Ansvarsgruppen rundt NN, mot NRK

NRK (Brennpunkt) sendte tirsdag 15. januar 2008 et programinnslag med tittelen «Makt og avmakt». Tema for programmet var hvordan sakkyndige – psykologer, psykiatere, konsulenter og andre – arbeider for å løse arbeidskonflikter der ledere anklages for ulike former for trakassering. Hovedvekten i programmet var lagt på en konflikt i en offentlig institusjon i Hordaland, og på den såkalte Valla-saken. I begge disse sakene var psykiater Odd H. Hellesøy sakkyndig/konsulent.

Et tredje eksempel omhandlet en sak der en kvinne gikk til erstatningssak mot Oslo kommune, ved en kommunal mellomleder. I programmet er mellomlederen intervjuet. Det framgår av denne sekvensen at Hellesøy var rettsoppnevnt sakkyndig, og at hans sakkyndigrapport om kvinnen konkluderte med at mellomlederen var en mobber. Men mellomlederen hadde aldri møtt Hellesøy. Det framgår videre i programmet at retten ikke la vekt på rapportens konklusjoner, og at mellomlederen ble frifunnet. Det framgår også av programmet at Hellesøy i retten endret sin konklusjon. Videre opplyser Brennpunkt at redaksjonen også kjenner til to tilsvarende saker fra rettssystemet der Hellesøy konkluderte med at det hadde foregått mobbing, men heller ikke i disse ble det fellende dom.

KLAGEN:

Klagen er undertegnet av fire personer, som kaller seg «Ansvarsgruppen rundt NN». De klager på vegne av kvinnen som gikk til sak mot Oslo kommune. I det følgende er gruppen omtalt som klagerne. Klagen er todelt. Dels gjelder den kontakten mellom Brennpunkt-redaksjonen og kvinnen forut for publiseringen av programmet, og dels gjelder den programmets omtale av hennes sak. Klagerne mener Brennpunkt har snudd den på hodet i forhold til realitetene, og framstilt den omtalte Arvid Kristiansen som offer, mens det i virkeligheten er henne som var, og er, den som er skadet. Det anføres at framstillingen i det påklagede programmet har vært en ytterligere belastning for kvinnen.

Det vises fra klagernes side til at Brennpunkt hadde full tilgang til sakens fakta, og «dokumentasjon på de graverende sider ved psykiater Hellesøys metoder vedrørende hans befatning med saken. Vi stiller oss derfor svært kritiske til at Brennpunkt har latt være å ta tak i denne informasjonen, og heller valgt å bidra til å få saken ytterligere snudd på hodet, ved å se bort fra fakta, for å skape et inntrykk av at Kristiansen var det reelle offeret».

Det framgår av klagen at kvinnen ble kontaktet av Brennpunkt første gang i oktober 2007, og deretter i desember. Brennpunkt anmodet da, ifølge klagerne, om å få tilgang på sakkyndigrapporten, noe kvinnen etterkom. Videre:

«Bakke (journalisten; sekr. anm.) og Brennpunkt tok ikke opp (kvinnens) sak. Dokumentene ble i stedet brukt av Bakke til å fremme motpartens, og dermed Arvid Kristiansens interesser. Dette uten at (kvinnen) ble informert på forhånd. Men kanskje enda mer graverende; – Kristiansen ble av Bakke og Brennpunkt fremstilt som et offer. Av tingrettsdommen går det frem at Kristiansen, som mellomleder i kommunen, får kritikk for sin behandling av (kvinnen) (selv om (kvinnen) – under tvil – ikke fikk medhold i sitt søksmål mot Oslo kommune). For den som leser dommen er dette umulig å misforstå. At Kristiansen, i (kvinnens) søksmål mot kommunen, fremstilles som offer er komplett uforståelig. For (kvinnen), som fortsatt er i en behandlingssituasjon, har det vært en voldsom belastning at vedkommende mellomleder – som har fått hard kritikk for sin behandling av nettopp (kvinnen) – i samme sak fremstilles som offer på TV.»

Angående kontakten mellom redaksjonen og kvinnen, anføres det i klagen det var «klart uetisk» å gi «et utvetydig inntrykk av å skulle ta opp (kvinnens) sak, for så å be om dokumenter fra (kvinnen), når programmets motiv var et helt annet». Klagerne mener kvinnen er blitt «misbrukt og manipulert» av Brennpunkt-redaksjonen for å få ut taushetsbelagt informasjon, informasjon kvinnen ikke ville gitt fra seg om det ikke var for at hun trodde Brennpunkt ville belyse hennes sak. Det anføres at Brennpunkts handlemåte har vært «meget helseskadelig» for kvinnen.

Det framgår også av klagen at kontakt mellom partene med sikte på å løse saken i minnelighet, ikke har ført fram. I tillegg opplyses det at saken har vært lagt fram for Kringkastingsrådet, men ikke vært realitetsbehandlet.

TILSVARSRUNDEN:

NRK anfører i sitt tilsvar at programmets tema ikke var kvinnens sak mot Oslo kommune, at hun ikke er omtalt i programmet, og at kontakten med henne var for å skaffe bakgrunnsdokumentasjon. Det anføres også at sensitive dokumenter er behandlet slik de bør, og returnert til kvinnen som avtalt. Det understrekes at man, i motsetning til hva som hevdes i klagen, at NRK aldri har gitt noen antydninger om dette, men at man tvert imot har presisert at opptak var gjort før kontakten med henne. Videre anføres det at man ønsket tilgang på rapporten fra Hellesøy for å dobbeltsjekke og kontrollere at de opplysningene man hadde fra aktører og tingsrettsdom var korrekt gjengitt i programmet. «(Kvinnen) hadde antakelig en forventning om at omtalen av Hellesøy kunne bli en oppreisning for henne. Vi har verken gitt uttrykk for eller lovet en slik omtale overfor (kvinnen).» Det understrekes i NRKs tilsvar at tvisten mellom Oslo kommune og kvinnen, og dermed konflikten mellom mellomlederen og kvinnen, «ligger utenfor vår fortelling» og at den ikke berøres i det påklagede programmet. Tilsvaret avsluttes slik:

«Vi har basert vårt program på opplysninger som kommer fram i en rettskraftig dom der Oslo kommune ble frifunnet. Erklæringen fra (kvinnen) har altså bare vært brukt til å sjekke om opplysninger fra Kristiansen er korrekt gjengitt. Vi beklager igjen på det sterkeste at denne saken har påført (kvinnen) problemer, men ser ikke at vi har begått noen presseetiske overtramp i forbindelse med framstillingen eller i håndteringen av denne saken.»

Klagerne fastholder klagen, og mener NRKs tilsvar viser at NRK er enig i framstillingen av kontakten med kvinnen før publisering, «men er uenig i at de har forledet (kvinnen) til å tro at saken hennes skulle omtales». Videre:

«For ansvarsgruppen (klagerne; sekr. anm.) er det forbausende at Brennpunkt tok kontakt med (kvinnen) når programmet allerede da var klart. Når de da valgte igjen å ta kontakt på ny for å si at saken skulle omtales, be om erklæringer de ifølge tilsvaret ikke har benyttet seg av, og da svarer i e-post at journalisten jobber med saken, etter å ha mottatt dokumentasjon fra arbeidsstedet, viser det utad at de jobber med (kvinnens) sak.» Klagerne viser til Brennpunkts argumentasjon om at de ikke skulle lage et program om kvinnens sak, men mener programmet bygger på påstander nettopp fra denne saken. «En kan ikke velge å se bort fra realitetene og grunnlaget for søksmålet, når programmet er bygd på de sakkyndiges opptreden nettopp i denne saken. Derfor må grunnlaget og faktum frem i lyset.»

Som et vedlegg til klagernes tilsvar fulgte en kort uttalelse fra to leger som behandler den omtalte kvinnen. De anfører at NRKs anmodning om utlevering av konfidensiell og sårbar informasjon, «for så å bruke det i et innslag der det er motparten som vektlegges, oppfatter vi som et særdeles grovt etisk overtramp».

NRK gjentar i sitt siste tilsvar at det hele tiden i kontakt med kvinnen ble gjort klart at hun ikke skulle intervjues, og at det ikke var hennes sak som var tema i programmet. Det vises til at mellomlederen aldri uttalte seg om kvinnen eller om selve konflikten, men om konfliktløserens arbeid, om sine egne følelser og om hvordan han opplevde forhold knyttet til denne formen for konfliktløsing.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et Brennpunkt-program med tittelen «Makt og avmakt», sendt i januar 2008. Programmet handlet om hvordan psykologer og konsulenter arbeider med konfliktløsning i bedrifter og organisasjoner. Et av eksemplene i programmet var hentet fra en sak der en kvinne hadde gått til erstatningssak mot Oslo kommune, og der den rettsoppnevnte psykiateren konkluderte med at kvinnen var blitt mobbet av en mellomleder i kommunen. Kvinnen fikk ikke medhold i retten.

Klagerne, som er en støttegruppe rundt kvinnen, mener NRK brøt god presseskikk ved at de har gitt kvinnen et inntrykk av at programmet skulle ta opp hennes sak, og at de på denne bakgrunnen har fått henne til å utlevere den sakkyndiges rapport om henne. Dessuten klages det over at programmet framstiller mellomlederen som offer i saken, mens det i realiteten er hun som er skadelidende.

NRK avviser klagen og anfører at programmets tema ikke var kvinnens sak, men forholdet mellom konfliktløsere og ledere som blir beskyldt for å være konfliktskapere. Videre avviser NRK å ha gitt kvinnen lovnader om at hennes sak skulle tas opp i programmet. Det hevdes fra NRKs side at man hele tiden har vært klar på at dokumentene de fikk fra kvinnen, kun skulle brukes som bakgrunnsstoff for programmets tema, og at de ble brukt som nettopp det.

Pressens Faglige Utvalg mener NRK Brennpunkt måtte være i sin fulle rett til å sette søkelys på konfliktløsingsprosesser generelt, og det påklagede forholdet spesielt. Når det gjelder klagen på programmets vinkling, om at den navngitte mellomlederen framstilles som offer i programmet på tross av at han indirekte var saksøkt via et søksmål mot Oslo kommune, mener utvalget vinklingen må kunne aksepteres. Utvalget konstaterer, i tråd med NRKs anførsler, at programmets tema ikke var kvinnens søksmål mot kommunen, men måten den saksøkte mellomlederen var blitt behandlet i den sakkyndiges rapport. Utvalget kan forstå at programmet er blitt oppfattet som urettferdig av kvinnen, men vil understreke at NRK naturligvis må stå fritt i valg av innfallsvinkel til sine programmer.

Utvalget vil videre på generelt grunnlag understreke viktigheten av at redaksjoner er tydelige med klargjøring av premissene for kontakten med kilder og andre som bidrar med informasjon i den journalistiske prosessen. I det foreliggende tilfellet har partene åpenbart svært forskjellig forståelse av hvilke grunner Brennpunkt-redaksjonen hadde for å ta kontakt med kvinnen det er klaget på vegne av. Utvalget vil understreke at det var redaksjonens ansvar å klargjøre årsaken til at man kontaktet henne. Selv om det aldri ble gitt noen lovnad om at kvinnen direkte skulle delta i programmet, mener utvalget at Brennpunkt ikke i tilstrekkelig grad har klargjort premissene. Utvalget mener Brennpunkt indirekte forledet kvinnen til å gi fra seg et skriftlig materiale hun ikke ville ha utlevert om hun hadde fått kjennskap til i hvilken sammenheng det ville bli brukt.

Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.»

På dette punkt har NRK opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 18. desember 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Stig Inge Bjørnebye, Eva Sannum

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK Brennpunkt opptrådte kritikkverdig i forbindelse med produksjonen av et innslag i januar 2008. Reportasjen handlet om hvordan sakkyndige arbeider med konfliktløsing i ulike organisasjoner. I forbindelse med en av sakene som ble omtalt mener utvalget Brennpunkt-redaksjonen ikke i tilstrekkelig grad klargjorde premissene i kontakten med en kilde. Utvalget mener kilden indirekte ble forledet til å gi fra seg et skriftlig materiale hun ikke ville ha utlevert om hun hadde fått kjennskap til i hvilken sammenheng det ville bli brukt.»