Adv Stig Lunde (p.v.a klient) mot Moss Dagblad

PFU-sak 152/08


SAMMENDRAG:

Moss Dagblad hadde 16. november 2007 et nyhetsoppslag inne i avisen med tittelen ”Hvor er det blitt av Kattia?” Saken gikk over to sider, med et stort bilde av matmoren som savnet katten sin.

Ingressen konstaterer at ”det er blitt borte tre øremerkede katter rundt XX Borettslag.” Av brødteksten går det fram at eierne mener ”det er påfallende at alle tre er blitt borte på samme tid og at alle tre kommer fra samme område.”

Den ene eieren forteller at hun hadde med katten da hun flyttet inn, og at hun søkte om tillatelse til å ha katten. Om dette uttaler hun:

”Det brevet jeg fikk var ikke veldig hyggelig i så måte. Der ble det klart gitt uttrykk for at denne katten måtte være en innekatt, og at den måtte gå i bånd hvis den skulle være ute på terrassen.”

Videre kommenterer megleren for borettslaget at ”etter dette borettslagets vedtekter er det ikke tillatt med katt uten videre.” Artikkelen påpeker at ”En dom i høyseterett…slår imidlertid fast at det er tillatt med kattehold så lenge katten ikke er dokumentert til ulempe for de andre beboerne.”

Matmoren forteller at hun reagerer på at ”katten er blitt borte i samme periode som det har blitt avlivet forvillede huskatter i samme område.” En annen eier tror at hennes katt kan ha blitt påkjørt. Den tredje katten som er blitt borte var merket med en elektronisk chip. Eieren forklarer at ”Denne kan scannes og man kan på denne måten finne fram til eieren. Dette har ennå ikke skjedd i dette tilfellet, så jeg vet ikke hva som har skjedd med min katt.”

Styreformannen i borettslaget blir intervjuet av avisen. ”Han bekrefter at det har skjedd avliving av tre katter, men understreker at dette helt sikkert er husville katter. Videre blir det påstått at avlivingen har skjedd på en human måte, av profesjonelle folk.” Han avslutter: ”Jeg har ikke lov til å avlive dyr, det er en sak for Dyrevernet og eventuelt Mattilsynet. Jeg har avklart dette med begge instanser og fått klarering for dette”.

Avslutningsvis viser artikkelen til at avisen har vært i kontakt med Dyrevernet, der det ”ble bekreftet at det skulle ha vært en kampanje mot husville katter i nevnte område.” Det har ikke lykkes avisen å få bekreftet hvem som sto bak avlivingen.

Samme dag ligger den samme saken på nettet med følgende tittel: ”Mistenker kattedrap.” Ingressen lyder her:

”I begynnelsen av denne måneden er det blitt borte tre øremerkede katter rundt XX Borettslag…Hvor er de blitt av? spør eierne, som nå mistenker at noen har drept deres kjæledyr.”

19. november blir saken fulgt opp av en lederartikkel samt en nyhetsnotis. Lederen har tittelen ”Totalt katte-kaos”, og innleder med at ”Ingen katteeiere i Moss kan føle seg trygge. Det må bli fasit etter at Moss Dagblad kan avsløre at katter avlives i Moss uten at de blir sjekket for verken øre- eller chip-merking.”

Deretter beskrives hvordan kattene skal ha blitt avlivet ved at en person har fanget kattene og overlatt dem til formannen i borettslaget som har ”fortalt at kattene var herreløse”. Da har kattene blitt ”skutt i hodet med 22-kalibret rifle.” Lederen finere det videre oppsiktsvekkende at ”katter ikke blir sjekket for merking før de på denne måten blir avlivet.” Dette skal være ”for vanskelig.” Det konkluderes med at katteeiere ”risikerer å få katta i sekken, tilbake i dypfrosset tilstand, fra dyremottaket på Solgård avfallsplass.”

Avisen mener at kommunen må ta ansvar for å rydde opp, og at ”En tilfeldig borettslagsforman har ingen slike rettigheter, selv om noen slike har for uvane å opptre som de var småkonger på 800-tallet.”

I notisen samme dag opplyses det at en navngitt mann har stått for avlivingen av tre katter. ”Jeg trodde på det borettslagsformann YY sa når han bedyret at dette var herreløse katter”, sier mannen. Han kommenterer også at de ikke sjekker merking av dyrene: ”Det er blitt så vanskelig. Nå som vi ikke kan bruke kloroform er det umulig å sjekke dette.” Avslutningsvis uttaler en representant fra Mattilsynet at flere kriterier må oppfylles før en privatperson skal kunne avlive en katt – f.eks at ”den må være syk eller veldig medtatt.”

21. november lar styreformannen i det omtalte borettslaget seg intervjue om at han ”følte seg mistenkt for kattedrap”, uten at dette hadde ”rot i virkeligheten”. Formannen uttaler innledningsvis at ”Jeg har fått en rekke henvendelser fra naboer om at husløse katter var til besvær i vårt borettslag. Dette har pågått i lengre tid, og jeg så meg til slutt nødt til å gjøre noe med saken”.

Han forklarer at det ble satt opp ”oppslag i oppgangene om at det i de nærmeste månedene skulle være en aksjon mot husløse katter.” Formannen satte opp feller for kattene, og sier: ”Samtidig gav jeg beskjed om dette til alle som har katter i borettslaget vårt.” Han understreker videre at det kun er husløse katter som er blitt fanget: ”Dette er katter jeg har observert i flere måneder og jeg vet godt hvilke katter det dreier seg om.” Han mener derfor at det må være en tilfeldighet at det er forsvunnet tre katter fra borettslaget på samme tid.

Deretter beskriver artikkelen hvordan katteeeierne har gjort forsøk på å identifisere kattene sine, men at dette ikke har lykkes dem. Avisen har også kontaktet Mattilsynet, som uttaler at det er allment akseptert med husløse katter i Norge og at ”en hver frisk katt har rett til å leve fritt”.

Avslutningsvis uttaler formannen: ”Jeg er ingen kattemorder og vil heller aldri bli det…Jeg får jo håpe at disse kattene dukker opp igjen. Da lurer jeg på hva eierne vil si til meg…”

9. januar 2008 har Moss Dagblad en ny notis om en savnet katt, som beskrives. Det oppgis navn og telefonnummer til eieren.

KLAGEN:

Klageren er formannen i borettslaget, via advokat Stig Lunde. Klagen gjelder omtalen av formannen og hvordan han er blitt karakterisert.

Innledningsvis beskriver klagebrevet hvordan prosessen har vært etter at artiklene sto på trykk, og da klageren henvende seg til avisen for å forsøke å få en beklagelse. Gjentatte henvendelser har ikke ført fram, idet avisen ikke har besvart disse. Klageren hevder også at avisen har nektet å ta i mot et rekommandert brev som ble sendt.

Deretter argumenterer klageren for at PFU må se bort fra fristen for å klage, siden dette skyldes at det ikke har vært mulig å få kontakt med avisen. Det vises imidlertid til at redaktøren har oppfordret klageren til å bringe saken inn for PFU. Klageren skriver at ”Dette innebærer en aksept for at saken undergis behandling av PFU.”

Når det gjelder brudd på god presseskikk, viser klageren til flere punkter i både Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten som han mener er brutt. Klageren anser at han ”fremstilles som egenrådig og diktatorisk med henvisning til tidligere tiders småkonger, han navngis, det gis opplysninger hvor leseren ledes til å trekke slutninger i kombinasjon med at det skapes et mistenkelighetens lys…enhver leser må forstå det slik at avisen fremfører at det er YY som står bak hendelsene.”

Klageren mener at han i den første artikkelen ”lokkes frem, for så å henges ut.” Etter klagerens mening er dette ”ikke hensynsfullt, men umoralsk og ondsinnet.” Klageren mener også det er brudd på Vær Varsom-punkt 4.1, på grunn av manglende saklighet og omtanke.

Når det gjelder navngiving av klageren, vises det til at det er snakk om en sak som ”fremstilles som et svært klanderverdig forhold”, og at dette dermed er brudd på VV-pkt. 4.7. Videre mener klageren at det ikke er gitt tilsvarsrett, og derfor brudd på pkt. 4.15.

Klageren peker også på at den dårlige håndteringen fra avisens side av første henvendelse til redaksjonen, og ser dette som et brudd på god presseskikk i seg selv. Det påpekes blant annet at ”…det kan vanskelig oppfattes på annen måte enn at Moss Dagblad bagatelliserer de merknader som er fremført og ikke håndterer de med slik saklighet som normalt må kunne forventes.”

Avslutningsvis ber klageren om anonymitet, fordi saken ”allerede har vært belastende”.

TILSVARSRUNDEN:

Moss Dagblad viser innledningsvis til intervjuet med klageren 21. november, der han kommenterer hendelsene med kattene. Avisen avviser for øvrig at notisen om den savnede katten 9. januar 2008 har noen sammenheng med episodene med de forsvunne kattene i de tidligere artiklene.

Videre påpekes det at ”tittelen på nettsaken som ble publisert ble endret fra ’Mistenker kattedrap’ til ’Savner kattene sine’ 27. november 2007.”

Avisen beklager at det tok lang tid før avisen svarte på brev fra klageren. Ellers viser de til tidligere korrespondanse med klageren, der avisens standpunkt begrunnes ytterligere. I dette brevet anfører avisen at man tok opp saken fordi de fikk melding fra to katteeiere om at katter var forsvunnet på samme tidspunkt. ”Samtidig brakte vi på det rene at tre katter var blitt ulovlig avlivet ved skyting av (navnet på mannen), etter at han var blitt tilkalt av YY.” Avisen peker også på at kattene ikke var blitt identifisert og at katteeieren måtte gi opp forsøket ”ettersom hun ble konfrontert med en koagel av tre stivfrostne katter som ikke var identifiserbare eller mulig å dissosiere.” Derfor konkluderer avisen med at de ”kun har kolportert sannheten”.

Deretter anfører avisen, med adresse til klagerens advokat, at ”vi finner det meget betenkelig at De, på vegne av Deres klient, nærmest driver en psykisk terror mot en privatperson i samme borettslag som også er abonnent på vår avis, uten at hun på noen måte er part i saken.”

Klageren opprettholder sin klage og kommenterer først artikkelen som sto på trykk 21. november 2007. Det påpekes at bakgrunnen for denne artikkelen var at klageren ”ønsket dementi i forhold til de graverende beskyldninger…og karakteristikker han var blitt del og en rettelse i forhold til det som avisen hadde fremstilt som objektive sannheter.” Selv om
klageren ”ikke hadde merknader til selve omtalen i oppslaget innebærer ikke dette at han dermed var fornøyd med helheten. Den krenkelse han var utsatt for var ikke løst og reparert ved oppslaget 21.11.07.”

Deretter viser klageren til avisens påpekning av at tittelen på nettsaken ble endret noen dager etter publisering. Siden ingressen fremdeles beskrev hvordan det ”mistenkes at noen har drept deres kjæledyr”, mener klageren at beskyldningen om drap ”fremdeles står sentralt.” Dessuten mener klageren at det tok for lang tid (11 dager) før tittelen ble endret. Siden artikkelen fremdeles ligger tilgjengelig på nettet, mener klageren avslutningsvis at ”dette innebærer at krenkelsen vedvarer.”

Moss Dagblad har ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere nyhetsartikler og en lederartikkel i Moss Dagblad om katter som er forsvunnet i et boligområde. Det framkommer i artiklene at katteeiere mistenker den navngitte formannen i det likeledes navngitte borettslaget for å ha fanget og avlivet kattene. Klageren er borettslagsformannen, som anser seg urettmessig uthengt som kattemorder. Han bekrefter at han har fanget og avlivet noen katter, men mener at dette var husløse katter og ikke noen som hørte til i borettslaget. Klageren mener også at avisens manglende oppfølging av hans etterfølgende henvendelser til avisen, i seg selv er brudd på god presseskikk.

Avisen mener at de kun har formidlet fakta i saken, og at de har godt belegg for det de har skrevet. Det beklages imidlertid at det tok lang tid før klageren fikk svar fra redaksjonen da han i etterkant henvendte seg for å uttrykke sin misnøye med avisomtalen.

Pressens Faglige Utvalg mener det er naturlig at en lokalavis omtaler saker som oppleves som påfallende i nærmiljøet, noe de påklagede artiklene er et eksempel på.

Når det gjelder retten til å ta til motmæle, viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: ”De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.” Utvalget registrerer i dette tilfellet at klageren har fått mulighet til å uttale seg både i den opprinnelige artikkelen og i en oppfølgingssak tre dager senere, og mener derfor at avisen så langt har handlet i tråd med god presseskikk.

Imidlertid viser utvalget også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om at pressen skal være ”varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold.” Utvalget er av den oppfatning at det ville vært mulig å omtale episodene med de forsvunne kattene og å problematisere temaet, uten å navngi den de mente kunne være ansvarlig for kattedrapene. Slik utvalget forstår det, var det ikke foretatt noen etterforskning av hendelsene, og det var dermed heller ikke avklart hvilke katter som var drept og hvorvidt disse var husløse eller ikke.

For øvrig anser utvalget at avisens manglende oppfølging av klagerens etterfølgende henvendelser til redaksjonen, heller ikke er innenfor det presseetisk akseptable.

Moss Dagblad har brutt god presseskikk.

Oslo, 30. september 2008

Hilde Haugsgjerd,
Halldis Nergård, John Olav Egeland, Hege Holm,
Henrik Syse, Camilla-Serck Hanssen, Siri Bjerke