Forsvarsstaben v. major Jannicke Gerner Bjerkås mot NRK

NRK Brennpunkt hadde i sin sending tirsdag 22. januar 2008 et innslag om salg av F-5-jagerfly. Innslaget inngikk i serien «Oppdraget», som er kortere reportasjer som skildrer reporterens arbeid med å dokumentere «noe». I dette tilfellet å finne ut hvem den eller de egentlige kjøpere de norske jagerflyene er, og eventuelt hvem som skal bruke dem.

Etter en intro fortsetter innslaget med et besøk på Rygge flyplass, der ett av flyene filmes, og der man kort møter en presseoffiser (Stian Roen). Han får noen spørsmål, og det konkluderes deretter med at ingen vil snakke med NRK om flysalget. Videre intervjues en representant fra Utenriksdepartementet. Deretter følger et intervju med en pensjonert oberst med erfaring fra salg av militært materiell.

Så følger et intervju med oberst Inge Kampenes i Luftforsvaret, som uttaler seg om hvem kjøper er og om andre forhold rundt salget. Obersten understreker at salget har foregått i henhold til regelverk. Reporteren viser deretter til et britisk tidsskrift, der det heter at flyene skal brukes til trening av piloter i Emiratene (UAE). Innslaget avsluttes med intervju med en forsker ved PRIO, som i stor grad støtter Brennpunkts problemstilling.

KLAGEN:

Klager er Forsvarsstaben. Klagen er todelt og dreier seg dels om besøket på Rygge og opptakssituasjonen, og dels om innslaget med obersten og premissene for intervjuet.

Klagepunktet knyttet til Rygge-besøket dreier seg om skjult opptak av samtalen mellom reporteren og presseoffiseren. I klagebrevet heter det:

«Da teamet fra Brennpunkt ankom Rygge flystasjon var det imidlertid med en journalist i tillegg til videojournalisten (fotografen; sekr. anm.). Presseoffiser, kaptein Stian Roen, presiserte for journalisten at det ikke var noen som kunne stille opp til intervju, og at avtalen med Brennpunkt kun gjaldt videofilming. Han valgte likevel å slippe inn hele teamet fra NRK Nrennpunkt. Journalisten spurte da om ikke kaptein Roen selv kunne stille til intervju. Dette avslo han, fordi han ikke kjente sakskomplekset, og han understreket overfor journalisten at hun måtte kontakte de rette instanser for å få svar på sine spørsmål. Journalisten opplyste ikke på noen spørsmål at kaptein Roen da var i en intervjusituasjon, og at samtalen ble tatt opp ved bruk av skjult mikrofon.»

Klageren mener dette representerer brudd både med Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om å klargjøre premissene, og punkt 3.10, om skjulte opptak.

Det andre klagepunktet gjelder intervjuet med oberst Inge Kampenes i Luftforsvarsstaben. Det anføres i klagebrevet at det på forhånd var avtalt at Kampenes «skulle besvare spørsmål som omfattet flyenes tekniske stand og operative forhold».

Videre: «Til tross for avtalen om ikke å stille spørsmål om avhending – ettersom det ikke er Luftforsvarets ansvar – stilte journalisten en rekke spørsmål som dreide seg om avhendingsprosessen. Oberst Kampenes svarte etter beste evne. Likevel ble det gjort et poeng i programmet av at Kampenes ikke kunne besvare alle disse spørsmålene. Vi mener det ble fremstilt som om han prøvde å holde noe skjult, samt at Forsvaret ikke hadde kontroll på prosessen.» Klager mener NRK brøt avtalen som var gjort i forkant av intervjuet.

Endelig anføres det at det i programmet vises til spørsmål obersten ikke kunne svare på, men som han faktisk hadde svart på, og som var klipt vekk og ikke vist. «Dette gjelder blant annet hvem som var sluttbrukere av flyene.» Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.7, om plikten til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser.

TILSVARSRUNDEN:

NRK har forståelse for at Luftforsvaret opplever det påklagede innslaget som ubehagelig, men mener at Brennpunkt-redaksjonen har løst saken på en måte som ikke innebærer noen urimelig belastning for de involverte. NRK mener det ikke foreligger brudd på god presseskikk, verken når det gjelder metodebruk eller publisering.

Med hensyn til det første klagepunktet om bruk av skjulte lydopptak, mener NRK det ikke har skjedd skjulte opptak. Det anføres at «da teamet (fra Brennpunkt; sekr. anm.) kom frem til flyet som var plassert utenfor hangaren, ble alt filmutstyr tatt ut av NRK-bilen. Fotografen hadde kamera, stativ, mikrofon på kamera og store hodetelefoner på hodet. Det går helt tydelig frem at vi tar opp lyd under opptakene våre.» Videre anføres det i tilsvaret at det ble gjort opptak hele tiden, og at informasjonskapteinen hele tiden var klar over at det ble gjort opptak. Det understrekes videre at det viktigste kapteinen sier er at ingen er tilgjengelig for å snakke med Brennpunkt.

NRK enig med klageren i at skjulte opptak ikke ville være godt nok motivert i den foreliggende situasjonen, men understreker at dette heller ikke skjedde. «Dette er muligens et eksempel på ”uønsket opptak«, men ikke på ”skjult opptak”.», heter det i NRKs tilsvar.

NRK avviser påstanden i klagen om at det forelå en muntlig avtale om at oberst Kampenes bare skulle svare på spørsmål om flyenes tekniske tilstand og operative forhold. Videre:

«I dette tilfellet var det en omfattende korrespondanse i forkant av intervjuet, og vi hadde gitt skriftlig uttrykk for hva vi ønsket å spørre om». Det vises til et e-brev fra NRK i forkant av intervjuet som inneholdt en rekke spørsmål utover det NRK anfører var avtalt.

Videre mener NRK at klageren tar feil når det i klagen hevdes at man ikke har gjengitt meningsinnholdet i det Kampenes sier. På anmodning har NRK oversendt utskrift av hele intervjuet, 21 minutter. I NRKs tilsvar anføres det at en kilde i Utenriksdepartmentet svarte på et lignende spørsmål. Videre at det var unødvendig å ta med et forbehold Kampenes tok i samtalen fordi dette var avklart før innslaget ble sendt.

Klageren fastholder at det eksisterte en «krystallklar avtale» om at det «kun skulle filmes og ikke intervjues» under besøket på Rygge flystasjon, og det anføres at man ble overrasket over at det også kom en journalist i tillegg til en fotograf. Videre:

«Vi bestrider ikke at det ble gjort opptak med lyd og bilde, og vi har heller aldri hevdet at dette var skjulte opptak. Selv om man befinner seg i nærheten av et kamera, og de aller fleste kameraer har mikrofon for å fange opp kontentumlyd, tilsier ikke dette at man befinner seg i en intervjusituasjon. Spesielt ikke når man har blitt enig om dette på forhånd. Likevel ble det fremstilt i programmet som om Roen blir intervjuet.»

Klageren bestrider at dette er å gjøre premissene klare i en intervjusituasjon, og viser til at journalisten opptrådte svært pågående, gjentok spørsmålene og viftet med et bilde av Ross Perot jr. foran ansiktet til Roen, som etter hvert flirte litt oppgitt. Det var dette som ble vist i programmet.

Med hensyn til intervjuet med Kampenes, frafaller klageren klagepunktet om at Kampenes ble spurt om forhold som ikke var avtalt. Det vises i den sammenheng til svikt i intern kommunikasjon. Klagepunktet om at det i programmet vises til at oberst Kampenes og Forsvaret ikke svarer på konkrete spørsmål som det i realiteten ble svart på, opprettholdes. I tilsvaret vises det til eksempler på dette, basert på utskriften av hele det 21 minutter lange intervjuet. Klageren mener dette innebærer brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.7, om plikten til å gjengi meningsinnholdet av det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Det vises også til at påstanden fra Jane’s Defence Weekly om at piloter fra Forente Arabiske Emirater skal fly de norske flyene, er feil.

NRK konstaterer i sitt siste tilsvar at klagen ikke lenger gjelder bruk av skulte opptak, men hvilke premisser som var knyttet til besøket på Rygge. Videre:

«Det vesentlige er uansett at vi ikke gjennomfører noe ordentlig intervju med Roen. Han ville ikke det. Vi bruker samtalen med ham for å vise nettopp at ingen på Rygge ville gi noe intervju om flyene som er for salg. Vi mener det ikke er et overtramp fra vår side å spørre om han, som lokal informasjonskaptein med ansvar for Rygge flyplass om han har møtt kjøper (Perot), da kjøper var på Rygge.» NRK avviser videre at reporteren opptrådte på uakseptabel måte.

Angående intervjuet med oberst Kampenes, heter det i tilsvaret:
«Klager fremholder ellers at vi burde tatt med mer av intervjuet vi gjorde med Inge Kampenes. Spesielt er klager opprørt over at vi angivelig beskylder Kampenes for ikke å svare på ting han har svart på. Det Thorleivfson (reporteren; sekr. anm.) sier i kommentaren er at Luftforsvaret ikke har villet svare på spørsmål om bruk av flyene fra Forenede Arabiske Emirater (UAE). Ser man på den fullstendige utskriften av intervjuet (…) står dette punktet kort oppsummert slik:

Renie Thorleivfson: Hva om det er emiratiske piloter som skal bruke de flyene da?
Inge Kampenes: Nei, det kjenner jeg ikke til.»

Det vises videre til at det ikke bare er Jane’s Defense Weekly som hevder dette, men også Forsvaret i et vedlegg til et brev til Forsvarsdepartementet. NRK anfører at dette var planer som eksisterte da programmet ble planlagt, ikke hva situasjonen er nå.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Forsvarsstaben, mener NRK Brennpunkt brøt god presseskikk i forbindelse med en reportasje om salg av norske F-5 jagerfly. Klagen gjelder dels en opptakssituasjon på Rygge flystasjon der klageren anfører at det ble gjennomført et intervju med en presseoffiser på tross av at det var avtalt at ingen skulle intervjues, dels redigeringen av et intervju med en oberst i Luftforsvaret. Klageren mener det i programmet hevdes at obersten og Forsvaret ikke ville svare på spørsmål som det i realiteten var svart på.

NRK avviser klagen og hevder at opptaket ikke var noe intervju, men en illustrasjon av at ingen på Rygge ville stille opp for å snakke om flysalget. Det vises også til at opptaket ble gjort i full åpenhet. Med hensyn til intervjuet med obersten, avvises det fra NRKs side at man ikke har gjengitt meningsinnholdet i det som er brukt av hans uttalelser, samt at det ble brukt andre kilder for de samme opplysningene. Endelig vises det til at man må vurdere innslaget i lys av tidspunktet da det ble laget.

Pressens Faglige Utvalg mener NRK Brennpunkt har belyst et viktig samfunnsforhold og at det var all grunn til å sette et kritisk søkelys på prosessen knyttet til avhendingen av de norske jagerflyene.

Utvalget konstaterer videre at det har skjedd en omfattende redigering av det påklagede intervjuet med obersten i Luftforsvaret. Utvalget har hatt tilgang til utskrift av råopptaket, og finner det ikke vanskelig å forstå at det som ble sendt av intervjuet, ikke er en ideell versjon sett fra klagernes ståsted. Imidlertid mener utvalget at NRK måtte være fri til redigere dette slik det ble gjort, uten at dette kom i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.7, om plikten til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes.

Når det gjelder opptakene gjort på Rygge flystasjon, handler klagen om premissene for kontakten mellom partene. Her er framstillingen deres noe forskjellig, men det er ingen tvil om at det ble gjort lydopptak av samtalen mellom Brennpunkts reporter og en lokal informasjonsmedarbeider. Utvalget mener det i visse situasjoner kan være legitimt å la kamera gå uten å gjøre oppmerksom på det for å dokumentere kontakten med aktørene som omtales. Men utvalget vil samtidig legge vekt på at slike opptak ikke bør redigeres slik at seerne får et inntrykk av at dette var et avtalt intervju.

Etter utvalgets mening framstår den aktuelle sekvensen som et intervju. Det konstateres at informasjonen som blir gitt i samtalen ikke er av vesentlig betydning og slik sett heller ikke utleverende for kilden. Men utvalget vil likevel legge vekt på at det forut for opptakene skriftlig ble avtalt at disse kun skulle handle om flyenes fysiske forfatning, og ikke om salget og de politiske spørsmål i den forbindelse. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om å klargjøre premissene i intervjusituasjoner.

På dette punkt har NRK opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 26. august 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Siri Bjerke, Stig Inge Bjørnebye

FOR OFFENTLIGGJØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK Brennpunkt opptrådte kritikkverdig i en reportasje om salg av norske jagerfly. I en sekvens i reportasjen fra Rygge flystasjon ble det gjort opptak av en samtale med en kilde på tross av at det skriftlig var avtalt at dette ikke skulle skje. Utvalget konstaterer at informasjonen som ble gitt i samtalen ikke var av vesentlig betydning, men mener likevel NRK opptrådte i strid med Vær Varsom-plakatens pålegg om å klargjøre premissene i intervjusituasjoner.»