A: Hilde Langvann B: Natt og Dag AS avd. Grillen v. Jonny Jenssen mot Svalbardposten

Svalbardposten hadde i nr. 2/08 et oppslag om at ansatte føler seg lurt og misbrukt av sin tidligere arbeidsgiver på gatekjøkkenet Grillen. Oppslaget har overskriften:

”Ansatte føler seg lurt”

Deretter følger ingressen:

”De ansatte på Grillen føler seg misbrukt av sin tidligere arbeidsgiver. De venter fremdeles på lønn for det siste halve året.”

Innledningsvis i teksten henvises det til forrige nummer av Svalbardposten der en av de ansatte hevdet å ha fått uregelmessige lønninger i den perioden han jobbet for Jonny Jessen og Hilde Langvann på Grillen.

Det opplyses videre at den samme ansatte ved flere anledninger skal ha blitt fortalt at pengene de skyldte ham – angivelig 60 tusen kroner – var satt inn på hans konto, uten at dette skal ha skjedd. Ifølge oppslaget har den ansatte nå fått beskjed om at Grillen ikke har råd til å betale lønna.

Videre omtaler avisen en arbeidsavtale mellom den tidligere ansatte og Grillen, som sier at den ansatte har krav på 15 000 utbetalt i måneden. Deretter vises det til en ekstra arbeidsavtale, som skal ha blitt utlevert samme dag som den første ble underskrevet. I henhold til denne avtalen skulle de ansatte jobbe uten lønn fram til desember. Gjenstående lønn skulle utbetales en gang etter 1. desember 2007. Den ansatte uttaler til avisen at han ikke skjønte hva som sto i kontrakten, men at han nærmest ble truet til å skrive under:

”Jeg stolte på henne (Langvann, sekr. anm.). Hun fortalte meg ikke hva som stod i kontraktene, men sa vi måtte signere for ikke å få problemer med ligningskontoret senere. Om jeg ikke signerte måtte jeg slutte, sier Aklfe.”

Under mellomtittelen ”Sterk avstand” gjengir avvisen uttalelser fra forbundssekretær Svein Johansen i Norsk Arbeidsmandsforbund om at dette er en type kontrakt han tar sterkt avstand fra, og at det er et problem at utlendinger ofte blir lurt til å skrive under på kontrakter de ikke forstår.

”- Det er første gang jeg ser en slik kontrakt og jeg håper ikke jeg får se noen slikt mer, sier han.”

I et nytt avsnitt, under mellomtittelen ”Flere firmaer” opplyses det at av de lønningene som har blitt utbetalt, skal ingen ha kommet fra firmaet som nå eier Grillen. Det skal også ha blitt utbetalt rene kontanter. De ansatte frykter de har fått svart betaling, noe de også skal ha fortalt ligningskontoret. Som svar på dette gjengir avisen en uttalelse fra ligningssjefen i Longyearbyen:

”- Det har jeg ingen kommentar til. Jeg har taushetsplikt.”

I et siste avsnitt, som har mellomtittelen ”Sivilt søksmål”, gjengis først uttalelser fra de to tidligere ansatte som begge skal ha forsøkt å ordne opp med sin tidligere arbeidsgiver, Hilde Langvann. De opplyser at siste gang de ringte, ble de henvist til Jonny Jenssen som rette kontaktperson.

Deretter skriver avisen:

”Ifølge Jonny Jensen har de ansatte fått den lønna de skal ha. – Om de ikke er fornøyde kan de gå til sivilt søksmål, sier han, og legger til at Vig Aklfe skulle få sluttoppgjøret sitt torsdag 10. januar, dagen etter at Svalbardposten gikk i trykken.”

Artikkelen illustreres med et bilde fra grillen og inneholder en faktaboks med avisens redegjørelse for ulike forhold fra tiden fra Jonny Jenssen tok over det som i dag heter Grillen.

KLAGEN:

Klager er de omtalte arbeidsgiverne, Jonny Jenssen og Hilde Langvann. De er gift med hverandre, og har begge hatt ansvaret for driften av Grillen i forskjellige perioder. De har skrevet hver sin klage, men har samtykket i at klagene behandles sammen.

Klagen gjelder i all hovedsak manglende imøtegåelse, manglende kildekritikk, og manglende kontroll av opplysninger. I den ene klagen står det følgende:

”Firmaet ble omtalt i Svalbardposten nr. 2/08 med grove beskyldninger fra tidligere ansatte om tvang i forbindelse med ansettelseskontrakter, svart utbetaling av lønn og ubetalt lønn. I forkant av saken i avisen ble jeg kontaktet av journalist Ylvisåker i Svalbardposten med spørsmål om vi hadde utbetalt lønn til de ansatte. Verken spørsmålet om svart utbetaling, noe som ville blitt avkreftet ved å vise til skattetrekkskonto, eller tvang i forbindelse med kontakter, ble stilt undertegnede.”

Den andre klager skriver blant annet:
”I avisartikkelen er det fremsatt uriktige og til dels grove påstander mot meg som person, som jeg ikke er gitt anledning til å svare på. De som kommer med påstandene har i ettertid angret overfor meg at de har løyet til avisen om meg og bedriften, og har ytret ønske om å komme med dementi i lokalavisen. Dette har avisredaktøren avvist.”

Det vises her til Vær Varsom-plakaten punkt 3.2. og 4.14.

Klageren mener videre de ikke har fått tilstrekkelig adgang til tilsvar, slik at det kan foreligge brudd på VVP 4.15. Det henvises både til forsøk på å få i stand møte med avisen for å få dementert påstandene i den innklagede artikkelen, og et leserinnlegg som avisen skal ha redigert på følgende punkter:

1. Vår påstand om at vi ikke hadde mottatt skriftlig sitatsjekk, slik journalisten lovet.
2. Vi påpekte at Hilde Langvann var omtalt i avisen, uten å ha blitt kontaktet av avisen vedrørende saken eller beskyldningene.

Den ene klageren reagerer også på at avisen framstiller henne som ”hjemmelsperson” for de påstått manglende lønnsutbetalingen: ”Hjemmelen for et slikt forhold er selskapet Natt og Dag AS og ikke meg som privatperson”.

Hun hevder også det er feil når det påstås uregelmessigheter i lønninger. ”Hassan (Vigo Aklfe) har for øvrig mottatt all lønnsutbetaling som er avtalt i følge mine noteringer.”
Hvis det ”mot formodning skulle være noe utestående”, mener klager det er selskapet og ikke hun som skylder penger.

Den samme klageren bestrider også påstanden om at de ansatte nærmest ble tvunget til å underskrive arbeidskontrakten, og hevder avtalen om lønnskreditt aldri ble gjennomført. ”Dette kan bevises. Men avisen hadde/har ingen interesse av en slik dokumentasjon”.

Klageren mener videre avisen har uklare skiller mellom hva som er påstander og fakta, og at avisen framsetter påstander som fakta. Det vises her til VVP punkt 4.2.

Generelt mener klageren at artikkelen er et eksempel på at avisen ”ikke klarer å sette klare skiller mellom privat arena/rolle og profesjonell arena/rolle, ettersom de i flere tilfeller det siste året har omtalt meg som Jonny Jenssens kone snarere enn å bruke mitt egentlige navn og yrkestittel”. Ifølge klageren har avisen i sin omtale også brutt kravet til saklighet og omtanke i VVP. punkt 4.1.

TILSVARSRUNDEN:

Svalbardposten viser innledningsvis til vedlagte kopier av tidligere omtale av Jonny Jenssen og hans bedrifter, herunder omtale av Grillen AS. Dette som dokumentasjon på at klagerne angivelig har en ”svært uryddig forretningsdrift”.

Ifølge avisen går saken som den innklagede artikkelen omtaler, tilbake til da klagerne overtok Classic Pizza (det som nå er Grillen AS, sekr. anm.) i 2007. I denne forbindelse omtalte Svalbardposten, i en sak med tittelen ”Siktet for grovt tyveri”, konflikter ved Grillen AS. Ifølge avisen har det siden den gang blitt framsatt en rekke påstander om tyveri og lønn som ikke har blitt utbetalt, og det har vært flere utenlandske statsborgere involvert.
”Slike utlendinger ligger dårlig an i forhold til rettigheter, og er et lett bytte for kyniske arbeidsgivere”.

Det opplyses at avisen har to arbeidskontrakter liggende, samt timelister og oversikt over bankutbetalinger til to av de ansatte ved Grillen. Det vises også til gjengitte uttalelsene fra Norsk Arbeidsmandsforbund om innholdet i den ene arbeidsavtalen.

Avisen hevder å ha hatt en omfattende kontakt med klagerne, og at grunnen til at leserbrevet fra den ene klageren ikke ble publisert før uka etter, var at det kom inn etter avisens deadline overfor trykkeriet. Det opplyses at innlegget kom – ”i ubeskåret form” på trykk i SP04/08 – vedlegg 8).

Når det gjelder klagerens ønske om et møte med avisen, hevder avisen at det foreligger ”sprik i vår virkelighetsoppfatning”, og utdyper: ”Jeg svarte at det ikke var mulig, på grunn av tidspunktet. Jenssen spurte så om jeg ville skrive om dette i avisen, og jeg svarte at det kunne jeg ikke ta stilling til der og da. Dermed avsluttet Jenssen samtalen. Jeg må også innskyte at Jenssen er en svært krevende mann, og at et slikt møte ikke ville latt seg gjennomføre på kort tid.”

Til påstanden om redigering av leserinnlegg og manglende sitatsjekk, hevder avisen klageren fikk sitatsjekk over telefon. Derfor ble også påstanden om manglende sitatsjekk tatt ut av leserbrevet.

Avisen opplyser videre at utgangspunktet for saken som omtales i artikkelen, er en politisak, hvor en av de ansatte ble siktet for å ha stukket av med penger. Denne saken har klagerne omtalt hhv. i en e-post til avisen og til lokalstyret.

Til forholdet mellom klagerne opplyser avisen at journalisten forholdt seg til Jenssen ettersom Jenssen og Langvann er ektefeller, og driver virksomheten sammen.

Klagerne mener avisen ikke har svart på de påstander som fremmes i klagen, og utdyper flere påstander fra den opprinnelige klagen. Blant annet finner klagerne det totalt irrelevant at de er ektefeller, og mener avisen burde ha kontaktet den beskyldningene gjaldt. Den ene klageren skriver:
”Jeg kan snakke for meg selv, og ser det som svært ydmykende at avisen anser at det er nok å diskutere påstandene om meg gjennom en artikkel om min mann.(…) ”Jeg har arbeidet for Jenssen på kveldstid ved behov, noe jeg misliker strekt pga den sjikanen jeg av og til har blitt utsatt på av fremmede mennesker som har lest avisartiklene i Svalbardposten og da særlig den som jeg har klaget inn for PFU.”

Det bestrides også at partene har hatt ”bred kontakt” slik avisen hevder. Leserbrevet som avisen viser til i sitt tilsvar, var et leserbrev fra desember 07 og derfor ikke relevant for den presseetiske vurderingen av den innklagede artikkelen fra 2008.

Klagerne kjenner seg heller ikke igjen i avisens påstand om at de driver en ”uryddig virksomhet”, og redegjør omfattende for sine virksomheter på Svalbard. En av klagerne går også inn på den totale dekningen fra Svalbardspostens side, som han mener bærer preg av subjektive oppfatninger og personangrep. Klageren finner uttalelsene i avisens tilsvar som injurierende, og mener de underbygger deres oppfatning om at ”redaktørens personlige holdninger farger hans faglige utøvelse som redaktør.”

Klageren kommer også med en lengre redegjørelse for sin versjon av konflikten mellom de to tidligere arbeidstakerne og Grillen AS. Klageren hevder denne versjonen kan dokumenteres, men at avisen ikke har vært villig til å ”samstemme sin virkelighetsoppfattelse med realitetene i sakens natur.” Han skriver videre:

”Vi mener i denne sammenheng at avisen har utvist manglende dømmekraft da de har tilbakeholdt viktige opplysninger og på den måten brukt vår uvitenhet om hva påstandene gikk ut på til å skape sitater som ellers ikke ville vært fremsatt og også ikke gitt anledning til samtidig imøtegåelse av påstandene. (…) Øyensynlig framstår det hele for meg som et forøk på utpressing fra de tidligere ansatte sin side, og en mobbekampanje fra avisens side.”

Det stilles også spørsmål ved hvorfor avisen – i lys av den tiden som nå har gått siden den ene ansatte som uttalte seg negativt i avisen var innom og bad om unnskyldning – ikke har dekket denne siden av saken mellom Grillen og de tidligere ansatte.

Når det gjelder påstanden fra avisen om at klager hadde fått en sitatsjekk, bekrefter klageren at han fikk ”noe som var en blanding av avklarende intervju og sitatsjekk”. Han mener imidlertid at han ble lovet skriftlig sitatsjekk, noe han ikke fikk.

Om forholdet mellom klagerne, skrives det blant annet:
”Det er ingen som har nektet for at undertegnede og Hilde Langvann er ektefeller (…). Jeg vil ikke kunne understreke godt nok hvor intenst min kone hater Grillen og det arbeidet hun hadde i selskapet. Det er riktig at hun tidvis hjelper til på det rent arbeidsmessige plan i arbeidstopper og enkelte kvelder. Men å hevde at selskapet er drevet i fellesskap står for Amundsens regning å underbygge med reelle fakta.”

Avslutningsvis opplyses det at årsaken til klagesaken er at ”Amundsen (ansv.red, sekr.anm.) ikke har stilt seg villig til å innlede en dialog med undertegnede, til tross for tilbud om forhandling, men bare kjører på og knuser alt i sin vei øyensynlig i håp om å totalt ødelegge undertegnedes rykte og/eller kunne betvinge undertegnede til beslutning om å flytte tilbake til Norge igjen.” Klagerne ønsker å opprette fred og ro til å gjenopprette den tillit i markedet som avisen angivelig har brutt ned.

Svalbardposten har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et oppslag i Svalbardposten om at ansatte på gatekjøkkenet Grillen føler seg lurt og misbrukt av sin tidligere arbeidsgiver. I oppslaget fremmes – gjennom de tidligere ansatte – påstander om manglende lønnsutbetaling, utnytting av utenlandsk arbeidskraft, skattesvindel og påtvunget lønnskreditt. Klagerne er de to som i artikkelen omtales som arbeidsgivere på Grillen AS. De mener oppslaget bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 om å vektlegge saklighet og omtanke. Videre hevder klagerne at avisen har gitt en uriktig framstilling av de faktiske forhold, utvist manglende kildekritikk, og ikke fulgt de kravene som stilles til samtidig imøtegåelse og tilsvarsrett. Det henvises her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, 4.14 og 4.15.

Svalbardposten tilbakeviser påstanden om brudd på god presseskikk, og mener klagerne har kommet tilstrekkelig til orde. Avisen mener det var naturlig å se klagerne under ett i omtalen av Grillen, ettersom de er ektefeller og driver virksomheten sammen. Avisen hevder at klagerne har en uryddig forretningsdrift, og at det innklagede oppslaget må sees i sammenheng med dette.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke at Svalbardposten er i sin fulle rett til å sette søkelys på hvordan en lokal virksomhet som Grillen AS driver sin virksomhet, herunder hvordan den behandler sine ansatte. Som ledd i dette må det også være akseptabelt ut i fra kravene til saklighet og omtanke, og kravet til kildekritikk, å videreformidle synspunkter fra ansatte som føler seg misbrukt, i den form og sammenheng som her er blitt gjort. Utvalget finner ikke at det foreligger brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 eller 4.1.

På den annen side mener utvalget at de sterke beskyldningene som fremmes i artikkelen, utløser retten til samtidig imøtegåelse. Ettersom påstandene gjelder ulike deler av virksomheten i Grillen AS, ville det etter utvalgets vurdering være tilstrekkelig å ta kontakt med én som kan uttale seg på vegne av denne, for eksempel daglig leder.

Verken artikkelen eller avisens tilsvar tyder imidlertid på at noen av klagerne fikk mulighet til å kommentere andre påstander enn den om manglende lønnsutbetalinger. Etter utvalgets vurdering er påstandene om skattesvindel, utnytting av utenlandsk arbeidskraft og påtvunget lønnskreditt såpass sterke at Grillen AS også burde fått mulighet til å imøtegå disse før publisering. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakaten punkt 4.14.

Selv om klageren i etterkant fikk brukt sin tilsvarsrett i form av et leserbrev, veier ikke dette opp for avisens opprinnelige overtramp i tilknytning til kravet om samtidig imøtegåelse.

Svalbardposten har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mai 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen