Eckbos Legater I-XI, v. styreleder Ole Lund mot Kapital

Kapital brakte i nr. 06/2008 en bredt anlagt reportasje med tittelen:

«Milliard-stiftelsen Eckbos [L]egater skjuler verdier og informasjon:
– Omfattende lovbrudd
Forvaltningen av Eckbos Legater er langt verre enn det som har vært offentlig kjent. Stikkord er: skjulte verdier, gedigne pantsettelser og regnskap som ikke stemmer overens.»

Ingressen lød:

«Hvorfor trekker ledelsen i Eckbos Legater ut store deler av legatenes formuer og forvalter disse utenfor de offisielle regnskapene? Hvorfor stemmer ikke inntektsført utbytte i legatets norske selskap med det som skal ha blitt utbetalt fra Danmark? Hvorfor er Sjøfartsbygningen pantsatt med 134 millioner kroner? Og hvorfor står legatenes daglige leder/forretningsfører Finn Olaf Eckbo oppført som kjøper av en leilighet i Frankrike som legatet kjøpte gjennom et av selskapene sine, ifølge kjøpskontrakten legatet selv oversendte Stiftelsestilsynet? Det er bare noen av de spørsmål som dukker opp i historien om Eckbos Legater.»

Og videre i artikkelen:

«Det er offentlig kjent at Eckbos Legater disponerer en vesentlig mengde med penger og eiendommer i Norge og Danmark, som har ført til både underslag og strid mellom medlemmer i Eckbo-familien. Det er også kjent at stiftelsene deler ut mindre hvert år til ideelle og veldedige formål enn forretningsfører Finn Olaf Eckbo fakturerer i honorarer. Stiftelsestilsynet, som har opprettet tilsynssak mot legatene, gransker blant annet Eckbos honorarer, som ifølge Dagens Næringsliv er skyhøye.»

«Nå kan Kapital avsløre at forvaltningen av legatene faktisk er langt verre enn det som hittil er offentlig kjent. I en fersk rapport om Eckbos Legater, utarbeidet av en revisor med lang fartstid i Økokrim, settes søkelyset på brudd på regnskapsloven og mulige overtredelser av skatteloven og ligningsloven. Rapporten, som er utarbeidet på oppdrag fra et familiemedlem, er oversendt Økokrim, ligningsmyndighetene og Stiftelsestilsynet. Etter det Kapital har kjennskap til, skal skattemyndighetene foreta undersøkelser både på selskapsnivå og personnivå på bakgrunn av rapporten.»

«Kapital besitter videre en mengde dokumenter og regnskaper som er unntatt offentlighet. Disse synes å støtte konklusjonen i den kritiske revisorrapporten – og indikerer at legatene kan ha mer å rydde opp i enn denne rapporten tilsier.»

Under mellomtittelen «Hemmelige aksjer» har Kapital en detaljert gjennomgang av legatenes formues- og eierforhold knyttet til eiendommer og aksjeselskaper i inn- og utland. «Men alt dette fremkommer ikke i legatenes offentlige regnskaper. (…) Faktum er at Eckboes Legater har eierandeler i en rekke aksjeselskaper som hittil har vært ukjent for de fleste.» Bladet peker samtidig på at styrene i alle legatene «består av de samme personene.»

Det vises igjen til revisorrapporten om legatenes offentlige regnskaper, med påvisning av «klare brudd på regnskapsloven og mulige overtredelser av skatteloven og ligningsloven». Revisoren, Ann Hilde Nes, uttaler blant annet: «- Det alvorligste er at de holder forvaltningen av fellesformuen skjult.» Og bladet tilføyer her: «Overfor Stiftelsestilsynet hevder legatene at det ikke er noen juridisk enhet som forvalter formuen og at den derfor ikke skal avgi et offisielt regnskap.» Dette tilbakeviser revisoren, idet hun hevder det ikke er mulig å ta formuen ut av stiftelsens regnskaper «og la den leve sitt eget liv».

Ifølge Kapital har materialet revisoren har hatt til rådighet, ikke gitt grunnlag for å vurdere eventuelle brudd på straffelovens regler. «Hennes vurdering er at dette bør være en sak for Økokrim eller politiet.»

Under mellomtittelen «Tallene stemmer ikke» omtales også forhold knyttet til Dansk-Norsk Legat og det danske aksjeselskapet Hermes. «Ifølge opplysningene legatene selv har gitt til Stiftelsestilsynet eier de norske legatene drøyt 73 prosent av aksjene i Hermes, mens Dansk-Norsk Legat i Danmark eier drøyt 25 prosent. «Det merkelige er at vi ikke får alle regnskapene til å stemme overens.»

