Telenor ASA v. informasjonsdir. Pål Kvalheim mot TV 2

PFU-sak 182/08


SAMMENDRAG:

TV 2-nyhetene brakte onsdag 18. juni 2008 et reportasjeinnslag som ble presentert med «plakaten» «Tjener 40 øre timen» og innannonsert slik av programlederen: «Jobber for Telenor, tjener 40 øre timen, får bot hvis de går på do». Og som intro til selve reportasjen:

«- En 60-åring som jobber døgnet rundt for 40 øre timen, en seksbarnsfar som blir bøtelagt hvis han går på do. Dette er noen av de sjokkerende arbeidsforholdene som TV 2 fant hos en av Telenors underleverandører i Pakistan.»

Reporteren opplyser:

«- På tre år har Telenor blitt den nest største mobiloperatøren i Pakistan. (…) Veksten har ført til at Telenor har mer enn 5000 mobilmaster over hele Pakistan. Med døgnkontinuerlig vakthold av frykt for hærverk.»

Telenors markedsdirektør i Pakistan intervjues og bekrefter at Telenor betaler for vaktholdet, via lokale vaktselskaper. Lederen for ett av disse (GSS) uttaler seg om Telenor som samarbeidspartner:

«- De tar hensyn til leverandørene og ansatte. De sjekker stadig hvordan vi behandler våre egne ansatte. Det syns jeg er veldig fint.»

Og reporteren fortsetter:

«- Telenor er stolt av sin sosiale profil og engasjement her i Pakistan. Men mange av de som er ansatt av Telenors underleverandører mener de blir kynisk utnyttet på grunn av stor fattigdom.»

En eldre pakistansk mann presenteres som sikkerhetsvakt for GSS. Han uttaler at det er «vanskelige forhold», «ikke noe sted å lage mat, toalett eller tilgang på vann». Ifølge reporteren har «fembarnsfaren voktet Telenors mobilutstyr døgnet rundt i en måned uten å få fri». Vakten opplyser at lønnen er på 4000 rupi, og reporteren forklarer:

«- 4000 rupi er i måneden, for 24 timers arbeidsdag, [og] betyr en timelønn på 40 øre. Det er et grovt brudd på pakistansk lov, hvor arbeidsdagen skal være på åtte timer og minstelønn på 4600 rupi. Men ikke nok med det: 60-åringen har ikke noe annet sted å bo enn i et provisorisk telt ved mobilmasten.»

Senere stiller vaktmannen spørsmålet:

«- Hvordan skal jeg klage når det aldri kommer noen hit?»

Også en yngre sikkerhetsvakt intervjues av reporteren. Vakten presenteres som seksbarnsfar, og det hevdes at han passer på en Telenor-mast 24 timer i døgnet til en månedslønn på 300 kroner. «- Dessuten mister han fire dagers lønn hvis han forlater antennen for å gå på do.»
Vaktmannen forteller for øvrig om faren ved å stå under mobilmasten i tordenvær, noe som ifølge reporteren skyldes «en livsfarlig jordingsfeil».

Her ble «plakater» med tidligere utsagn fra Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas lagt inn:

«”Vi har klare regler og retningslinjer for menneskerettigheter, helse, arbeidsmiljø, sikkerhet og ytre miljø.” ”Avtaleverket med leverandørene våre setter derfor konkrete krav innenfor hvert av disse områdene.”»

Deretter uttaler Telenors lokale markedsdirektør seg igjen: «- Det er frihet under ansvar – vi står ikke med klokka og timer folk når de kommer eller når de går. Men at de gjør jobben sin når de er her.» Ifølge reporteren har direktøren opplyst at han «har besøkt flere mobilmaster, men ikke funnet noen uverdige forhold», og direktøren uttaler: «- Der hvor jeg har vært så ser det greit ut.» For øvrig sier markedsdirektøren at han ikke kan uttale seg om forholdene de to vaktmennene har skildret.

Mot slutten av reportasjen blir opptakene fra Pakistan avspilt for adm. dir. Tore Johnsen i Telenors hovedkvarter på Fornebu, fulgt av denne TV 2-kommentaren: «- Etter en lengre samtale etterpå kommer direktøren fram til at det finnes bare ett riktig svar på dette: Her må det ryddes opp.» Og Johnsen avslutter slik:

«- Jeg er overraska over at slike forhold eksisterer. Det må jeg bare si. Og det tar jeg veldig alvorlig. Og vi skal umiddelbart gå tilbake til vaktselskapene som har ansvaret for det her og sørge for å få ryddet opp i det.»

Torsdag 19. juni fulgte TV 2 opp med ytterligere en reportasje fra Pakistan, presentert med plakaten «Døde på jobb for Telenor» og denne introen fra studio:

«- En 20 år gammel vaktmann som passet på en av Telenors mobilmaster i Pakistan, døde i arbeidstiden. Ifølge Telenors underleverandør fikk de etterlatte full kompensasjon, men da TV 2 besøkte familien hans, var svaret at de ikke har fått en eneste krone.»

Selve reportasjen starter med å vise til innslaget om vaktmennene dagen før, og lederen av sikkerhetsselskapet GSS uttaler seg igjen. Han bekrefter at selskapet har ansvar for vaktholdet ved 800 Telenor-master. Reporteren sier deretter:

«- Telenor har nå over 5000 basestasjoner over hele Pakistan og det bygges nye master hver eneste dag. Men det spørs om Telenors etiske og sikkerhetsmessige retningslinjer blir fulgt i denne massive utbyggingen. TV 2 møtte noen av de som føler seg utnyttet av Telenors underleverandør. En av dem fortalte om en sikkerhetsvakt som døde på jobb.»

En kollega viser hvor 20-åringen ble påkjørt av en buss «midt i arbeidstiden», da han «var på vei tilbake til Telenors mobilmast med lunsjen sin». Ifølge GSS-lederen ble det gitt kompensasjon, og han tilføyer: «- De fleste av vaktene våre er forsikret også.» Reportasjen forflytter seg til en landsby nær grensen til Afghanistan, der den forulykkedes far benekter at familien har fått utbetalt noen erstatning. GSS-lederen opplyser at «det har vært noen ulykker de siste tre årene», og hevder slike «er en del av den daglige rutinen».

Etter dette stiller reporteren spørsmål til adm. dir. Tore Johnsen om hvilket ansvar Telenor har hvis ulykker rammer sikkerhetsvaktene. Og Johnsen svarer: «- Telenor har avtale med vaktselskapene, og vi har også forsikringsordninger som gjelder, som de kan komme inn under, hvor vi er behjelpelig med at de får sine rettigheter.»

En innlagt sekvens viser opptak fra en tidligere pressekonferanse med Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas, der han bl.a. uttalte at «våre kontroller har i så måte vært mangelvare, vært manglende, da».

På bakgrunn av Baksaas-utsagnet fulgte denne TV 2-kommentaren:

«- Det sa en lett famlende Telenor-konsernsjef Baksaas, sist gang det ble avdekka brudd på elementære sikkerhetsregler og rettigheter. En underleverandør til Telenor i Bangladesh brukte blant anna barnearbeidere og lot folk jobbe i livsfarlige syrebad. Den gang reagerte næringsminister Dag Terje Andersen, men fikk forsikringer fra Baksaas at her skulle det ryddes opp. I dag avbrøt næringsministeren er arrangement i Larvik for å kommentere saken. For etter TV 2 sin avsløring i går kveld, måtte Andersen ta den samme telefonen til Baksaas igjen.»

Dag Terje Andersen bekrefter i intervju med TV 2 samtalen med Baksaas, og at han hadde forsikret seg om at Telenor-sjefen «tok tak i saken». «- Og nå har jo Telenors ledelse og Telenors styre satt i gang undersøkelser av alle sine underleverandører», uttaler næringsministeren.

TV 2 la parallelt ut nettartikler med tilsvarende innhold som i de to fjernsynsinnslagene. I den første artikkelen, datert 18.06.08, het det under tittelen «Tjener 40 øre timen»:

«Telenor legger seg flat etter at TV 2 Nyhetene avslører at vaktene som beskytter deres eiendommer jobber hele døgnet til 40 øre timen og får bot for å gå på do.»

KLAGEN:

Klager er Telenor ASA, ved informasjonsdir. Pål Kvalheim. Det omfattende klagebrevet tar
utgangspunkt i at ingen av påstandene i de to TV-reportasjene var korrekte, og at de var uten dekning i intervjuene som lå til grunn for innslagene.

Etter klagerens mening ble det heller ikke gitt fullgod mulighet til samtidig imøtegåelse av påstandene. Om den første reportasjen heter det at «Telenor ble forevist et ikke ferdig redigert innslag på sendedagen». Og for den andre reportasjens del: «Telenor ble ikke forelagt påstandene før reportasjen ble sendt og fikk dermed heller ikke anledning til å kommentere saken.» Her anfører klageren dessuten:

«Å innhente fakta fra land i andre verdensdeler, med annet språk og kultur, og i annen tidssone, hvor ikke bare Telenors eget datterselskap, men også datterselskapets underleverandør må kontaktes, krever tid.»

Klageren er «av den oppfatning at TV 2 på sentrale punkter har brutt både med den arbeidsform og med de konkrete krav til god presseskikk som norske medier vanligvis etterlever». «Telenor ber om at PFU vurderer TV 2-innslagene, med tilhørende nettpublisering, i forhold til bestemmelsene i VVP punkt 3.2 og 3.3 om kildegrunnlag og kildekritikk, og i forhold til VVP punkt 4.4, 4.13 og 4.14 om publisering.»

Når det gjelder reportasjen 18. juni og den første vaktens utsagn «om enkle sanitære forhold», skriver klageren:

«Uttalelsen ga ikke grunnlag for TV 2-journalistens voiceover der det ble slått fast at vakten hadde vært på jobb ”døgnet rundt i en måned uten å få fri”. (…) Uttalelser av denne karakter sier ingenting om turnus eller arbeidstid. TV 2s budskap om at vakten var tvunget til å være ved masten døgnet rundt hadde ikke dekning i intervjuet. Påstanden var heller ikke riktig.»

Ifølge klageren medfører det heller ikke riktighet at vakten tjente 40 øre pr. time og at dette skulle være et «grovt brudd på pakistansk lov». Det tilbakevises også at 60-åringen ikke hadde annet sted å bo enn i et provisorisk telt ved mobilmasten.

Også påstander knyttet til vakt nr. 2 går klageren i rette med, og han skriver:

«Av reportasjen fremgår at det eneste kilden konkret svarte på var spørsmål rundt den påståtte bøteleggingen. Øvrige beskyldninger ble ikke understøttet, og står derfor som
TV 2s egne utsagn. I forhold til bøteleggingspåstanden, står en overfor énkilde-journalistikk, uten ledsagende dokumentasjon. Det taler heller ikke i TV 2s favør at påstanden, slik den ble fremstilt av journalisten, fremsto som helt usannsynlig. Påstanden er også uriktig.»

«PFU bes videre merke seg TV 2-journalistens oppsummering om at ”mange av de som er ansatt av Telenors underleverandør mener de blir kynisk utnyttet pga stor fattigdom”. TV 2s generalisering fremtrer også tydelig på www.tv2.no.»
Videre tilbakeviser klageren at det ble gjennomført noen «lengre samtale» med direktør Tore Johnsen, slik det hevdes mot slutten av innslaget, «og det er heller ikke riktig at direktøren ”kommer […] frem til at det finnes bare ett riktig svar på dette”, at ”Her må det ryddes opp”.»

Klageren mener altså at man ble nektet reell samtidig imøtegåelse i første reportasje, ved først på selve sendedagen å bli presentert for de ikke ferdigredigerte opptakene. Det vises til at
TV 2 da hadde «hatt en uke på seg» etter reporterens hjemkomst fra Pakistan, og at han «fikk klar beskjed om at Telenor ville sjekke påstandene i reportasjen, i Pakistan, og deretter komme tilbake til saken».

Videre opplyser klageren:

«Telenor fikk ansatte i Telenor Pakistan til å reise til mobilmastene for å undersøke saken, ved midnatt norsk tid den 18. juni 2008. På basis av de foreløpige undersøkelsene, mottok Telenor en redegjørelse fra sikkerhetssjef Salman Ishtiaq Tariq i Telenor Pakistan om morgenen 19. juni 2008. I e-posten tilbakeviste sikkerhetssjefen påstandene i TV 2-innslaget.» (Kfr. vedlegg).

«Av redegjørelsen fremgikk blant annet at det var flere vakter som gikk i skift, i henhold til inngåtte avtaler. Vaktene valgte i perioder å bo nær masten, helt etter eget ønske, for å spare bo- og transportkostnader. (…) Videre var det sanitærfasiliteter i nærheten. Det ble også redegjort for at minstelønn ble overholdt. (…) Det ble også avvist at vakter ble bøtelagt for å gå på toalettet. (…) Av redegjørelsen fremgår at TV 2 ikke hadde kildemessig grunnlag for innslaget.»

«Den første sikkerhetsvakten som var intervjuet (Latif) har også direkte overfor Telenor avvist påstandene fremsatt av TV 2. Vedlagt følger kopi av (filmet) intervju med vakten, samt engelsk oversettelse (office translation) av intervjuet. (…) Vedlagte lønnsoppgaver for vaktene, Bilag 10, viser at vaktenes timelønn ikke var 40 øre. Skiftordning og arbeidstid – som underlag for lønnsoppgavene – er nærmere forklart i en redegjørelse fra selskapets daglige leder.»

Også den andre sikkerhetsvakten ble oppsøkt av Telenor Pakistan. Klageren har vedlagt filmet intervju også med denne vakten, sammen med tilsvarende utskrift.

I tilknytning til første reportasje påpeker klageren for øvrig at premissene for intervjuet med lederen i sikkerhetsselskapet GSS ikke ble klargjort på forhånd. GSS-lederen skal angivelig ikke ha vært klar over at journalist og fotograf kom fra TV 2. «Han trodde de kom fra Telenor.»

I tillegg har også Telenors intervjuede markedsdirektør i Pakistan «reagert på TV 2-journalistens fremtreden». «Kritikken går dels på at journalisten ikke presenterte sitt ærend, dels på avtalebrudd i forhold til publisering og dels på at intervjuet er brukt i andre sammenhenger enn det som ble klargjort fra journalistens side.»

Når det gjelder den andre reportasjen og den parallelle nettartikkelen 19. juni, peker klageren innledningsvis på at påstander fra dagen før gjentas. Det vises igjen til redegjørelsen fra Telenor Pakistans sikkerhetssjef, med tilbakevisninger som medarbeidere i TV 2 samme dag var gjort kjent med.

Videre viser klageren til nye «konstaterende faktapåstander uten kildemessig eller annen dekning». Særlig reageres det på formuleringen om at «vakten som passet på en av Telenors mobilmaster døde ”midt i arbeidstiden”, i forbindelse med vaktens lunsj». Og dessuten: «TV 2 slo fast at familien ikke hadde mottatt en krone, dette til tross for gjengitte opplysninger fra Telenors underleverandør om at de etterlatte hadde fått full kompensasjon.»

For øvrig mener klageren det tydelig framgår av nettartikkelen at TV 2 sammenblander Telenors og underleverandørenes formelle roller og juridiske ansvar. «Ved gjennomgang av kildegrunnlaget, og i særdeleshet ved gjennomgang av politirapporten, ville TV 2 ha fått korrigert sin fremstilling av hendelsen, bl.a. at ulykken skjedde om kvelden og ikke ”midt i arbeidstiden”…».

«Vaktens far, som TV 2 valgte å forholde seg til, bodde avsidesliggende til, flere timers kjøring unna. Men andre i vaktens familie var til stede på sykehuset som vakten ble innbrakt til. Fra vaktens arbeidsgiver, GSS, mottok familien kompensasjon, til dekning av utgifter. Familien avsto [fra] ytterligere kompensasjon, dette med bakgrunn i en kulturell og tradisjonsbundet begrunnelse.»

Den omtalte politirapporten og ytterligere en redegjørelse fra Telenor Pakistans sikkerhetssjef følger som vedlegg.

Igjen påklages det at «Telenor ble nektet reell samtidig imøtegåelse», idet ingen i TV 2
gjorde oppmerksom på at en ny reportasje ville komme 19. juni. «Telenor ble ikke
konfrontert med påstandene og fikk dermed verken anledning til å sjekke påstander eller
mulighet for imøtegåelse. Isteden ble bruddstykker fra det tidligere intervjuet med
Telenor Pakistans administrerende direktør, Tore Johnsen, der han svarer på generelle
spørsmål stilt i en annen sammenheng, av 18. juni 2008 klippet inn i reportasjen. Det ble
ikke klarlagt at intervjuet var gjort i en annen sammenheng.»

Det framgår at det fra klagerens side ble tatt kontakt med TV 2 om kvelden 19. juni, med den følge at det i nettartikkelen ble gjort en presisering av at Johnsen uttalte seg på generelt grunnlag, og at han på intervjutidspunktet ikke visste noe om dødsulykken i Pakistan. «Rettelsen ble imidlertid gjort uten at endringen ble markert, slik Prinsipputtalelsen ”Om rettelser på nett”, avgitt 27. april 2004, krever…».

For øvrig viser klageren til at det 20. juni ble innledet en e-korrespondanse (vedlagt) med
TV 2. Etter klagerens mening viser denne at journalisten «ved flere anledninger ikke har ønsket å gi Telenor anledning til å undersøke påstandene som fremmes, men i stedet mener at Telenor skal kommentere sakene direkte etter at selskapet har fått sett reportasjene i redigeringsstudioet».

Klageren avslutter med å påpeke at TV 2 i ettertid ikke har rettet opp feilene som ble presentert 18. og 19. juni, ut over «helt marginale endringer på sin nettside».

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 mener de påklagede reportasjene må vurderes i lys av «de avsløringer som tidligere hadde kommet rundt Telenors virksomhet». «Hensikten med Pakistan-turen var således å sjekke om Telenor-ledelsens utsagn – om at også underleverandører følger deres HMS-krav og etiske retningslinjer – blir fulgt opp i praksis.»
Ifølge TV 2 gjorde ikke reportasjeteamet «særlige bestrebelser» på å finne mobilmaster og vakter med «spesielt dårlige forhold». «Vedrørende masten i Margallah Hill var teamet i utgangspunktet der for å finne oversiktsbilder av Islamabad og gjøre ”standup”. De oppdaget at det var master der og fant da ut at det var Telenors, hvoretter de kom i samtale med vakten (den først intervjuede; sekr. anm.).»

«Redaksjonens nye gjennomgang av opptakene viser også helt klart at vakten selv, første gang uoppfordret på vei mot masten med reporteren ved siden av seg, sier at han passet på masten 24 timer i døgnet. Dette ble han naturligvis også spurt om flere ganger, en gang spesifikt om det var 12 eller 24 timer. Han uttalte seg som gjengitt i innslaget.»

«Det må nevnes at TV 2, selv om teamet valgte å fokusere på denne ene vaktens forhold, også tok disse spørsmålene opp med andre. Også vakt nr. 2 sier det samme. Nemlig at han må passe masten 24 timer i døgnet siden den andre vakten er fraværende.»

TV 2 mener dessuten at vaktenes utsagn underbygges av opplysninger gitt av GSS-lederen.

«En omregning til betaling pr. times tilstedeværelse, som reporter gjør her, når premissene er klarlagt som de er, kan heller ikke være i strid med god presseskikk. Hvis Telenor mener å kunne dokumentere at vakten lyver når han opplyser til teamet at han har voktet masten døgnet rundt i en måned uten å få fri, må det fremlegges troverdig dokumentasjon på dette.»

Etter TV 2s mening kan ikke de intervjuopptak som klageren har vedlagt, betraktes som slik
dokumentasjon. TV 2 ser opptakene som «rene avhør fra ledelsen i vaktselskapet» og må «oppfattes som en forstemmende illustrasjon av forholdene i selskapet». «Det synes også å fremkomme påstander om at det ble betalt for og instruert mht hva de intervjuede skulle si. Det er ikke korrekt. TV 2s team hadde liten regi hva gjelder opptakene og det er ikke gjort noen betalinger til de to vaktene som er intervjuet i saken.»

TV 2 har for øvrig foretatt en egen teksting av «avhørene» med vaktene, lagt inn på en DVD-kopi sekretariatet har mottatt. Ellers finner TV 2 at listene med lønnsutbetalinger som følger klagen, «dokumenterer at månedslønnene er i nivå som opplyst i TV 2s innslag».

Når det gjelder utsagn og påstander klageren har reagert på, viser TV 2 til «intervjuer med minst ti andre vakter». I disse beskrives angivelig forhold som understøtter den første reportasjens formulering om at «mange av de som er ansatt av Telenors underleverandører mener de blir kynisk utnyttet…». TV 2 refererer her til flere enkelthistorier som vaktmenn skal ha fortalt.

Innholdet i det vedlagte brevet fra GSS-lederen er ifølge TV 2 «på ingen måte korrekt». «Det fremstår som rett ut uforståelig og noe spesielt når det anføres at lederen for vaktselskapet trodde TV 2s team kom fra Telenor. Teamet presenterte seg tydelig og bar naturligvis ikke noe tegn eller annet som kunne forveksle dem med Telenor.» Også overfor Telenors markedssjef i Pakistan mener TV 2 å ha opptrådt på en redelig måte, og kan vanskelig se at innslagene med ham i seg selv skulle være krenkende.

Heller ikke den andre reportasjen, om den omkomne vakten, kan TV 2 se at det er grunnlag for å kritisere. TV 2 konstaterer den «sentrale uoverensstemmelsen» mellom hva avdødes far uttaler og hva GSS-lederen opplyser angående kompensasjon til familien. «TV 2 gjorde naturligvis også ytterligere undersøkelser… Blant annet gjorde man intervju med fetteren til avdøde, som også jobber som vakt tilknyttet Telenor. Også han bekreftet at det ikke ble gitt kompensasjon.»

TV 2 er videre av den oppfatning at det var «korrekt å legge til grunn at ulykken skjedde i arbeidstiden, og i tilknytning til arbeidet». Det reises i den sammenheng tvil om riktigheten av enkeltopplysninger i politirapporten som følger klagen.

Videre tar TV 2 for seg klagepunktene om manglende samtidig imøtegåelse. For den første reportasjens del kan ikke TV 2 se at klageren har dekning for å si at imøtegåelsen ikke var reell, «og at man bare ble forevist et uferdig innslag». TV 2 viser til at «innslaget ble sendt i den form som Telenor fikk se, med tillegg av Telenors kommentarer». «Man framviste således de uttalelser som det var aktuelt å publisere, og kommentarer ble gitt utfra dette. Adm. dir. Johnsen og hans to pressevante medarbeidere fikk naturligvis gode muligheter til å gi de uttalelser man ønsket.»

Når det gjelder gjengivelse av utsagn fra Johnsen også i reportasjen 19. juni, mener TV 2 «alle må skjønne» at han uttaler seg generelt. «At man gjør justeringer i nettartikkelen etter pågang fra Telenor kan vi heller ikke se skulle være i strid med god presseskikk, verken ved publisering av opprinnelig eller justert artikkel.»

TV 2 redegjør for framstøt som 19. juni ble gjort av flere reportere for å få nye uttalelser angående forholdene i Pakistan. «Telenor ble tilbudt å kommentere videre på innslaget den 18., og man gjorde også forsøk på å innhente uttalelser til de mulige oppfølgende innslag, som var varslet. I motsetning til hva Telenor gir inntrykk av, var det TV 2s oppfatning at Telenor rett og slett ikke ville snakke med TV 2.»

Ifølge tilsvaret søkte Telenor «å stille vilkår om at TV 2 skulle rette ”en rekke feil” fra dagen før, for å gi kommentarer til en ny sak». «En slik holdning kan naturligvis en omtalt virksomhet innta, men TV 2 vil reservere seg mot at man av denne grunn ikke skulle kunne omtale saken.»

Klageren mener TV 2s tilsvar «er uten substans i forhold til problemstillingene som er reist i klagen». Det settes spørsmålstegn ved «de metoder» man har benyttet i tilsvaret, «i forsøket på å unngå presseetisk ansvar». Klageren sikter her til at TV 2 «bygger sitt tilsvar rundt upublisert informasjon», og at man i tilsvaret «ikke har operert med et klart skille mellom publisert og upublisert materiale».

Videre påpeker klageren at «informasjon TV 2 har vist til ikke er understøttet av noen form for dokumentasjon, eller spesifisert på en måte som gjør den etterprøvbar». «Konsekvensen av at oppslagene – slik de ble publisert – ikke har dekning i åpne kilder, er at TV 2 opptrer som opprinnelig ytrer, ikke som videreformidler.»

Klageren anfører videre at TV 2 «forsøker å snu bevisbyrden, mot Telenor». «TV 2 mener dermed en skal gå fri, med basis i at Telenor angivelig ikke har motbevist TV 2s udokumenterte fremstilling. (…) Endelig tilkommer TV 2s forsøk på vridning av innholdet i det publiserte, der en – til tross for at det motsatte er dokumentert – fortsatt hevder at oppslagene bæres av publiserte kilder.»

Og det minnes om det primære klagegrunnlaget knyttet til 18. juni-reportasjen: «På basis av intervju med to tilfeldige vakter har TV 2 generalisert situasjonen for vaktene ved om lag 5000 master i Pakistan. Det foreligger ikke i det publiserte materialet noen form for grunnlag eller belegg som kan forsvare TV 2s konklusjoner.»

Klageren konstaterer at TV 2 forsøker «å trekke ned verdien av de to sikkerhetsvaktenes forklaringer» i etterkant av reportasjen. «Dette er det ikke grunnlag for.» «Det er bemerkelsesverdig at TV 2 nå spekulerer i hvorvidt vaktene har vært utsatt for ”avhør” eller ”press” fra sin arbeidsgiver. Det faktiske forhold er at vaktene forklarte seg til Telenor Pakistan; ingen tiltak eller sanksjoner ble iverksatt.»

Videre finner klageren det «interessant å se hvordan TV 2 i ettertid forsøker å gjøre et poeng av de oversendte lønnsoppgavene». «TV 2s spekulasjoner er illustrerende for den mangel på konkret dokumentasjon som preget oppslagene. (…) I motsetning til TV 2 har Telenor faktisk fremlagt dokumentasjon. Ved enkle undersøkelser har Telenor lyktes med å innhente relevant informasjon som underminerer TV 2s oppslag.»

Klageren opprettholder for øvrig sin kritikk av TV 2 for ikke å ha gitt Telenor reell mulighet til samtidig imøtegåelse av påstandene i 18. juni-reportasjen. «Realiteten var at Telenor sto uten muligheter for å bekrefte eller avkrefte de opplysninger som fremkom under forhåndsvisningen.»

Når det gjelder reportasje nr. 2, påpeker klageren: «TV 2s (åpne) kilde ga ikke, i intervjuet, noen konkrete opplysninger om ulykken. Det ble heller ikke presentert hvilken tilknytning intervjuobjektet eventuelt hadde til avdøde eller ulykken. På hvilket grunnlag vakten uttalte seg ble dermed ikke klargjort for TV-seerne. (…) TV 2 kunne ha fulgt dette opp, ved å innhente dokumentasjon, gjort undersøkelser hos forsikringsselskap, skadevolder, politi m v. Ved enkle undersøkelser ville TV 2 ha unngått de feil oppslaget av 19. juni 2008 er beheftet med.»

«TV 2s strategi synes å være å kritisere, eller sette spørsmålstegn ved, politi, påtalemyndighet, vitner og andre – i ettertid. Det er tankevekkende hvilken inngående kildekritikk TV 2 utøver overfor andre, sett i relasjon til hvilke krav TV 2 opererer med i forhold til eget kildegrunnlag. Bedre blir det ikke av at TV 2 angriper et skriftlig og autoritativt dokument – politirapporten.»

Også her opprettholdes klagepunktet om manglende samtidig imøtegåelse. Klageren bekrefter riktignok at TV-medarbeidere 19. juni tok kontakt på ledelseshold i Telenor, men da for å få kommentarer til reportasjen kvelden før. «TV 2 kan ikke på noe punkt dokumentere – eller sannsynliggjøre – at de tok opp med Telenor et konkret nytt oppslag.»

For begge reportasjers del fastholdes likeledes klagepunktet om at TV 2 ikke har brakt rettelser av faktiske feil.

TV 2 anser seg «ikke forpliktet til å rette forhold og således stille seg bak informasjonen i rettelsene, alene fordi Telenor ”påtaler” eller mener at retting skal skje, når TV 2 etter en rimelig kildevurdering finner at informasjonen er usikker».

Imidlertid mener TV 2 å ha gitt klageren «tilfredsstillende muligheter for etterfølgende oppfølging og fremleggelse av eventuell faktainformasjon som Telenor mente var relevant. (…) Hva gjelder TV 2s innvendinger til det faktagrunnlaget som Telenor har fremkommet med, må også Telenor når de klager – som når de krever retting og beklagelse – akseptere at det gjøres en rimelig faktakontroll, herunder at det reises spørsmål til det fremlagte.»

«Når Telenor gjentatte ganger fokuserer på at TV 2 ikke i denne typen korte nyhetssendinger publiserer alt kildemateriale, mener TV 2 at dette er en total avsporing av kilde-debatten. Upublisert materiale er viktig i den forstand at det underbygger den publiserte reportasjen, herunder gir grunnlag for kildekritisk arbeid.»

Angående klagepunktet om manglende reell samtidig imøtegåelse i 18. juni-reportasjen, anser TV 2 at framstillingen klageren gir «er en forenkling og basert på en vinkling som i stor grad stakkarsliggjør Telenor på en måte som ikke er dekkende for virkeligheten». «Vi må kunne forvente at sjefen for Telenor i Pakistan kan svare på relativt enkle, generelle spørsmål rundt driften og forholdet til underleverandørene i Pakistan.»

«Til Telenors kommentarer rundt oppslaget den 19. juni vil TV 2 fastholde at Telenor var varslet allerede under arbeidet med 18. juni-innslaget om at man arbeidet med andre problemstillinger. Som tidligere uttalt er det fortsatt TV 2s oppfatning at Telenor rett og slett gjorde seg utilgjengelige.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to reportasjer i TV 2-nyhetene og tilhørende nettartikler med kritisk søkelys på arbeidsvilkårene for sikkerhetsvakter som har oppsyn med Telenors mange mobilmaster i Pakistan.

Telenor påklager at selskapet ikke ble gitt reell mulighet til samtidig imøtegåelse i noen av reportasjene, og kritiserer samtidig kanalen for mangel på kildekritikk og kontroll av opplysningene som gis. Klageren påpeker også at flere av påstandene som fremmes, blir stående som TV 2s egne utsagn, uten å være underbygget av ledsagende dokumentasjon. Ifølge klageren ble heller ikke premissene klargjort for intervjuobjektene i Pakistan. For øvrig inngår det i klagen at TV 2 ikke har foretatt rettelser som følge av korrigerende informasjon Telenor har tilført redaksjonen.

TV 2 forsvarer sine reportasjer fullt ut, og kan ikke se at materialet klageren senere har fremlagt gir tilstrekkelig grunnlag for å kunne avkreve rettelser. Tvert imot mener kanalen at de publiserte intervjuene med pakistanske sikkerhetsvakter taler for seg, og samtidig vises det til ikkepubliserte intervjuer med «minst ti andre vakter». Når det gjelder kravet om samtidig imøtegåelse, anser TV 2 at dette i tilstrekkelig grad ble oppfylt forut for den første reportasjen. I sammenheng med den andre reportasjen mener kanalen at klageren bevisst gjorde seg utilgjengelig.

Pressens Faglige Utvalg finner at TV 2 hadde legitime grunner til å etterprøve lønns- og arbeidsvilkår for Telenors samarbeidspartnere i Pakistan, herunder vaktselskapet med ansvaret for Telenor-mastene.

Utvalget forstår at TV 2 valgte å formidle historiene til de to vaktene, men vil påpeke at kildegrunnlaget framstår som smalt i forhold til å etterlate et inntrykk av generelt klanderverdige forhold. Her viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysningene som gis er korrekte.»

Videre finner utvalget at prosessene knyttet til Telenors berettigede krav på å få mulighet til samtidig imøtegåelse, framstår som uryddige. Etter utvalgets mening måtte det være åpenbart for TV 2 at Telenor vanskelig kunne være umiddelbart parat til å imøtegå påstandene i den første reportasjen. Slik utvalget ser det, burde klageren derfor tidsmessig fått rimelig mulighet til å gjøre nødvendige undersøkelser via sine underleverandører i Pakistan innen reportasjen ble publisert.

I sammenheng med reportasje nr. 2 kan ikke utvalget se at klageren på noe tidspunkt fikk signaler om at en slik oppfølgning ville komme og hvilke nye opplysninger som ville bli presentert. På denne bakgrunn mener utvalget at TV 2 på en langt tydeligere måte skulle ha informert om hva man denne gang ønsket å få Telenor til å kommentere. Uten en slik kunnskap finner utvalget det urimelig å klandre klageren for ikke uten videre å respondere på TV 2s henvendelser. Også i dette tilfellet mener utvalget derfor at kanalen burde ha ventet med publiseringen, inntil klageren var blitt foreholdt den nye reportasjens faktiske innhold.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
TV 2 har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. januar 2009

Hilde Haugsgjerd,
Halldis Nergård, John Olav Egeland, Hege Lyngved Odinsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Siri Bjerke

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener TV 2 brøt god presseskikk i sammenheng med to nyhetsreportasjer om arbeidsvilkårene for sikkerhetsvakter som har oppsyn med Telenors mange mobilmaster i Pakistan. PFU mener prosessene knyttet til Telenors samtidige imøtegåelsesrett, framstår som uryddige. Slik utvalget ser det, burde Telenor fått tidsmessig rimelig mulighet til å gjøre nødvendige undersøkelser via sine underleverandører i Pakistan innen første reportasje ble sendt. Også når det gjelder den andre reportasjen anser PFU at TV 2 burde ha ventet med publiseringen, inntil Telenor var blitt foreholdt det faktiske innholdet.»