Acta Kapitalforvaltning ASA v. informasjonsdir. Rune Wangsmo mot NRK

NRK Dagsnytt (radio) brakte i morgensendinger fra kl. 07.10 fredag 20. juni 2008 et reportasjeinnslag med denne introen fra studio:

«Så skal vi høre at ansatte i rådgivningsselskapet Acta Kapitalforvaltning søker seg bort fra selskap et. I rekrutteringsbyrået Hermes merker de en mangedobling av pågangen fra flyttelystne Acta-ansatte.»

Adm. dir. Monika Dypeng i Hermes Headhunting intervjues, og tror pågangen «kanskje er ti-gangeren» mer enn vanlig, innen reporteren fortsetter:

«- Dypeng er den som har skaffet ny jobb til flest i finansbransjen de siste årene. Blant annet fant hun ny arbeidsgiver til flere tidligere Terra-ansatte da meklerhuset bukket under i november i fjor. Hun sier Acta-selgerne oppgir frykt for at det nå blir vanskeligere å selge spareproduktene som grunn til at de heller vil jobbe for andre finanshus.»

Senere sier reporteren:

«- Acta har de siste ukene vært i søkelyset etter beskyldninger om råsalg til pensjonister. Mandag toppet det seg da Acta-gründer Fred Ingebrigtsen og fire andre ble siktet for ulovlig innsidehandel med Acta-aksjer. Tidligere Kaupthing-
sjef Jan Petter Sissener mener det kan være begynnelsen på slutten for Acta hvis de ansatte flykter.»

Og Sissener tilføyer at dersom Acta skulle «miste en rekke av sine flinkeste selgere, så er det ingen tvil om at det kan være en tidlig indikasjon på at det rakner». Sissener mener også at «Acta må sparke ledelsen og legge om kursen for å overleve». «- Acta har vært for opptatt [av] å tjene penger selv, og for lite opptatt [av] å tjene penger for kundene.»

Ifølge Monika Dyping er Acta-selgerne «attraktive for andre finanshus», men «de bør være forberedt på at lønnsslippen ser litt annerledes ut neste år».

Fra studio ble det til slutt opplyst at «Acta besvarte i går ikke NRKs henvendelser».

Tidlig samme morgen ble en nyhetsartikkel med tittelen «- Acta i ferd med å rakne» lagt ut på NRKs nettsider (nrk.no), basert på de samme kilder og i hovedsak med tilsvarende innhold som i Dagsnytt-innslaget. I motsetning til i radioversjonen het det imidlertid i nettingressen at en «kjendisinvestor» kom med uttalelsen om at «Ansatte i Acta søker seg bort». Også i artikkelen ble det til slutt opplyst at «Acta besvarte i går ikke NRKs henvendelser».

Klokken 20.41 samme kveld la NRK ut en ny nettartikkel, denne gang med tittelen «Actas ansatte står samlet». Her uttaler informasjonsdirektør Rune Wangsmo i Acta:

«- Vi mener det er meget beklagelig at NRK velger å risikere over 600 arbeidsplasser basert på slett journalistikk. (…) – Vi er blitt rådet til å klage NRK inn for PFU av eksperter på journalistikk og presseetikk. Vi skal vurdere en slik klage i løpet av helgen.»

«- I Acta har vi tvert imot opplevd at de ansatte slutter rekkene i den turbulente tiden. Vi er veldig glade over hvordan de har tatt dette. De har greid å holde fokus kun på fremtiden. Vi opplever også en massiv støtte fra kundene våre, sier Wangsmo.»

I artikkelen het det dessuten:

«Fredag morgen meldte NRK at Acta-ansatte søker seg bort fra selskapet. NRKNyheter.no skrev feilaktig at investor Jan Petter Sissener sa at Acta-ansatte søker seg bort. Det riktige er at Monika Dypeng i Hermes Headhunting sa dette. NRKNyheter.no beklager dette

KLAGEN:

Klager er Acta Kapitalforvaltning ASA, ved informasjonsdirektør Rune Wangsmo. Han viser til den store medieoppmerksomheten Acta gjennom uker forut for NRK-omtalen 20. juni hadde vært gjenstand for. «Det dreier seg i hovedsak om to separate saker: •Kritikk av våre produkter og salgsmetoder •Arrestasjonen av tidligere styremedlem Fred Ingebrigtsen og flere andre personer». Og klageren fortsetter:

«Selv om det ikke finnes noen sammenheng mellom de to sakene, og selv om påtalemyndigheten er krystallklar på at innsidesaken overhodet ikke har noe med selskapet Acta og vår forretningsdrift å gjøre, er det på det rene at flere medier ser sakene under ett.»

Klageren hevder å ha «et ryddig og profesjonelt forhold til pressen», men når det gjelder Dagsnytt-innslaget og nettartikkelen 20. juni, påklager Acta at NRK «ikke har gitt oss mulighet til samtidig imøtegåelse eller et tilsvar innen rimelig tid, samtidig som de har vist manglende vilje til å rydde opp i faktiske feil». Ifølge klageren dreier det seg om påstander som Actas over 600 ansatte oppfatter som alvorlige.

Klageren skal sent på ettermiddagen 19. juni ha mottatt en beskjed på sin mobilsvarer, samt en sms-melding, fra NRKs reporter. «Sms-en inneholdt ingen detaljer om hva saken gjaldt, annet enn en forespørsel om å ta ”en rask prat”.» Ifølge klageren ringte han tre ganger tilbake til journalisten, uten å få kontakt. Etter dette måtte klageren «håndtere de mange andre pressehenvendelsene».

«Vi reagerer derfor kraftig på at NRK bruker formuleringen ”Acta besvarte ikke NRKs henvendelser”. For det første er det feil, og for det andre gir denne typen bemerkninger inntrykk av at vi ikke ønsker, er i stand til, å kommentere saken. Dette bygger dermed oppunder den grove påstanden fra NRK om at selskapet er i krise.»

I en telefonsamtale dagen etter skal journalisten «som en slags unnskyldning» ha sagt at «du får svare på telefonen når jeg ringer deg», noe klageren mener viser «en total mangel på forståelse for arbeidssituasjonen til en informasjonsavdeling til et selskap som er gjenstand for en så ekstrem medieinteresse». «Slik vi ser det var det ikke noe ved sakens natur som gjorde at den måtte publiseres fredag morgen, uten våre kommentarer.»

Videre opplyser klageren at man tidlig fredag morgen «begynte arbeidet med å få muligheten for et tilsvar». «Dette arbeidet løp parallelt med våre anstrengelser for å få NRK til å rette åpenbare feil. (…) Vår kommentar til saken ble først publisert kl. 20.14 (skal være kl. 20.41; sekr. anm.), altså hele 14 timer senere.»

«I denne perioden har NRK hatt minst et tjuetalls nyhetssendinger på radio, kontinuerlig nyhetssending på NRK Alltid Nyheter frem til kl. 18.00, et stort antall tv-sendinger, mulighet til oppfølging på NRK.no og tekst-tv, som kunne vært brukt til å gi oss et tilsvar. Når først noe som kan ligne på et tilsvar ble publisert, skjedde det på et tidspunkt (fredag kveld), som gir svært liten effekt i forhold til de mange lesere og lyttere som fikk med seg den første saken gjennom hele dagen.»

Klageren understreker at «veien frem til dette ”tilsvaret” var anstrengende og brolagt med mangel på forståelse fra NRKs side». Han viser her til telefonkontakten med en fungerende avdelingsleder, og til vedlagte utskrifter av utvekslet e-post med journalisten.

Som vedlegg følger også utskrift fra Dagens Næringslivs nettsider (dn.no), der Jan Petter Sissener hevdet at NRKs første nettartikkel hadde tillagt ham utsagn han ikke hadde kommet med. På denne bakgrunn ba klageren journalisten om å få følgende svar fra Acta publisert:

«Jan Petter Sissener har til andre medier uttalt at hans kommentarer til NRK er tatt ut av sin sammenheng, og at han ikke har forutsetninger for å uttale seg om Acta spesifikt. Det forholder vi oss til, og vi hadde håpet at NRK hadde gjort lytterne og leserne oppmerksomme på dette.»

Denne anmodningen ville ikke journalisten etterkomme. Ifølge klageren var det først etter henvendelse direkte til kringkastingssjefen og nye «utfordrende» telefonsamtaler med journalisten at innholdet i Actas tilsvar «delvis blir gjengitt» i den nye nettartikkelen.

Så langt gjelder klagen Vær Varsom-punktene 4.14 og 4.15, men klageren mener NRK også har brutt punkt 4.13, om retting av feilaktige opplysninger snarest mulig. Han sikter igjen til tiden det tok å få korrigert Sissener-sitatet i nettingressen. Ifølge klageren er det dessuten i seg selv feil at Acta-ansatte søker seg bort.

«I tillegg vil vi påpeke det faktum at setningen ”Acta besvarte ikke NRKs henvendelser” i skrivende stund fortsatt ligger ute, selv etter flere døgn med kontakt, og selv etter at vårt ”tilsvar” er publisert.»

Klageren reagerer også på at NRK har beholdt henvisningstittelen «- Acta kan rakne» på økonomiseksjonens forside, «til tross for at tittelen på selve artikkelen er justert til ”- Kan være i ferd med å rakne”». (Vedlegg 5 og 6). I denne sammenheng viser klageren dessuten til Vær Varsom-punkt 4.4, om overskrifter og ingresser som ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet.

Og under hensvisning til Vær Varsom-punkt 3.2, om kildekritikk og bredde i kildevalg: «Etter at NRK har endret syn flere ganger i forhold til hvem som faktisk har ment hva, virker det for oss som om kilden til påstanden om at ”Ansatte i Acta søker seg bort” er Monika Dypeng.»

«For det første har Dypeng nettopp startet opp Hermes… Når hun da uttaler at antall henvendelser fra Acta-ansatte har gjort ”ti-gangeren”, så må det i det minste ses i forhold til at byrået hennes er helt nytt og aldri tidligere har mottatt en eneste henvendelse fra ansatte i Acta. For det andre har hun en direkte egeninteresse i saken, ved å posisjonere seg… For det tredje hadde Acta en samarbeidsavtale med Dypengs tidligere arbeidsgiver.»

For øvrig berører klageren også Vær Varsom-punkt 3.3, om premissene i intervjusituasjoner. Jan Petter Sissener, i intervju med dn.no, «gjør… det klart at han ikke har grunnlag for å uttale seg spesifikt om Acta». «Ifølge Sissener har altså NRK hatt som utgangspunkt at Acta allerede har mistet sine beste ansatte. Dette er et direkte misvisende premiss, og gir dermed et feil grunnlag for Sissener å uttale seg på.»

TILSVARSRUNDEN:

NRK medgir at man ved lesning av den opprinnelige nettartikkelen, kunne «få inntrykk av at det er Sissener som har hevdet at ansatte søker seg bort fra Acta – og ikke Dypeng». «NRK blir gjort oppmerksom på dette og retter opp feilen. NRK legger også ut en beklagelse av den feilen som ble gjort, sammen med en kommentar fra informasjonsdirektør Wangsmo. NRK beklager fremdeles at denne feilen ble gjort.»

Angående manglende samtidig imøtegåelse fra klagers side, heter det videre:

«Beskjed ble lagt igjen om at NRK ønsket kommentar/tilsvar og at det handlet om mulig avgang. Vi la igjen et mobilnummer som de kunne ringe, der reporter hele tiden var tilgjengelig. NRK sendte i tillegg sms til Rune Wangsmo for at det ikke skulle være tvil om nummer og for å sikre at henvendelsen skulle bli registrert.»

«Rune Wangsmo skriver i klagen at han forsøkte å ringe på fastnummeret tre ganger uten å få svar. Dette lar seg verken dokumentere eller motbevise. Men det er et faktum at den som ringer et fastnummer i nyhetsdivisjonen, der ingen svarer, vil ende på sentralbordet, og at sentralbordet yter god service når det gjelder å utlevere mobilnummer og videreformidle henvendelser. (…) Hvis det var slik at Actas representanter sterkt ønsket å komme i kontakt med NRKs reporter, mener vi det er påfallende at de ikke forsøkte mobilnummeret.»

I den sammenheng finner NRK det «ennå mer påfallende» at klageren ringte journalisten «direkte på hans mobiltelefon etter at saken er publisert». «NRK mener det er sannsynliggjort at Acta her ikke benyttet sin mulighet til samtidig imøtegåelse.»

Om den senere kontakten mellom partene skriver NRK:

«Da saken ble publisert, og Rune Wangsmo ringte, ble han gitt full anledning til å få kommentere… Wangsmo ønsket da ikke å kommentere utspillene fra hodejeger Monika Dypeng eller tidligere Kaupthing-sjef Jan Petter Sissener. Begrunnelsen var at disse personene ifølge Wangsmo ikke hadde sagt det som ble presentert i saken. Wangsmo ville at saken skulle trekkes tilbake og dementeres.»

«På spørsmål om hva som var feil i saken, svarte Wangsmo at hele saken var feil. At Wangsmo her avviste å være mer spesifikk vanskeliggjorde dessverre NRKs arbeid med å sikre at alle sider ved saken var riktig gjengitt.»

Da journalisten og klageren senere på dagen gjennomgikk saken, ble det oppdaget at Sissener i nettartikkelen var tillagt ett av Dypeng-sitatene. «Straks dette ble oppdaget ble feilen rettet. NRK.no publiserte deretter en nett-sak som Wangsmo godkjente.»

«Wangsmo sa seg for øvrig fornøyd etter at vi innrømmet ombytting i ingressen på nettsaken, og det var faktisk tilløp til en forsonlig tone om kvelden, ettersom han oppfattet at NRK tok ansvaret for å rette opp feilen på en skikkelig måte. (…) NRK vil også påpeke at feilen som ble begått ikke endrer meningsinnholdet i saken på noen vesentlig måte…».

«Acta hevder at Sissener mener seg feilsitert av NRK. Dette vil NRK bestride. Vi har også hatt kontakt med Sissener etter saken, og han er overfor NRK ikke misfornøyd med måten han ble sitert på. Acta hevder at Sissener snakket på generelt grunnlag og ikke om Acta spesielt da han uttalte seg. Vi mener dette ikke medfører riktighet. NRK har intervjuet med Sissener på bånd, og der fremgår det klart at han uttaler seg eksplisitt om Acta.»

Videre er NRK uenig i klagerens anførsler angående Monika Dypengs troverdighet, og anfører at «hun har vært brukt som kilde av stort sett alle aktører i norsk finanspresse tidligere». «Rune Wangsmo kan ikke vite om Monika Dypeng har fått henvendelser fra Actas ansatte tidligere. (…) Rune Wangsmo vil heller ikke kunne vite om Actas ansatte søker seg bort. Det er ikke opplysninger man som arbeidstager forteller ledelsen før man har fått seg ny jobb. At Dypeng har startet egen virksomhet diskrediterer henne ikke, etter NRKs mening.»

Til slutt opplyses det at NRK, som følge av klagen til PFU, tok initiativ til et møte med ledelsen i Acta «i den hensikt å komme til enighet». «Actas representanter var helt avvisende til å finne noen form for løsning.» I møtet skal klageren ha hevdet at journalisten «hadde basert hele saken på en løgn» som han selv hadde funnet på. «NRK reagerer sterkt på en slik karakteristikk av en av sine medarbeidere.»

Klageren fastholder at tekstmeldingen fra NRK-journalisten kun inneholdt «et generelt spørsmål om vi hadde tid til en prat». Det understrekes at det verken var motvilje eller ledd i en strategi som gjorde at man ikke kontaktet journalisten umiddelbart. «Det kan nesten virke som om NRK forsøker å skape et inntrykk av at vi ikke ville benytte oss av retten til samtidig imøtegåelse, ved å antyde at det ikke lar seg kontrollere om vi faktisk ringte tilbake…».

På samme måte oppfatter klageren det som tendensiøst når NRK betegner det som «påfallende» at han neste dag ringte journalisten direkte på hans mobiltelefon, dvs. «etter at saken var publisert, da ble klart hva han faktisk jobbet med». «Vi mener det er sannsynliggjort at NRK opererte med svært knappe marginer, og ikke anstrengte seg nevneverdig for å få våre kommentarer med i saken.»

Klageren mener NRK gir en forenklet framstilling av prosessen som førte til at Actas tilsvar om kvelden ble lagt ut på nettsidene. «Det påstås at det ble vanskelig for NRK å gjøre endringer fordi vi ikke var spesifikke i hva som var galt med saken. Det er en beskrivelse vi ikke kjenner oss igjen i, ettersom vi var svært tydelige på hva som var galt…».

Ellers bemerker klageren på ny at den opprinnelige nettartikkelen – «drøye tre måneder etter publisering» – fortsatt avsluttes med at Acta ikke har besvart NRKs henvendelser.

Videre finner klageren det «forstemmende» å se at NRK «tillegger oss den meningen at Monika Dypeng ikke er en troverdig kilde». «Vårt poeng er den manglende bredden i kilder. (…) Det er et faktum at NRK kun har én kilde for de sterke påstandene som fremsettes. Og det er et faktum at påstandene har vist seg å være feilaktige. Det har ettertiden vist, ettersom det overhodet ikke har vært tilløp til noe flukt av ansatte.»

For øvrig har klageren en annen versjon enn NRK når det gjelder partenes etterfølgende møte. Ifølge klageren ble Actas representanter «relativt overrasket, da det ble klart at NRK ikke hadde noen forslag til løsning, til tross for at de hadde invitert oss dit». «Vi er derfor veldig forundret over at NRK hevder vi har vært avvisende til å finne en løsning…».

NRK er forbauset over at klageren, «selv etter et slikt møte og etter vår skriftlige redegjørelse… fortsatt tør fremsette i sitt tilsvar påstand om ”at dette er en oppkonstruert sak”».

Det fastholdes at klageren «gjennom våre henvendelser hadde alle muligheter for samtidig imøtegåelse». Når det gjelder tilsvarsmulighetene i etterkant, påpeker NRK ytterligere: «Helt fra tidlig på dagen ble Acta gitt muligheten til å kommentere det Sissener og Dypeng faktisk hadde sagt.»

Angående Sisseners uttalelser er NRK stadig uenig i at disse ble avgitt på basis av uriktige premisser, og det vises til at Sisseners forbehold framkom i reporterens innledning til sitatene som gjengis. «Det gis derfor ikke inntrykk av at oppsigelsene allerede er gitt, slik Acta hevder.»

«NRK står fast på at saken var godt forankret. At mange ansatte nå må forlate sine stillinger i Acta, mener vi bekrefter dette. At ansatte forstår at det er på tide å se seg om etter annet arbeid før de blir oppsagt, er helt naturlig. Det er nettopp det denne saken handler om.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et reportasjeinnslag i NRK Dagsnytt og en artikkel på NRKs nettsider sommeren 2008 om at ansatte søkte seg bort fra rådgivingsselskapet Acta Kapitalforvaltning. Selskapets informasjonsdirektør påklager at Acta ikke ble gitt mulighet til samtidig å imøtegå uriktige opplysninger, spesielt i nettartikkelen. Her viser klageren til stor mediepågang for øvrig som årsak til at man ikke umiddelbart var tilgjengelig for kommentar. Det stilles i klagen også spørsmål angående hovedkildens habilitet.

Videre reagerer klageren på at det gikk over fjorten timer fra feilene ble påpekt overfor redaksjonen, innen en ny artikkel med rettelse, beklagelse og tilsvar ble lagt ut på nettsidene. For øvrig finner klageren det underlig at NRK, flere måneder etter at første artikkel ble publisert, ikke har fjernet en svært misvisende setning om at Acta ikke har besvart redaksjonens henvendelser.

NRK gjentar beklagelsen av feilen som opprinnelig ble gjort i nettartikkelen, men kan ellers ikke se at noe presseetisk utilbørlig har skjedd. Etter redaksjonens mening ble det i første fase gjort tilstrekkelige forsøk på å få kontakt med Acta for samtidig kommentar. At det tok lang tid før en ny nettartikkel med rettelse og beklagelse ble lagt ut, forklarer NRK med at klageren det meste av den aktuelle dagen avviste å være spesifikk i sin påvisning av angivelige feil. NRK forsvarer ellers kildebruken og går i rette med antydningene om habilitetskonflikt.

Pressens Faglige Utvalg merker seg klagerens anførsel om at Acta i timene da NRK ønsket kontakt for samtidig kommentar til Dagsnytt-innslag og nettomtale, var under mediepress fra mange hold. Utvalget registrerer partenes ulike beskrivelser av budskapet NRK-journalisten etterlot seg på klagerens telefonsvarer, men utvalget mener at NRK burde ha ventet med å publisere opplysningene til de hadde forsikret seg om hvorvidt klageren aktet å benytte sin rett til samtidig kommentar.

Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Samtidig mener utvalget at redaksjonen skulle ha mottatt klageren på en langt mer forståelsesfull måte da Actas informasjonsdirektør neste dag tok kontakt for raskest mulig å komme til orde med tilsvar. Etter utvalgets mening har NRK også i denne sammenheng handlet uprofesjonelt, idet man skulle ha innsett at klageren i etterkant hadde rett til å få sin versjon av saken formidlet så vel i radioens Dagsnytt som på NRKs nettsider. Dette i henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, om tilsvarsretten.

For utvalget er det umulig å forstå den motstand klageren underveis møtte, og som medførte at Acta først etter drøye fjorten timer fikk et minimum av gjennomslag for sitt presseetisk berettigede krav.

NRK har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. oktober 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, anser at NRK Dagsnytt og nrk.no brøt god presseskikk da en angivelig medarbeiderflukt fra rådgivningsselskapet Acta Kapitalforvaltning ble omtalt sommeren 2008. Utvalget mener NRK burde ha ventet med å publisere påstandene til man hadde forsikret seg om hvorvidt klageren aktet å benytte sin rett til samtidig kommentar. Samtidig anser PFU at redaksjonen også i etterkant handlet uprofesjonelt, ved ikke raskest mulig å la Acta få komme til orde med sin versjon i radioens Dagsnytt-sendinger og på NRKs nettsider.»