Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening v. adv. Rune Dyrvik mot NRK

NRK brakte i Lørdagsrevyen 15. mars 2008 et innslag om oppdrettsfisk og rømningsfaren. En reporter fulgte en fiskeoppdretter for å se hvordan man arbeider og forbereder anlegget i forkant av en storm, for å sikre at fisken ikke skal rømme. I introduksjonen til innslaget sa nyhetsankeret:

«Vi skal ut på havet nå, ut i stormen. Når det blåser som verst, ligger mange fiskeoppdrettere våkne om natten. Revner merdene deres, slipper nemlig laksen ut, og det er ikke bra. Det skjer rett som det er. Flere hundre tusen rømmer hvert år. Mange slår seg sammen med villaks, og det fører til svekkede gener, og truer bestanden. Og nå truer myndighetene med bøter og andre straffetiltak.»

I innslaget ble også en grafisk oversikt over antall rømte fisk de siste årene presentert, mens reporteren sa:

«Næringa er heilt nøydd til å få bukt med rømming av oppdrettslaks. Frå 2001 til 2006 auka rømminga av fisk frå norske oppdrettsanlegg kraftig. Frå vel 368 000 oppdrettsfisk til over 900 000 fisk. I 2007 gjekk utviklinga i rett retning. Men styringsmaktene har kravd at dette må ned mot null. For i fleire lakseelvar er villaksen truga. Fjoråret var ein av dei dårlegaste laksesesongane nokon sinne i mange elvar.»

Videre ble generalsekretæren i WWF intervjuet. Han uttalte:

«Problemet er at rømt laks parer seg med villaks. I fjor som var et såkalt lavt rømningsår, rømte det like mye oppdrettslaks som det gikk villaks opp i alle norske elver. Den paringen som da foregår, svekker genene til villaksen, og gir lavere overlevelse og færre villaks.»

Deretter ble det vist bilder idet fiskeoppdretteren sjekker anlegget og forklarer hva hun gjør:

«[Reporteren:] Berre i hennar anlegg svøm det 400 000 oppdrettslaks. Dei har investert 11 millionar kroner i eit heilt nytt anlegg. Og dei sjekkar det dagleg.»

«[Fiskeoppdretteren:] Det som er viktig er å spesielt sjekka at innfestingen av nøtene er på plass. Uansett om du veit at utstyret skal holde, og det er meldt storm, så søv ikkje du om natta. Det skal eg love deg.»

Til slutt i innslaget var reporteren med fiskeoppdretteren ut til anlegget igjen etter stormen, og reporteren kommenterte:

«Det gjekk bra denne gongen òg. Det var det 20. stormvarselet denne vinteren.»

Tilbake i studio uttalte nyhetsankeret:

«Ja, miljøavdelingen i Økokrim trenger to egne stillinger til å bistå i etter-forskningen av denne typen miljøkriminalitet. Laksedetektiver for eksempel.»

KLAGEN:

Klager er Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), som har innhentet samtykke fra, og også representerer, daglig leder i Marø Havbruk, Elin Tveit Sveen. Hun intervjues i innslaget og er for øvrig tillitsvalgt i FHL.

Klageren reagerer på at «man ikke fikk korrigere og imøtegå» påstandene som fremsettes av nyhetsankeret i inn- og utannonseringen av nyhetsinnslaget. Klageren anfører: «Programlederen bruker begrepet ”denne type miljøkriminalitet” om lakserømming og skaper dermed et feilaktig bilde [av] at all lakserømming har sin bakgrunn i kriminelle forhold. Tall fra Økokrim selv viser det motsatte: Av 35 rømminger i 2007 ble 6 anmeldt til politiet. Ingen av disse er avgjort med tanke på siktelse, henleggelse eller tiltale. (…) Det er altså bare et lite antall saker som fører til dom eller annen type rettslig pålegg og dermed kan karakteriseres som miljøkriminalitet.»

Klageren mener også at det i selve innslaget skapes «inntrykk av at det er en direkte sammenheng mellom rømt oppdrettslaks og situasjonen for vill-laksen i en del norske elver». I denne forbindelse viser klageren til konkrete uttalelser fra både nyhetsankeret, reporteren og generalsekretæren i WWF som intervjues om temaet, og klageren anfører at påstandene er «faglig diskutable og burde vært imøtegått». Klageren påpeker at årsakene til at villaksen trues er sammensatte, og eksemplifiserer dette med henvisning til en rapport fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN).

Klageren anfører at nyhetsankerets uttalelse «om at mange oppdrettslaks parer seg med vill-laks og dermed svekker sistnevntes gener», også er en diskutabel påstand som burde vært kommentert. Klageren gir også her eksempler på motinformasjon.

Klageren ber PFU vurdere ovennevnte opp mot Vær Varsom-plakatens punkt 1.2 (la ulike syn komme til uttrykk) og punkt 3.2 (kildekritikk), eventuelt andre aktuelle punkter.

Når det gjelder påstandene i inn- og utannonseringen til innslaget, mener klageren dessuten at fiskeoppdretteren som intervjues i reportasjen, på forhånd skulle blitt informert om disse. Klageren ber derfor om at utvalget også vurderer reportasjen opp mot punkt 3.3 (klargjøre premissene), samt punkt 4.4 (dekning i stoffet for inn- og utannonsering) og 4.10 (bilder brukt i en annen sammenheng).

Klageren anfører: «Hun [fiskeoppdretteren, sekr.anm.] hadde ikke stilt opp for intervju dersom hun visste at hun og selskapet hennes skulle knyttes til begreper som ”bøter”, ”straffetiltak” og ”miljøkriminalitet”. Dette mener hun burde vært klargjort i forkant av intervjuet. Hun reagerer også negativt på at all lakserømming blir fremstilt som miljøkriminalitet (…)»

Avslutningsvis poengterer klageren at «både FHL og Tveit Sveen selvsagt vurderer rømt oppdrettsfisk som et alvorlig miljøproblem, men NRK-innslaget er likevel ikke betegnende for situasjonen. Bildet er langt mer nyansert (…) Dette kunne vi ha pekt noe på dersom NRK hadde latt Tveit Sveen eller andre fra næringen få imøtegå de ensidige påstandene fra WWF og NRK.»

TILSVARSRUNDEN:

NRK anfører at utgangspunktet for reportasjen var «å vise hvordan oppdrettsnæringen tar rømningssituasjonen på alvor og hvordan hver storm er som en nervepirrende eksamen for en stor næring».

NRK uttrykker også undring over at «Sveen, som altså er tillitsvalgt i FHL, ikke selv har tatt direkte kontakt med vår reporter eller NRK Dagsrevyen etter at den omtalte reportasjen ble sendt». Det opplyses at PFU-klagen derfor kom svært overraskende på NRK.

Når det gjelder innvendingene til bruken av formuleringen «denne typen miljøkriminalitet», refererer NRK til at begrepet «anvendes [i oppdrettssammenheng] av både fiskerimyndigheter og andre offentlige instanser». NRK siterer også fra en rapport, utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten, hvor det heter: «Det anmeldes i gjennomsnitt tolv rømningssaker i året til politiet. De fleste av disse sakene omfatter forhold som må karakteriseres som alvorlig miljøkriminalitet, men dessverre blir altfor mange av disse sakene i dag henlagt av påtalemyndighetene etter en mangelfull og lang etterforskning.»

I rapporten står det også: «Etter alt å dømme skyldes de fleste rømmingstilfellene uforsvarlig drift, dårlig teknisk stand på anleggene, dårlig sjekk- og arbeidsrutiner, dårlig eller manglende internkontroll, manglende kompetanse, og dårlige holdninger i en eller flere deler av organisasjonen.» I tillegg henviser NRK til Akvakulturloven. På bakgrunn av det ovenstående konkluderer NRK som følger: «Å bruke begrepet miljøkriminalitet i forbindelse med lakserømning må således være helt korrekt.»

Videre mener NRK «at reportasjen ikke hevder at all lakserømning har sin bakgrunn i kriminelle forhold», og at «reportasjen heller ikke [kan] tolkes slik». Dessuten anføres det: «I vår reportasje ble aldri begrepet ”miljøkriminalitet” knyttet til verken FHLs tillitsvalgte Elin Tveit Sveen eller andre i oppdrettsbransjen, men anvendt i en utannonsering etter reportasjen i forbindelse med omtale av Økokrim. Vi kan ikke se at denne begrepsbruken eller andre faktiske opplysninger i reportasjen skulle utløse noe rett til samtidig imøtegåelse fra noen.»

Det bemerkes også at «NRKs innslag ikke hevder at rømt villaks er den eneste årsaken til problemer for vill-laksbestanden», og at innslaget heller ikke kan tolkes slik. NRK mener imidlertid det finnes en sammenheng, og bruker mye plass på å dokumentere sammenhengen. Det vises blant annet til hva fiskeriministeren skrev i 2006: «Rømt oppdrettsfisk gir skade på i alle fall tre måter. (…) Den tredje og viktigste grunnen er at rømt fisk gir risiko for negativ påvirkning på viltlevende bestander, fortrinnsvis av samme art.» NRK påpeker dessuten: «Fokuset for innslaget var (…) rømning fra oppdrettsanlegg herunder konsekvenser av slik rømning. Innslaget fokuserte ikke på (…) vill-laks bestandens problemer generelt eller årsaker til dette.»

På denne bakgrunn avvises det at NRK har brutt punkt 4.14 eller andre punkter i Vær Varsom-plakaten.

Klager anfører i sitt tilsvar: «FHL er enige i at lovovertredelser i forbindelse med lakserømming kan omtales som miljøkriminalitet. Poenget er at de langt færreste rømninger skyldes kriminalitet. (…) Vi vil også peke på at Elin Tveit Sveen ikke ble forberedt på at hun skulle settes i en sammenheng hvor Økokrim og begrep som ”miljøkriminalitet” ble trukket inn i bildet. (…) Premissene for intervjuet var med andre ord ikke klarlagt.»

Når det gjelder sammenhengen mellom rømt oppdrettslaks og truslene mot villaksen, fremholder klageren: «FHL er enig i at rømt oppdrettslaks kan være skadelige [sic] for villaksen. (…) Vårt poeng er at det ikke finnes en ”direkte” sammenheng i den forstand at det utelukkende er rømming som har skylden for villaksens problemer. Ser vi på Direktoratet for naturforvaltnings egen oversikt over påvirkningsfaktorer i ulike konkrete vassdrag er rømming ikke en gang nevnt.»

Klageren anfører: «Vår mening er at en representant for havbruksnæringen burde vært gitt anledning til å nyansere NRKs fremstilling (…) I stedet valgte NRK å bygge sin fremstilling av det faglige ved denne saken utelukkende på en representant for miljøbevegelsen.»

NRK påpeker: «Den omtalte reportasjen viser i praksis hva næringen, her representert ved tillitsvalgt Elin Tveit Sveen, gjør for å hindre rømming. Ikke noe sted i reportasjen anvendes ordet ”miljøkriminalitet”.» NRK anfører også: «Når selv FHL nå erkjenner begrepet i sitt tilsvar, fastholder vi at vi har fullt belegg for en slik begrepsbruk i den sammenheng formuleringen ble anvendt i vår sending.»

NRK mener dessuten at Tveit Sveen hadde «alle muligheter for å få frem næringens synspunkter i intervjuet», og at hun som tillitsvalgt i FHL «burde ha alle forutsetninger for å ivareta næringens synspunkter».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et nyhetsinnslag i NRKs Lørdagsrevyen, hvor NRK fulgte en fiskeoppdretter på jobb mens hun sjekket anlegget i forkant av en varslet storm. Klager er fiskeoppdretteren og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), som mener innslaget gir inntrykk av at all lakserømming representerer miljøkriminalitet, og at det er en direkte sammenheng mellom rømt laks og det forhold at villaksen er truet. Klageren anfører at opplysningene skulle vært imøtegått, slik at fremstillingen ble mer nyansert. Klageren mener også at fiskeoppdretteren blir knyttet til «miljøkriminalitet», «straffetiltak» og «bøter», og det påpekes at dette ikke ble klargjort i forkant av opptakene. Klageren mener derfor premissene for opptaket var uklare.

NRK anfører at hensikten var å vise hvordan næringen tar rømningssituasjonen på alvor, og hva som blir gjort i praksis. NRK avviser at innslaget skaper det inntrykket som klageren hevder, eller at det kan tolkes slik. Det påpekes at begrepet «miljøkriminalitet» ikke blir knyttet til klageren eller nevnt i selve innslaget, men kun benyttes i utannonseringen, hvor det knyttes til Økokrims arbeid. Videre viser NRK til hvordan begrepet brukes av myndigheter og andre, og NRK mener omtalen dermed er korrekt. NRK kan heller ikke se at det fremsettes noen beskyldninger som skulle kreve samtidige kommentarer fra klageren.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at enkelte formuleringer i tilknytning til innslaget, spesielt i utannonseringen, er nokså upresise. Når det gjelder opptakene med fiskeoppdretteren, merker utvalget seg at det var uklart for fiskeoppdretteren i hvilken sammenheng innslaget med henne skulle inngå. Utvalget har derfor forståelse for at klageren kan føle seg knyttet til kritikkverdige forhold. I denne sammenheng vil utvalget på generelt grunnlag minne om Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, hvor det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.»

Men selv om NRK ikke gir et komplett bilde av årsakene til og konsekvensene av rømming fra norske oppdrettsanlegg, vil utvalget understreke at NRK naturligvis var i sin fulle rett til å sette søkelys på det aktuelle temaet. Utvalget noterer seg også at NRK i det påklagede tilfellet gir en positiv fremstilling av oppdrettsnæringens tiltak for å hindre rømming, og utvalget mener dette er relevant og noe som må vektlegges i den helhetlige vurderingen.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at NRK ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 30. september 2008

Hilde Haugsgjerd,
Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Henrik Syse, Camilla-Serck Hanssen, Siri Bjerke