Alexia Bohwim mot Aftenposten

SAMMENDRAG:

Aftenposten publiserte fredag 18. januar 2008 både på sine nettsider og i papiravisen en kommentar med tittelen «Et kaldt produkt». Kommentaren, som var skrevet av en av avisens journalister, tar utgangspunkt i debutanten Alexia Bohwims roman «Frognerfitter» utgitt på Kagge Forlag, og behandler blant annet spørsmålet om hvordan man skal lese bøker som blander fakta og fiksjon og bruker autentisitet som virkemiddel.

Under mellomtittelen «Demokratisering» kommenteres også forlagets utgivelsespraksis:

«”Frognerfitter”s litterære kvaliteter kan umulig ha forført forlaget, det finnes 19 år gamle bloggere der ute som skriver fletta av Bohwim. Men ser vi bakover i Kagges backlist kan man kanskje se noen forklaringer. De har de siste årene lykkes i sin demokratisering av hvem som får skrive bøker – du skal få være Anonym (”Kongepudler”), tidligere Se og Hør-reporter eller en forfyllet tobarnsmor fra Frogner.»

Aftenposten publiserte senere en presisering til kommentarartikkelen. Her het det:

«I denne kommentaren kom kommentatoren i skade for å formulere seg slik at det kunne oppfattes som om bokens hovedperson er identisk med bokens forfatter. Aftenposten presiserer at hovedpersonen i romanen er oppdiktet, og vi beklager at kommentaren kunne misforstås.»

KLAGEN:

Klager er Alexia Bohwim, forfatteren av boken «Frognerfitter», omtalt i kommentaren. Klageren skriver: «[Aftenpostens journalist] setter likhetstegn mellom romanens hovedperson og meg som forfatter og omtaler meg som en ”forfyllet tobarnsmor fra Frogner”. Det er overhodet ingen tvil om at Wang-Naveen [journalisten] her referer til meg, Alexia Bohwim, som person – og ikke til hovedpersonen i romanen».

Klageren påpeker at hun bor sammen med sine tre barn og «har hatt et meget nøkternt forhold til alkohol i mange år», og hun opplever kommentatorens formulering «som grovt ærekrenkende» og «i tillegg uriktig». Dessuten finner hun det «svært uheldig» at Aftenposten også trekker barna hennes inn i denne sammenheng.

Klageren opplyser at hun har vært i kontakt med Aftenposten angående saken, og at avisen tilbød henne «først å skrive et leserinnlegg, deretter tilbød de (…) å trykke en presisering forfattet av dem». Klageren mener imidlertid at presiseringen ikke ivaretar hennes interesse, som er «å få Aftenpostens påstand beriktiget og beklaget».

Sekretariatet ba klageren klarlegge hva hun mente en presisering burde inneholde.

Klageren kom tilbake med en klargjøring, der hun påpeker: «For det første kom ikke kommentatoren ”i skade for å formulere seg”. Slik kommentaren er utformet er det snarere Mala Wang-Naveens hovedpoeng å vise at jeg er en forfyllet tobarnsmor fra Frogner – identisk med romanens hovedperson – og at Kagge Forlag spekulerer i å gi ut nettopp denne type bøker. Aftenposten skriver videre i sin presisering at de ”beklager at kommentaren kunne misforstås”. Faktum er at kommentaren kun kan forstås på én måte: Mala Wang Naveen[s] påstand om at jeg er en forfyllet tobarnsmor fra Frogner er ikke fremsatt med ironi.»

Sekretariatet valgte etter dette å sette i gang ordinær tilsvarsrunde.

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten viser i sitt tilsvar til at lanseringen av boken «Frognerfitter» vakte oppsikt både på grunn av bokens «provoserende tittel» og dens «nærgående skildring av et utagerende miljø på Oslos vestkant», samt at det ikke ble «lagt skjul på at boken bygget på forfatterens egne erfaringer, selv om det var en roman med oppdiktede personer».

Avisen påpeker også at «et sentralt poeng i kommentaren er hvordan vi skal kunne vurdere hva som er virkelig og hva som er fiksjon i boken». I denne sammenheng siteres følgende spørsmål fra kommentarartikkelen: «Hvordan skal man for eksempel forholde seg til at Bohwim utleverer en død venninne ved å gjengi hvordan hun ble grovt mishandlet av en kjæreste? Eller vil Bohwim at vi skal forholde oss til det som fiksjon?».

Aftenposten bekrefter at klageren tok kontakt med avisen og at hun da ble tilbudt spalteplass, «der hun kunne svare på kommentaren og gi sin egen vurdering av forholdet mellom personlige erfaringer, fiksjonsinnhold og forlagets lanseringsstrategi». Klageren ønsket imidlertid ikke å benytte seg av dette. Aftenposten opplyser at de deretter «etter klagerens ønske [tok] inn en presisering og beklagelse».

Aftenposten mener også at «formuleringen ”forfyllet tobarnsmor” kan misforstås dit hen at forfatteren skriver om seg selv, og at hun fortsatt lever et utagerende liv», og påpeker: «Derfor publiserte vi presiseringen og beklagelsen». Avisen legger også til: «En mer korrekt beskrivelse kunne vært ”tidligere forfyllet tobarnsmor”». I denne sammenheng henviser avisen igjen til lanseringen og gjengir blant annet hva forfatteren og forlaget uttalte i intervjuer (artikler vedlagt). Informasjonssjefen i forlaget sa blant annet til VG: «- Det er jo klart at forfatteren har levd i dette miljøet (…) Alexia Bohwim er imidlertid ikke lenger en del av dette miljøet».

Det bemerkes dessuten at anmeldere drøftet «bokens selvbiografiske karakter», og Aftenposten anfører at dersom «noen skulle være i tvil om hva som er sant og hva som er oppdiktet i hennes [klagerens] bok, har hun [klageren] og forlaget i høyeste grad lagt opp til det selv».

Avisen anfører også at den innklagede artikkelen er en kommentar, «hvor det må være stort rom for spissformuleringer og subjektive vurderinger», og Aftenposten mener at avisen «gjennom presisering og beklagelse har bidratt til å oppklare eventuelle misforståelser som kommentaren måtte ha ført til».

Klager anfører at Aftenpostens presisering ikke er satt inn etter hennes ønske, slik avisen skriver i sitt tilsvar, og at hun ikke anser det som en presisering når avisen skriver at kommentatoren kom «i skade for å formulere seg slik at det kunne oppfattes som om [forfatteren var] en forfyllet tobarnsmor».

Klageren påpeker også: «Aftenposten skriver at en mer korrekt beskrivelse kunne vært ”tidligere forfyllet tobarnsmor”. Dette er jo bare sleivete arroganse og gjør meg trist. Jeg har aldri vært forfyllet, jeg har aldri hevdet jeg har vært forfyllet og uansett (…) er det unødvendig å knytte barna mine (…) til en slik karakteristikk».

Klageren forklarer også hvorfor hun ikke ønsker å skrive et leserinnlegg: «[J]eg synes Aftenposten burde ha ordnet opp i dette og ikke oppfordret meg til å redegjøre i Aftenpostens spalter for at jeg ikke er en forfyllet tobarnsmor».

Klageren bemerker dessuten at forfatteren ikke nødvendigvis «selv figurerer i teksten», selv om forfatteren «har levd i samme miljøet som vedkommende skriver om». Klageren henviser i denne sammenheng til en rekke kjente eksempler (Hamsun, Kielland, Saabye Christensen). I tillegg påpeker klageren at anmeldere har rett til å «spekulere i hva som er selvbiografisk», men hun avviser samtidig at hun skal ha utlevert «en død venninne slik Aftenposten hevder». Hun anfører dessuten: «[Å] skylde på at forlaget og jeg aktivt skal ha knyttet meg som person til bokens hovedperson slik Aftenposten gjør (…), er rett og slett feilaktig og uakseptabelt».

Klageren er enig i at det skal være rom for spissformuleringer og subjektive vurderinger i kommentarer, men henviser samtidig til en artikkel 24. februar i år der Aftenposten-redaktør Knut Olav Åmås presenterer hvilke krav han stiller til genren kommentar; kommentatoren skal ha «gjort grundig research og aktivt oppsøkt et mangfold av kilder og ressurser (…) Det gjelder dessuten å sjekke alle fakta skikkelig». I lys av dette mener klageren kommentaren om hennes bok framstår som «en stilstudie i hvordan det ikke skal skrives og konkluderes».

Aftenposten påpeker at det ikke var «kommentatorens hovedpoeng at forfatteren var en forfyllet tobarnsmor», men hovedpoenget «var å diskutere bokens autentisitet», og «[d]erfor kunne formuleringene misforstås». Avisen mener dette er beklaget og er ryddet opp i gjennom presiseringen.

Når det gjelder bruken av karakteristikken «forfyllet», viser avisen til opplysninger som framkommer i et intervju med Magasinet (Dagbladet): Hun drakk øl i friminuttene på gymnasiet, ble tatt «dritings» av lærerne, var regelmessig på Tiffani, Palace og Barbeint, var mye ute på byen da det eldste barnet var liten, og hun var dopet og full, men ikke sammen med barna. Aftenposten mener «det må være lov å diskutere det[te], når hun [klageren] selv går ut med dette offentlig i markedsføringen». Avisen påpeker også at klageren selv trekker inn sine barn i dette intervjuet.

Det anføres dessuten at journalisten «har gjort sin research som bakgrunn for å skrive artikkelen», hun har «gitt uttrykk for sitt syn på Bohwims bok og Kagge forlags utgivelsespolitikk, som er legitimt» og hun «har drøftet spørsmål omkring bokens selvbiografiske trekk».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en kommentar i Aftenposten, hvor klagerens – forfatter Alexia Bohwims – debutroman «Frognerfitter» omtales i tilknytning til spørsmålet om hvordan bøker som blander fiksjon og fakta skal leses. Klageren reagerer på formuleringen «forfyllet tobarnsmor», og mener kommentatoren her refererer til henne. Hun mener også at kommentatoren setter likhetstegn mellom henne og romanes hovedperson, og opplever det som svært ærekrenkende. I tillegg anser klageren dette som uriktig, og hun anfører at Aftenpostens presisering i ettertid verken beriktiger eller beklager påstanden.

Aftenposten viser i sitt tilsvar til at både forlag og forfatter i boklanseringen ikke la skjul på at romanen bygget på forfatterens egne erfaringer. Avisen innrømmer imidlertid at formuleringen «forfyllet tobarnsmor» kunne misforstås, og anfører at en mer korrekt beskrivelse kunne være «tidligere forfyllet tobarnsmor». Aftenposten opplyser også at klageren ble tilbudt spalteplass, og mener for øvrig den publiserte presiseringen har oppklart eventuelle misforståelser. Det påpekes dessuten at det må være stort rom for spissformuleringer og subjektive vurderinger i kommentarer.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at det ble fokusert på klagerens bakgrunn og livsførsel i forbindelse med lanseringen av hennes debutbok, og at hun da også selv uttalte at boken er basert på egne erfaringer, selv om hun samtidig også gjorde det helt klart at boken og romanfigurene er fiksjon.

I det påklagede tilfellet mener utvalget det er naturlig å tolke kommentaren slik at det er forfatteren selv som omtales som «forfyllet tobarnsmor», ettersom formuleringen inngår i et avsnitt om forlagets utgivelsespolitikk og en drøfting av hvem som får skrive bøker. Etter utvalgets mening har kommentatoren gått langt og brukt en spisset formulering når hun karakteriserer forfatteren. Utvalget merker seg også at Aftenposten mener formuleringen kunne misforstås og at det var årsaken til at presiseringen ble publisert.

Utvalget mener likevel at Aftenpostens kommentator var i sin fulle rett til å karakterisere forfatteren og kommentere boken og forlagets utgivelsespraksis, samt diskutere bruken av autentisitet som virkemiddel i romaner. Videre vil utvalget anføre at det må være stor takhøyde og rom for kraftig språk og tilspissede formuleringer i kommentarartikler, men man skal samtidig også ta hensyn. I det påklagede tilfellet legger utvalget imidlertid vekt på at klageren og forlaget har vært svært frittalende med hensyn til klagerens fortid, og utvalget mener kommentaren må leses i lys av dette.

Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mai 2008

Odd Isungset,
Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen