Adv. Bendik Falch-Koslung p.v.a Einar Aas mot Agderposten
Agderposten hadde torsdag 16. oktober 2008 hovedoppslag med tittelen «Slik tjente han sin kraftmilliard». Henvisningsteksten:
«Siviløkonom Einar Aas fra Grimstad har tjent over en milliard kroner siden han startet for seg selv i 2001. Selv holder han en lav offentlig profil, også når han topper de nasjonale og lokale inntektslister. Les om kraftmegler-eventyret. Side 12-13.»
Oppslaget var illustrert med et foto av den omtalte Aas over fire spalter med følgende bildetekst:
«TILBAKEHOLDEN: Kraftmegler Einar Aas liker ikke å eksponere seg i pressen. Dette bildet ble tatt i forbindelse med en bygningsråds-befaring på hans eiendom i Grimstad i fjor.»
Inne i avisen var tittelen over ni spalter «Slik har han tjent en kraft-milliard». Ingress:
«Einar Aas (37) kan forutsi kraftpriser bedre enn de fleste. Det har han tjent over en milliard kroner på de siste seks årene.»
Oppslaget over ni spalter var dominert av et bilde av Aas villa i Grimstad. I tillegg var det et enspaltet bilde av Aas, et utsnitt av bildet på første side. Bildetekst:
«SJELDENT BILDE: Einar Aas åpner sjelden for pressen. Her åpner han for bygningsrådspolitikere på en befaring i fjor.»
KLAGEN:
Klageren mener, via advokat, at Agderpostens bruk av to bilder (egentlig samme bilde) av ham strider mot god presseskikk. Det anføres også at måten bildet ble tatt på, var i strid med Vær Varsom-plakatens bestemmelse om skjulte opptak.
I klagebrevet vises det, med referanse til korrespondanse med avisen, til at bildet ble tatt da journalist og fotograf dekket en bygningsrådsbefaring på hans eiendom i Grimstad høsten 2007. Det framgår av brevet at Aas ikke selv deltok på møtet, for å unngå å bli eksponert. Videre: «Verken Aas eller samboeren hans merket at det ble tatt noe bilde i forbindelse med at Agderposten ringte på døren, og det ble heller ikke opplyst om dette.»
Det anføres at Aas opplever det krenkende at avisen bruker bilde av ham tatt med skjult kamera ett år tidligere, og uten at det ble innhentet samtykke i forkant av publiseringen. Det vises også til at han en uke før publiseringen ble kontaktet av avisen med spørsmål om intervju og fotografering, noe han avslo.
Det anføres i tillegg at bildebruk og tekst «kan gi leserne inntrykk av at Aas frivillig har stilt opp i reportasjen».
Det vises i klagen til punktene 3.10, om skjulte opptak, 4.3, om respekt for privatliv, 4.10, om bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige, og endelig til 4.12, om at de samme aktsomhetskrav gjelder for bilder som for skriftlig og muntlig fremstilling.
TILSVARSRUNDEN:
Agderposten beklager innledningsvis i sitt tilsvar å ha fotografert klageren uten hans samtykke, og opplyser at man nå har lagt restriksjoner på framtidig bruk av bildet.
Avisen mener imidlertid at klagerens virksomhet har slike ekstraordinære dimensjoner, og er av en art «som klart ligger innenfor definisjonen av vesentlig samfunnsmessig betydning, og at personer knyttet til slike virksomheter (som klagerens; sekr. anm.) i større grad enn andre må tåle offentlighetens søkelys». Det vises til at klagerens enmannsfirma har hatt inntekter i norgestoppen og at han driver med handel med avtaler om levering av kraft, i stor grad produsert av offentlig eide kraftprodusenter. Videre i tilsvaret:
«Dersom vi skulle etterkomme Aas ønske om å drive sin virksomhet i full anonymitet ville det vært svært vanskelig for oss å oppfylle vår rett og plikt til å informere om det som skjer i samfunnet (VVP § 1.4). Vi mener derfor fotograferingen og publiseringen ligger innenfor vilkåret i VVP § 3.10.»
Avisen viser til en avgjørelse i Pressens Faglige Utvalg i 2002, der Fædrelandsvennen var innklaget for skjult fotografering i forbindelse med billettsalg under Quartfestivalen. I denne saken fikk klageren ikke medhold.
Endelig anfører avisen at man vanskelig kan se at den påklagede bildebruken kan skade personlige eller private forhold. Det vises også til at bildet var tatt ett år tidligere og ikke brukt før det hadde stor samfunnsmessig betydning.
Klageren presiserer i sitt tilsvar at klagen kun dreier seg om den skjulte fotograferingen og publiseringen av bildet. «Det bestrides ikke fra denne side at Einar Aas sin virksomhet har samfunnsmessig betydning og således i prinsippet av offentlig interesse. Aas er enig i at Agderposten har rett til å skrive om hans virksomhet i en kontekst rundt offentliggjøring av skatteopplysninger.»
I klagerens tilsvar avvises det at Agderposten har oppfylt kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 3.10 om at skjulte opptak skal være eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. «Agderposten har i sitt tilsvar ikke påvist ett eneste forhold som konkret avdekkes ved denne fordekte arbeidsmetoden (skjult kamera). Langt mindre har Agderposten påvist at disse forhold eventuelt skulle være av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller at bruken av fordekte metoder var nødvendig for at eventuelle forhold skulle avdekkes. Ingen av vilkårene for bruk av skjult kamera var således tilstede.»
Klageren mener avisens henvisning til Quart-saken ikke er relevant, siden det der var nødvendig å bruke skjult kamera for å avdekke forhold.
Agderposten skriver i sitt siste tilsvar:
«Vårt poeng er at vi, ved at vi ikke i det hele tatt får fotografere Einar Aas med hans samtykke, jo blir avskåret fra å presentere journalistikken rundt hans virksomhet med de vanlige journalistiske virkemidler våre lesere kjenner. Dermed er vi i hans tilfelle avskåret fra å benytte virkemidler vi ellers benytter i alle andre saker. Dette mener vi pålegger oss en prinsipielt uheldig binding som kan rokke ved lesernes tillit til at Agderposten behandler alle vi omtaler i spaltene uavhengig og på samme måte. Vi kan derfor vanskelig akseptere det skarpe skillet klager trekker opp mellom innholdet i artikkelen og bildebruken. Budskapet er en integrert helhet. Vi vil derfor fastholde at bildebruken er innenfor Vær Varsom Plakatens regler og viser til vårt første tilsvar.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder fotografering av en næringsdrivende i Grimstad og senere publisering av bildet. Den næringsdrivende mener Agderposten brøt god presseskikk da avisen under en offentlig befaring på hans eiendom høsten 2007 fotograferte han i døråpningen uten hans vitende. Bildet ble publisert i oktober 2008 i forbindelse med avisens omtale av skatteoppgjøret for 2007.
Klageren anfører, via advokat, at avisen har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.10, om bruk av skjult kamera. Det hevdes fra klagers side at fotograferingen ikke tilfredsstiller kravene til bruk av skjult kamera og at avisen gjennom bildet ikke har avdekket forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Det understrekes fra klagers side at avisen var kjent med at han ikke ønsket slik eksponering.
Agderposten aksepterer klagers anførsel om at fotograferingen skjedde uten at klager var klar over det og at redaksjonen var kjent med at han ikke ønsket å bli avbildet i avisen. Avisen har også beklaget fotograferingen, men avviser at den har opptrådt i strid med god presseskikk. Agderposten viser til at klageren er en av landets aller største skattytere og at hans virksomhet, kraftmegling, har betydning for prissettingen av kraft. Avisen mener man ikke kan se på bildebruken isolert, men som en del av en helhet, og at klageren på presseetisk grunnlag må tåle den påklagede eksponeringen, sett i lys av at hans virksomhet har stor samfunnsmessig betydning.
Pressens Faglige Utvalg registrerer at klagen utelukkende gjelder Agderpostens fotografering og senere publisering av et bilde av klageren. Utvalget noterer videre at partene er enige om at fotograferingen skjedde uten klagers vitende. I tillegg noteres det at klageren aksepterer at hans skatteforhold blir omtalt og at hans virksomhet har offentlig interesse.
Utvalget tar til etterretning at klageren ikke ønsket å bli avbildet i avisen. Men utvalget vil påpeke at mennesker som forvalter store verdier, også privat, i likhet med offentlige personer må regne med å få sterkere medielys rettet mot seg enn andre. Utvalget viser til at klageren er blitt en av landets rikeste gjennom sin forretning; kjøp og salg av en ressurs som har vesentlig betydning for samfunnsutviklingen. På denne bakgrunn finner utvalget det akseptabelt at et bilde av klageren ble tatt i tilknytning til en offentlig befaring i bygningsrådets regi på klagerens eiendom. I tillegg vil utvalget understreke at det påklagede bildet ikke på noen måte i seg selv kan anses å være krenkende.
Agderposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. januar 2009
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Camilla Serck-Hanssen, Siri Bjerke