Erling Grimstad mot NRK
NRK Dagsrevyen hadde torsdag 28. februar 2008 et nyhetsinnslag som omtalte at tre somaliere i Oslo og tre somaliere i Sverige var blitt arrestert, siktet for finansiering av terror, etter mistanke om at de har gitt penger til den somaliske opprørsgruppen Al-Shabaab.
Mens det vises bilder av etterforskere som pakker sammen bevismateriell og bærer esker inn i en bil, opplyser reporteren:
«I hele dag har politiet i Oslo ransaket og gjort beslag på flere adresser som har tilknytning til de pågrepne. De tre som ble arrestert i Oslo er 38, 40 og 47 år og er de første som er siktet etter en helt spesiell terrorparagraf som har en strafferamme på ti år.»
Deretter uttaler en politiadvokat i Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) seg om saken og terrorparagrafen:
«147b er en bestemmelse som gjør det straffbart å finansiere terrorhandlinger. Det kan enten være i utlandet eller i Norge. I denne saken så gjelder det terrorhandlinger i Norge.»
Videre opplyses det at de pågrepne blir avhørt i Kripos lokaler, og at de nekter straffskyld. Advokaten til den siktede 47-åringen sier i et kort intervju:
«Nei, det han erkjenner er å ha bedrevet lovlig politisk virksomhet.»
Mens det vises videobilder av maskerte menn med våpen, forteller en reporter:
«Dette er Al-Shabaab, islamistene i Somalias militære fløy. Med kallenavnet Ungdommen kjemper disse om lag 3000 soldatene fortsatt mot etiopiske styrker og mot den etiopisk-støttede somaliske samlingsregjeringen. Målet er en islamsk stat på Afrikas Horn, og norsk politi mistenker altså at penger fra Skandinavia har bidratt til denne kampen.»
En utenlandsk forsker ved PRIO blir også intervjuet om saken, og hun forklarer blant annet:
«Mange somaliere i Oslo ( ) nektet å se det som at de støtter terrorister. De ser det som at de støtter folk som stabiliserte Mogadishu og deler av Somalia. Slik sett er det vanskelig å se det som om de støtter terrorisme. Det er langt mer innviklet. [NRKs oversettelse, sekr.anm.]»
I innslaget blir det også opplyst hvor viktig pengeoverføringene gjennom det såkalte Hawala-systemet er for Somalia som land og for innbyggerne, som mottar støtte fra sine slektninger i vestlige land gjennom dette systemet.
Den aktuelle saken blir videre knyttet til en tidligere sak. Reporteren kommenterer:
«Nå blir spørsmålet hvor direkte pengene fra Skandinavia kan knyttes til Al-Shabaabs voldshandlinger i Somalia. Forrige gang norsk politi slo til mot Hawala-nettverket falt saken som kjent sammen i rettsapparatet.»
Om denne eldre saken heter det dessuten:
«Kort tid etter terrorangrepet i New York gikk politiet her hjemme til aksjon mot det somaliske miljøet. Som i dag tok politiet store beslag. Hele 17 personer ble arrestert, men i retten ble alle frikjent for terrormistanken. To ble dømt for hvitvasking.»
Én av dem som ble arrestert i 2001 blir intervjuet om saken, og han uttaler at han håper politiet har gjort en grundigere jobb denne gang, før de gikk til aksjon.
Nyhetsinnslaget avsluttes med at en forsker ved NIBR Internasjonal avdeling blir intervjuet i studio. Forskeren sier litt om hva slags bevegelse Al-Shabaab er, og om Al-Shabaabs sympatisører anfører han:
«Meg på det rene så er det altså de har hatt en støttegruppe som har vært større enn det som har blitt arrestert, men det vi må ha klart for oss her er ikke at dette nødvendigvis er støtte som er kanalisert for jihadistforemål. Det er kanskje en støtte som er vel så mye beregnet for å drive ut etiopierne og ( ) drive ut den somaliske overgangsregjeringen, og der er det somaliske samfunnet splittet på en måte.»
NRK tok også opp saken i debattprogrammet RedaksjonEN samme kveld. Først i programmet ble det vist et kort innslag om arrestasjonene som var gjort samme dag, og her ble også saken fra 2001 omtalt:
«Det afrikanske miljøet i Oslo har tidligere vært i fokus i forbindelse med bruk av uoffisielle betalingsoverføringer, såkalte Hawala-systemer. For drøyt fem år siden gikk politiet til aksjon mot somaliere. 17 ble arrestert, men i rettsapparatet ble alle, bortsett fra to, frikjent. Nå frykter flere at uskyldige igjen er pågrepet.»
Også debattdeltakerne i studio trekker paralleller til saken i 2001; en representant for det somaliske nettverket i Norge mener politiet har opptrådt mer skånsomt i sin fremgangsmåte denne gang, men han avviser samtidig at somaliere i Norge finansierer terror. Han påpeker også at ingen av de arresterte i 2001 ble siktet for terror, og at det kun var to som ble domfelt i 2001, og da altså ikke for terrorvirksomhet, men for overtredelse av regnskapsloven.
Videre snakker debattdeltakerne om hvorfor det er viktig å fokusere på finansieringen av terror, og hvor vanskelig det er å bevise at penger går til terrorvirksomhet. En av debattantene, redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten, sier blant annet:
«[J]eg syns nok at denne saka, det vi vet om den i dag, det illustrerer det komplekse med etterforskninger i terrorsaker ( ) Det gjelder en bevegelse som er frigjøringsbevegelser for noen, som andre ser på som terrorbevegelser. Vi ser at en er inne på et tidlig tidspunkt, kanskje det ikke blir noen rettssak en gang. Vi ser at en famler litt i blinde, og vi ser at på en måte grensene mellom det en kan prova går til terrorisme og det som ikke gjør det, den er veldig flytende. ( ) [D]et er slett ikke sikkert en når fram og kan bevise noe som helst, men det er en del av PST sin jobb å etterforske også denne delen.»
Hvem bevegelsen Al-Shabaab er, og hva Hawala-systemet er, blir også belyst, blant annet gjennom et innslag som er et utdrag av nyhetsinnslaget sendt i Dagsrevyen tidigere på kvelden, og debattdeltaker Bent Sofus Tranøy, førsteamanuensis ved UiO og FAFO-forsker, uttaler om Hawala-systemet:
«Det er livsnødvendig for vanlig økonomisk virksomhet i veldig mange av de landene ( ) dette er samfunn uten infrastruktur sånn som vi kjenner den, og ( ) det er ikke tilgang til bank. Det er billig og det er raskt ( ) det ville være en katastrofe om det liksom systemet ikke fantes og det er mange flere land enn Somalia hvor Hawala er viktig.»
Og Harald Stanghelle sier:
«[D]et blir jo på en måte feil å knytte dette spesielle type banksystem opp mot terrorisme, fordi at dette er et banksystem som kan misbrukes akkurat på samme måte som Den Norske Bank kan misbrukes til å overføre penger til formål som er viktig å stoppe. Og sånn sett så er jo dette et lærestykke i hvor komplisert dette er. Vi har altså en bevegelse som med god grunn kan sees på som en nasjonal motstandsbevegelse, i alle fall en en motstandsbevegelse som har nasjonale formål ( ) også har [den] linker inn i internasjonal terrorisme, så det nasjonale blir internasjonalt. Stammekriger, for å si det litt flåsete, i et land på Afrikas Horn blir plutselig en del av den verdensomspennende kampen mot terrorisme og da er vansken: Hva er det som er helt legitim nasjonal virksomhet, legitim pengeoverføring og hva er det som kan knyttes til internasjonal terror? Og derfor så er Oslo og Mogadishu nærere hverandre enn en skulle tro, og samtidig fjernere.»
Litt senere i programmet blir NRKs korrespondent i Sverige tatt inn for å fortelle om arrestasjonene i Stockholm, og derpå kommenterer Stanghelle igjen saken:
«[D]et som er så spesielt med denne saka er at det er ingen som direkte eller indirekte påstår at det var planlagt en terroraksjon i Norge eller Europa. Det er heller ikke påstått at det var planlagt en terroraksjon i Somalia, men det dreier seg altså om penger som går til ei rørsle, en politisk bevegelse som også har link inn til internasjonal terrorisme, og ( ) det skal bli veldig spennende hvis vi får sjansen til det å sitte her om to år og se hvor egentlig dette ender, om to år ja, for her vil det gå minst to år i et rettssystem hvis det i det hele tatt kommer for retten ( )»
«Vi så jo i den forrige saka ( ) at hele saka rant ut i sanden når det skulle prøves for retten, når det skulle testes opp mot de rettssikkerhetsgarantier som vi skal ha og som vi må ha og som vi bør ha.»
Og debattdeltaker Bent Sofus Tranøy spør:
«Det du egentlig sier er at vellykket politiarbeid kan se ut som en fiasko?»
Stanghelle:
«Det kan det definitivt, men det betyr ikke at alt som ser ut som en fiasko nødvendigvis er det. Det betyr heller ikke at alt som ser ut som fiaskoer er vellykket.»
KLAGEN:
Klager er tidligere ansatt i Økokrim, og han anfører at det ble gitt uriktige opplysninger om politiets etterforskning av hawalabanker i 2001 i nyhetsinnslaget på Dagsreyen og i RedaksjonEN. I sistnevnte program viser klageren spesielt til uttalelser fra Harald Stanghelle. Klageren mener Stanghelle uttalte «at flere somaliere ble pågrepet og siktet for terrorfinansiering også i 2001 og at denne saken ikke tålte domstolens prøving».
Klageren påpeker: «Jeg var selv ansvarlig leder for etterforskningen av den omtalte saken. Ingen av de 7 som ble pågrepet den 05.10.2001 ble noen gang siktet eller tiltalt for terrorfinansiering. De forholdene de ble tiltalt for, ble prøvd i tingretten, lagmannsretten og Høyesterett og alle 7 ble domfelt for de forhold de var tiltalt for.»
Klageren mener de uriktige opplysningene kan «skade somaliske interesser og etniske somaliere i Norge» og bidrar «til å stigmatisere disse». I tillegg anfører klageren at opplysningene skader «omdømme[t] til norsk politi og skaper et uriktig inntrykk av at politiet har opplevd nærmest fiasko i en sak hvor sannheten var at påtalemyndigheten fikk medhold på alle vesentlige punkter mot samtlige 7 siktede». Klageren legger også til: «De uriktige opplysningene kan bidra til å svekke politiets [sic] i denne type saker og skremme ansatte i politi og påtalemyndighet fra å ta fatt i saker av denne vanskelighetsgrad og kompleksitet».
Klageren mener den ovennevnte «[d]esinformasjonen» innebærer et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 1.2 (pressen skal informere), 4.1 (saklighet og omtanke) og 4.2 (skill fakta og kommentar). I tillegg anfører klageren at NRK har «bidratt til å urettmessig beskylde somaliere i Norge for å ha vært straffeforfulgt for terrorfinansiering i 2001», og mener det innebærer et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 1.5 (beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep).
Klageren påpeker også at «andre journalister kan ha bygget på disse feilaktige opplysningene», og at «[e]kspertpanelet i Redaksjon[EN], inkludert Stanghelle, oppfattes nok av mange journalister som svært drevne, presise og korrekte». Selv om klageren er klar over at det er redaktøren som har ansvaret for mediets innhold, anmoder han PFU om å vurdere «Stanghelles ansvar for å gi uriktige opplysninger i rollen som journalist».
Klageren gjør for øvrig oppmerksom på at opplysningene han har gitt, «fremgår av dommene i sakene mot de 7 tiltalte», og at hans gamle arbeidsplass Økokrim ikke er orientert om klagen. Klageren anmoder dessuten NRK om å rette de feilaktige opplysningene, i tråd med punkt 4.13 i Vær Varsom-plakaten.
Sekretariatet ba klageren avklare om han klaget på vegne av seg selv som tidligere etterforskningsleder, eller på vegne av somaliere og/eller politiet, og anmodet om at det eventuelt ble innhentet samtykke.
Klageren kom tilbake med en kort redegjørelse hvor han påpeker at det i § 5 i PFUs vedtekter heter at enhver i utgangspunktet kan klage. Han anfører også at foreliggende klagesak har «stor prinsipiell betydning», og viser til flere artikler og oppslag i mediene, som «underbygger den feilaktige fremstillingen som det er klaget over og som er forsterket gjennom stadige gjentakelser i ulike medier».
Sekretariatet ba etter dette om en kort redegjørelse fra NRK angående klagerens anmodning om en rettelse. Etter at sekretariatet hadde mottatt redaksjonens svar, ble det bestemt at en formell tilsvarsrunde skulle igangsettes, og NRK bekreftet at deres redegjørelse skulle gjelde som første tilsvar.
TILSVARSRUNDEN:
NRK kan ikke se at de påklagede programmene bryter med Vær Varsom-plakaten, og tv-kanalen anfører: «[D]ebatten som ble reist i Redaksjon En denne kvelden var viktig og riktig. Det var et bredt panel der også somaliere i Norge var godt representert ved talsmannen for somalisk Nettverk».
NRK skriver: «Aftenpostens redaktør Harald Stanghelle er den som i følge klageren skal ha kommet med uriktige opplysninger om straffesaken fra 2001. Stanghelle viste til denne saken i et av sine innlegg, og drar paralleller til det som var kveldens debatt, PSTs arrestasjon av tre somaliere samme dag».
NRK mener «det absolutt er relevant å trekke fram den [saken fra 2001] som en parallell til dagens sak», og påpeker: «Selv om ingen av de tiltalte i saken fra 2001 tilslutt [sic] ble dømt for terrorfinansiering, var de lenge under mistanke.» For å underbygge dette argumentet, gjengir NRK hva blant annet Aftenposten skrev 2. november 2001:
«Nå sier førstestatsadvokat Erling Grimstad [klageren, sekr.anm.] i Økokrim at de har funnet elektroniske spor av mer enn 60 millioner kroner som har passert gjennom det ulovlige pengesystemet hvert av de siste årene. Økokrim sier også at mistanken om at noen av disse pengene er blitt brukt til å finansiere internasjonal terror er blitt styrket av de siste ukers etterforskning. En påtalemessig avgjørelse kan ventes i nær fremtid: Vi har kunnet spore transaksjoner til mennesker som har nær tilknytning til organisasjoner som nå er under etterforskning for terrorisme i USA, sier Grimstad.»
NRK avviser også at kanalen i sin dekning av saken skal ha bidratt til å stigmatisere somaliere i Norge, og anfører at «Økokrims behandling av saken i 2001 [var] betydelig mer belastende for somaliere ( ) det som i utgangspunktet av Grimstad selv ble omtalt som mistanke om terrorfinansiering, endte altså som brudd på regnskapslov og valutalov».
Klager kom etter dette med beskjed om at han ikke hadde noe mer å tilføye i saken, og tilsvarsrunden ble dermed avsluttet.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et nyhetsinnslag i NRK Dagsrevyen og en etterfølgende debatt i RedaksjonEN etter at tre somaliere var arrestert i Oslo og siktet for å ha finansiert terror gjennom det uoffisielle banksystemet Hawala. I begge sendinger ble en lignende sak fra 2001 omtalt.
Klageren, som ledet Økokrims etterforskning i 2001, anfører at det ble gitt uriktige opplysninger om denne eldre saken, og at dette bidrar til å stigmatisere og skade somaliske interesser og etniske somaliere i Norge. Klageren påpeker også at ingen av de arresterte i 2001 ble siktet eller tiltalt for terrorfinansiering, slik han mener man kan få inntrykk av i sendingene, og at de feilaktige opplysningene i tillegg skaper et «uriktig inntrykk av at politiet har opplevd nærmest fiasko». I denne sammenheng viser klageren spesielt til uttalelser fra Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle, som deltok i debatten i RedaksjonEN.
NRK avviser at de påklagede innslagene bryter med god presseskikk, og betegner debatten i RedaksjonEN som viktig og riktig. Etter NRKs mening var det relevant å trekke en parallell mellom saken fra 2001 og de aktuelle arrestasjonene. Selv om ingen av de tiltalte i 2001 ble dømt for terrorfinansiering, påpeker NRK at de lenge var under mistanke. I denne sammenheng vises det også til hva klageren selv uttalte til Aftenposten om denne saken. Det anføres for øvrig at somaliske interesser var godt representert i RedaksjonEN.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at de siste arrestasjonene blir relatert til en sak i 2001 både i Dagsrevyen og i RedaksjonEN, og at det i begge tilfeller er snakk om somaliere i Norge som er/var mistenkt for å ha finansiert terror gjennom Hawala-systemet. Utvalget merker seg imidlertid at det i begge innslag eksplisitt blir uttalt at ingen av de tiltalte i 2001 ble dømt for terrorvirksomhet, og at kun to ble dømt for overtredelse av regnskapsloven.
Videre legger utvalget til grunn at saken blir belyst fra flere sider, idet ulike kilder intervjues i Dagsrevyen og representanter for ulike institusjoner deltar i RedaksjonEN. Etter utvalgets mening blir sakens kompleksitet på akseptabel måte presentert og problematisert. Slik utvalget ser det, er også Harald Stanghelles uttalelser eksempler på nettopp denne problematiseringen, og utvalget finner ikke at Stanghelle framsetter slike uriktige opplysninger som klageren anfører. Utvalget kan heller ikke se at det blir påstått at de arresterte i 2001 ble siktet eller tiltalt for terror.
Utvalget vil likevel påpeke at enkelte formuleringer med fordel kunne vært mer nyanserte, men mener det i det påklagede tilfellet må legges avgjørende vekt på den helhetlige presentasjonen. Etter utvalgets mening framstår både reportasjen i Dagsrevyen og debatten i RedaksjonEN som sammensatte journalistiske programinnslag, hvor NRK evner å kaste et helhetlig lys over sakskomplekset. For øvrig vil utvalget uansett påpeke at det ikke kan stilles samme krav til presisjon i direktesendte TV-debatter som til redigerte innslag.
NRK har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 24. juni 2008
Odd Isungset,
Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller