MIT-FabLab v. direktør Haakon Karlsen jr. mot Nordlys

Nordlys hadde lørdag 23. februar 2008 førstesideoppslag med slik tittel:

«Stor dokumentar:
Hva er galt med
FabLab?

Politikerne
HOLDER
TILBAKE
MILLIONSTØTTE».

Innfelt var det et foto med bildetekst «Krever svar: Fylkesråd Pia Svensgaard gir ikke fra seg en krone før FabLab gjøre rede for pengebruken.»

Oppslaget viste til en reportasje over seks sider inne i av avisen.

Inne i avisen var inngangstittelen «FabLabert», med slik ingress:

«Snart tre år etter oppstarten av FabLab i Lyngen, har det mye omtalte prestisjeprosjektet fortsatt ikke klart å gjøre butikk av et eneste prosjekt. Nå snører det offentlige igjen pengesekken, og stiller spørsmål ved driften.»

I en såkalt faktarute heter det:

«FABLAB:
* FabLab er forkortelse for Fabrication Laboratory. Hensikten er først og fremst å fungere som et verksted for utvikling av nye ideer.
* FabLab har ikke de store massene som målgruppe, men skal være et verktøy for å utvikle spesialtilpassede produkter som ikke er i kommersiell produksjon.
* FabLab har i utgangspunktet ikke som mål å utvikle produkter for masseproduksjon.

MIT FABLAB NORWAY:
* Ligger på Lyngseidet og er Norges eneste FabLab.
* Er det eneste senteret utenfor amerikanske territorium som samarbeider svært tett med Massachusetts Institute of Technology (MIT).
* Ble etablert 20. juni 2003. Haakon Karlsen jr. var initiativtaker.
* Har i dag 23 ansatte. Mange av de ansatte har kun mindre stillingsbrøker.
* Har ønsket å få enkelte av produktene sine i produksjon, uten å ha klart dette.»

I første del av reportasjen er direktør Haakon Karlsen jr. intervjuet om problemene med å få «butikk ut av ideene». Videre, under mellomtittelen «Holder igjen penger», heter det:

«Fylkesråd Pia Svensgaard holder igjen 1,4 millioner kroner. Hun vil ikke utbetale hele det offentlige tilsagnet på 2.4 millioner kroner før FabLab i Lyngen har fått orden på regnskapet. Lyngen-bedriften har søkt og fått tilsagn gjennom fylkeskommunale – og RDA-midler, men har foreløpig bare fått utbetalt 1 millioner kroner. – Før resten av summen utløses skal vi ha dokumentasjon på regnskap for 2007 og hvilke konkrete poster pengene er øremerket for, sier fylkesråd Pia Svensgaard for næring og kultur, til Nordlys. I slutten av januar purret daglig leder Haakon Karlsen jr. på tilsagnet – på til sammen 2,4 millioner kroner.»

I svarbrevet fra Svensgaard er beskjeden klar: – Vi har et regelverk og forholde oss til, og trenger enkelt og greit dokumentasjon. Det er ingen tvil om at FabLab må få mer orden på økonomien. Når – og hvis – dette er på stell, kommer pengene. Men de har en jobb å gjøre.»

Mandag 25. februar het det på første side, under vignetten «Nordlys serie»: «Innrømmer pengeknipe». Inne i avisen over en dobbeltside: «FabLab I PENGEKNIPE». Ingress:

«FabLab innrømmer økonomiske problemer. Flere samarbeidspartnere har trukket seg ut på grunn av manglende resultater.»

I en undersak, med tittelen «- Den likvide situasjonen har vært vanskelig», heter det i ingressen:

«FabLab-direktør Haakon Karlsen jr. innrømmer at de ikke alltid har levd opp til forventningene hos sine samarbeidspartnere.»

Tirsdag 26. februar het det på første side: «UNN-lege: – FabLab STJAL MIN IDÉ». Inne i avisen: «- STJAL IDÉ og presenterte den som sin egen.». Ingressen:

«Her presenterer Haakon Karlsen en medisinsk idé som sin egen. Problemet er at den tilhører en UNN-lege.»

Videre i teksten:

«I 2006 henvendte en UNN-lege seg til FabLab med det han mente var en genial idé. En ny type vevsprøveglass lå på tegnebrettet. FabLab skulle være med å utvikle en prototype med tanke på kommersialisering. Unn-legen ble tatt på senga da han så sin egen idé bli presentert i NRK-programmet Faktor. Han hevder overfor Nordlys at Karlsen har stjålet hans idé.»

Senere i teksten avviser Karlsen legens framstilling:

«- Jeg har aldri presentert denne ideen som min. Det er opplagt UNN-legen sin eiendom. Jeg tok den bare med til USA for å få blest om den, sier Karlsen.»

Onsdag 27. februar – første side: «Er sin egen kreditor». Samme tittel gikk over to sider inne i avisen. Ingress:

«Daglig leder Haakon Karlsen jr. i FabLab betaler punktlig husleie til daglig leder i Lyngsalpene AS.»

Videre i teksten:

«Nordlys skrev mandag at FabLab sliter med økonomien og gikk med underskudd i fjor. Haakon Karlsen jr. er dermed i en kinkig situasjon som sin egen kreditor.
– Det har jeg aldri tenkt over. Lyngsalpene AS er et så godt som sovende selskap. Den eneste oppgaven er å leie ut til FabLab.»

Artikkelens hovedtema var organiseringen av FabLab og en oversikt over hvilke personer som er involvert i virksomheten.

Torsdag 28. februar – oppslag over to sider:

«FabLab- sjef Karlsen politianmeldt for ÆREKRENKELSE – etter anklage mot ansatt om hasjrøyking». Ingress:

«Haakon Karlsen jr. må i politiavhør, etter at en ansatt har anmeldt ham for ærekrenkelse.»

Videre i teksten:

«Politijurist Torstein Linquister ved Troms politidistrikt bekrefter overfor Nordlys at politiet etterforsker en sak hvor en ansatt ved FabLab har anmeldt daglig leder Haakon Karlsen jr. for ærekrenkelse. Lensmannen i Lyngen er bedt om å foreta et avhør av Karlsen, men dette er ennå ikke gjort.»

Det framgår videre av artikkelen at anmeldelsen omhandler påstander om narkotikamisbruk, og daglig leder Haakon Karlsen jr. bekrefter at det har vært en uoverensstemmelse ved FabLab.

Fredag 29. februar – oppslag over to sider:

«-JEG FØLER MEG LURT. Stortingspolitiker vil kreve redegjørelse om bruk av statstilskudd.» Ingress:

«Stortingspolitiker Lena Jensen (SV) krever svar på om statsstøtten på 1.5 millioner kroner blir brukt i tråd med tilsagnet.»

Videre i teksten:

«- Det verste som kan skje en politiker er at man blir lurt. Sakene som har kommet fram gjennom Nordlys den siste tiden etterlater store spørsmål ved hvorvidt den informasjonen vi har fått framlagt av FabLab gjennom tilsendte budsjetter, regnskap, årsberetninger og gjennom møter er riktige, sier stortingsrepresentant Lena Jensen (SV).»

I artikkelen er en saksbehandler ved næringsetaten i fylkeskommunen også intervjuet.

I en liten underartikkel, med tittelen «Ingen kommentar», heter det:

«- Dette (med henvisning til uttalelsen fra stortingspolitikeren; sekr. anm.) har jeg ingen forutsetning for å kommentere, sier styreleder Thor Hager Thorkildsen i FabLab. – Jeg har ennå ikke fått satt meg inn i regnskapene. Dette må daglig leder svare på. Nordlys lykkes ikke å oppnå kontakt med daglig leder Haakon Karlsen jr. i går.»

Torsdag 6. mars: «Høgskolen får refs for FabLab STØTTE». Ingress:

«Høgskolen i Tromsø får refs fra Kunnskapsdepartementet etter at FabLab i Lyngen satte skolen opp som en av sine sponsorer.»

Videre i teksten:

«I et brev til Høgskolen i Tromsø (HiTø) krever Kunnskapsdepartementet redegjørelse for at skolen bidro med 25 000 kroner i stiftelseskapital til FabLab i Lyngen i 2004 uten å søke om tillatelse til dette på forhånd. Departementet ber også om en redegjørelse for at høyskolen skal ha bidratt med sponsorstøtte til FabLab i 2006.»

Helt til slutt i artikkelen:

«Det lyktes ikke Nordlys å få en kommentar fra daglig leder ved MIT-FabLab i Lyngen i går.»

KLAGEN:

Klager er MIT-FabLab ved daglig leder Haakon Karlsen jr. Samtlige artikler det ovenfor er referert fra, publisert over en uke, er omfattet av klagen, som er svært omfattende. Innledningsvis heter det i klagebrevet at Nordlys har «krenket enkeltpersoner og ført til store vanskeligheter basert på ensidige og uriktige påstander samt sterkt fordreid fremstilling av virkeligheten». I klagebrevet viser klageren til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten som klageren hevder avisen har brutt.

Et hovedelement i klagen er at Nordlys ikke har utøvd tilstrekkelig kildekritikk i og med at avisen ikke har kontrollert påstander som er blitt framført. «Opplysningene kunne lett ha vært kontrollert dersom MIT-FabLab og Haakon Karlsen jr. hadde fått muligheten til å kommentere påstandene.»

Klageren viser også til punktene 4.14 og 1.15 i Vær Varsom-plakaten. Det anføres at man aldri fikk muligheten til å kommentere eller tilbakevise påstander utover at man besvarte tre e-brev fra avisen. Det vises også til at leserinnlegg med støtte til klageren er blitt avvist av avisen, mens innlegg «som støtter opp Nordlys-kamanjen og latterliggjør MIT-Fab Lab og Haakon Karlsen jr. (er) kommet på trykk».

Til klagen er vedlagt en omfattende dokumentasjon. Det anføres blant annet at det ikke er riktig at politikerne har holdt tilbake midler til selskapet. Det som ifølge klageren er korrekt, er at man har bedt om å få utbetalt i underkant av 300.000 for oppdrag som er utført.

Angående oppslaget om tyveriet av en UNN-leges oppfinnelse, heter det i klagen:

«Det er litt underlig at MIT-FabLab er blitt beskyldt for tyveri all den tid ingen produkter, heller ikke biopsitransporteren er blitt mønsterbeskyttet, patentert, satt i produksjon, markedsført , gitt til noen eller solgt til noen».

Når det gjelder artikkelen om anmeldelsen av en ærekrenkelse, viser klageren til at hele prosessen knyttet til den ansatte er gjennomført på en korrekt måte. Det vises blant annet til AKANs retningslinjer.

Angående oppslaget om stortingspolitikeren som føler seg lurt, anføres det fra klageren at «MIT-FabLab har ikke lurt Stortinget eller noen stortingspolitiker. Styret har levert årsmelding og regnskap revidert av statsautorisert revisor innenfor alle frister». Det anføres videre at det ikke ble registrert noen forsøk på å komme i kontakt med daglig leder for samtidig kommentar.

Endelig, om oppslaget om høyskolens støtte til FabLab, heter det i klagen at høgskolen aldri har vært sponsor av FabLab, men derimot en samarbeidspartner i snart åtte år.

TILSVARSRUNDEN:

Nordlys viser innledningsvis i sitt tilsvar til at motivet for avisens fokus på MIT-FabLab gjennom den innklagde serien var å rette søkelyset på en virksomhet som har vært sterkt eksponert siden ideen ble født, via etableringsfasen og inn i en pågående driftsfase. Det vises videre til at gründer Haakon Karlsen jr. aktivt har søkt offentlighet i alle faser for å promotere virksomheten, og at Nordlys og andre medier har rapportert grundig om planer, ideer og visjoner. «Denne gang ville vi undersøke fakta. Hvordan er økonomien? Hva er faktisk utviklet ved bedriften? Hva er faktisk produsert?»

Avisen har forståelse for at klageren ikke finner serien «positiv eller nøytral», men viser til at man avdekket kritikkverdige forhold rundt MIT-FabLab og direktør Karlsen som ble brakt videre til leserne.

Med hensyn til klagepunktet om at fylkeskommunen holdt tilbake støtte, heter det i avisens tilsvar.

«På et punkt vurderte vi å gjøre en presisering i en seinere utgave av Nordlys. Lørdag 23. februar brukte vi utrykket «Holder tilbake millionstøtte» på førstesiden. Karlsen hevdet overfor oss, i brev og per telefon, at det var hundretusener, ikke millionbeløp som ble holdt tilbake. Vi undersøkte dette og var innstilt på å rette opp feilen hvis vi hadde gjort en feil, men Troms fylkeskommune dokumenterte for oss at det er holdt tilbake 1,3 millioner kroner. Forskjellen mellom 1,4 og 1,3 millioner kroner som vi først fikk oppgitt vurderte vi ikke som vesentlig i denne sammenheng. Dermed var det ingenting å presisere, og vi avsto derfor fra å bringe videre Karlsens åpenbare feilinformasjon.»

Avisen hevder videre at klageren ikke har avdekket faktiske feil i avisens framstilling, og det anføres at alle syn er kommet til orde der det er ulike oppfatninger. Avisen hevder at klageren er gjengitt ordrett når han er sitert, men det vises til at daglige forsøk på å nå klageren, ikke lyktes. Avisen mener klageren bevisst har gjort seg utilgjengelig. I tillegg anføres det at innlegg til støtte for FabLab er blitt publisert og «dersom Karlsen har kunnskaper om innlegg som er avvist må jeg (Nordlys’ redaktør; red. anm.) nesten be om å få dette dokumentert, slik at det er mulig å gi et svar med mening – eventuelt forklare hvorfor innlegget ikke er publisert.»

MIT-FabLab har i et omfattende tilsvar gjentatt en rekke punkter fra klagebrevet. Videre har klageren listet opp ti eksempler på usanne påstander i de påklagede artiklene. I klagebrevet viser FabLab til at selv om virksomheten har vært gjenstand for mye omtale i mediene, så kan det «umulig bety at vi skal være fritt vilt for ”Nordlys” med usanne påstander og negative vinklinger.» Det anføres også at «de negative og hånlige vinklingene føles sårende og urettferdige».

I sitt tilsvar anfører FBLabs direktør at den påklagede artikkelserien oppleves som en personforfølgelse og en hets. Direktøren spør hvorfor avisen har gjort dette, hva motivet kan være og om det er noen som står bak det han kaller ”trakasseringen”.

Nordlys hevder i sitt siste tilsvar at klagerens liste på ti usannheter ikke er korrekt. Avisen har delvis brakt dokumentasjon, delvis vist til sine kilder, og avviser samtlige ti punkter. Med hensyn til oppslaget i første artikkel, om at fylkeskommunen hadde holdt tilbake midler, vises det til dokumentasjon som skal vise at avisens påstand er korrekt. Det vises også til at den intervjuede fylkesråden selv hadde gjennomlest og godkjent intervjuet før det ble publisert.

Avisen kommenterer også klagerens anførsler om hva som kan ligge bak avisens artikkelserie. Det anføres fra avisens side at man ikke ønsket å trakassere, det har ikke vært noen kampanje for å hetse direktøren. «Svaret er veldig enkelt: det var journalistisk relevant å belyse de forhold som ble belyst i artiklene. Ikke mer og ikke mindre.» Nordlys’ redaktør opplyser i tilsvaret at han er stolt over håndverket avisens journalister har utført.

På grunn av en feilsending av Nordlys’ første tilsvar fikk partene mulighet til en ekstra tilsvarsrunde.

Klageren anfører her at Nordlys’ påstand om at fylkeskommunen holdt tilbake midler, var ukorrekt. Det vises til at fylkeskommunen tilskudd utbetales etterskuddsvis, i henhold til dokumentert forbruk og kostnad, og at restbeløpene strekker seg fram til januar og desember 2009. I tilsvaret heter det blant annet: «Det nytter altså ikke at redaktør Hans Kristian Amundsen gjentar de usanne påstandene (i sitt tilsvar; sekr. anm.), eller prøver å skaffe seg politiske sannhetsvitner, de blir ikke sanne.» Det bekreftes imidlertid fra klager at fylkeskommunen har bedt om ytterligere dokumentasjon før fakturerte beløp på i underkant av 300.000 kroner kan utbetales. Det understrekes i tilsvaret: «Politikerne har ikke holdt tilbake penger til MIT-FabLab! Saken er ikke politisk behandlet!»

I et kort siste tilsvar fra Nordlys heter det:
«Troms fylkeskommune, ved fylkesråden og administrasjonen, bekrefter at det er holdt tilbake 1,3 millioner kroner i støtte til FabLab. Dette er dokumentert via brev som er sendt til FabLab og er faktiske opplysninger vi har brakt videre til våre lesere. Vi har gitt FabLab (via Karlsen og/eller styreleder) anledning å kommentere alt vi formidlet av kritikk mot FabLab – og så det faktum at fylkeskommunen holder tilbake midler.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en omfattende artikkelserie i Nordlys om situasjonen for virksomheten MIT-FabLab i Lyngen i Troms. Artikkelserien, som gikk over en uke, satte et kritisk søkelys særlig på den økonomiske situasjonen, men også på andre forhold ved virksomheten.

MIT-FabLab, ved dets direktør, mener Nordlys har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten, men er primært opptatt av at det i artikkelserien ble framsatt usanne påstander. Særlig gjelder dette en påstand i den første artikkelen om at Troms fylkekommune har holdt tilbake 1,3 millioner i støtte. Klageren hevder dette ikke er tilfelle. Klageren anfører videre at det ikke ble gitt tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse, og mener også at Nordlys har drevet en kampanje mot virksomheten.

Nordlys avviser klagen og viser til at hensikten med artikkelserien var å sette et kritisk søkelys på en virksomhet som har fått svært mye positiv mediefokus. Avisen hevder å ha dokumentasjon for påstanden om at fylkeskommunen har tilbakeholdt midler, og viser til at dette er bekreftet både fra fylkesråden og fra administrasjonen. Nordlys avviser alle anførsler fra klageren om ukorrekte påstander, og viser dessuten til at klageren ble gitt mulighet til samtidig kommentar. Det hevdes her fra avisens side at klageren i perioden delvis gjorde seg utilgjengelig for kommentar.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.» Nordlys’ artikkelserie om MIT-FabLab i Lyngen er slik sett i tråd med en av journalistikkens sentrale samfunnsoppgaver. Særlig er dette relevant når virksomheten som får et kritisk søkelys på seg, også mottar offentlige midler.

Klagens sentrale punkter er avisens påståtte manglende kontroll av opplysninger, og at usanne påstander av til dels alvorlig art er blitt viderebrakt. Særlig gjelder dette en påstand om at offentlig støtte er blitt tilbakeholdt av Troms fylkeskommune. Partene har helt divergerende oppfatning om dette, men utvalget vil vektlegge at FabLabs direktør er intervjuet om økonomien generelt i samme artikkel, og får direkte spørsmål om tilbakeholdelse av støtte i påfølgende artikkel. Utvalget kan ellers ikke ta stilling til om påstandene klageren reagerer på, er korrekte, men mener gjennomgående at Nordlys synes å ha akseptabel dokumentasjon for disse.

Utvalget forstår at både det klagende firmaet og dets grunnlegger og direktør har opplevd Nordlys’ sterke fokusering som svært ubehagelig og personlig belastende, men det alene betyr ikke at avisen har opptrådt i strid med pressens etiske normer.

Når det gjelder spørsmålet om samtidig kommentar, vil utvalget understreke viktigheten av at dette pressetiske kravet ivaretas i alle ledd, også i artikkelserier som strekker seg over flere dager. Utvalget mener Nordlys med fordel kunne ha strukket seg lenger for å forsikre seg om at klageren fikk komme samtidig til orde i forhold til samtlige artikler og tema som ble belyst.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Nordlys ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mai 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen