SikkerTrafikk.no v. Per A.Løken mot Aftenposten
Aftenposten. no brakte fredag 29. februar 2008 en (oppdatert) versjon av en omtale av en bil av merket BMW. Artikkelen hadde tittelen Nøkkelen til kjøreglede. Ingressen:
Skal du ha en bil med over 400 hestekrefter får du den ikke billigere enn denne. Vi har testet BMW M3.
Videre i teksten:
Den er en levende legende. En bil som alle bilentusiaster har et forhold til, og den har utviklet seg fra å være en rå kjøremaskin til å bli en enda råere kjøremaskin. Spesielt dersom vi ser på bilens spesifikasjoner. Med en firesylindret motor med 16 ventiler og 195 hestekrefter vakte BMW M3 oppstandelse da den ble lansert for tyve år siden, men sammenliknet med den nye M3 blir ytelsene som den første generasjonen kan vise til fattige. Den nye M3 har ikke bare doblet antall sylindere, den har også mer enn doblet motoreffekten. Nå yter den fire liters-store V8eren i M3 ufattelige 420 hestekrefter. Det er mer enn hva føreren i en ekstrem sportsbil som Porsche 911 GT3 har å rutte med…
Utdrag fra teksten:
Det er nemlig slik at denne bilen, trass i duppedittene, leverer en kjøreglede som få andre biler har mulighet til å matche. ( ) Foreløpig finnes M3 bare som kupé,
men sedan-utgaven er allerede vist. Da kan også de som trenger litt mer plass kose seg med en enorm kjøreglede fra en bil som har blitt en levende legende.
KLAGEN:
Klager er nettstedet SikkerTrafikk.no. Klageren mener det er en kobling mellom den positive omtalen av BMWen og BMWs egen annonsering i Aftenposten. Det vises til at ordet kjøreglede forekommer flere ganger i artikkelen, også i tittelen. Samtidig bruker BMW ordet kjøreglede i sin logo. Klageren mener det foreligger en vinn-vinn-situasjon, der både Aftenposten og BMW trekker fordeler av artikkelen. Klageren mener også det er uinteressant om det foreligger en avtale mellom BMW og redaksjonen om en slik artikkel. Selve kombinasjonen mellom artikkel og annonsering er i seg selv uheldig ut fra hensynet til punkt 2. Integritet og ansvar i Var varsom plakaten. Endelig mener klageren at både BMWs annonsering og Aftenpostens artikkel reduserer trafikksikkerheten på veiene.
TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten viser til at den påklagede artikkelen er en av 331 tester av biler som ligger på aftenposten.no. Biler fra alle store importører er testet, deriblant flere BMW-modeller. Gjennomføringen av testene er slik den er for alle biler vi tester. Vi låner biler av importøren uten videre bindinger. Det er slik det gjøres i alle medier som tester biler (og også en rekke andre produkter).
Aftenposten finner det naturlig at ordet kjøreglede er blitt brukt når man har prøvekjørt en så kostbar, kraftig og luksuriøs bil. Ordet kjøreglede er vel nærliggende å ty til, og det kan ikke være et ord som er forbeholdt reklamen.
Avisen kan heller ikke se at artikkelen har et budskap i strid med Veitrafikkloven eller at den oppfordrer til uforsiktig kjøring.
Klageren mener artikkelen indirekte vil medvirke til redusert trafikksikkerhet når leseren i sin egen bil ønsker å gjenskape den beskrevne kjøreglede på veien, slik vi stadig opplever på veiene idet BMW-bilene med sine fartsglade førere kjører forbi på rette og mindre rette strekninger.
Det vises ellers i tilsvaret til at det i klagen ikke ble påstått at det foreligger en avtale mellom avis og annonsør, men at de økonomiske fellesinteressene er der like fullt.
Aftenposten gjentar i sitt siste tilsvar at det er tilfeldig at ordet kjøreglede brukes både i Aftenpostens test og i BMWs logo, og at det er et ord det er naturlig å ty til når man tester biler av denne typen. Videre heter det i tilsvaret:
«Vi er enig med klageren i at man teoretisk kunne tenkt seg at aftenposten.no gir denne BMW-bilen en positiv omtale, for å selge annonser i papiravisen. Vi kan bare forsikre om at det ikke er tilfellet. BMW er for øvrig ikke blant Aftenpostens største annonsører blant bilimportørene, men dette er uansett ikke noen problemstilling for våre redaksjonelle medarbeidere.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er aktiv i trafikksikkerhetsarbeid, og blant annet har egen hjemmeside om temaet, mener aftenposten.no brøt god presseskikk i forbindelse med omtale av en ny bil av merket BMW. Klageren viser til at artikkelen har en tittel som inneholder ordet kjøreglede, og at det samme ordet også er brukt flere ganger i teksten. Han mener det foreligger en kobling i og med at BMW bruker det samme ordet i sin logo, som går igjen i annonseringen i Aftenposten. Det anføres i klagen at det er uinteressant om denne koblingen er avtalt eller ikke. I tillegg mener klageren at både annonseringen og artikkelen reduserer trafikksikkerheten.
Aftenposten avviser at det foreligger noen kobling mellom annonsør og redaksjon, og anfører at artikkelen er laget på fritt grunnlag. Avisen mener det ikke var unaturlig å bruke ordet kjøreglede hvis det var det journalisten opplevde under prøvekjøringen, og at et slikt ord ikke kan være forbeholdt reklamen. Aftenposten kan ellers ikke se at artikkelen inneholder et budskap i strid med Veitrafikkloven eller at den oppfordrer til uforsiktig kjøring.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til at omtale av produkter, eksempelvis biler, er en naturlig og akseptert del av det journalistiske arbeidsområdet. I det påklagede tilfellet mener klageren det foreligger en form for kobling mellom avisens positive omtale og annonsørens budskap. Utvalget vil understreke at om så var tilfelle, og det kunne dokumenteres, ville det uten tvil vært presseetisk uakseptabelt. Både Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten slår fast at redaksjonell omtale skal skje etter journalistiske prinsipper, uten hensyn verken til avisens kommersielle virksomhet eller til annonsører.
Utvalget mener aftenposten.no måtte være fri til å omtale den prøvekjørte BMWen på en positiv måte, og mener leserne selv forstår at det er journalistens subjektive opplevelse som kommer til uttrykk. Utvalget kan ikke ta stilling til om artikkelen vil medføre redusert trafikksikkerhet, men konstaterer at artikkelen ikke oppfordrer til uvettig kjøring.
Aftenposten.no har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. mai 2008
Odd Isungset,
Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen