Adv. Egil Jordan (p.v.a. klienter) mot Bergens Tidende

SAMMENDRAG:

Bergens Tidende (BT) hadde onsdag 30. april 2008 hovedoppslag på første side med tittelen «Her parkerer han på ulovlig p-plass». Undertittel: «Bystyremedlem bruker konens handikaptillatelse». Henvisningstekst:

«Pensjonistpartiets fylkesleder Frank W. Hansen bruker konens tillatelse til å parkere på handikapplasser i Bergen sentrum. Hansen sier han bruker bilen til å frakte konen, og kan ikke se at han bryter reglene. Men konen forteller at hun er hjemme. – Vi har kjempet hardt nok for de plassene vi har. Jeg er sjokkert, sier Ingeleiv Haugen i Norges Handikapforbund.»

Oppslaget var illustrert med et større foto som viser den omtalte Hansen idet han låser opp en bil på en parkeringsplass. Bildetekst: «HANDIKAPPLASS: BTs fotograf tok dette bildet av Frank W. Hansen etter bystyremøtet mandag kveld. Hansen satte seg alene inn i bilen og kjørte bort.»

Inne i avisen var saken omtalt over to hele sider. Hovedtittel: «Står ulovlig på handikapplass». Ingress:

«Pensjonistpartiets Frank W. Hansen utnytter systematisk parkeringsplasser for forflytningshemmede. Han bruker konens parkeringstillatelse, men hun er ikke med i bilen.»
Videre i artikkelen:
«Mandag 28. april: Frank W. Hansen går fra møtet i bystyret til bilen han har parkert på en parkeringsplass for forflytningshemmede like ved rådhuset. Lederskikkelsen i partiet, som sier de tar spesielt vare på de svakeste i samfunnet, nyter selv godt av ordningen som gjør at forflytningshemmede står gratis parkert i sentrum. På dashbordet ligger «Parkeringskort for forflytningshemmet», beviset på at Hansen har rett til å parkere der han står. Det er bare én feil. Hansen er ikke forflytningshemmet. Han bruker konens kort, det fremgår av kortets nummer som avsluttes med 40F. 40 angir innehaverens fødselsår, F står for «female».

Men Hansens kone er ikke med i bilen. Hun var heller ikke med da Hansen den samme morgenen dro til byen for å rekke et møte mellom gruppelederne i opposisjonspartiene. Det får BT bekreftet når vi i ti-tiden kontakter konen. Hun er hjemme. I Forskrift om parkering for forflytningshemmede står det: «Parkeringstillatelse gir, i samband med transport av den som har fått tillatelsen, adgang til å parkere kjøretøy i hele landet på reserverte parkeringsplasser for bevegelseshemmede angitt ved offentlig trafikkskilt».

Spart tusenvis av kroner (mellomtittel)
Det er ikke første gang Hansen bruker parkeringsplasser han ikke har rett til å bruke. Onsdag 23. april er han i møte i Forliksrådet avd. 2. Hansens bil står parkert på parkeringsplass for forflytningshemmede i Peter Motzfeldts gate. Konen er ikke med i bilen. Hun forteller hun er hjemme når BT ringer. Senere på ettermiddagen flytter Hansen bilen. Han skal på styremøte i Hordaland Pensjonistparti i Lodin Lepps gate. Her er det bekvemt nok også parkeringsplasser for forflytningshemmede. Og der står Hansens bil parkert til styremøtet er over. Det skal ikke være første gang Hansen benytter bilen i tilknytning til arrangement i Pensjonistpartiets regi. I et brev fra Hjørdis Dale, daværende styremedlem i Pensjonistpartiet til styremedlem Rolf Sjursen i Pensjonistpartiet i Hordaland skriver hun at Frank W. Hansen bruker konens kort regelmessig, «Han skryter av at han har spart partiet for tusenvis av kroner i løpet av årene som har gått». Frank W. Hansen avviser at han har sagt dette.

Skifter plass (mellomtittel)
BTs observasjoner i dagene som kommer synes å bekrefte dette. Dagen etter kjører også Hansen alene til byen. Denne gangen parkerer han på plass reservert forflytningshemmede i Sigurds gate. Hansen skulle egentlig ha vært på en høring om Bydrift i Terminus Hall, men prioriterer denne dagen andre møter.
Fredag er Hansens bil ikke i Bergen sentrum. Det er landsmøte i Pensjonistpartiet i Oslo. BT sjekker i den forbindelse parkeringsplassene for forflytningshemmede på Bergen lufthavn, men der står ikke Hansen. Det ville uansett ikke ha vært penger å spare, for på flyplassen må også de bevegelseshemmede betale for parkeringsplassene.
I går morges kjørte også Hansen alene inn til byen. Denne morgenen lå BT på hjul. Også i går stilte han seg på en parkeringsplass for forflytningshemmede.
Det er mye penger å spare på å parkere gratis i sentrum. Skulle Frank W. Hansen ha betalt for parkeringen selv, ville en dag på parkeringshuset i Klostergarasjen kommet på 100 kroner.

En underartikkel har tittelen «Frank W. Hansen hevder konen var med i bilen». Ingress:

«Frank W. Hansen sier han bruker bilen til å frakte sin kone. Konen sier til BT at hun er hjemme.»

Videre:

«Hansen sier konen var med i bilen da han kjørte til byen 23. april. Når BT forteller at vi har snakket med konen, og at hun tok hjemmetelefonen den samme formiddagen, svarer han: – Hvordan kan du vite at hun var hjemme? Hun kan jo ha viderekoblet telefonen til sin mobil. – Din kone sa til meg at hun var hjemme. – Ja, det må du ta opp med henne. Hansen sier også at konen var med da han samme ettermiddag flyttet bilen til Lodin Lepps gate i forbindelse med styremøtet i Hordaland Pensjonistparti. Rolf Sjursen, som var med på styremøtet, avviser at konen var til stede.
Er konens sjåfør (mellomtittel)
Ifølge Hansen skal konen også ha vært med i bilen torsdag 24. april. Hansen sier hun ble kjørt til datteren, som bor i Ibsens gate, før han parkerte i Sigurds gate. – Hvor mener du jeg skal sette bilen når jeg må bruke denne for å frakte henne til byen? Skal jeg parkere i Bygarasjen? Jeg fungerer som sjåføren hennes. Mandag morgen sier Hansen konen også var i bilen da han kjørte til byen. Hun skal ha blitt kjørt til legen i Natlandsveien. Vi var i kontakt med konen samme formiddag. Hun sa hun var hjemme. – Jeg kan ikke forklare hvorfor hun sier at hun var hjemme. Det må du spørre henne om.
Nekter å stå til regnskap (mellomtittel)
Mandag kveld klokken 22.45 ble Hansen fotografert da han kjørte fra parkeringsplassen i Peter Motzfeldts gate. Han satt alene i bilen. Hansen forklarer: – Jeg har av og til bruk for bilen fordi jeg må hente min kone. – Hvor hentet du din kone denne dagen? – Jeg står ikke til regnskap for BT, verken for hva jeg gjør eller hvor jeg beveger meg. I går sto BT parkert nedenfor Hansens bolig om morgenen og kjørte etter Hansen inn til byen. Han var alene i bilen og parkerte på handikapplass i Peter Motzfeldts gate. – Jeg er min kones sjåfør. Hun kan jo ta drosje til byen og så skal jeg gjerne frakte henne videre, forklarer Hansen. BT snakket med Hansen klokken 12. Vi ringte samtidig Hansens kone. Hun var hjemme.
– Oppfatter du at din bruk av din kones kort er i samsvar med reglene som gjelder for disse kortene?
– Parkeringsselskapet må komme med klare regler for hva som er lovlig og ikke lovlig. Jeg kan ikke se at jeg bryter reglene. – I brevet din kone fikk da hun ble tildelt kortet heter det at dette bare kan benyttes av den person det er utstedt på når eier av kortet er til stede i kjøretøyet. Oppfatter du at din bruk er i samsvar med dette? – Det har jeg forklart for deg og har ikke noe å tilføye, sier Hansen.

I en underartikkel opplyses det at personer som misbruker parkeringstillatelsen kan bli politianmeldt. I en annen er regionlederen for Norges Handikapforbund sjokkert over misbruket av parkeringstillatelsen.

Oppslaget var illustrert med en rekke fotos av Hansens bil på ulike parkeringsplasser for bevegelseshemmede. Tilnærmet samme materiale ble også publisert på avisens nettsider.

KLAGEN:

Klagere er Frank W. Hansen og hans ektefelle, via advokat. Det vises i klagebrevet til flere punkter i Vær Varsom-plakaten som klagerne mener Bergens Tidende har brutt. Med henvisning til punkt 3.9 mener klagerne avisen ikke har opptrådt hensynsfullt i arbeidet med artikkelen. «Veid opp mot den påståtte marginale overtredelsen det her dreier seg om, må den påklagede artikkel krenke bestemmelsen om å opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen.» Det vises til at den påklagede omtalen gikk over nesten hele første side og to sider inne i avisen, og at omtalen har vært en traumatisk belastning for begge klagerne.
De antar at denne bestemmelsen i plakaten også må inneholde «et proposjonalitetsprinsipp, som på bakgrunn av de ovennevnte anførsler i denne saken er satt til side.»

Det henvises også til samme punkt, samt punkt 3.3, om å gjøre premissene klare, når det anføres at Hansens ektefelle ikke ble gjort oppmerksom på hva henvendelsene fra avisen dreide seg om da hun ble oppringt med spørsmål om hvor hun befant seg.

Klagerne mener også punkt 4.7, om identifisering, er brutt. Det vises her spesielt til at omtalen har vært en stor og urimelig belastning for ektefellen som er blitt indirekte identifisert. I tillegg mener klagerne at det foreligger en forhåndsdom, i og med at avisen har brukt formuleringer om ulovlig parkering, mens det i realiteten ikke handler om et straffbart forhold.

Til slutt i klagebrevet gjentas det som også framkommer i reportasjen, nemlig at Frank W. Hansen er av den oppfatning at han ikke har parkert feil fordi han fungerer som sjåfør for sin ektefelle.

TILSVARSRUNDEN:

Bergens Tidende avviser klagen på alle punkter. Avisen mener det ikke er «”bagatellmessig” at en folkevalgt, som blant annet har gjort seg til talsperson for personer med behov for handikapparkering, systematisk misbruker ordningen.» Avisen mener klageren har demonstrert klar forskjell mellom liv og lære. Det anføres fra avisens side at det er avdekket gjentatte ulovlige parkeringer og det er Hansens systematiske misbruk som har offentlig interesse. Avisen mener, med henvisning til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, at det var akseptabelt å kontakte Hansens ektefelle for å undersøke om hun var hjemme, og at det, situasjonen tatt i betraktning, var akseptabelt ikke å opplyse henne om hvorfor hun ble kontaktet.

Angående klagepunktet om identifisering viser BT til at Frank W. Hansen selv har valgt å være en offentlig person, og at han som partiformann og folkevalgt må regne med å bli identifisert hvis han bryter lover eller opptrer klanderverdig. Avisen har forståelse for at ektefellen opplever artikkelen som ubehagelig, men kan ikke se at publiseringen har ført til en urimelig belastning. Det vises til at man bevisst ikke har navngitt henne.

Med hensyn til klagepunktet om forhåndsdom vises det til at avisen har dokumentert at Hansen har parkert på handikapplasser i strid med bestemmelsene, og at både Handikapforbundet og Bergen Parkering støtter avisens tolkning av regelverket.

Klagerne, via advokat, reagerer på at BT kaller Hansens parkering ”systematisk misbruk”, og hevder at handikapplassene kun ble brukt når hans hustru hadde vært med, eller skulle være med i bilen. Ellers gjentas det i tilsvaret at man mener BT har blåst opp saken til dimensjoner den ikke fortjener.

Når det gjelder avisens samtaler med ektefellen, vises det til at hun spesifikt ble spurt om hun var hjemme, og at hun ikke uoppfordret svarte dette. Det anføres også at Hansen har sagt «at hun har vært med i bilen enten fra eller til, slik dette er beskrevet i klagen».

Bergens Tidende anfører i sitt siste tilsvar at man har dokumentert at Frank W. Hansen har parkert ulovlig flere ganger i løpet av en uke og at dette må kunne karakteriseres som ”systematisk misbruk”. Med hensyn til telefonsamtalene med ektefellen, heter det i tilsvaret:

«Journalisten ringte Hansens fastnummer ved tre anledninger etter å ha funnet bilen hans på parkeringsplasser for bevegelseshemmede. Hansens kone tok telefonen. Journalisten presenterte seg og spurte: ”Er Frank Hansen hjemme?” Ektefellen kom med svar som: ”Nei, han er ikke her”, og ”Han er ikke hjemme”. Dette bekreftet at Hansen ikke var sjåfør for sin kone, men kun ute på oppdrag for Pensjonistpartiet.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en større reportasje i Bergens Tidende (BT) om en politiker, fylkesleder for Pensjonistpartiet, som ifølge reportasjen systematisk benyttet parkeringsplasser for bevegelseshemmede, til tross for at det var hans ektefelle som hadde slik parkeringstillatelse. Politikeren klager sammen med sin ektefelle. Ekteparet mener BT har overdimensjonert saken, og hevder at parkeringene var akseptable fordi politikeren enten hadde kjørt eller skulle hente ektefellen. Politikeren opplever omtalen som en forhåndsdom, og ekteparet viser til at identifiseringen har vært en stor belastning.

BT avviser klagen og anfører at politikeren gjennom systematisk å ha utnyttet sin ektefelles parkeringstillatelse, må tåle omtalen. Det vises til at avisen har avdekket gjentatte ureglementerte parkeringer gjennom en uke, og med hensyn til klagepunktet om identifisering, vises det til at ektefellens navn ikke ble oppgitt i den påklagede reportasjen. Avisen mener begge klagerne må tåle at parkeringssaken ble omtalt på den måten det ble gjort.

Pressens Faglige Utvalg mener Bergens Tidende var i sin fulle rett til å omtale politikerens bruk av sin ektefelles parkeringstillatelse. Utvalget kan ikke se at klagens anførsel om et misforhold mellom omtale og handling kan rammes av bestemmelser i Vær Varsom-plakaten. I denne sammenheng vektlegges også at politikeren fikk komme godt til orde i samme reportasje med sin versjon av saken.

Til klagepunktet om forhåndsdom vil utvalget bemerke at det omtalte forholdet ikke gjelder en straffesak, og at avisen har dokumentert det som faktisk har skjedd. Også her vektlegges det dessuten at politikeren fikk komme samtidig til orde med sin versjon.

Utvalget deler avisens forståelse for at den omfattende omtalen kan ha vært en belastning for ekteparet. Slik utvalget ser det, må imidlertid politikeren tåle et slikt fokus, som også er tråd med pressens rett til å avdekke kritikkverdige forhold. Når det gjelder ektefellen, registrerer utvalget at hun ikke ble navngitt, og mener dette var en presseetisk riktig beslutning.

Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. oktober 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen