Kløver Eiendom AS v. Geir Hove/Tom Rune Pedersen mot Bergens Tidende
Bergens Tidende (BT) brakte 16. mars 2008 en nyhetsartikkel med tittelen «Verdifullt maleri sporløst forsvunnet». Ingressen lød:
«Det 20 meter lange maleriet som prydet det gamle hovedpostkontoret i Bergen er borte. Eierne vil ikke si hvor det er.»
Og videre i brødteksten:
«Da det gamle posthuset fra 1956 skulle bygges om til kjøpesenter, ble det gjort omfattende endringer i bygningen. Spørsmålet om hva de nye eierne skulle gjøre med det 20×3 meter store maleriet som hang i publikumshallen, meldte seg raskt. Maleriet regnes for å være et av kunstneren Rolf Wilhelm Syrdahls hovedverk. Byggetillatelsen ble gitt på vilkår av at bildet skulle opp igjen.»
Under mellomtittelen «Tause eiere» het det videre:
«Det er Geir Hove og Tom Rune Pedersen i Kløver Eiendom som eier kjøpesenteret Xhibition, og som har ansvaret for kunstverket. Da kjøpesenteret skulle åpne i 2004, sa Hove til BT at maleriet var forsvarlig sikret. Han fortalte at han hadde brukt en hel formue, flere 100.000 kroner, på demontering og lagring.
Han lovet også at verket skulle opp igjen så fort som overhodet mulig. Det er nå snart fire år siden. Ingen av eierne vil uttale seg i dag. De har ikke svart på gjentatte henvendelser fra BT.»
Det framgikk videre at Byantikvaren i Bergen allerede i 2002 påpekte viktigheten av å sikre maleriet. «Men [B]yantikvaren har ikke hørt noe fra eierne på flere år og maleriet forblir borte.» Og en representant for Byantikvaren uttaler til avisen: «- Håper eierne tar kontakt snarest, med et godt forslag til plassering.» I tillegg uttaler kommunens byggesakssjef at «saken kan få konsekvenser for eierne».
Artikkelen var illustrert med et bilde av det aktuelle maleriet, slik det prydet publikumshallen i Bergens gamle hovedpostkontor.
18. mars fulgte BT opp saken under tittelen «Reagerer på at maleri holdes skjult». Her opplyste avisen at malerens nevø, direktør Bjørn Skogstad Aamo i Kredittilsynet, «etterlyser maleriet som eierne av [X]hibition holder skjult». «Han reagerer sterkt på at eierne velger å holde bilde[t] skjult for offentligheten.» Igjen ble det vist til at eierne i Kløver Eiendom fikk bygge kjøpesenter på betingelse av at maleriet skulle opp igjen, og i et avsnitt het det dessuten:
«Eierne svarer ikke på telefoner fra Bergens Tidende og vil ikke slippe oss inn i kjelleren på [X]hibition for å se om maleriet fremdeles ligger lagret der.»
5. april meddelte BT at Bergen kommune «truer med bot om den ikke får et skriftlig svar på hvor maleriet som hang i det gamle posthuset er blitt av». Det framgikk at kommunens byggesaksavdeling dagen før hadde sendt et brev til eierne i Kløver Eiendom, med påpekning av vilkåret for byggetillatelsen. «Kommunen gir Geir Hove og Tom Rune Pedersen tre uker på å fortelle hvor maleriet er.»
På ny ble det vist til at «[i]ngen av eierne vil snakke med Bergens Tidende», og videre het det:
«Styreformann i eiendomsselskapet, Kløver Eiendom, Tor Øystein Enge sier at han ikke har noen kommentarer, verken når det gjelder maleriet eller andre forretninger til eiendomsselskapet.»
18. april ble det i BT igjen påpekt at «[e]ierne av Xhibition forblir tause». Deretter opplyste avisen:
«I et brev til byggesaksavdelingen i Bergen kommune ber advokat og styreleder av Kløver Eiendom, Tor Øystein Enge, om en forlenget svarfrist på å fortelle hvor posthusmaleriet er. ( ) Advokaten Enge forteller verken hvor bildet er eller hvilken tilstand det er i. Derimot krever han at kommunen redegjør for hvilket juridisk grunnlag myndighetene hadde for å fastsette vilkåret om at maleriet skulle bevares.»
24. april fulgte BT ytterligere opp saken, under tittelen «Maleriforsvinningen kan forbli en gåte». Det het i ingressen:
«Kravet om at maleriet i det gamle posthuset skulle opp igjen etter ombyggingen, var ikke gyldig. Eierne av kjøpesenteret Xhibition slipper dermed å svare på hvor det verdifulle maleriet er blitt av.»
Og senere i artikkelen:
«Nå har kommunen kommet frem til at de har manglet [det] juridiske grunnlaget. I et brev til Kløver [E]iendom vedgår kommunen at de verken hadde myndighet til å stille krav om at bildet skulle bevares, eller at de har krav på å få vite hvor maleriet er i dag.»
«I sitt brev til eierne ber likevel kommunen å få vite hva som har skjedd med maleriet. ( ) Advokat og styreleder i Kløver Eiendom Tor Øystein Enge, avslo i går å kommentere saken.»
I en underartikkel betegner kommunalråd Hans-Carl Tveit «forsvinningen av Syrdahl-
maleriet» som «den største kulturpolitiske skandalen i Bergen på mange år», og han
oppfordrer eierne av Xhibition til «å gå åpent ut og fortelle om bildets skjebne». Tveit
siteres ellers slik:
«- Kløver Eiendom hadde ingen innsigelser mot kommunens krav da de fikk byggetillatelsen. ( ) At et så sentralt verk enten holdes skjult for offentligheten, eller i verste fall kan ha havnet i Rådalen (søppelfylling; sekr. anm.), må kommunen reagere skarpt på.»
I ytterligere en underartikkel beklager Syrdahl-nevø Skogstad Aamo på ny situasjonen, og Gjert Gjertsen uttaler på vegne av Norske Billedkunstnere om kjøpesentereierne:
«- Juss eller ikke juss. Det er nå en merkelig måte å profilere seg på. Næringslivet gjør ikke slikt i våre dager. Litt respekt bør man ha for et kunstverk.»
På samme side hadde avisens kulturredaktør en kommentarartikkel med tittelen «Så tapte kulturen igjen». Kommentaren hadde denne innledningen:
«Det virker svært sannsynlig at Rolf W. Syrdahls monumentale maleri i Bergens gamle hovedpostkontor er gått tapt. Men frekkhetens nådegave lever tydeligvis i beste velgående. Annerledes er det vanskelig å tolke utspillet fra advokat og styreleder Tor Øystein Enge på vegne av eiendomsspekulantene Geir Hove og Tom Rune Pedersen.»
Og senere i kommentaren:
«Eiendomsspekulanter har kun sans for verdier som lar seg omsette i kroner og øre. Immaterielle verdier er helt uten betydning hvis de kommer i konflikt med de økonomiske. Uansett, i og med at Kløver Eiendom inntil nå har godtatt vilkåret om
å ta vare på det store veggmaleriet, skulle de selvsagt også meldt fra til kommunen hvis bildet ble skadet, kastet eller på andre måter tilintetgjort. Så har ikke skjedd. Trolig ville de heller ikke hørt noe mer fra en tafatt Bergen kommune om ikke BT hadde etterlyst kunstverket.»
25. april het det i ytterligere en oppfølgingsreportasje:
«Myndighetene kunne ha reddet posthusmaleriet. Men de gjorde ingenting for å frede bildet, og brukte feil lov mot de nye kjøperne. ( ) Dersom posthusmaleriet hadde vært fredet, kunne ikke eierne ha fjernet bildet uten videre. ( ) Bergens Tidende har vært i kontakt med flere juridiske eksperter på Universitetet i Bergen. Samtlige er klare på at kommunen ikke kunne bruke Plan- og bygningsloven til å kreve vern av bildet, slik de gjorde i vilkårene for byggetillatelsen.»
26. april kunne Bergens Tidende så meddele: «Lettelse over at bildet er kommet til rette». Det vises til en reportasje i «konkurrenten» Bergensavisen (BA) dagen før, der Geir Hove og Tom Rune Pedersen lot seg intervjue, samtidig som det lagrede posthusmaleriet ble avbildet. Ifølge eiernes uttalelser til BA, ligger maleriet «trygt og forsvarlig lagret på et hemmelig sted». BT kunne imidlertid tilføye: «Kommunalråd Hans-Carl Tveit vil likevel forfølge saken juridisk.» Og videre:
«BT har skrevet en rekke artikler om saken. Hove og Pedersen har hele veien nektet å si noe. Måten eierne har opptrådt på, ha gitt grunnlag for spekulasjoner. Det viste seg også at det var nødvendig med et hardt kjør i mediene for å få dem til å reagere, sier Tveit.»
Det framgår at Bergens Tidende også denne gang har forsøkt å få egne kommentarer fra Hove/Pedersen, men «[i]følge advokat Tor Øystein Enge er de to ikke interesserte i å kommentere saken» overfor BT. I en underartikkel gjengis imidlertid utdrag av eiernes uttalelser til Bergensavisen. Under tittelen «Mener BT er ondskapsfull» opplyste Bergens Tidende innledningsvis:
«Hove og Pedersen rettet i BA i går skarp kritikk mot Bergens Tidende. Sjefredaktør Einar Hålien stiller seg uforstående til kritikken. Under tittelen - BT er en ondskapsfull avis kritiserer eierne av Kløver Eiendom Bergens Tidendes journalistikk. De to sier også at de ikke har tillit til BTs journalister, og derfor ikke vil snakke til avisen. BT har en egen evne til å være ondskapsfull og infam. Avisen skal prøve å si noe negativt om det meste, sier Hove til BA.»
Og senere bl.a.:
«- Kritikk som dette må BT kunne leve med, sier professor Knut Helland ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.»
I tilknytning til parallelle reportasjer på BTs nettsider ble det åpnet for leserkommentarer, med klimaks 24. og 25. april. I et innlegg fra «Ingunn» het det for eksempel:
«Vi som kjenner et ørlite snev til [X]hibition-eiernes gjøren og laden i denne byen de siste tiårene, vet med sikkerhet at bildet aldri vil se dagens lys igjen. Penger er det eneste språket de gutta der forstår. Det eneste vi kan håpe på, er at de innser at de har kastet en sært verdifull kunstskatt i bosset, og at de blir liggende våken om nettene og gremme seg over pengene de har tapt.»
Et annet innlegg, undertegnet med fullt navn, lød:
«Dette var vel ikke noen bombe akkurat. Arrogante jævler! [S]e til å få på plass den fresken umiddelbart. Håper inderlig Bergen [k]ommune går til sak og i mellomtiden får stoppet [X]hibition!»
Og et tredje, fra «Carl»:
«Dette klarer sikkert BT å finne ut av, de klarer ellers å grave seg ned i ymse snusk i samfunnet. Finn ut hvor bildet har tatt veien. Hvis disse eiendomsspekulantene ikke vil si noe så har de neppe rent mel i posen. De har vel neppe greie på kunst, kun penger. Sett i gang med detektivarbeidet BT, vi venter i spenning..»
Flere innlegg tok direkte og indirekte til orde for boikott av kjøpesenteret Xhibition.
KLAGEN:
Klager er Kløver Eiendom AS, ved Geir Hove og Tom Rune Pedersen. De mener Bergens Tidende med sin artikkelserie har prøvd å gi inntrykk av at de er «useriøse eiendomsspekulanter og at de bl.a. har ødelagt en kulturskatt». Ifølge klagerne var avisen «fullstendig klar over» at de «umulig kan defineres som eiendomsspekulanter og at bildet er forsvarlig lagret». «Disse usanne skriveriene har selvfølgelig fått store uheldige konsekvenser for de involverte.»
Ifølge klagerne fikk avisen allerede i forbindelse med åpningen av Xhibition i 2004 vite «at Kløver Eiendom hadde brukt mye ressurser på å finne et egnet sted til bildet, men pga at bildet er 3 meter høyt og over 20 meter langt hadde det ikke vært lett å finne en egnet plassering». «BT fikk også opplyst at bildet var forsvarlig lagret og at bildet ville forbli lagret inntil vi fant et egnet sted å montere det.» På samme måte hevder klagerne at BT i 2004 også fikk kjennskap til at kommunen ikke hadde lovhjemmel for å stille krav. «Kløver Eiendom hadde dessverre ingen andre opplysninger i saken, og har derfor ikke kunnet gi ytterligere kommentarer.»
Og videre i klagen:
«Avisen har til tross for mottatt informasjon og mot bedre vitende, konsekvent spekulert og påstått, som det fremgår av samtlige artikler, at eiendomsspekulantene Geir Hove og Tom Rune Pedersen har kastet, evt brent eller ødelagt et maleri som de omtaler som en
freske og kulturskatt. For å ytterligere skade selskapet og eiernes omdømme har avisen tatt kontakt med politikere, byantikvaren, byggesaksjefen m.fl og meddelt disse sine spekulasjoner, for deretter å trykke deres negative reaksjoner. Som det fremgår av vedlagte utskrift av leserne diskuterer har disse skriveriene hatt god effekt på å hisse opp opinionen.»
«Vi anser dette som en del av en ondskapsfull kampanje som beviselig ikke har rot i virkeligheten. Bergens Tidendes eneste kilde i saken viser seg å være journalisten som mot bedre vitende skriver ren løgn. I denne forbindelse viser vi til vedlagte artikkel i Bergensavisen som synliggjør alle de løgnaktige påstandene som fremkommer av journalisten og redaktøren i Bergens Tidende.»
Som vedlegg til klagen følger også kopier av to brev fra Bergen kommune og tre svarbrav fra Kløver Eiendom.
Sekretariatet ba i første omgang om en kortfattet redegjørelse fra Bergens Tidende. «Spesielt ber vi om respons på klagernes anførsel om at BT på forhånd var kjent med at bildet var forsvarlig lagret. I tillegg vil sekretariatet gjerne høre avisens oppfatning når det gjelder de leserkommentarer som i kjølvannet av reportasjene ble lagt ut på nettsidene.»
Bergens Tidende svarte ikke direkte på sekretariatets spørsmål, men avga i stedet et tilnærmet tilsvar til selve klagen. Avisens svarbrev måtte imidlertid oppfattes dit hen at redaksjonen fortsatt var åpen for en dialog og eventuelt et møte med klagerne, noe sekretariatet konfronterte Kløver Eiendom med.
Klagerne meldte tilbake at de «ønsker minst mulig direkte dialog med avisens journalister og ledelse». Det heter i Kløvers svarbrev:
«For å unngå at BT manipulerer fakta har BT sine journalister derfor konsekvent de siste 5-6 årene fått beskjed om å henvende seg skriftlig til selskapets styreformann, advokat Tor Øystein Enge, når de har tatt kontakt. Så også i denne saken. Vi har til tross for våre oppfordringer aldri mottatt noen skriftlige spørsmål i denne saken, og vi er derved blitt avskåret fra å gi skriftlige svar. Et møte med BT forut for PFU sin dom i saken tror vi derfor er en dårlig id[é].»
Sekretariatet ba etter dette avisen om å avgi ordinært tilsvar.
TILSVARSRUNDEN:
Bergens Tidende påpeker innledningsvis at «Geir Hove og Tom Rune Pedersen er gjennom selskaper de kontrollerer blant de største eiendomsutviklerne i Bergen». «Fra denne posisjonen er de aktører som har betydelig økonomisk makt og betydelig innflytelse over
bybildet i Bergen. Bergens Tidende ser det derfor som en av sine oppgaver å følge deres virksomhet tett. Det har vi gjort i denne saken som i andre saker.» Og avisen fortsetter:
«Vi er litt usikre på hvilke konkrete punkter i vår dekning klagen gjelder, men det er tydelig at klagerne ikke liker Bergens Tidende og avisens journalistiske virksomhet. Det kan likevel ikke bety at Bergens Tidende ikke skal ta opp saker som har offentlighetens interesse, noe vi mener skjebnen til et slikt maleri har. Med sin innflytelsesrike posisjon i Bergen, kan Hove og Pedersen heller ikke unndra seg medieomtale, selv om de kanskje skulle ønske det, både i denne og andre saker.»
Om bakgrunnen for de påklagede artiklene skriver BT:
«I forbindelse med åpningen av kjøpesenteret Xhibition sommeren 2004 uttalte Geir Hove til en av Bergens Tidende[s] journalister at maleriet var demontert og forsvarlig lagret. Han sa videre at det skulle få en sentral plassering i bygget. Bergen kommune hadde også krevd at maleriet skulle tas vare på i samråd med byantikvaren. Da det ikke var skjedd, og maleriet ennå ikke var kommet på plass fire år senere, fant Bergens Tidende det ønskelig å finne ut hvor det var blitt av.»
Ifølge tilsvaret tok BTs journalist første gang kontakt med Geir Hove 12. mars 2008 via en tekstmelding, med spørsmål om hvor maleriet befant seg, men spørsmålet ble ikke besvart.
«Senere tok avisen kontakt med Kløver Eiendom hvor journalisten hadde flere samtaler med forkontoret. Der fikk vi beskjed om at både Hove og Pedersen var i møter og ikke kunne ta telefonen. Fra forkontoret ble det garantert at de to ville få beskjed om at Bergens Tidende hadde tatt kontakt angående posthusmaleriet og bli bedt om å ringe tilbake. Da dette ikke skjedde, ringte journalisten Hoves mobiltelefon flere ganger, samt forkontoret til Kløver Eiendom. Våre gjentatte forespørsler ble aldri besvart. Senere er også e-poster med spørsmål sendt til Geir Hove og Tom Rune Pedersen. Disse ble heller ikke besvart.»
Bergens Tidende registrerer at avisen har en annen oppfatning av de faktiske forhold enn klagerne «på en rekke punkter»:
«BTs journalist er i denne saken aldri blitt vist videre til Kløver Eiendoms styreleder Tor Øystein Enge av Geir Hove. Da vi likevel kontaktet Enge, var alt han ville si at han på grunn av tidligere artikler i BT uansett ikke ville si noe om dette eller om andre saker knyttet til Kløver Eiendom til avisen. Dette har han gjentatt flere ganger.»
Avisen bekrefter at den i 2004 fikk opplyst at bilde var forsvarlig lagret, samtidig som man ble fortalt at det snarest mulig skulle henges opp. «Det er derimot ikke riktig at Geir Hove har gjentatt dette til journalist Tonje Aursland i 2008.»
Likeledes tilbakevises det at avisen i 2004 fikk opplyst «at Kløver Eiendom mente pålegget fra Bergen kommune manglet lovhjemmel». «Det er mulig de mente det allerede da, men først da BT begynte å skrive om saken i 2008, tok de dette spørsmålet opp med kommunen.»
Videre påpeker avisen at den ikke har brukt uttrykket «eiendomsspekulant» i noen av de påklagede nyhetsartiklene. «Det ble derimot brukt i en kommentar skrevet av vår kulturredaktør.»