Kapital betegner det i mellomtittelen som en «Mystisk kontrakt» når bladet omtaler legatenes kjøp av to leiligheter i Frankrike gjennom ett av sine selskaper. «Det merkelige er at Finn Olaf Eckbo står oppført som kjøper ifølge kontrakten [Stiftelses]tilsynet har fått oversendt.» Bladet har forelagt forholdet for Eckbo, som bl.a. svarer journalisten slik: «- Det du refererer til må være en innledende kjøpskontrakt.» Imidlertid kommer Kapital i sammenhengen med denne tilføyelsen: «Like før deadline sender han et dokument fra en ”notaire” i Frankrike som viser at kjøpet ble gjennomført i selskapets navn.»

Hele siste del av reportasjen (en helside i bladet) er et intervju med Finn Olaf Eckbo, som altså er daglig leder og forretningsfører for Eckbos Legater. Her konfronteres han med innholdet i revisorrapporten, samt forholdene knyttet til Dansk-Norsk Legat og danske Hermes. Eckbo svarer utførlig på en rekke spørsmål, og skjønner at det for utenforstående er «lett å tro at man prøver å skjule noe». Han bedyrer imidlertid at «[v]i har intet som ikke tåler offentlighetens lys, men det er ikke noen grunn til å brette dette ut bare for å gjøre det heller».

Som et «PS» til slutt i artikkelen opplyser Kapital at man «kvelden før deadline» har bedt Eckbo om svar på tre oppfølgingsspørsmål. «Neste dag får vi en mail der Eckbo skriver at han ikke rekker å besvare dette innen fristen. Han opplyser at de har igangsatt innhenting av nødvendig dokumentasjon for å kunne besvare spørsmålene.»

På side 40 i samme utgave av Kapital fulgte en helsides artikkel med denne tittelen: «Eckbos Legater om feiltolkning og mystisk kjøpskontrakt: Skatt og slurvefeil». Innledningsvis het det:

«På side 24 avslører Kapital at forvaltningen av Eckbos Legater er langt verre enn det som hittil har vært kjent. Det fremgår blant annet at milliard-stiftelsen skjuler verdier og informasjon. At store deler av legatenes samlede formue faktisk består av aksjer forvaltet av Østensjø Rederi, som forretningsfører Finn Olaf Eckbo tilfeldigvis er inne i selv. Og at en revisor med lang fartstid fra Økokrim mener at legatene bryter loven.»

Videre i artikkelen vises det til de oppfølgingsspørsmål som «kvelden før deadline» for hovedreportasjen i bladet ble sendt til Finn Olaf Eckbo. «Noen dager senere kommer han tilbake med en epost som kaster ytterligere lys over saken.» Deretter gjengis Eckbos redegjørelse, bl.a. om leilighetskjøpet i Frankrike, som han angivelig ikke har hatt noen eierinteresser i eller økonomiske fordeler av.

Også spørsmål knyttet til de danske sidene ved saken trekkes inn, og Kapital skriver: «Dette forholdet blir nokså greit oppklart av Eckbo. (…) Uansett har Eckbos Legater ikke foretatt seg noe kritikkverdig i denne sammenheng. (…) Tallene stemmer, kort og godt.»

I påfølgende utgave av Kapital (nr. 07/2008) opplyste bladet i en notis nederst på side 46: «Styreleder Ole Lund i Eckbos Legater ønsker et tilsvar til den artikkel Kapital hadde i nr. 06/08. Dette tilsvar kommer i neste nummer. Red.»

I nr. 08/08 brukte Kapital halvannen side på Ole Lunds innlegg. Om bladets reportasje to utgaver tidligere het det innledningsvis: «I artikkelen fremsettes det en rekke påstander og insinuasjoner som bidrar til å tegne et bilde av Eckbos Legater som savner enhver forankring i virkeligheten.»

KLAGEN:

Klager er Eckbos Legater I-XI, ved styreleder Ole Lund. Han anfører innledningsvis at klagen gjelder hele den journalistiske prosessen, men særlig relateres den til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger.

Det opplyses i klagen at Kapitals journalist Camilla Birkeland sendte en e-post til forretningsfører Eckbo 26. mars 2008 kl. 23.43, med «sitater Birkeland har hentet ut fra en telefonsamtale hun hadde med Finn O. Eckbo den 25. mars».

«I tillegg ber hun om svar på en del tilleggsspørsmål. Svarfrist blir satt til senest kl. 11.00 den påfølgende dag. (Vedlegg 1). I lys av sakens kompleksitet og behovet for å fremskaffe nødvendig dokumentasjon for å kunne besvare spørsmålene, var det umulig for oss å kunne respondere på forsvarlig vis innenfor den korte tidsfristen som Kapital opererte med.» Kl. 11.05 neste dag ble det derfor sendt en e-post til journalisten, med beskjed om at man trengte mer tid, «og at vi ville komme tilbake med svar så snart som mulig. (Vedlegg 2).»

«Vi fikk ikke noe svar på vår e-post av 27. mars, og den 28. mars sendte vi en ny og mer utfyllende e-post til Kapital ved Camilla Birkeland der vi kommenterte saken og besvarte flere av de spørsmålene som ble stilt. Vi påpekte også faktiske feil i artikkelutkastet, og appellerte til Kapital om å bidra til å gi saken en korrekt fremstilling.»

«Vi mente at de feil som ble påvist var så graverende at det ville være uriktig av Kapital å publisere dem en uke etter at vi gjorde redaksjonen oppmerksom på feilene. I lys av dette, og i henhold til god presseskikk, ba vi Kapital vurdere å utsette trykkingen av artikkelen til saken var bedre belyst. (Vedlegg 3).»

Videre opplyser klageren at journalisten 1. april sendte en ny e-post, med erkjennelse av at informasjonen hun hadde mottatt 28. mars «kastet mer lys over saken». «Det ble opplyst at redaksjonen derfor hadde besluttet å trykke en supplerende artikkel på de gule sidene som har senere trykkefrist. Vedlegg 4).»

Klageren måtte imidlertid konstatere at bladet 4. april kom ut «med flere faktiske og alvorlige feil som Kapital var kjent med en uke før utgivelse». «Det er manipulerende og uetisk av Kapital å repetere, fra de hvite sidene, alvorlige og feilaktige påstander og insinuasjoner i artikkelen på de gule sidene. På de gule sidene hadde man jo vitterlig både tid og muligheter til å korrigere de åpenbare feil i hovedartikkelen.» Etter klagerens mening må bladet her ha handlet i strid med Vær Varsom-punktene 4.13, 4.14 og 4.15.

Og klageren fortsetter slik:

«Det er særdeles kritikkverdig når Kapital under overskriften ”Omfattende lovbrudd” bidrar til å publisere en rekke alvorlige spekulasjoner og påstander. (…) På dette punkt har Kapital sviktet i forhold til å kvalitetssikre kildematerialet som det refereres til og redaksjonen har forsømt også å kvalitetssikre sine egne analyser og konklusjoner – som på viktige punkter er direkte uriktige.»

Her sikter klageren spesielt til revisorrapporten som Kapital i vesentlig grad bygger sin hovedartikkel på. Etter klagerens mening burde redaksjonen vært «ekstra aktsom og kritisk» til dette kildematerialet, ettersom «kilden selv erkjenner i sin skriftlige rapport at vurderingene er gjort innenfor rammer som nødvendigvis må avspeile seg i materialets kvalitet».

Klageren gjengir utdrag fra rapporten, der det framgår at videre undersøkelser bør utføres for å avgjøre om mulige straffbare forhold foreligger, og at revisorens arbeid for Kapital var «avtalt til to dagsverk». Slik klageren ser det, burde dette vært nevnt i artikkelen, «fremfor å fremstille rapporten nærmest som en fasit med faglig autoritet». «Artikkelen under overskriften ”Omfattende lovbrudd” må etter vår oppfatning være et brudd på Vær Varsom-Plakatens 3.2 og 4.1.»

Videre skriver klageren:

«Basert på de mange uriktige vurderinger og faktiske feil i Kapitals artikkel i nr 6/2008, sendte vi et tilsvar til Kapital den 9. april med anmodning om at tilsvaret ble trykket i sin helhet i Kapital nr. 7/2008… vi ba om bekreftelse på dette. (Vedlegg 7). Den 10. april fikk vi beskjed om at det, av produksjonstekniske årsaker, var praktisk umulig å trykke vårt innlegg før i nr. 8/2008… (Vedlegg 8).»

«Vi har vanskeligheter med å forstå hvorfor Kapital, med de tidsfrister det her er tale om, ikke kunne trykke vårt innlegg i nr. 7/2008. Vi mener dette bryter med bestemmelsen i Vær Varsom-Plakaten 4.15.»

Klageren opplyser her at Kapital 11. april bekreftet at det i nr. 7/2008 ville bli gjort oppmerksom på at det «kommer et leserbrev i nr 8/08». (Vedlegg 9). Dessuten heter det:
«Vi registrerer igjen med beklagelse og undring at Kapital i nr. 7/08 ikke trykket det vi sendte redaksjonen, men valgte en egen versjon (vedlegg 10) der det ikke nevnes at innlegget var mottatt av Kapital den 9. april eller at det imøtegår uriktige vurderinger og faktiske feil i artikkelen i nr. 6/08.»

Når det gjelder publiseringen av tilsvaret i nr. 8/2008, anfører klageren at det på forhånd ikke ble gjort oppmerksom på at innlegget ville bli redigert/forkortet, «og det ble heller ikke gjort oppmerksom på dette i Kapital nr. 8.» «Det mener vi strider mot god presseskikk.» «Ekstra belastende og kritikkverdig blir det også at vårt tilsvar illustreres med en faksimile av hovedartikkelen fra nr. 6/2008, der påstanden om ”Omfattende lovbrudd” igjen er hovedsaken.»

På denne bakgrunn sendte klageren et nytt innlegg til Kapital, med anmodning om at dette uredigert ble tatt inn i nr. 9/2008. «Som svar på dette får vi vite at det som ble redigert bort i vårt innlegg, ble strøket fordi det etter redaksjonens vurdering var ”polemiske og sjikanøse
påstander”. (Vedlegg 17). Vi ba umiddelbart om å få utdypet dette, og det fikk vi ikke annet enn med følgende formulering: ”Påstander som ikke slapp til på trykk sist, vil heller ikke komme på trykk nå.” (Vedlegg 18).»

Det framgår at klageren etter dette sendte ytterligere et innlegg til Kapital, men også dette ble avvist, «med påstand om at det ikke inneholdt ”nye momenter i form av saklig og anstendig tilsvar”. (Vedlegg 20).

Etter klagerens mening inneholdt det siste innlegget «absolutt nye momenter – ikke for Kapitals redaksjon, men for Kapitals lesere». «De er, basert på Kapitals subjektive vurderinger og Kapitals uvilje mot å trykke kritiske merknader til egne prestasjoner og metoder, avskåret fra å få et mer nyansert og korrekt bilde av en sak som Kapital har valgt å bruke mye plass på, men som altså viste seg å være feilaktig på en rekke punkter.»

TILSVARSRUNDEN:

Kapital «avviser kategorisk» at bladet «på noe vis» har brutt god presseskikk. Bladet finner det «urimelig og polemisk» når klageren spesielt fokuserer på kildekritikk og kvalitetssikring. «La det også være notert at klagen, tross sine mange krasse ord om kritikkverdige forhold, ikke klarer å påvise hva som konkret skulle være feil.» Om grunnlaget for den påklagede reportasjen, anfører bladet:

«?Mye av informasjonen Kapital har tatt utgangspunkt i stammer fra dokumenter i tilsynssaken Stiftelsestilsynet har gående mot legatene.

? Kilden Ann Hilde Nes, som har gransket de offentlige regnskapene til Eckbos Legater og blant annet påpeker klare brudd på regnskapsloven, er blant de revisorene i Norge som har arbeidet med mest misligheter. Hun har ni års erfaring fra ekstern revisjon, hun har arbeidet med mer enn 500 konkurser, og hun har 12 års arbeidserfaring fra Økokrim – blant annet som både spesialetterforsker og leder for konkursteamet. Nes innestår selvfølgelig for de faglige vurderingene og uttalelsene hun kommer med i artikkelen.»

Kapital tilbakeviser at revisorrapporten ble til i løpet av to dagsverk, siden det riktige angivelig er at revisoren fikk betalt for to dagsverk. «Overfor Kapital har hun anslått omfanget av arbeidet til rundt tre uker. (…) Sitatet i rapporten om at dokumentasjonen var dårlig henviser blant annet til at hun mener Eckbos Legater ikke har avlagt regnskap etter regnskapslovens krav, og at det derved ikke er mulig å kunne foreta de vurderinger som oppdragets mandat tilsa.» Og videre:

«Dersom man skal kunne si noe om mulige overtredelser av straffelovens bestemmelser utover det som er gjort i rapporten, må man ha betydelig mer informasjon, ifølge Nes. Det er hovedsakelig dette som ligger i ”begrensning mht. hvilke undersøkelser, analyser og vurderinger det har vært mulig å gjennomføre. Dette er bekreftet av kilden selv. Vi har vondt for å se at mangelfull regnskapsavleggelse fra legatenes side skulle svekke grunnlaget for kritikk mot legatene. Vurderingene kan neppe sies å være mangelfulle. Det er grunnlaget for å avdekke mulige straffbare forhold som er mangelfullt, ifølge Nes.»

Og bladet konkluderer så langt slik:

«Etter vår kildekritiske oppfatning var kritikken fra revisor Nes mer enn godt nok underbygget til at den fortjente å bli løftet frem i offentligheten i en solid journalistisk prosess med tilsvar. Finn O. Eckbo og Ole Lund kan ikke kreve at vi lar være å bruke en slik rapport. De kan kreve å få tilsvar – og det har de fått.»

Videre tar Kapital for seg klagerens påstand om at legatenes forretningsfører fikk for kort tidsfrist til å svare på journalistens spørsmål. «Dette er feil: Finn O. Eckbo fikk presentert de aller fleste spørsmålene fra Kapital flere dager før deadline. I innspurten kom vi imidlertid over noen få og enkle oppfølgingsspørsmål, som Eckbo fikk oversendt på mail kvelden i forveien.»

