NN mot Helgeland Arbeiderblad
Helgeland Arbeiderblad hadde lørdag 1. november 2008 hovedoppslag på første side med tittelen «Mistet kona, KJEMPER VIDERE». Henvisningsteksten:
«(XX) mistet kona si (YY) i mai. Nå setter han søkelys på systemene i Helse Nord som påførte henne ekstralidelse. Systemene er mangelfulle og samarbeidet mellom sykehusene er for dårlig, sier (XX). Hans mål er at andre skal slippe å oppleve det samme som hans kreftsyke kone.»
Oppslaget var illustrert med et bilde av (XX) som holder fram et innrammet foto av sin avdøde ektefelle.
Inne i avisen var tittelen «Unødige lidelser uten sykehus-samarbeid». Ingressen:
«Kona måtte gi opp kampen mot den aggressive kreften i mai i år. Nå ønsker (XX) å sette søkelys på systemene i Helse Nord som påførte henne ekstra lidelser.»
Utdrag fra artikkelen:
«Unødige lidelser (mellomtittel)
Selv om det ikke var mulig å stoppe kreftsykdommen, mener (XX) at kona ble påført svært mange unødige og svært harde lidelser. Mange av de verste
opplevelsene er fra ambulansetransporter på dårlige veger mellom Mosjøen og Sandnessjøen.
Før det legges ned avdelinger, som blant annet kirurgisk avdeling i Mosjøen, burde det vært bygd skikkelig veg.
(XX) mener at mange smertefulle bilturer kunne vært unngått hvis behandling og prøver kunne blitt utført i Mosjøen. En gang var eneste behandling i Sandnessjøen å feste et nytt plaster. Alt dette på grunn av at Mosjøen ikke har kirurgisk avdeling og pasienten var regnet som kirurgisk pasient.
Ikke kontakt (mellomtittel)
Det er systemene som mangler eller ikke fungerer. Det er meget dårlig kommunikasjon mellom de ulike instansene innen Helse Nord, sier (XX).
Han viser også til at ledelse og ansatte ved UNN (Universitetssykehuset i Nord-Norge) snakket nedsettende om sykehuset i Mosjøen. På den måten forklarte de at pasienten ikke kunne legges inn der. Det kom også fram at UNN hadde større tillit til omsorgsavdelingen i Mosjøen enn til sykehuset.
Han har også eksempler på at meldinger om innleggelse ikke var registrert når de kom fram til Tromsø. Ved ett eksempel måtte han selv ut midt på natta for å finne hotellrom, fordi han ikke var registrert på sykehotellet da han fulgte kona i syketransport.
Julesjokk (mellomtittel)
Den siste jula ble både sjokkartet og fin for hele familien.
I ettertid ønsker ikke (XX) å snakke så veldig mye om det, men gjennom hans notater kan vi lese at kona (YY) skulle komme heim fra UNN til Mosjøen julaften. Under forberedelsene var det avtalt at hun skulle innom sykehuset i Mosjøen for stell og derfra skulle det overføres utstyr, slik at heimesykepleien kunne overta pleien.
Men slik gikk det ikke. Ved ankomst Mosjøen, var ingenting klart og pasienten ble avvist av FAM (felles akuttmottak). Hun måtte kjøres hjem uten noen ekstra utstyr i leiligheten og uten tilgang på næring. Alternativet var å kjøre henne til sykehuset i Sandnessjøen. På selveste julaften ble ikke det aktuelt.
(
)
Jeg har vært i tvil om jeg skulle gå ut i media med dette, men tror det er viktig for å hindre at ei negativ utvikling innad i helseforetaket. Jeg snakket med (YY) om dette og før hun døde var hun enig i at jeg skulle gå videre med våre opplevelser. Håpet er at vi kan bidra til at kritikkverdige forhold endres og lette situasjonen for andre pasienter, sier (XX).»
Artikkelen var illustrert med tre bilder. Ektemannen var med på alle, på to av dem var det også bilde av den avdøde ektefellen. Reportasjen med bilder var også publisert på Helgeland Arbeiderblads nettsider.
KLAGEN:
Klager (NN) er den avdøde kvinnens søster. Hun mener det er avskyelig at avisen og den avdøde søsterens ektefelle har laget en stor reportasje med bilder av søsteren. Hun anfører at søsteren hadde små lyse øyeblikk og at ektemannen (XX) benyttet disse til å ta bilder av henne for å bruke dem i politisk øyemed. Klageren mener avisen burde forstått at dette var i strid med sunt folkevett og uten respekt både for den avdøde kvinnen og hennes familie. «Min gamle mor og jeg og min bror visste ingenting om reportasjen før vi så det i avisen den lørdagen. Vi ble sjokkert.»
Klageren anfører videre at det er et faktum at det ikke er et sykehus i Mosjøen som kan ta seg av kirurgiske pasienter, og at dette også er kjent for ektemannen. «Til tross for det kjempet han iherdig for at kona skulle hjem på en tid der hun hadde i alt 9 slanger og dren, og dette fikk svære konsekvenser for henne.» Klageren mener reportasjen gir en feil framstilling av saken. «Hennes største lidelser ble dessverre at hun ble offer for en maktkamp ad. politikk og sykehusstrid. Og dette tydeliggjøres i avisen. Reportasjen er ensbetydende med politikk. (
) Min søster er brukt på feilaktig måte i politisk øyemed. Det er grovt urettmessig og en avskyelig handling.»
TILSVARSRUNDEN:
Helgeland Arbeiderblad viser innledningsvis i sitt tilsvar til at begrunnelsen for å bringe den påklagede reportasjen, var å sette søkelyset på den systemsvikt som forekommer når de ulike sykehusene i regionen ikke snakker sammen og har for dårlig kunnskap om hverandres oppgave og funksjoner. Videre:
«For oss var det viktig å gi en slik systemsvikt et ansikt. Vise gjennom enkeltskjebner hvor avgjørende det er å ha et sykehussystem som fungerer overfor dem som systemet skal ta vare på pasienten og nære pårørende. Derfor fikk vi også aksept for å bruke bilde av avdøde, både alene og sammen med ektemannen (XX).»
Det vises til at dette var en følelsesmessig vanskelig sak for ektemannen, men at han etter gjennomlesing godkjente reportasjen, og som nærmeste pårørende stilte bilder til disposisjon. «Så kan man godt stille spørsmål ved om den øvrige familie burde vært forelagt saken. Ettersom vi brukte svært lang tid på reportasjen og at den ble til gjennom et nært samarbeid med avdødes ektemann, mener vi at vår oppgave med å skaffe oss nødvendig tillatelse og aksept for bruk av bilder og tekst, er meget godt ivaretatt. Det bør også understrekes at (XX) framstår som en meget troverdig og reflektert kilde.»
Avisen kan vanskelig se at noen av klagerens anførsler mot reportasjen innebærer brudd på god presseskikk.
Som vedlegg til tilsvaret følger også en skriftlig kommentar fra ektemannen der han redegjør for sin versjon av det som skjedde i forbindelse med ektefellens sykdom og død. Ektemannen anfører at Helgeland Arbeiderblad har «laget en fremstilling som vi som nærmeste pårørende kan stille oss helt og fullt bak.»
Klageren opprettholder i sitt tilsvar klagen, gjentar og utdyper sin kritikk av ektemannens handlemåte og mener Helgeland Arbeiderblad burde forespurt den avdødes aller nærmeste, bror, søster og mor, før reportasjen ble publisert.
Helgeland Arbeiderblad har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen omhandler en reportasje i Helgeland Arbeiderblad om koordineringen mellom sykehusene i Helse Nord, konkretisert gjennom historien om en kreftsyk kvinne som ifølge hennes enkemann ble påført unødige lidelser på grunn av manglende samarbeid sykehusene imellom.
Klager er kvinnens søster. Hun mener søsterens død er brukt på en kynisk måte i en helsepolitisk sammenheng. I klagen anfører hun at verken hun, hennes bror eller deres mor ble forspurt om eksponeringen, og at de var ukjent med reportasjen til den kom i avisen. Det anføres at om ikke ektemannen skjønte at omtalen, inkludert bildebruken, var krenkende, burde i hvert fall avisen ha skjønt det og unnlatt å bringe reportasjen.
Helgeland Arbeiderblad viser i sitt tilsvar til at begrunnelsen for å bringe reportasjen var å sette fokus på systemsvikt i helsevesenet. Avisen anfører at man har gjort dette ved å vise hvordan enkeltmennesker har opplevd denne svikten. Det opplyses at enkemannen har godkjent teksten og stilt bilder av avdøde til rådighet. Avisen kan vanskelig se hva i reportasjen som skulle innebære brudd på god presseskikk.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag understreke viktigheten av å vise omtanke ved omtale av sterkt følelsemessige forhold. På den annen side kan det heller ikke være slik at dette skal være tabuområder i journalistikken.
Slik utvalget ser det, måtte Helgeland Arbeiderblad være i sin fulle rett til å omtale klagerens søsters sykdom og død, og å sette dette inn i en helsepolitisk sammenheng. Utvalget merker seg at dette har skapt reaksjoner og sterke følelser i den avdødes familie, men mener avisen, ut fra den dokumentasjon som foreligger, har innhentet de nødvendige aksepter hos den personen som sto henne nærmest, kvinnens enkemann. Slik utvalget forstår det, har han gjennom en lengre prosess vært delaktig i utviklingen av reportasjen. Utvalget kan heller ikke se at bruken av bilder av den avdøde kvinnen kan sies å representere brudd på de etiske normene, slik de er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.
Helgeland Arbeiderblad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. januar 2009
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Camilla Serck-Hanssen, Siri Bjerke