Fagerheim skole v. rektor Inger-Vera Svendsen mot Tønsbergs Blad

PFU-sak 135/08


SAMMENDRAG:

Tønsbergs Blad hadde torsdag 22. mai 2008 hovedoppslag med tittelen «Kysseforbud på barneskole». Henvisningstekst:

«Julie Pettersvold og Karoline Nilsen-Aas går begge i 6. klasse på Fagerheim skole. Der har rektor Inger-Vera Svendsen gitt elevene forbud mot å kysse. Ingen av jentene tror det er mer kyssing på deres skole enn på andre skoler.»

Oppslaget var illustrert med et større foto av de to jentene, med bildeteksten: «Ikke noe problem: Vi har ikke sett så mye kyssing akkurat, sier Julie Pettersvold og Karoline Nilsen-Aas.»

Oppslaget inne i avisen gikk over to sider og hadde tittelen «Her er det ikke lov å kysse» lagt inn i et bilde av den omtalte skolen og skolens navngitte rektor. Stoffet var delt inn i flere artikler. Hovedartikkelen hadde slik ingress:

«NYKIRKE: Kyssing, klining og klåing elevene imellom, tolereres ikke lenger på Fagerheim skole.»

Videre i teksten:

«Som et ledd i det adferdsregulerende arbeidet ved skolen, har ledelsen ved Fagerheim nå bestemt seg for å sette bluferdighetsfoten ned. Kyssing, klining og
klåing er ikke lenger akseptert. Den som bryter dette påbudet vil i første omgang bli tilsnakket. Hjelper ikke det vil hjemmet bli informert.

– Et par episoder (mellomtittel)

– Vi har hatt et par episoder her ved skolen den siste tiden, som har gjort at vi nå har sett oss nødt til å gå ta [sic] dette skrittet, forteller rektor ved Fagerheim skole, Inger-Vera Svendsen.

Senere i artikkelen:

Skolen ønsker nå å være i forkant slik at dette med ”kjæresteting” elevene imellom, ikke skal få lov å utarte seg. – Det er først og fremst på det eldste trinnet, femte til syvende klasse, at dette er en aktuell problemstilling. Vi har hatt samtaler med både elever og foreldre, nå sist i forbindelse med at syvende klasse skal på leirskole.»

I tillegg til hovedartikkelen var det flere underartikler om samme tema. En av disse var et intervju med de to jentene på førstesiden. Også foreldrene til de to får komme med kommentarer til ”kyssesaken”.

Påfølgende dag, fredag 23. mai, brakte avisen et intervju med rektor ved en skole i Tønsberg, som gjerne skulle sett mer kyssing på sin skole.

Lørdag 24. mai karakteriserer psykolog Tore Langfeldt kysseforbudet på Fagerheim skole et vanvittig forbud.

Samme dag bringer avisen et innlegg, signert tillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved skolen. Innlegget hadde tittelen «”Kysseforbud” ved Fagerheim skole».

Det er noen dager som er tyngre på jobb enn andre. Torsdag var det ingen hyggelig opplevelse å være lærer eller elev ved Fagerheim skole. Ingen liker å bli hengt ut som dum og latterlig når man gjør jobben sin. Barn i 12-13 årsalderen liker heller ikke overdreven fokusering på seg selv, særlig ikke når temaet er litt flaut.

Vår oppgave som skole er å hjelpe elevene våre med faglige og sosiale ferdigheter. Sosiale ferdigheter handler blant annet om hvordan man skal oppføre seg når man er sammen med andre mennesker. I vår har vi opplevd at vi må inn å jobbe med hva vi kan gjøre når man er forelsket og hvor vi kan gjøre det. En viktig sak har vært å lære jentene å sette grenser for seg selv. Det oppleves derfor som ganske vondt å bli framstilt på den måten vi ble i media 22. mai. Det er for det første ille for de elevene det angår.

Ei jente sa til meg i dag: «Jeg vil ikke at dette skal ut på TV». Jeg kan ikke noe annet enn å hjelpe henne med å takle situasjonen, for media har sin egen dagsorden. Og den handler ikke om å ta hensyn til ei tretten år gammel jente! For det andre er det ille for foreldrene til disse elevene. Flere foreldre har henvendt seg til oss og vært sinte på oss fordi vi har uttalt oss til aviser og TV. Hvordan skal man takle en journalist som ganske provoserende sier til rektor at han lager sak på dette uansett om vi sier noe eller ikke?

For det tredje er det ille for de lærerne som faktisk har gjort jobben sin. Hvorfor er det ingen journalister eller redaktører som roser dem som tar tak i de flotte ungdommene vi har, og hjelper dem til å finne fram i en vanskelig verden? Hvorfor er det ingen som er interessert i å finne ut hva saken egentlig handler om? Kanskje fordi det da ikke hadde blitt noen sak? Sannheten er kanskje ikke spektakulær nok?

På vegne av lærerne ved Fagerheim skole, ønsker jeg å beklage at dette kom ut i media på den måten det gjorde. Jeg håper elever og foreldre skjønner at dette har ikke vi ønsket i det hele tatt. Jeg forventer at redaktøren av Tønsbergs Blad kommer med en uforbeholden unnskyldning til elever, foreldre og lærere ved Fagerheim skole. Han burde skjønne hvilket overtramp han gjør når han setter dette på forsiden av avisa og i nettutgaven. Der kan man til og med se en klinevideo.

Når saken heller ikke inneholder mer enn et snev av sannhet, blir det hele ganske dumt. Saken spredde seg ganske raskt i løpet av dagen, og kl. 13.00 var det over 50 artikler på nett om Fagerheim skole. Når saken var kommet til VG Nett, var den ikke til å kjenne igjen. I tillegg vet vi at saken dukket opp i to riksdekkende TV-kanaler til kvelden.

Jeg håper tolvåringenes sinn glemmer saken like fort som media gjør med en agurk som dette, men sikker er jeg ikke. Vi må i alle fall tenke godt gjennom hvordan vi skal ivareta elevene våre de neste dagene.»

Mandag 26. mai brakte så avisen en lederartikkel med tittelen «Kyss, klapp og klem». I lederartikkelen retter avisen kritikk mot innlegget til den tillitsvalgte, gjengitt over.

«Kyssing og klining er ikke lenger lov på Fagerheim barneskole. Etter et par enkeltepisoder har rektor Inger-Vera Svendsen lagt ned forbud i et forsøk på å lære elevene å sette grenser mot kroppslig nærkontakt i det offentlige rom. Ikke uventet har forbudet engasjert. Kysseforbudet er løftet opp av riksmedia, og både motstandere og tilhengere har høylytt uttrykt sine meninger.
Vi har ingen problemer med å forstå at skoleledelsen ble overrumplet av den massive medieinteressen, men Utdanningsforbundets Øyvind Lohne bommer på mål når han hevder at Tønsbergs Blads journalistikk ikke forteller sannheten. Vi har ikke gjort annet enn å sitere rektorens uttalelser. Det kan hvem som helst gå inn på tbtv og se selv. Og Lohne forsøker å gi Tønsbergs Blad skylden for at saken ikke er til å kjenne igjen på VGnett. Det kan vel heller ikke vi lastes for?

Det er synd at Lohne sporer av i sitt raseri for debatten kysseforbudet legger opp til er viktig. Kanskje begge deler.

Pedagoger og foreldre over hele landet sliter med denne problematikken hver eneste dag. Noe fasitsvar finnes selvfølgelig ikke, og nettopp derfor er det trist at Lohne reagerer med sinne fremfor konstruktiv debatt. Dette er nemlig en problemstilling som fortjener offentlig meningsutveksling. Og den meningsutvekslingen bør løftes ut av klasserommene og lærerværelsene, slik at alle vi andre, vi som ikke har tilgang til skolens lokaler, også kan delta. Og fremfor lettvinte påstander om Tønsbergs Blads motivasjon for å reise debatten[,] bør Lohne i fremtiden heller delta med sin fagkunnskap i letingen etter nye måter å lære våre barn å ta vare på seg selv i et samfunn i voldsom endring. Vi er sikker på at han har mye å bidra med.

Hvordan skal vi lære våre barn respekt for egne og andres kropper? Gjennom forbud eller samtaler? Gjennom å bygge opp elevers selvtillit eller sette strenge grenser?

Tønsbergs Blads TV-kanal VF24 har brakt TV-reportasje med tilnærmet samme innhold. Utskrift følger vedlagt.

KLAGEN:

Klager er Fagerheim skole v. rektor, og den omtalte tillitsvalgte. Innledningsvis anføres det i klagen at den omtalte saken angår barn på tolv og tretten år. Videre: «Barna hadde det vondt når de følte seg uthengt i avisa og på TV. For det andre foregikk dette på Nykirke. Det er et lite tettsted der alle kjenner alle. Det betyr at man skriver om gjenkjennbare enkeltpersoner, selv om man skriver ”anonymt”. Man kunne like gjerne ha benyttet navn, for alle visste hvem det angikk likevel. Det går kun 19 elever totalt på det trinnet saken angår!»

Sekretariatet henvendte seg til klageren for å klargjøre kravet til samtykke. Det ble deretter gjort muntlig avtale om at klagen kun omfatter skolen som institusjon, og ikke navngitte eller ikke-navngitte elever. Dette ble skriftlig meddelt Tønsbergs Blad.

Klageren opplyser at bakgrunnen for ”kyssesaken” er at enkelte elever ved skolen har følt seg presset til å bli med på noe de ikke har ønsket, blant annet kyssing, og at dette førte til at man ”måtte sette ned foten overfor enkeltelever, ikke hele skolen» og at foreldre til klassen dette angikk, ble informert på et møte.

Det anføres videre at man ble overrasket da en journalist fra VF24 ringte for å lage en sak «om forbudet mot fysisk kontakt». Klageren opplyser at man svarte med at «dette ikke var noen nyhetssak for TV», men at journalisten svarte med å si at dette var noe man ville lage en sak på, enten skolen stilte opp eller ikke. Etter å ha fått et ja fra skolen, møtte VF24 opp sammen med en journalist fra Tønsbergs Blad. I klagebrevet anføres det at skolen opplevde seg som bondefanget fordi journalistene på forhånd hadde «en oppfatning om at vi hadde et generelt kysseforbud».

Videre: «Etter intervjuet ba rektor om å få lese gjennom teksten før den gikk i trykken. Det fikk hun. Hun fikk intervjuet sendt på e-post, og sendte svar tilbake hvor hun påpekte at hun følte seg sitert feil, og rettet på uttalelsen. Hun påpekte også en viktig faktisk feil i teksten, nemlig at saken kun gjaldt ett klassetrinn, og ikke 5.-7. trinn, som det sto i teksten. Ingen av endringene rektor ønsket, ble tatt til følge.» Det vises til at de to jentene som er intervjuet er fra et annet klassetrinn og at disse ikke kjenner til det omtalte forholdet.

Til slutt i klagen heter det: «Forundringen var derfor stor når Tønsbergs Blads redaktør behandlet tillitsvalgte som han gjorde i lederen sin den neste avisdagen. Lederartikkelen gjorde vondt, og er vel den utløsende faktoren for at vi velger å sende saken til PFU.»

I klagen er det vist til flere punkter i Vær Varsom-plakaten. Blant annet mener klageren at den innklagede lederartikkelen kan ses på som en redaksjonell polemisk replikk etter at den tillitsvalgte fikk på trykk et tilsvar til den opprinnelige artikkelen. Videre mener klageren det foreligger brudd på punkt 3.8 og 3.7, fordi avisen ikke tok hensyn til påpekte faktiske feil i manus. Det vises også til punkt 4.13, fordi avisen ikke har rettet opp feilen om at det skulle eksistere et generelt kysseforbud.

Endelig vises det til punkt 3.2, om kildevalg. Klageren mener avisens valg av kilder ikke gir et korrekt bilde av saksforholdet. Det presiseres at brudd på dette punktet vektlegges spesielt.

TILSVARSRUNDEN:

Tønsbergs Blad/VF24 avviser alle påstander om brudd på Vær Varsom-plakaten i den foreliggende klagesaken. «Vi har stor forståelse for at det enorme mediepresset i dagene etter TBs sak sto på trykk, overrasket skoleledelsen. (…) TBs mening er at debatten om hvordan vi skal lære våre barn respekt for egne og andres kropper, hører hjemme i det offentlige rom. Det er vår jobb å sørge for det.»

Angående den påklagede lederartikkelen heter det i avisens tilsvar: «Lederen kom på trykk etter innlegget (fra den tillitsvalgte; sekr. anm.) nettopp for å unngå følelsen av at TB utstyrer kronikker med ”redaksjonell hale”. Vi mener lederen er saklig og anstendig. Den oppfordrer Utdanningsforbundets Øyvind Lohne til å ta tak i kjernen i debatten, fremfor å bli sint.»

Med hensyn til klagepunktet om at avisen ikke tok hensyn til rektors endringer av manus, heter det i avisens tilsvar:

«Men rektorens forsøk på å redigere vinklingen på saken er blitt stoppet. Det er ikke brudd på god presseskikk. Tvert imot, vi ville gjort en dårlig journalistisk jobb dersom vi ga fra oss retten til å redigere. Men slik vi ser det, er det ikke faktafeil i saken.»

Klageren opprettholder klagen. I tilsvaret heter det ellers blant annet: «TBs redaktør vil at vi skal delta i den offentlige debatten med våre synspunkter. Det vil vi gjerne, også når vi møter motstand fra andre som mener noe annet enn oss. MEN: Da må debatten ha et mer generelt utgangspunkt, og vi må kunne delta i debatten uten å kommentere identifiserbare elevers gjøren og laden. Det kunne vi ikke i denne saken, og derfor måtte rektor svare slik hun gjorde. Det ble de journalistene som var her (fra TB og VF24; sekr. anm.) oppmerksom på, før (klagers utheving; sekr. anm.) de foretok intervjuene. Vi oppfatter det også slik at rektor påpekte faktafeil i oppslaget, og ikke vinklingen eller den redaksjonelle linjen som TB valgte.»

Tønsbergs Blad/VF24 har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere artikler i Tønsbergs Blad (TB), knyttet til at skolens ledelse hadde besluttet at kyssing, klining og klåing ikke lenger skulle aksepteres for elever på et gitt klassetrinn ved Fagerheim skole. Klagen omfatter også en reportasje i avisens TV-kanal VF24. Klager er Fagerheim skole. Opprinnelig omfattet klagen omtalen både av navngitte og ikke-navngitte elever, men dette ble frafalt da det ikke var aktuelt å innhente samtykke.

Det vises i klagen til flere punkter i Vær Varsom-plakaten, men det understrekes at det var Tønsbergs Blads omtale av forholdet på lederplass som var avgjørende for at man valgte å klage til Pressens Faglige Utvalg. Lederartikkelen oppfattes som en polemisk replikk til et leserinnlegg den tillitsvalgte for lærerne fikk på trykk i avisen. Klageren er ellers opptatt av at fordi «kysseforbudet» i praksis kun omfattet en håndfull elever, var skolen forhindret fra å avgi svar på avisens spørsmål, og at avisen burde tatt hensyn til dette.

Tønsbergs Blad / VF24 avviser klagen på alle punkter. Avisen uttrykker forståelse for at presset ble stort i forbindelse med at saken om kysseforbudet ble omtalt i en rekke medier. TB mener imidlertid at debatten om hva som bør være tillatt i skolen hører hjemme i det offentlige rom. Avisen kan ellers ikke se at lederartikkelen kan anses å være en polemisk replikk i strid med bestemmelsen i Vær Varsom-plakaten.

Pressens Faglige Utvalg mener Tønsbergs Blad/VF24 måtte stå fritt til å omtale det såkalte kysseforbudet på Fagerheim skole på den måten det ble gjort. Utvalget mener en slik debatt har offentlig interesse.

Utvalget kan ikke se at omtalen slik den framsto på trykk og i en TV-reportasje, utgjorde en urimelig belastning for skolen som institusjon. Heller ikke den påklagede lederartikkelen, med kritikk av lærernes tillitsvalgte, kan anses å være et angrep av urimelig art. Utvalget vil ellers bemerke at Vær Varsom-plakatens forbud mot redaksjonelle, polemiske replikker, bare gjelder når de publiseres samtidig med tilsvaret.

Tønsbergs Blad/VF24 har ikke brutt god presseskikk. Helle

Oslo, 30. september 2008

Hilde Haugsgjerd,
Halldis Nergård, John Olav Egeland, Hege Holm,
Henrik Syse, Camilla-Serck Hanssen, Siri Bjerke