Og tilsvaret avsluttes slik:
«Bergens Tidende hadde i ettertid helst sett at vi ikke hadde viet denne saken så stor plass, all den tid det kunne vært unngått ved at Kløver Eiendom svarte på vårt spørsmål om hvor bildet var eller tok en telefon til Bergen kommune for å gi disse opplysningene. Hadde de gjort det, ville vår eventuelle sak handlet om hvorfor bildet ikke var hengt opp i stedet for hvor det var blitt av. Det tror vi ville vært i vår felles interesse.»
Klagerne understreker i sitt tilsvar at «[v]i har intet ønske om å unndra oss medieomtale fra journalister som evner å formidle et korrekt bilde av en eventuell sak». «Det er den løgnaktige og svikefulle fremferden til enkelte journalister i Bergens Tidende vi ønsker stoppet ». Angående de konkrete punktene i BTs tilsvar, skriver klagerne bl.a.:
«Geir Hove har aldri uttalt at bilde[t] skulle få en sentral plassering i postbygget. Geir Hove har uttalt at bildet ble lagret pga at var umulig å finne en god plassering i postbygget, men at Kløver Eiendom arbeidet med å finne en plassering for bilde[t] annet sted, til tross for at pålegget fra Bergen [k]ommune etter vår mening manglet lovhjemmel.»
Klagerne bekrefter at Hove 12. mars mottok en tekstmelding med spørsmål fra journalisten. Imidlertid er klagerne uenig i BTs videre framstilling av forsøkene på å få svar fra Kløver Eiendom, og viser til en telefonsamtale mellom journalisten og Hove. «Her fikk Aursland opplyst at bilde[t] var forsvarlig lagret. Dersom hun hadde ytterligere spørsmål måtte disse stilles skriftlig til styrets leder ». «Sannheten her er at Tonje Aursland ikke har trodd på Kløver Eiendom sine uttalelser og hun har heller ikke har hatt tålmodighet til å vente inntil kommunens frist den 25/4-2008 var passert.»
Angående begrepet «eiendomsspekulant» skriver klagerne videre:
«Vi skiller selvfølgelig ikke mellom nyhetsartikler og kommentarer fra kulturredaktøren eller andre artikler. For oss og mer enn 90% av avisens lesere er inntrykket som formidles det avgjørende. ( ) Dette er selvfølgelig Bergens Tidende fullstendig klar over. ( ) Det er nettopp disse ondsinnede manipuleringene som er blitt BT sitt kjennetegn de siste årene. Teknikken som anvendes går ut på å beskrive et riktig faktagrunnlag i en liten faktaboks, men blåse opp usannheter i overskriften og i kommentarer, for derved å skape det inntrykk avisen ønsker.»
«Et annet eksempel er Bjørn Skogstad Åmo. BT informerer Åmo om at Kløver Eiendom ikke ønsker å fortelle hvor bildet er og insinuerer samtidig at bildet er kastet, til tross for at de vet bedre. Åmo uttaler deretter at det er sterkt beklagelig at eierne ikke har tatt vare på bildet. Hvordan har Åmo kommet på slike tanker, dersom disse ikke skulle være plantet av BT?»
«Kløver Eiendom sin styreformann mener at overskriften Posthusmaleriet kunne vært reddet er tendensiøs. BT hevder at et fredningsvedtak kunne ha bevart maleriet i sin opprinnelige form på sitt opprinnelige sted. Finnes det lovhjemmel for å frede et maleri? Finnes det noen fredede malerier i Norge? Det finnes fredede fresker men vi er ikke kjent med at det finnes fredede malerier. Avisen bryr seg heller ikke med å sjekke denne påstanden.»
For øvrig viser klagerne til en telefonsamtale de senere har hatt med kommunalråd Hans-Carl Tveit. «Han har tydeligvis tenkt seg grundig om og funnet ut at det er farlig å komme i konflikt med Bergens Mediemonopolist.» Ifølge klagerne skal Tveit overfor BT ha «uttalt seg med forbehold, men er nå meget diffus når det gjelder spørsmålet om han er blitt lurt av BT sin journalist.»
Og klagerne tilføyer:
«Bergens Tidende var kjent med brevet fra Bergen kommune datert 4/4-2008, hvor kommunen satte en frist til 25/4-2008. Kløver Eiendom oppfylte fristen til tross for at pålegget beviselig var uhjemlet. Vi har vanskelig for å forstå hvordan BT kan forsvare å trykke den svært negative artikkelen dagen før fristen når de også var kjent med at svar selvfølgelig ville bli gitt innen fristen, jfr brev fra styrets formann Tor Øystein Enge datert 8/4-2008.»
Bergens Tidende tilbakeviser bestemt at journalist Aursland skulle ha snakket med Geir Hove den aktuelle dagen (12. mars).
«Det medfører altså ikke riktighet at vår journalist ble fortalt at bildet var forsvarlig lagret eller ble bedt om å ta kontakt med styrelederen.» «Vi skjønner dermed ikke hva klagerne mener med at BTs journalist har tatt seg den frihet å trykke det motsatte av de fakta hun beviselig har mottatt fra Kløver Eiendom, og ber om at disse beviselige fakta blir lagt frem. Det er heller ikke riktig at Geir Hove i 2004 sa at det var umulig å finne en god plassering for maleriet i Posthuset.»
«Når det gjelder fredningen av maleriet, har vi forholdt oss til uttalelser fra fylkeskonservatoren i Hordaland og Byantikvaren i Bergen. Vi så på det tidspunktet ingen grunn til å betvile disse.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en serie nyhetsartikler og en kommentarartikkel i Bergens Tidende (BT) angående skjebnen til et større maleri som i sin tid ble fjernet da Bergens gamle hovedpostkontor skulle bygges om til kjøpesenter. Selskapet Kløver Eiendom, som eier kjøpesenteret og har ansvaret for maleriet, påklager at BT uberettiget skapte mistanke om at en kunstskatt kunne være tapt, og at dette angivelig ble gjort mot avisens bedre vitende. Klagerne reagerer også på å bli framstilt som useriøse eiendomsspekulanter.
Bergens Tidende forsvarer at avisen fant det berettiget å sette søkelys på maleriets skjebne, fire år etter åpningen av kjøpesenteret. BT viser til at ombyggingen av det gamle posthuset hadde som kommunalt vilkår at maleriet skulle henges opp igjen. Avisen påpeker imidlertid at omtalen av saken nødvendigvis ville blitt en annen hvis klagerne underveis hadde vært villige til å svare på spørsmål om hvor bildet befant seg. Når det gjelder begrepet «eiendomsspekulanter», viser BT til at dette bare er brukt i en kommentarartikkel.
Pressens Faglige Utvalg mener Bergens Tidende var i sin fulle rett til å sette spørsmålstegn
ved at eierne ikke ville opplyse noe om hvor maleriet nå befant seg, og i hvilken tilstand.
Utvalget registrerer at klagerne viser til opplysninger som ble gitt til BT fire år tidligere, om at maleriet var forsvarlig lagret, men kan ikke se at dette skulle avskjære avisen fra på ny å etterlyse dets eksistens. Siden det etter hvert framkom at klagerne hele tiden har hatt kontroll over oppbevaringen av bildet, finner utvalget det underlig at det ikke fra første stund kunne gis klare svar på avisens henvendelser. Utvalget legger for øvrig til grunn at det også fra kommunens side og fra andre hold, ble tatt alvorlig at eierne ikke umiddelbart ønsket å gjøre rede for maleriets befatning.
For øvrig anser utvalget at klagerne må akseptere at det i en subjektiv kommentarartikkel brukes spissede formuleringer. Utvalget har således en rekke ganger påpekt at det på leder- og kommentarplass må være stor takhøyde når det gjelder ord og uttrykk.
Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 30. september 2008
Hilde Haugsgjerd,
Halldis Nergård, John Olav Egeland, Hege Holm,
Henrik Syse, Camilla-Serck Hanssen, Siri Bjerke