Jens-Otto Jensen mot Moss Avis
Moss Avis brakte onsdag 14. mai 2008 en artikkel med tittelen «Siktet for voldtekt og knivstikkinger». Ingressen:
«En kvinne i 20-årene skal være voldtatt i en leilighet ved Moss jernbanestasjon i helgen. Også to menn skal være stukket med kniv.»
Artikkelen var illustrert med et større bilde av en gate. Bildet hadde følgende bildetekst:
«OMRÅDET: Det var i dette området, rett ved Moss jernbanestasjon, at det skal skal ha blitt utført en voldtekt og knivstikking av to personer i helga.»
Fredag 16. mai kom et nytt oppslag om samme sak, med tittelen «Voldtektsofferet sjokkert. Siktede ble løslatt». Også dette oppslaget var illustrert med et gatebilde, som hadde følgende bildetekst:
«ÅSTED: Det var i et hus i Værlegaten at den angivelige voldtekten skal ha funnet sted.»
Samme dag hadde avisens nettsider et artikkel med tittelen «Siktelsen opprettholdes». Også denne artikkelen var illustrert med det samme gatebilde, med samme bildetekst.
KLAGEN:
Klageren er en privatperson med bopel i den omtalte gaten i Moss. Han skriver:
«Min hustru og jeg bor i det huset som er avbildet i sin helhet og er mest fremtredende i forgrunnen av bildet, på høyre side. Vi er de eneste som bor i dette huset, og har ikke noe med den nevnte saken å gjøre. Det er andre gangen på 3 dager at vårt hus er avbildet i forbindelse med denne saken, med to forskjellige bilder. Vi opplever det som svært belastende og krenkende at vårt hjem fremstilles på denne måten i en slik sak. Moss er en liten by, og det skal lite til før det blir snakk om slikt.»
Klageren mener avisen burde ha klarlagt før leserne at «de tydelig avbildende og lett identifiserbare husene i forgrunnen ikke nødvendigvis har noen sammenheng med ugjerningen».
I klagen har klageren vist til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten, både manglende saklighet og omtanke, vern av privatliv, identifisering og bildebruk.
TILSVARSRUNDEN:
Moss Avis avviser klagen. Det anføres fra avisens side at grunnen til at man brukte bilder som de innklagede, nettopp var «å vise det aktuelle området, uten å identifisere et spesielt hus». Det vises også til at på det ene bildet var husrekkene ute av fokus for å understreke at poenget med bildet «ikke var å vise et spesielt hus». Avisen anfører at det neppe kan være grunn for en nøytral leser å koble ett av husene til den påståtte ugjerningen. «Hvis hensikten var å identifisere husene, ville bildeteksten selvsagt vært en annen.» Endelig vises det til at det er helt vanlig i norsk presse å illustrere hendelsessaker på en slik måte som den foreliggende.
Moss Avis har vist til tre tidligere avgjørelser i Pressens Faglige Utvalg som man mener understreker at det i det foreliggende tilfellet ikke kan være snakk om brudd på god presseskikk. (Sakssammendragene vedlagt av sekretariatet.)
Klageren anfører i sitt tilsvar at «saken hadde stilt seg litt annerledes om bildene hadde vært fra forskjellige steder i Værlegata», og han mener at alle vil tro at det er det nærmeste huset, der klageren bor, som er aktuelt for den omtalte hendelsen. Han mener også at Moss er en så liten by at mange vet hvem som bor i de avbildede husene.
Moss Avis tviler i sitt siste tilsvar på om andre enn de nærmeste naboene er kjent med hvem som bor i de enkelte husene på bildene, og at disse trolig også vil være kjent med at det ikke var i klagerens hus den påståtte hendelsen skjedde. Avisen viser også til at om man ville identifisere huset, så ville dette ha framgått av bildeteksten.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren er en privatperson bosatt i Moss. Han mener Moss Avis brøt god presseskikk da avisen omtalte en påstått voldtekt og knivstikkinger i et hus i østfoldbyen. Klageren anfører at avisen viste to ulike gatebilder der hans hus er framtredende, og mener avisens lesere måtte tro at de omtalte hendelsene skjedde i hans bolig. De påklagede bildene ble publisert både i avisens papirutgave og på nett.
Moss Avis avviser klagen og hevder at det er vanlig i norsk presse å bringe bilder som de påklagede i tilknytning til slike saker. Avisen anfører videre at bildene ble tatt på denne måten nettopp for å unngå å fokusere på et bestemt hus og på personer som ikke hadde noe med det omtale forholdet å gjøre.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag anføre at det er et vesentlig prinsipp i presseetikken å unngå omtale som påfører mennesker unødig belastning. I den foreliggende klagesaken har utvalget forståelse for at beboerne i huset i Moss har opplevd avisens bildebruk som ubehagelig. Den presseetiske vurderingen blir etter dette om ubehaget som klageren har opplevd, innebærer at avisen har opptrådt i strid med normene for god presseskikk, slik de er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.
Slik utvalget ser det, måtte avisen kunne bringe bilder fra det området der de mulige kriminelle handlingene skal ha funnet sted. Selv om avisen muligens kunne ha unngått det fokus klageren har anført, er utvalget av den mening at bildebruken er akseptabel, og i tråd med hva som er vanlig i norsk presse.
Moss Avis har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 26. august 2008
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Siri Bjerke, Stig Inge Bjørnebye