Kaupthing Bank v. juridisk dir. Håvard Vikse mot Dagens Næringsliv

Dagens Næringsliv brakte lørdag 10. mai 2008 følgende hovedoppslag på sin førsteside:

«Nesten en kvart milliard hentet ut fra Kaupthing på tre uker
Kundene rømmer»

Hovedtittelen var satt med fete, store og hvite typer på svart bakgrunn. Et lite portrettbilde av Kaupthings toppsjef var plassert under tittelen, til venstre for henvisningsteksten:

«Skuffet: – Den norske virksomheten er den svakeste i hele systemet vårt, sier Hreidar Már Sigurdsson, toppsjef i den islandske investeringsbanken. SIDE 4–5»

Oppslaget inne i avisen gikk over en og en halv side, og et større bilde av Kaupthings toppsjef opptok øverste halvdel. I bildeteksten sto det:

«SKUFFET: Kaupthings toppsjef, Hreidar Mar Sigurdsson, legger ikke skjul på at den norske virksomheten har skuffet stort.»

Tittelen «Bankkundene rømmer» var plassert under bildet, og i ingressen het det:

«Flykter: I løpet av tre uker forsvant snaut en kvart milliard innskuddskroner fra Kaupthing i Norge. Kundene fikk panikk.»

I brødteksten gjentas toppsjefens innrømmelser om den svake virksomheten i Norge, og deretter kommenteres det:

«Det tilsynelatende beste tilbudet er ikke alltid nok til å vinne kundenes tillit i bankmarkedet. Det har islandske Kaupthing fått erfare i Norge den siste tiden. Finansuroen har fått flere investorer og analytikere til å rette et kritisk søkelys på den islandske banken spesielt – og hele den islandske finanssektoren. Samtidig har kundene rømt banken – og tatt med seg sparepengene sine.»

Videre fortelles det at banken lyktes med sin markedsføringsstrategi i årets tre første måneder, men under mellomtittelen «Lykken snudde», opplyses det hvordan suksessen stoppet opp i april:

«Kritisk medieomtale rundt bankens økonomi og spekulasjoner rundt hvor mye Banksikringsfondet dekker ved en konkurs, begynte å spre panikk blant kundene. Dette resulterte i en storm av henvendelser fra folk som ville flytte sparepengene til andre banker. DN er kjent med Kaupthing norske bankvirksomhet opplevde et fall i innskuddsmidlene på rundt 235 millioner kroner i løpet av de første tre ukene i april.»

Derpå følger noen uttalelser fra toppsjefen i Kaupthing angående den norske virksomhetens skuffende resultater, som han mener i hovedsak gjelder deres meglervirksomhet, og om innskuddsfallet i april heter det:

«Hreidar Mar Sigurdsson avviser at innskuddsfallet i april er alvorlig for den norske virksomheten. – Det falt noe i april som følge av negativ presseomtale. Men totalt sett er vi meget godt fornøyd med utviklingen. Vi har tross alt bare vært aktive i markedet siden januar i år, sier han.»

På DNs spørsmål om innskuddsfallet har fortsatt inn i mai måned, svarer toppsjefen:

«– Nei, de siste to ukene har den negative utviklingen snudd. For hele Kaupthing-gruppen var april faktisk en rekordmåned.»

Oppslaget inneholdt for øvrig en faktaramme om den islandske banken Kaupthing, samt en kort underartikkel hvor Jan Petter Sissener, som inntil februar i år ledet Kaupthings norske virksomhet, kommenterer en uttalelse fra den islandske toppsjefen om manglende kostnadskontroll.

KLAGE:

Klager er Kaupthing Bank i Norge, som mener Dagens Næringsliv ikke har dekning for titlene på førstesiden og inne i avisen. Klageren anfører at titlene endrer «meningsinnholdet i artikkelen fra å beskrive en naturlig og forklarlig innskuddsreduksjon grunnet en avsluttet enkeltstående hendelse, til å beskrive at kundeflukt faktisk foregår».

Klager mener også at «[s]kadepotensialet (…) er stort, spesielt fordi DN valgte å kjøre saken som hovedoppslag i sitt pinsenummer». Avisen påpeker: «Svært mange personer vil kun se førstesideoppslaget og dermed kun sitte igjen med det feilaktige inntrykk at det skjer en massiv kundeflukt fra Kaupthing.»

Klager forklarer at Aftenposten torsdag 10. april 2008 publiserte en artikkel «om at bankinnskudd i Kaupthing ikke var så sikre, grunnet påstått usikkerhet knyttet til banksikring av de innskutte midler» (artikkelen er vedlagt). Videre anfører klager at Aftenpostens artikkel «naturlig nok [førte] til stor usikkerhet hos Kaupthings kunder» og at «[s]amlede innskudd fra torsdag 10. april til torsdag 17. april 2008 ble redusert fra kroner 1.567.439.842,- til kroner 1.306.120.147,-».

Klager opplyser at Aftenposten imidlertid publiserte «et korrigerende oppslag allerede dagen etter, den 11. april 2008» (vedlagt), og anfører: «Størstedelen av reduksjonen skjedde 10. og 11. april 2008, altså rett i etterkant av Aftenpostens misvisende oppslag (…) Fra og med fredag 18. april 2008 har samlede innskudd økt jevnt» (klager viser her til vedlagt dokumentasjon).

Klager viser også til en e-post (vedlagt) fra Dagens Næringslivs journalist til Kaupthing 9. mai 2008, hvor journalisten blant annet skriver at avisen jobber med «en sak på Kaupthing knyttet til resultatutviklingen i Q1», og at «DN sitter på konkret informasjon om tallene i den norske virksomheten». I e-posten ber journalisten blant annet om «en kommentar til det faktum at norske kunder har trukket ut flere hundre millioner kroner av innskuddene sine bare i april».

Klager forklarer at konsernsjef Hreidar Mar Sigurdsson besvarte spørsmålene, og at han «presiserte at innskuddsreduksjonen i Kaupthing Bank i Norge [er] en avsluttet og kortvarig hendelse forårsaket av Aftenpostens oppslag».

For øvrig presiserer klager at det ikke klages over selve artikkelen, selv om den «[r]iktignok er (…) noe upresis i sin beskrivelse av banksikringen av innskuddsmidlene i Kaupthing Bank i Norge». Det er tittelbruken klageren mener innebærer et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 (om å ha dekning for titlene i stoffet).

TILSVARSRUNDEN:

Dagens Næringsliv (DN) viser til den internasjonale kredittkrisen og at den har rammet islandske banker spesielt, og forklarer at avisen vurderte det som «av stor offentlig interesse» da DN «i begynnelsen av mai 2008 fikk tilgang til ny og konkret kunnskap om Kaupthings norske virksomhet», som «viste en meget svak utvikling i lønnsomheten» og «et fall i bankens innskuddsmidler på 236 millioner kroner i perioden 31.03.08 – 21.04.08». Avisen bemerker: «Dette var tall som tidligere ikke har vært tilgjengelig for offentligheten – og som viste at kundene rømmer banken.»

DN mener det var avisens rett å sette søkelys på Kaupthings aktuelle situasjon, og henviser i denne sammenheng til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, hvor det heter at pressen har rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.

DN bekrefter at avisen kontaktet Kaupthing på e-post i forkant av artikkelen, og at avisen derpå fikk et telefonintervju med konsernsjefen, Hreidar Mar Sigurdsson. DN skriver: «I denne samtalen – som også er gjengitt i artikkelen – bekrefter Sigurdsson den negative utviklingen i tre uker i april, men understreker at utviklingen har vært positiv de siste to ukene – det vil si inntil publiseringsdato. Han avviser imidlertid et konkret spørsmål fra vår reporter om å konkretisere den angivelige positive utviklingen.»

Avisen anfører også: «Den informasjonen DNs journalist satt på pr. 9. mai 2008 – da artikkelen ble skrevet – viste at det i den aktuelle tre ukers perioden – 31.03 – 21.04 – ble trukket ut 236 millioner kroner. Dette var informasjon som ble bekreftet av banken selv. Vi hadde kun en kilde som sa at kundeflukten nå var stoppet. Det var bankens egen toppsjef, men som tidligere nevnt ikke ville konkretisere utviklingen etter 21.04.»

Om tittelvalget opplyser DN at avisen ville «finne en tittel som klart og tydelig formidlet den dramatiske situasjonen en bank står overfor når kundemidler for 236 millioner blir trukket ut i løpet av tre uker». Avisen mener stikktittelen på førstesiden «presist formidler sakens substansielle fakta», og at hovedtittelen «konkretiserer dramatikken og konsekvensene».

DN anfører også: «”Kundene rømmer” er en tittel som isolert sett ikke gir noen mening, fordi leserne må ha lest og oppfattet stikktittelen for i det hele tatt å forstå at kundene faktisk rømmer fra Kaupthing. Dermed har også leseren forstått at kundeflukten skjedde i en avgrenset periode på tre uker. Som helhet formidles i dette hovedoppslaget både sakens fakta, dramatikk/konsekvenser og bankens egen kommentar til situasjonen. Det samme gjelder tittelen på innsiden; også her fremkommer det av ingressen at det er fra Kaupthing kundene rømmer og at det skjer i en tidsbegrenset periode på tre uker i april.»

Hva angår «[v]alget av aktivform» i hovedtitlene, mener DN dette er «etablert praksis i norsk presse når det gjelder å beskrive statistikk, målinger (f. eks politiske meningsmålinger) og trender som gjelder avgrensede perioder». DN lister i denne sammenheng opp en del eksempler fra norsk presse. Det bemerkes også at «problemstillingen neppe hadde vært tema for PFU om det motsatte hadde vært tilfelle; at 236 millioner kroner hadde blitt tilført Kaupthing». DN kan heller ikke se at meningsinnholdet i artikkelen endres av titlene, og avviser dermed at avisen har brutt god presseskikk.

Klager presiserer i sitt tilsvar hva «sakens kjerne» er: «DN har laget en 1.side-tittel og overskrift på innside som det ikke er dekning for. Tittelen er usann og ikke i samsvar med artikkelens innhold. DNs valg [av] tittel skjedde mot bedre vitende, noe DN selv innrømmer i sitt tilsvar.»

Klageren påpeker også at Kaupthing «aldri har hevdet at DN ikke kan skrive om Kaupthing», og avviser at banken har vært «uvillig til å uttale seg». Klageren påpeker imidlertid at «Kaupthing av forretningsstrategiske årsaker ikke ønsket å tallfeste utviklingen med et konkret tall». Klager mener også at det ikke gir «DN rett til å lage en tittel som verken har dekning i sakens faktum eller i artikkelen».

Klageren innvender i tillegg at DN ikke skriver at konsernsjefen «gjorde DN uttrykkelig oppmerksom på at fallet i innskudd hadde sin naturlige forklaring i Aftenpostens oppslag om manglende banksikring», og klageren anser bruken av aktiv presens i titlene som «særlig alvorlig» ettersom det brukes om «en avsluttet historisk hendelse», samt at det skapes et uriktig inntrykk av faktum.

Klageren skriver: «Et oppslag på 1.side som sier: ”Nesten en kvart milliard hentet ut fra Kaupthing på tre uker – KUNDENE RØMMER” – signaliserer ingenting om at kunderømmingen er et avsluttet kapittel. Tvert imot. Det gir et entydig bilde av at rømmingen har pågått i tre uker – og fortsetter. Bruk av presens understreker dette.»

Dagens Næringsliv (DN) avviser at titlene bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, og «mener artikkelen er godt begrunnet i pressens samfunnsoppdrag slik det er definert i VVP 1.4».

DN anfører at klagers påstand om at avisen ikke refererte og tok hensyn til konsernsjefens forklaringer (om at Aftenposten-artikkelen var årsak til innskuddsfallet), ikke er riktig. I denne sammenheng gjengir DN formuleringer fra artikkelen, hvor det fremkommer at «kritisk medieomtale (…) begynte å spre panikk blant kundene», og at konsernsjefen mener innskuddsfallet skyldes «negativ presseomtale».

Avisen mener også klagers påstand om «at avisen brukte aktiv form/presens i tittel ”mot bedre vitende”», er uriktig. I denne sammenheng påpeker DN at avisen kun hadde «én muntlig kilde [konsernsjefen, sekr.anm.] med generell og lite konkret informasjon om at det da gikk bedre for banken».

Avisen anfører: «Denne kilden hadde i tilegg helt åpenbare såkalte ”forretningsstrategiske” motiver for å hevde at situasjonen var endret. Derfor kunne avisen vanskelig betrakte en slik generell kommentar som absolutt sannhet da artikkelen ble skrevet 9. mai. DN minner her om Vær Varsom-plakatens krav til kildekritikk. Sigurdsson [konsernsjefen, sekr.anm.] avslo å gi forståelig og konkret informasjon om situasjonen i slutten av april, men DN lot ham likevel komme til orde med sin oppsummering.»

I tillegg viser avisen igjen til argumentet om at bruken av presens i titler er «trygt innenfor alminnelig språkbruk og etablert praksis i norsk presse når det gjelder omtale/dekning av saker som denne».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klager er Kaupthing Bank i Norge, som mener Dagens Næringsliv (DN) ikke har dekning for titlene i et førstesideoppslag og en artikkel, hvor det hevdes at «bankkundene rømmer». Klageren mener titlene – særlig grunnet presensformen – skaper et feilaktig inntrykk av at det pågår «en massiv kundeflukt», mens det i virkeligheten dreier seg om en «avsluttet enkeltstående hendelse» – et kraftig innskuddsfall i løpet av en treukers periode i april – som også har en naturlig forklaring.

Dagens Næringsliv mener å ha dekning for titlene, og anfører at de isolert sett ikke gir noen mening, men at man må lese stikktittel og ingress for å forstå at det er Kaupthing kundene rømmer fra. Etter DNs mening vil man derigjennom også se at det handler om en hendelse som skjedde i en avgrenset periode på tre uker. Avisen hevder det er vanlig praksis å bruke presens i titler i slike saker (om trender, statistikk, etc.). For øvrig begrunner avisen oppslaget med henvisning til pressens samfunnsoppdrag, og påpeker at opplysningene om innskuddsfallet er av offentlig interesse.

Pressens Faglige Utvalg er enig med Dagens Næringsliv i at et innskuddsfall på nesten en kvart milliard i løpet av tre uker er opplysninger av offentlig interesse, og et tema en næringslivsavis som DN bør omtale. Utvalget registrerer at klageren heller ikke har innvendinger mot selve artikkelen og omtalen av banken som sådan.

Videre er det også liten tvil om fakta knyttet til innskuddsreduksjonen, ettersom begge parter bekrefter at bankens samlede innskudd ble redusert i de tre første ukene av april. Større usikkerhet er det imidlertid knyttet til fakta omkring utviklingen deretter.

Utvalget noterer seg at DN fikk opplysninger om at utviklingen hadde vært positiv i de to ukene som fulgte etter innskuddsfallet. Slik utvalget ser det, var det riktig av DN å stille seg kritisk til denne opplysningen, ettersom den kun kom fra én kilde, klageren selv, som heller ikke ville konkretisere påstanden. På den andre siden: Utvalget kan heller ikke se at avisen har flere kilder som sier det motsatte, dvs. at kundeflukten fortsetter.

Utvalget har forståelse for at DN likevel ønsket å finne en overskrift som effektivt formidlet at banken hadde mistet en kvart milliard innskuddsmidler på kort tid. I denne sammenheng vil utvalget imidlertid på generelt grunnlag minne om den særlige vekt pressen bør tillegge overskrifter, henvisninger og andre inngangselementer, ettersom man kan anta at publikum ikke alltid leser artikkelteksten, som gir en mer utfyllende forklaring.

I det påklagede tilfellet mener DN at stikktittel og ingress medvirker til å formidle at innholdet i titlene handler om en avgrenset periode på tre uker. Dette er utvalget uenig i. Utvalget kan ikke se at det gis noen forbehold om at kundeflukten kan være stanset, verken på førstesiden eller inne i avisen. Slik utvalget ser det, forsterker også verbet «flykter», som er plassert foran ingressen inne i avisen, inntrykket av at kundene fremdeles rømmer fra banken. Utvalget kan heller ikke se at påstanden om at kundene fortsetter å «rømme» blir underbygd noe sted i selve brødteksten. I denne sammenheng viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.»

Dagens Næringsliv har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 26. august 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Siri Bjerke, Stig Inge Bjørnebye