«Dagen derpå mottok vi en epost om at de trengte mer tid, og at de hadde igangsatt innhenting av nødvendig informasjon for å kunne besvare spørsmålene. Vi utsatte trykkingen av artikkelen så lenge det lot seg gjøre og litt til, men mottok ikke svar fra Eckbo før vi var nødt til å sende artikkelen til trykkeriet. (…) Mer generelt vil altså en utsettelse bety en forsinkelse på minst 14 dager, mot kanskje bare en dag for en dagsavis.»

Kapital bekrefter at Eckbos svar ble mottatt 28. mars. «Der påpekte han ingen feilsiteringer. Han svarte på ett av oppfølgingsspørsmålene ved at han innrømmet at legatene hadde oppgitt feil kjøpesum for en leilighet i Bandol overfor Stiftelsestilsynet. Videre opplyste Eckbo at de nå hadde gjort Lotteri- og Stiftelsestilsynet oppmerksom på feilen.»

Selv om Kapital anså at andre opplysninger i Eckbos svarmail av 28. mars reiste nye spørsmål, besluttet redaksjonen «å trykke en supplerende artikkel på våre gule sider i samme utgave av Kapital, hvor det er senere trykkefrist». «Der skrev vi, uten forbehold, at utbyttetallene stemte likevel, og at Eckbos Legater ikke hadde foretatt seg noe kritikkverdig i denne sammenheng. Dette var da første mulighet til tilsvar, hvilket altså kom samtidig med hovedartikkelen.»

«Vi presiserte og korrigerte altså i henhold til de oppklaringer vi hadde fått, mens vi stod på de mer alvorlige påstander som fremkom i hovedartikkelen – og skisserte hovedpunktene i denne for lesere som ikke leste begge artikler i sammenheng.»

Når det så gjelder den «forsinkede» publiseringen av klagerens etterfølgende innlegg, heter det i Kapitals tilsvar: «Årsaken er banalt enkel. For det første trykkes bladet lenge før den offisielle utgivelsesdagen… For det andre er brorparten av bladet sendt trykkeriet lenge før de aller siste sakene gjøres ferdig. I dette tilfellet var det helt klart for sent, og de aktuelle sidene var fylt med annet stoff. Det var altså ikke tale om noen form for vrangvilje fra Kapitals side, men enkelt og greit deadlines i vår produksjonsprosess.»

«Neste klagepunkt er at Kapital ikke har brukt Lunds egen formulering for å fortelle leserne at det ville komme et leserbrev i det påfølgende nummer. (…) En slik henvisning må pr. definisjon være enkel og kan uansett ikke gi leserne anledning til å vurdere noe som helst uten forutgående detaljkunnskap. Dette er dessuten redaksjonelt materiale, og samme Vær Varsom-plakat forteller som kjent at ingen uten redaksjonell myndighet skal kunne gripe inn i redigering og presentasjon.»

Kapital forsvarer også redigeringen av klagerens innlegg, og det heter bl.a. i bladets tilsvar: «Etter vår oppfatning var leserbrevet av en slik karakter at det måtte redigeres. Dels var en rekke påstander så polemiske at de uten en redaksjonell hale ville gitt leserne en forvrengt oppfatning av sannheten, for ikke å si direkte feil, og redaksjonelle haler kjenner jo utvalget mange argumenter for å unngå. (…) Den redigerte versjonen var fortsatt rimelig omfangsrik, og det skulle ikke være noen tvil om at kritikken fra Eckbos legater mot vår redaksjonelle dekning kommer klart og tydelig til uttrykk.»

Men Kapital tilføyer: «Ett forhold kan vi dog gjerne beklage: Det burde stått på trykk at leserbrevet var redigert. (…) I mail til styreleder Lund har Kapital allerede innrømmet dette.»

Angående klagerens siste ankepunkt, dvs. Kapitals avvisning av Ole Lunds siste innlegg, heter det bl.a. i bladets tilsvar: «Som utvalget vil se – brevet inngår i vedlegg 19 – inneholder dette brevet i all hovedsak påstander som ble redigert bort fra det forrige leserbrevet. Den utdypning Lund fikk i vår mailutveksling om dette, ble nok en smule misforstått… Kapital hadde kort sagt ikke endret sin oppfatning siden sist. Vi regnet ikke med at Lund hadde problemer med å tolke adjektiver som ”polemisk” og ”sjikanøs”.»

Klageren kan ikke se at bladets tilsvar imøtegår det som er sakens kjerne: «Kapital har på uriktig grunnlag publisert påstander om ”Omfattende lovbrudd” i Eckbos Legater.» «Det ansvaret kan ikke Kapital unndra seg ved å henvise til sin primærkilde, når redaksjonen samtidig er gjort oppmerksom på at kildematerialet inneholder grove feil.» Og klageren fortsetter:

«Kapital og primærkilden bygger sin omtale og sine vurderinger på en uriktig forutsetning om manglende regnskaper. De regnskapsopplysningene som etterlyses finnes i regnskapene for Fellesmidlene i Eckbos Legeter I-XI. Dette regnskapet avgis årlig og finnes hos tilsynsmyndighetene. Det har aldri vært stilt spørsmål eller påvist mangler ved disse regnskapene, eller ved den tilhørende ”store årsberetningen” fra Hovedstyret med informasjon som går langt utover regnskapslovens krav.»

Klageren viser her til hva som bl.a. ble strøket i innlegget som kom på trykk i nr. 8/2008: «Påstanden om skjulte verdier skal ifølge Kapital knytte seg til ”eierandeler i en rekke aksjeselskaper som hittil har vært ukjent for de fleste”.» Ifølge klageren er det nettopp disse eierandelene som er omtalt i den «utvidete årsrapporten» som Eckbos Legater hvert år utarbeider. «På Eckbo-legatenes hjemmesider har det i alle år vært lett tilgjengelig informasjon om hvilke aksjeselskaper legatene har eierandeler i. Mer hemmelig er det ikke.»

Videre viser klageren til klagens vedlegg 7. «Der kommenterer vi punkt for punkt de groveste feilene i Kapitals omfattende artikkel, og på bakgrunn av dette fremstår det for oss som uforståelig at redaktøren kan hevde at vi ”ikke klarer å påvise hva som konkret skulle være feil”.»

Kapital mener å kunne «dokumentere løgn» når klageren fortsatt sier at bladet «på uriktig grunnlag har publisert påstander på en alvorlig og lovstridig måte, bygget på et kildemateriale som hevdes å inneholde grove feil». Det understrekes ytterligere fra bladets side: «Revisoren innestår selvfølgelig for sine faglige vurderinger og uttalelsene som fremkommer i artikkelen. Kapital mener vi var i vår fulle rett til å formidle disse meningene samt trekke frem forhold som underbygger dem, all den tid legatene fikk full anledning til å uttale seg.»

Og videre:

«Revisoren tar, naturlig nok, utgangspunkt i de offentlige regnskapene. Problemet er at store deler av formuen tas ut av alle stiftelsene og forvaltes felles, og det er nettopp regnskapene for disse ”Fellesmidlene” som ikke er offentlig. Og dette mener Lund er essensielt: Han hevder at dette regnskapet avgis årlig, at det finnes hos tilsynsmyndighetene og at det aldri har vært stilt spørsmål eller blitt påvist mangler ved disse regnskapene. Disse uttalelsene spenner fra det sterkt misvisende til regelrett løgn.»

Her viser Kapital til vedlagt dokumentasjon angående «Stiftelsestilsynets pågående og omfattende tilsynssak», og bladet fortsetter: «Stiftelsestilsynet fikk tilgang til kopi av årsregnskap for fellesmidlene først etter at det skriftlig hadde bedt om det… Stiftelsestilsynet har reagert på at det ikke foreligger offisielle reviderte årsregnskaper, årsberetninger mv. over ”fellesformuen”. (…) Selv Eckbos Legaters egen revisor påpeker at stiftelsens innsendte årsregnskap ikke har vært komplette.»

I tillegg anføres det: «Selv legatenes forretningsfører Finn O. Eckbo innrømmer i artikkelen at en oversikt over fellesmidlene er viktig for å forstå innholdet i hvert enkelt legat.»

«At Lund – med alt dette som bakgrunn – likevel hevder at Kapital og primærkilden bygger sin omtale og sine vurderinger på en uriktig forutsetning om manglende renskaper, er – velvillig sagt – et mysterium. (…) At Lund og resten av styret i Eckbos Legater besitter intern informasjon som går langt utover regnskapslovens krav hjelper hverken Kapital, Stiftelsestilsynet eller andre utenforstående som ønsker innsyn i stiftelsens virksomhet.»

«Lund skriver at alle eierandelene til legatene er omtalt i den ”utvidete årsrapporten” som legatene utarbeider hvert år, og antyder at de dermed ikke er ukjent for de fleste. Dette er selvfølgelig feil, med samme begrunnelse som foran. Heller ikke årsrapporten han viser til er offentlig tilgjengelig informasjon. (…) Lund hevder dessuten at det fremgår hvilke aksjeselskaper legatene har eierandeler i på stiftelsens hjemmesider. Det er også feil, selv om Lund også påstod akkurat dette i et leserinnlegg i Kapital.»

Når det gjelder redigeringen av klagerens innlegg, holder bladet fast ved begrunnelsen i første tilsvar, men tilføyer: «Om Lunds grovt misvisnede påstand skulle få stå uimotsagt, ville den fremstår som et helt nytt moment for leserne som de ikke ville ha noen forutsetninger for å vurdere.»

Klageren har – etter avsluttet formell tilsvarsrunde – kommet med ytterligere kommentarer og nye vedlegg. «For det første prøver Kapital å tegne et inntrykk av dramatikk i forholdet mellom Stiftelsestilsynet og Eckbos Legater. Det er ikke tilfelle. Vi har en løpende og konstruktiv dialog med Stiftelsestilsynet, og vi registrerer at tilsynet offentlig sier seg fornøyd med samarbeidet. (Se vedlegg 1 – pressemelding av 07.08.2008).»

Videre fastholder klageren at revisor Nes «baserer sine vurderinger og konklusjoner på feilaktig grunnlag – nemlig påstanden om manglende regnskaper for ”Fellesmidlene”.» «Kapital prøver å gjøre et poeng av at fellesregnskapet ikke er sendt til myndighetene, og det insinueres at dette skal være gjort for at vi har noe å skjule. Vi kan dokumentere at regnskapene foreligger i revidert form slik de skal i henhold til regnskapslovgivningen og i henhold til våre egne statutter, og oversendt myndighetene…».

«Omtalen i Kapital blir ikke riktigere ved at redaksjonen later som om fellesregnskapene ikke eksisterer. Vi finner det beklagelig at redaksjonen baserer sin sterkt kritiske og uriktige omtale på den forutsetning at det ikke finnes et fellesregnskap når redaksjonen med stor sannsynlighet faktisk visste om dets eksistens. Dette kan ikke være overensstemmende med god presseskikk…».

Ifølge klageren var det avsnittene angående de ovennevnte forholdene som ble gjenstand for redigering i hans påfølgende innlegg.

Ellers registrerer klageren at Kapital «fortsatt forsvarer sin forutinntatte og ensidige vinkling av saken etter at redaksjonen åpenbart har lest redegjørelsen fra legatenes revisor». «Fra denne redegjørelsen har Kapital i sitt siste tilsvar til PFU gjort et sterkt subjektivt utvalg av sitater for igjen å unngå realitetene. Vi vedlegger for ordens skyld hele redegjørelsen fra BDO Noraudit Oslo DA ved statsautorisert revisor Geir Lie Geir Lie (Vedlegg 2).» Og klageren gjengir bl.a. følgende sitat fra Lies redegjørelse:

«Som revisor for alle Eckbos Legater I-XI avvises at det foreligger noe som helst grunnlag for å reise spørsmål om straffbare uttak fra legatene i form av underslag, økonomisk utroskap eller bedrageri.»

Ut fra dette spør klageren «hvorfor Kapital har en så blind og ubetinget tiltro til revisor Nes som selv tar en mengde forbehold i sin rapport». «For oss er det også vanskelig å forstå hvorfor en statsautorisert revisor fra BDO Noraudit… tilsynelatende skal ha mindre kunnskap og troverdighet enn en revisor som på uriktig og mangelfullt grunnlag har kommet med noen foreløpige spørsmålsstillinger og konklusjoner.»

Kapital påpeker i sin sluttreplikk at «det eneste» bladet har gjort «er å referere fakta». «Hvorvidt legatene og Stiftelsestilsynet likevel har en konstruktiv dialog er således også irrelevant. (…) Men siden Lund – for å illustrere dialogen mellom legatene og Stiftelsestilsynet – vedlegger pressemeldingen de sendte ut i forbindelse med at de igangsetter en egen undersøkelse, mener Kapital det er relevant å vedlegge to artikler som berører nettopp dette.»

«I artikkelen ”For nære relasjoner” (vedlegg 1) uttaler Stiftelsestilsynet blant annet at tilsynssaken ikke vil bli avsluttet før man har en løsning tilsynet kan føle seg komfortabel
med, og at undersøkelsene til legatene eventuelt vil kunne avdekke forhold som vil kunne betinge at tilsynet griper inn med videre skritt. I den neste artikkelen (vedlegg 2) uttaler tilsynet at dette er en stor og kompleks sak, og at de venter på rapporten som skal danne grunnlag for det videre tilsynsarbeidet. Disse uttalelsene viser at saken er mye mer kompleks enn Lund gir uttrykk for – og at forholdet mellom legatene og tilsynet ikke er spesielt rørende og harmonisk.»

Når det gjelder uenigheten om bladets og revisor Nes’ tilgang til regnskapene for «fellesmidlene», skriver Kapital videre: «Uansett mener vi at Lund snur hele problematikken på hodet: Legatene er registrert som stiftelser og har altså full regnskapsplikt. Hvorfor skal man da spørre om å få tilgang til noen ”hemmelige” regnskaper som man ikke engang vet eksisterer? ”Offentlig tilgjengelig” er noe annet enn ”tilgjengelig ved forespørsel”.»

«Legatene visste at Kapital arbeidet med en artikkel om blant annet regnskapene. Forretningsfører Eckbo innrømmet overfor Kapital at han skjønte hva vi mente når vi påpekte at det er umulig å se hva legatene eier, hvor inntektene kommer fra og hva kostnadene går til i de offisielle regnskapene. (…) Et betimelig spørsmål er: Hvorfor oversendte ikke legatene regnskapene over ”fellesmidlene” til Kapital uoppfordret, hvis disse ville ha gjort at grunnlaget for kritiske merknader ville forsvunnet?»

«Bare så det ikke skal herske noen som helst tvil i PFU: Det kom overmåte tydelig frem i leserinnlegget at Lund mente fellesregnskapet var tilgjengelig. Han slapp endog til med en påstand om at det ville ”være påfallende” om Kapital ikke hadde regnskapet for fellesmidlene… samt en grov insinuasjon om at dette kan være ”fortiet for å bygge oppunder en journalistisk vinkling det ikke er dekning for”. Vi er ikke redd for kritikk i leserbrevene.»

«Ellers sier det seg selvfølgelig selv at legatenes egen revisor er inhabil når det gjelder å granske regnskapene til sin egen klient. At advokat Lund ikke kan forstå at legatenes egen revisor skal ha mindre troverdighet enn den uavhengige revisoren i Nes Analyse faller også på sin egen urimelighet. Dette handler om kildekritikk! For øvrig henviser han altså her til en redegjørelse som er sendt etter at artikkelen som utløste PFU-klage stod på trykk.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en bredt anlagt reportasje i Kapital, der søkelys ble satt på stiftelsen Eckbos Legater. I tittel og ingress ble det hevdet at stiftelsen skjuler verdier og informasjon, og at forvaltningen av legatene er «langt verre» enn det som har vært offentlig kjent. Det ble vist til «regnskap som ikke stemmer overens», og i sitatform konstaterte hovedtittelen
«- Omfattende lovbrudd».

Eckbos Legater ved styrelederen påklager både selve reportasjen og hele den journalistiske prosessen før og etter. Særlig reagerer klageren på bladets manglende kildekritiske holdning til den revisorrapport som hovedartikkelen i vesentlig grad bygger på. Videre mener klageren at det ikke ble gitt rimelig mulighet til samtidig imøtegåelse av reportasjens uriktige påstander, som dermed ble stående mot redaksjonens bedre vitende. I tillegg finner klageren også bladets behandling av legatenes etterfølgende tilsvar klanderverdig.

Kapital forsvarer reportasjen og behandlingen av klageren fullt ut, idet man ikke kan se at konkrete feil er påvist. Det vises til at redaksjonens utgangspunkt har vært dokumenter i tilsynssaken som Stiftelsestilsynet har gående mot Eckbos Legater, og ikke revisorrapporten alene. Bladet vektlegger imidlertid revisorens bakgrunn som spesialetterforsker for Økokrim, og finner det legitimt å videreformidle rapportens påpekning av «klare brudd på regnskapsloven». Kapital mener ellers at klageren er gitt de beste muligheter til å forklare og forsvare seg.

Pressens Faglige Utvalg anser at Kapital var i sin fulle rett til å ta for seg stiftelsens forvaltning av legatenes verdier og gjøre forsøk på å gå regnskapene etter i sømmene. Så langt utvalget forstår, har bladet med rette påpekt problemet med å få innsyn i alle sider ved regnskapsførselen. Utvalget legger også til grunn at det parallelt var opprettet tilsynssak av Stiftelsestilsynet.

Når det gjelder det reelle innholdet i reportasjen, registrerer utvalget at legatenes daglige leder og regnskapsfører er gitt anledning til samtidig å kommentere revisorrapporten, samt spesifikke selskaps- og eiendomsforhold. Utvalget kan forstå klagerens reaksjon på den korte fristen som ble gitt til å svare på tilleggsspørsmål fra journalisten, men mener redaksjonen på akseptabel måte sørget for å få svarene inn på «gule sider» i samme utgave av bladet. Dette sett på bakgrunn av at det av tekniske grunner var for sent å justere hovedartikkelen.

Selv om det fra klagerens side er gjort innsigelser mot Kapitals behandling av et oppfølgende tilsvar til den opprinnelige reportasjen, herunder at innlegget kom sent på trykk, anser utvalget at bladet her har handlet innenfor redaksjonell redigeringsrett.

Sett på bakgrunn av det journalistisk berettigede i å sette spørsmålstegn ved legatenes regnskapsførsel, finner utvalget det derimot beklagelig at bladet har gitt hovedreportasjens tittel og ingress en altfor konstaterende form. Etter utvalgets mening er det gjennom tilsvarsrunden mellom partene godtgjort at det i revisorrapporten tas forbehold som ikke gir grunnlag for så bastante formuleringer som det her er snakk om. Selv om det i tittelen er brukt en sitatstrek, endrer ikke dette det misvisende hovedinntrykket av at alvorlige ulovligheter er avdekket og kan dokumenteres.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.»

På dette punkt har Kapital brutt god presseskikk.

Oslo, 28. oktober 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen