NN mot Avisa Nordland

Avisa Nordland fokuserte lørdag 26. april 2008 på temaet «Ungdom og sex» i avisas ukentlige reportasjemagasin Endelig Helg, som er et bilag til papiravisa. En henvisning med tittelen «Seksuelt grenseløse» og et bilde av tre smilende ungdommer var plassert i toppen av papiravisas førsteside. Ungdommenes navn var gjengitt til venstre for bildet.

Inne i reportasjemagasinet ble temaet ungdom og sex behandlet i tre ulike intervju som til sammen gikk over seks sider. På de to første sidene om temaet var de tre ungdommene som var avbildet i henvisningen på førstesiden, intervjuet.

Tittelen «Ungdom og sex» og en rekke stikkord – «porno, trekant, analsex, håndjern og vibratorer, pulevenner» – var plassert i en boks ved siden av et stort bilde av ungdommene, og disse elementene opptok øverste halvdel av de to reportasjesidene. I bildeteksten sto det:

«ÅPNE. (ZZ), (XX) og (YY) snakker åpent med venner om det som skjer i sengebingen. De tre liker også å eksperimentere seksuelt.»

Ingressen var formet som et spørsmål:

«Er ungdom i ferd med å bli seksuelt grenseløse?»

Og innledningsvis i brødteksten het det:

«Så godt som alle på vår alder er opptatt av å eksperimentere. Man er interessert i å finne ting man ikke visste at man likte, mener (ZZ) (19), (XX) (17) og (YY) (18). (…) Vi møter de tre frisørelevene på Bodø Videregående Skole, hvor takhøyden for å snakke om sex ifølge trioen er høy.»

Videre i brødteksten blir påstanden om åpenhet rundt sex blant annet illustrert gjennom gjengivelsen av følgende kommentar:

«– Om man har hatt analsex ser jeg ingen grunn til ikke å fortelle det, illustrerer (XX), og legger til: – Analsex er forresten blitt mer og mer vanlig, i takt med at det homoerotiske stempelet forsvinner.»

I brødteksten fortelles det også at ungdommene mener sex ikke er forbundet med tabuer lenger, og på spørsmål om hvor detaljerte ungdommene er når det prates om temaet, uttaler de:

«– Veldig. For eksempel på hvor lenge man holdt på, hva slags stillinger som ble prøvd ut, om det ble brukt leketøy, om man ble bundet fast, og så videre, sier jentene. – Vi guttene er kanskje litt mer primitive der. Det blir fort mye skryt forteller (YY), og illustrerer med å lage en dyrelyd og slå seg på brystet. – Sier dere at ”hun sugde meg så bra”, lurer (XX). – Neei, svarer han. – For det gjør vi.»

I fortsettelsen av intervjuet blir også spørsmål knyttet til orgasme, prestasjonsangst, intimbarbering, prevensjon og porno berørt, og etter hvert dreier samtalen seg inn på medienes rolle i tilknytning til deres syn på sex:

«(XX), (YY) og (ZZ) mener at media, enten det er nettsider eller ukeblader, er med på å ufarliggjøre sex. – Det ligger en trygghet i det. Det er alltid godt å kjenne seg igjen i det andre opplever. Minuset er selvfølgelig at man kan nå et punkt hvor ingenting lenger er spennende. I dag er vi så åpne at alle vet alt om hverandre, forteller (ZZ). – Ja, det blir med sex som å spise en sjokolade: Det er deilig, men ikke særlig spennende, sier (XX).»

Etter hvert berøres også spørsmål knyttet til moral og grenser, og intervjuet avsluttes med en kommentar knyttet til hvor mange partnere som er for mange:

«– Det er igjen noe som er vanskelig å gi et eksakt svar på. Men jeg vet om to jenter som hadde en konkurranse gående om å ligge med flest gutter. På halvannet år var de oppe i rundt femten stykker. Det er bare heslig, sier (XX). For visse grenser finnes det tross alt ennå.»

På de neste sidene i magasinet kunne man lese et intervju med to helsesøstre i fagpanelet som besvarer spørsmål fra ungdom på den nettbaserte rådgivningstjenesten Klara Klok. Videre ble sexolog Bente Træen intervjuet i en artikkel med tittelen «Utforskning er et uutforsket område», og på ytterligere en side ble ulike spørsmål til rådgivningstjenesten Klara Klok gjengitt.

KLAGEN:

Klager er far til en av ungdommene som er intervjuet i reportasjen, og han klager med samtykke fra sin datter. Klager understreker at klagen «primært» gjelder førstesidehenvisningen og intervjuet med ungdommene. Klageren mener avisa har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 (premisser), punkt 3.7 (sitering), punkt 3.9 (hensyn i arbeidsprosessen) og punkt 4.1 (saklighet og omtanke).

Klageren forklarer at foranledningen til reportasjen var at ungdommenes lærer spurte «om noen ønsket å snakke med AN [Avisa Nordland, sekr. anm.] om temaet sex og ungdom», og klageren påpeker: «Siden det var deres egen lærer som formidlet ønsket fra AN, framsto oppdraget som ufarlig.»

Videre opplyser klageren at det senere viste seg at fotografen som tok bildene til reportasjen, var ektefellen til ungdommenes lærer. Om fotografrens opptreden og hva som var avtalt for intervjuet, skriver klageren: «Grønmo [fotografen, sekr. anm.] tok gradvis over hele jobben med å stille spørsmålene i intervjuet. For [klagerens datter, sekr. anm.] syntes det åpenbart at Grønmo mente den skrivende kvinnelige journalist Karianne Sørgård Olsen stilte for lite vågale spørsmål. Grønmo som da også er helgemagasinets leder, ville ha noe mer pikant i bladet og presset derfor hardere på under det meste av intervjuet. Dette forvirret [kalgerens datter], hun var invitert til en åpen samtale om ungdom og sex på generelt grunnlag og ikke hvilken seksualitet hun selv praktiserer.»

I forbindelse med påstanden om brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 og 3.7, anfører klageren også: «Det er intime detaljer som formidles og de presenteres som intime betroelser og personlige erfaringer.» I tillegg mener klageren at journalisten «blander (…) mellom hvem av ungdommene som har sagt hva».

Selv om klageren viser til flere punkter i Vær Varsom-plakaten, påpeker han at det er «helheten i reportasjen» han finner «mest graverende». I denne sammenheng viser han til presentasjonsformen og spesielt «[b]ruken av tittel og tittelhenvisning sammen med pikante ingressord» og bildet av ungdommene. Klageren anfører: «Reportasjen vitner i hvert fall ikke mye om at journalisten utviser særlig mye ”saklighet og omtanke i innhold og presentasjon” mot en jente på 17 år. Dette punktet sammenholdt med oppfordringen i pkt 3.9 om å opptre hensynsfullt overfor en ungdom som definitivt på dette område seksualitet ikke kan være klar over virkningen av intime betroelser i avisa. For [datteren] som er frisørlærling våknet hun til en ny hverdag etter oppslaget.»

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Partene har vært i kontakt i et forsøk på å komme fram til en minnelig ordning, uten at dette har lykkes dem.

TILSVARSRUNDEN:

Avisa Nordland avviser at den skal ha brutt god presseskikk. Avisa forklarer at reportasjen ble publisert i bilaget til lørdagsavisa, magasinet Endelig Helg, der et aktuelt tema blir presenteret hver uke. I det påklagede tilfellet var temaet «Ungdom og deres holdinger til sex».

Avisa mener man må vurdere helheten i reportasjen (altså alle de seks sidene hvor ulike personer ble intervjuet), og slik avisa ser det, kan helheten karakteriseres som «en nøktern og balansert temareportasje, med mange og utelukkende åpne kilder som fra hvert sitt ståsted belyste temaet på en god, åpen, ærlig og informativ måte».

Når det gjelder kildene, anfører avisa også: «Vi prioriterte gjennomgående åpne kilder for at reportasjen skulle være troverdig og ikke virke spekulativ eller mystifiserende. Vi bestrebet oss derfor på å finne fram til unge voksne, reflekterte og trygge intervjuobjekter (…).»

Avisa Nordland hevder videre at premissene for intervjuet ble «klart og tydelig kommunisert gjennom hele prosessen», ettersom «[u]ngdommene ble opplyst på forhånd om at det skulle lages en reportasje der det skulle handle om sex og tabuer». Avisa påpeker: «Premissene ble gjentatt og gjennomgått før intervjuet startet. Det var avklart på forhånd at vi skulle bruke navn på intervjuobjektene (…) at de skulle fotograferes (…) Det var også avklart når de gikk fra en innledende samtale og over i en intervjusituasjon (…) [D]et ble aldri på noe tidspunkt utøvet noen form for press eller overtalelse (…) Ungdommene snakket hele tiden fritt og åpent – helt frivillig.»

Hva angår påstanden om brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, mener avisa at de intervjuede «aldersmessig [er] å betrakte som voksne ungdommer». Avisa poengterer også at «intervjuet ikke ble foretatt på et tidspunkt der intervjuobjektene på noen måte ble oppfattet som sårbare, usikre eller følelsesladd».

Når det gjelder sitatbruken i reportasjen, anfører avisa: «Sitater ble utelatt, eller generalisert, der detaljene var å betrakte som for pikante og utleverende for den enkelte.» Avisa mener også at sitatene ikke er sammenblandet, og påpeker at verken intervjuobjektene eller klageren har angitt «hvilke sitater i teksten det i så fall skal være snakk om».

Med hensyn til klagerens anmerkninger vedrørende journalistens og fotografens arbeidsform, bemerker avisa at begge var journalister, men at én av dem i det påklagede tilfellet også tok bilder. Avisa avviser at det skulle være noe problematisk ved dette og at begge stilte spørsmål, all den tid dette faktisk er jobben deres. Avisa innvender dessuten at det er «helt normalt» at redaksjonen finner frem til kilder og intervjuobjekter gjennom personer avisas medarbeidere kjenner.

Slik avisa ser det, er hensynet til saklighet og omtanke ivaretatt både i innhold og form. Avisa anfører at den har benyttet en «tittelboks uten sitatstreker» og at denne «fungerer som kombinasjon av tittel og (…) gjennomgående vignett som visuelt binder reportasjen sammen», ettersom den gjengis på de neste sidene hvor helsesøstrene og sexologen intervjues. Når det gjelder førstesidehenvisningen, skriver avisa: «Den er heller ikke spekulativ i formen, ledsaget av et smilende og avvæpnende bilde av de tre unge i klasserommet.»

Avslutningsavis bemerker avisa: «Ingen av de involverte kilder har klaget på reportasjen eller formidlet noen form for misnøye (…) Det er også noe spesielt at det går nesten tre måneder fra saken publiseres til vi – uten noe forsøk på kontakt eller andre forvarsel – blir klaget inn for PFU. Dersom klageren – eller hans datter – ønsket at vi skulle korrigere, beklage eller dementere noe[,] ville det vært naturlig å gjøre det umiddelbart.» I denne sammenheng viser avisa også til den faste opplysningen på side 2 i avisa, der det heter: «Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.»

Klageren påpeker i sitt tilsvar at de intervjuede ungdommene blir knyttet direkte til tittelen «Seksuelt grenseløse» i førstesidehenvisningen, og anfører: «Heri oppfattes at disse navngitte personene er seksuelt grenseløse. Utforskning av seksualitet og seksuell frihet er entydig gode egenskaper. Spørsmålet er om det er positivt for [datteren] å få dette presentert på førstesiden i Avisa Nordland?» Klageren bemerker også: «Det brukes ikke sitatstrek her og det må bety at avisa i større grad innestår for en slik karakteristikk av intervjuobjektene. Har redaktøren grunnlag for denne påstanden?» For øvrig mener klageren også at innholdet i tittelboksen i selve reportasjen fremstilles som om det er ungdommenes erfaringer det refereres til.

Når deg gjelder premissene for intervjuet, bemerker klageren at disse «kanskje [var] klarlagt sett i forhold til et profesjonelt journalistisk utgangspunkt». Klageren påpeker imidlertid at hans datter var «17 år og umyndig, og med helt manglende erfaring med journalister». Han anfører også at datteren skal ha følt seg «presset av den mannlige journalisten (…) han ville ha mer pikante utsagn». Klageren mener det å «tilby [datteren] (og de andre) gjennomlesing av artikkel, og å vise dem ”oppsettet” hadde vært å klargjøre premissene. Dvs. bidra til at de forstod hva de var med på.»

Klageren spør dessuten: «Når så premissene var så klare – hvorfor gikk hun [klagerens datter, sekr. anm.] ”i hi” etter at reportasjen var et faktum[?]» Og med hensyn til avisas anførsler om at det ble lagt vekt på å finne «unge voksne, reflekterte og trygge intervjuobjekter», innvender klageren: «Ungdom i grenseland mellom barn og voksen er sårbare overfor andres oppfatning. (…) Saken kunne fått et helt annet utfall hvis ikke [datteren] hadde hatt det nettverket hun har rundt seg.» Klageren opplyser blant annet at daglig leder i frisørsalongen der hans datter hadde søkt om lærlingplass, kontaktet ham og påpekte at reportasjen «ikke akkurat var noe som fremmet hennes søknad».

Hva gjelder tidsaspektet mellom publisering og innsendt klage, anfører klageren at han og datteren trengte noe tid «til å fordøye hele saken» og få diskutert saken med andre. For øvrig avviser klageren at avisa ikke har mottatt reaksjoner på reportasjen. I denne sammenheng viser han til «flere leserinnlegg som kritiserte Avisa Nordland i forbindelse med denne saken».

Avisa Nordland har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer til saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i Avisa Nordlands helgemagasin «Endelig Helg», der tre ungdommer ble intervjuet om temaet ungdom og sex. I tillegg påklages førsteside-henvisningen til reportasjen. Klagere er en av de intervjuede ungdommene og dennes far. Klagerne mener avisa skulle vist større omtanke og tatt mer hensyn både i arbeidsprosessen og i presentasjonen av reportasjen, og hevder også at de intervjuede er ungdommer som ikke var klar over mulige konsekvenser ved å uttale seg om temaet. Slik klagerne ser det, burde derfor premissene vært klargjort slik at ungdommene skjønte hva de var med på. Klagerne hevder dessuten at avisa har blandet sammen ungdommenes uttalelser, og de mener det fremstår som om titlene viser til ungdommenes egne erfaringer.

Avisa Nordland mener den påklagede reportasjen må ses i sammenheng med to andre tilhørende artikler, der to helsesøstre og en sexolog blir intervjuet. Avisa anfører at redaksjonen bestrebet seg på å finne frem til «unge voksne, reflekterte og trygge intervjuobjekter», og at ungdommene ble orientert klart og tydelig om premissene for intervjuet og reportasjen. Det påpekes også at ungdommene uttalte seg helt frivillig, og avisa avviser at sitater er blitt sammenblandet. Etter avisas mening, har man også tatt hensyn og gitt både innhold og form en saklig fremstiling. Avisa Nordland avviser derfor at den skal ha brutt god presseskikk.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at partene er uenige når det gjelder påstanden om sammenblandingen av uttalelser, og utvalget må fastslå at ingen av partene har fremlagt dokumentasjon som underbygger deres påstander. Utvalget kan derfor ikke gjøre annet enn generelt å minne om Vær Varsom-plakatens punkt 3.7, der det heter: «Pressen har en plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektenes uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.» I denne sammenheng vil utvalget imidlertid også understreke at uenighet om hva som ble sagt av hvem, kunne vært unngått dersom avisa hadde latt de intervjuede få lese gjennom teksten før publisering.

Slik utvalget ser det, kunne også et tilbud om gjennomlesing bidratt til å klargjøre hva som var premissene for reportasjen. I denne sammenheng viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.»

Ettersom reportasjen behandler et ømtålig og privat tema, mener utvalget at spørsmålet om klarlegging av premissene også er relevant i tilknytning til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, der det blant annet heter: «Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen.» Slik utvalget ser det, skylder mediene urutinerte intervjuobjekter en særlig varsomhet, noe som i det påklagede tilfellet ikke er vist i tilstrekklig grad.

Avisa Nordland har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. oktober 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen