Foreningen Våre Rovdyr v. leder Birger Westergren mot Fædrelandsvennen
Fædrelandsvennen publiserte tirsdag 29. januar 2008 et leserinnlegg med tittelen «Rovdyrene får skylden», skrevet av Birger Westergren, lederen for Foreningen Våre Rovdyr. I innlegget settes det et kritisk søkelys på erstatningssummene som blir utbetalt i forbindelse med tap av tamdyr. Skribenten skriver blant annet:
«Aldri før har Fylkesmannen i Aust-Agder vært så raus med å utbetale erstatning til sauebøndene ( ) Samlet godtok Fylkesmannen å erstatte 95 sauer og 679 lam, til tross for at bare 42 sauer og lam ble påvist tatt av rovvilt. På landsbasis ble det ifølge Direktoratet for naturforvaltning utbetalt erstatning for 39 600 sauer som tatt av rovvilt. Likevel ble bare 6-7 % av de erstattede tapene av sau og tamrein i fjor dokumentert.»
Også medienes dekning av temaet, spesielt en artikkel publisert i Fædrelandsvennen, blir kritistert, blant annet for å gå næringsinteressens ærend:
«Hele 93-94 % av utbetalingene er altså basert på mer eller mindre kvalifisert gjetning. I Fædrelandsvennen 17. desember i fjor skriver ikke journalisten ett ord om dette faktum. Han bruker bevisst en ensidig vinkling og kjente knep i favør av næringsinteressene. Eksempelvis at rekordstor erstatning skyldes at rovdyrene har tatt for seg i flokkene. Ikke at de utrolig rause utbetalingene nesten helt og holdent er basert på en ren skjønnsmessig vurdering av Fylkesmannen.»
Skribenten henviser også til opplysninger på hjemmesiden til Fylkesmannens miljøvernavdeling, hvor det opplyses:
«Kun et lite antall kadaver blir funnet og konstatert drept av fredet rovvilt, årlig i størrelsesorden 10-20 individer ( ) de viktigste tapsårsaker på utmarksbeite i Agder ( ) er sykdom ( ), ulykker ( ) og rovdyr, hvorav fredet rovvilt inngår.»
Videre forklares det hvordan erstatningsordningen etter skribentens syn fungerer:
«Saueierne fører selv opp på søknadsskjemaet hva de mener er dødsårsaken til at tamdyra blir borte. Oftere og oftere krysses det i rubrikkene for de store rovviltartene ( ) Erstatningssystemet bygger i første rekke på tillit, der Fylkesmannen sannsynliggjør at størstedelen av tapene skyldes rovdyr. Dette til tross for at Fylkesmannens egne utsagn om at det beviselig er sykdom og ulykker som er de viktigste tapsårsakene. Men akkurat det utløser som kjent ingen erstatningsutbetaling.
Rovvilterstatninger er intet annet enn en skjult støtteordning, og det er jo en gave fra oven at man enkelt og lettvint kan legge skylda på skapninger som i Norge er fullstendig rettsløse.»
Innlegget var merket med at det var forkortet av redaksjonen.
Lørdag 9. februar 2008 publiserte Fædrelandsvennen et nytt innlegg med tittelen «Usannheter om rovdyr», også skrevet av Birger Westergren, lederen for Foreningen Våre Rovdyr. Dette innlegget var et svar på et innlegg publisert lørdag 2. februar 2008, hvor jordbrukssjefen for kommunene Evje, Hornnes og Iveland, imøtegikk Westergrens første innlegg. Westergrens andre innlegg begynner slik:
«Jordbrukssjef Inge Eftevand hevder 2. februar at rovdyrpolitikken gjør at rovdyra ekspanderer raskt, både i antall og utbredelse. Spesielt fokuseres det på ulven og saueeiernes problemer. Faktisk dreier det seg om noen av de mest utrydningstruede dyreartene i norsk fauna. Ifølge Artsdatabankens rødliste er ulven kritisk truet, jerv og brunbjørn er sterkt truet og gaupe sårbar. Likevel skal ikke Norge ha flere enn ynkelige tre ynglinger av ulv årlig og selv ikke det er lite nok.»
Videre refereres blant annet myndighetenes politikk på området, og Fylkesmannen blir kritisert for å gi etter for press fra rovdyrmotstandere. Skribenten opplyser også hvor sjelden man har registrert individer av de ulike rovdyrartene i Agder fylke de siste årene. I innleggets siste avsnitt heter det:
«Jordbrukssjefen fordekker fakta og bortforklarer min kritikk av de rause rovvilterstatningene i Aust-Agder i 2007 og sakens kjerne at saueeierne innkasserte 1,3 mill. kroner for 774 sauer, selv om kun 42 beviselig var rovdyrdrept. I Vest-Agder ble 62 lam erstattet mens kun fire lam ble dokumentert tatt av rovvilt.»
KLAGEN:
Klager er Foreningen Våre Rovdyr (FVR) ved leder Birger Westergren, forfatter av leserinnleggene. Klageren mener innleggene er redigert og forkortet av avisen «etter eget forgodtbefinnende uten at de ble sendt i retur ( ) stikk i strid med forsikringer gjort av redaktøren». Det anføres også at «redaktøren i siste tilfellet [unnlot] å skrive under innlegget at det var forkortet og redigert». Dette innlegget skal også ha vært «i henhold til avtale med redaktøren på maksimum 3000 tegn inklusiv mellomrom», men det ble likevel «vesentlig kuttet». Ettersom andre har fått flere tegn på trykk, mener klageren at FVR dermed er utsatt for «forskjellsbehandling».
Konsekvensen av redigeringen og forkortingen er ifølge klageren at «meningsinnholdet flere steder er vesentlig endret», og at det er skapt «et ensidig og forvrengt bilde av de faktiske forhold». Klageren mener også at avisens redigering har «en klar hensikt, nemlig å gi støtte til den regjeringspolitikk som i dag føres», og klageren karakteriserer redigeringen som en «klar sensurering av innholdet». For øvrig reagerer klageren på behandlingen han har fått av redaktøren.
Klageren vedgår at det ikke var «så mange ordene og linjene [som] var fjernet», men mener «de det gjaldt var betydningsfulle for nettopp å vise til vår [FVRs] kritikk av forvaltningssystemet». En setning som inneholder «essensielle tall» (77 % og 56 %) om erstatningene, samt kommunenavn (Åmli og Bygland), er fjernet, og klageren mener innlegget dermed framstår mer som «en generell kritikk av erstatningsutbetalingene», og ikke peker på «sakens kjerne» som er at «disse to kommunene får dekket svært mye av sine tap uten at bevisførselen for tap til rovdyr skulle tilsi slike skyhøye tall».
I tillegg er navnet på en journalist (han som skrev artikkelen som klageren kritiserer i sitt første innlegg) og et stedsnavn (hjemstedet til en sauebonde som omtales) fjernet, samt to setninger i siste avsnitt: «Og det verste av alt stikk i strid med intensjonene fører disse fordekte subsidiene til at saueeierne attpåtil krever livet av enda flere av våre truede rovdyr». Klageren mener denne setningen viser «til det faktum at det er den taktikken næringsinteressene bruker for å få bort rovdyra». I tillegg er følgende setning strøket: «Det er sterkt beklagelig at Fædrelandsvennen ikke får frem en mer objektiv fremstilling av sakens fakta og ikke minst at Fylkesmannen legger seg fullstendig flat for næringsinteressenes diktat.»
I det andre innlegget er opplysningen om at en bjørn «den kjente bjørnen Läfto» ble skutt, fjernet, noe klageren mener er i «rovviltmotstandernes klare favør». Klageren påpeker at FVRs poeng er at «bjørner som kommer til Sørlandet ( ) ikke levnes håp for å beholde livet».
I en annen setning om «én fattigslig yngling [gauper] i Aust-Agder (Bygland)», er stedsangivelsen endret til kun «Bygland», noe som innebærer at «totalt en yngling i hele fylket [endres] til å omfatte en yngling i en av fylkets flere kommuner. Det ser dermed ut til at det kan være langt flere ynglinger enn det faktum vi [FVR] viser til i innlegget». Noe lignende skjer også i en setning hvor «denne ulven» er blitt til «ulven»; klageren påpeker at det dermed ikke «lenger pekes på det spesielle og enslige individet ( ) men på ulven [som dyreart] generelt».
Dessuten er også setninger i dette innleggets siste avsnitt fjernet, setninger hvor påstander i jordbrukssjefens innlegg bestrides: «Jordbrukssjefen tar mer feil saueeierne skal selv krysse av på søknadsskjemaet hvilken fredet rovviltart de tror har tatt sauene før Fylkesmannen vurderer erstatning. Og det er sauer som i de aller fleste tilfeller ingen vet tapsårsaken til. De kan ikke gjøres rede for!»
Om sistnevnte endring anfører klageren: «Disse tingene var også det saken i første rekke dreide seg om i mitt første debattinnlegg og som redaktøren også der elegant fjernet ( ) Det må her være helt klart at det ikke er tilfeldig og uten grunn at det var akkurat disse tingene som redaktør Ole Lillesvangstu fjernet!»
Klageren forklarer at han kontaktet avisen etter at det første innlegget var publisert, men at han ikke fikk noen forklaring på hvorfor innlegget var redigert uten at han fikk mulighet til å endre det selv, slik han mener han var lovet. Debattredaktøren skal i samtalen også ha lovet at dette ikke skulle skje igjen, og sagt at klageren kunne skrive et nytt innlegg om hva han mente var blitt gjort feil. Klageren skrev så et nytt innlegg, som først var på cirka 3800 tegn, men som han selv kuttet ned til 2985 tegn etter at redaktøren ga beskjed om det måtte være på «maks 3000 tegn». Klageren innvender: «Innlegget ble kuttet ( ) til 2602 tegn på trykk ( ) Under innlegget ble det heller ikke nevnt med ett ord at stykket var forkortet av redaktøren».
Klageren viser for øvrig til PFU-sak 091/153, hvor Nationen ble klagd inn av FVR, også på bakgrunn av at klageren mente avisen hadde redigert foreningens leserinnlegg slik at meningsinnholdet ble endret.
Sekretariatet ba redaksjonen om en kort redegjørelse før klagegrunnlaget ble realitetsvurdert.
FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Partene var i kontakt i et forsøk på komme fram til en minnelig ordning, men dette lyktes dem ikke.
Fædrelandsvennen kom deretter med en kort redegjørelse for saken, og sekretariatet bestemte at ordinær tilsvarsrunde skulle igangsettes.
TILSVARSRUNDEN:
Fædrelandsvennen avviser klagerens påstand om løftebrudd: «Det ble ikke gitt noe løfte om at innlegget skulle komme uredigert på trykk ( ) Bilagene til hans klage underbygger dette faktum.» Avisen påpeker også at avisens regler for debattinnlegg er angitt på avisens debattsider. Her framgår det at maks lengde er 3000 tegn inklusiv mellomrom, samt at «[r]edaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte».
Hva angår redigeringen av det første innlegget, anfører avisen: «[Klageren] ble kontaktet av samfunnsredaktør Ole Lillesvangstu som ba ham korte ned innlegget til mindre enn 3000 tegn. Dette ønsket ikke klageren å gjøre. Fordi vi mente innlegget var relevant i en pågående diskusjon, valgte vi derfor å foreta redigeringen og sette innlegget på trykk.»
Når det gjelder innlegg nummer to, opplyser avisen (i tråd med klagerens versjon) at den første versjonen inneholdt «mer enn 3000 tegn, og at han ble bedt om å forkorte innlegget selv. Han ble lovet å få innlegget på trykk i lørdagsavisen dersom vi [redaksjonen] mottok innlegget innen 0830 fredag. Klager leverte et innlegg på 3000 tegn innen avtalt frist». Avisen påpeker imidlertid: «Vi er ikke enig i at det er gitt løfte om at innlegget dermed var garantert å komme uavkortet på trykk. Det som var lovet, var at innlegget skulle komme på trykk i lørdagens avis, noe klageren var opptatt av for at hans svar skulle være så aktuelt som mulig.»
Årsaken til at det siste innlegget likevel ble kuttet ned ytterligere, forklarer avisen slik: «[D]a siden var ferdig redigert fredag ettermiddag, viste det seg at det var flere tegn på siden enn det var plass til. I valget mellom å ta ut innlegget for å få det på trykk i sin helhet mandag, eller å fjerne to setninger som debattredaktøren mente ikke gikk ut over meningsinnholdet, valgte han å gjøre det siste. På dette tidspunkt var avisen kommet så langt i produksjonen at det ikke var praktisk mulig å kontakte klager for å diskutere saken. Debattredaktøren vurderte å tilføye den sedvanlige opplysningen om at innlegget var forkortet, men valgte å ikke gjøre dette siden det ville ha som konsekvens at ytterligere noe av innlegget måtte fjernes».
I et vedlegg (brev til klager) innrømmer avisen imidlertid at dette siste innlegget «burde ha forblitt urørt på 3000 tegn». Samtidig opplyses det også at klageren i ettertid er invitert til å skrive et såkalt «Synspunkt», som kan inneholde 6000 tegn, noe klageren imidlertid skal ha takket nei til.
Fædrelandsvennen avviser at avisen har bedrevet politisk redigering eller sensur, og viser til at klageren ifølge avisens arkiv har hatt «26 innlegg på trykk i Fædrelandsvennen siden 1993 ( ) om rovdyrforvaltning». Videre påpekes det: «Fædrelandsvennens syn på rovdyrforvaltning er ikke samsvarende med myndighetenes eller med Bondelagets. Blant annet har samfunnsredaktør Ole Lillesvangstu hatt kommentarer på trykk som langt på vei er i samsvar med det syn klageren forfekter.»
Avisen kan ikke se at redigeringen har endret meningsinnholdet vesentlig, og heller ikke at innleggene inneholdt kritikk av avisen og deres journalist, og avviser derfor at dette er redigert bort.
Når det gjelder klagerens anførsler vedrørende behandlingen han har fått, mener avisen at «klagerens egen korrespondanse beviser at vi [redaksjonen] har tatt hans innlegg og kontakten med ham på største alvor».
Klager bestrider avisens påstand om at han skal ha takket nei til en forespørsel om å redigere det første innlegget selv. Han forklarer at han sendte innlegget på e-post 21.02.2008, hvor han påpekte at han håpet det kom «raskt inn i sin nåværende form». Da det ikke var publisert etter en uke, ringte han redaksjonen, og fikk da beskjed om at man skulle sjekke saken. I en oppfølgende e-post til klager skriver redaksjonen: «Det bør komme enten mandag eller tirsdag», noe klager tolket som at «alt var i orden».
Klageren påpeker også: «Det var av negativ erfaring og ikke uten grunn at jeg nettopp etterlyste innlegget ( ) Jeg ønsket å forsikre meg om at det ville bli sendt i retur om redigering var påkrevd og presiserte nettopp det». Klageren anfører at det burde være «innlysende» at han «ikke frivillig ville ha overlatt den oppgaven [redigeringen] til redaktøren».
Når det gjelder Fædrelandsvennens henvisning til at man betraktet innlegget som en del av en pågående diskusjon, bemerker klageren at hans innlegg 29.01.2008 var en motreaksjon på avisens egen artikkel 17.12.2007, altså «omtrent en og en halv måned etter at artikkelen var på trykk». Klageren har derfor ingen forståelse for at det skulle haste slik, og tilføyer at «debattinnlegget hadde vært i redaksjonens hender en hel uke før det kom på trykk».
Hva angår redigeringen av det andre innlegget, anfører klageren: «Jeg mener at da jeg selvsagt foretok den påkrevde kuttingen ned til 3000 tegn selv innen ett døgns frist ( ), var denne utførte jobben, samt også forsikringer gjort av redaktøren selv, ensbetydende med at innlegget ikke ville bli gjenstand for ytterligere redigering og nedkutting ( ) [M]ed henblikk på hva som nettopp skjedde med det forrige debattinnlegget, ville [det] være en total uaktuell løsning.»
Klageren understreker i tillegg at han og debattredaktøren aldri har vært enige om at «det var viktig å få på innlegget så raskt som mulig», og ber derfor avisen dokumentere at han «ble lovet å få det på trykk i lørdagsavisen» og at han ikke ble lovet «at innlegget skulle komme uredigert på trykk».
Klageren avviser dessuten avisens argument om at redigeringen av det andre innlegget og utelatelsen av opplysningen om at innlegget var forkortet av redaksjonen, skyldtes plassmangel. Her viser han til at avisen valgte å plassere et stort bilde og et annet langt debattinnlegg på samme side. I tillegg anfører han at «det tydelig fremgår» at «det i spalten fremdeles [er] to ubenyttede linjer hvor redaktøren nettopp hadde hatt plass til sin sedvanlige opplysning». Det understrekes imidlertid at «det viktigste her at han [redaktøren] nettopp strøk de setningene og ord som var selve kjernen i tilsvaret til jordbrukssjefens innlegg», og redigeringen medfører at FVRs «motstandere og leserne for øvrig kan tro at vi [FVR] eksempelvis godtar deres påstander og ikke vil eller kan gå i mot disse».
Når det gjelder klagerens deltakelse på debattsidene, viser han til vedlagte utskrift fra avisens arkiv hvor det framgår at han har hatt åtte innlegg på vegne av FVR på trykk siden 2003, og fire for en annen forening i perioden 1997 til 2001. Dette anser han som «meget beskjedent», og avviser dermed avisens påstand om at FVR «har nytt godt av» avisens debattsider.
Klageren stiller også spørsmål ved «om det er tilfeldig at lederen for Gaupne sau- og geitalslag bor på redaktør Ole Lillesvangstus hjemplass ( ) og heter Elling Lillesvangstu». Han bestrider dessuten påstanden om at avisen i kommentarer langt på vei har uttrykt et syn som er i samsvar med FVRs meninger, og henviser i denne sammenheng til en artikkel skrevet av redaktør Lillesvangstu «som ikke forfekter FVRs meninger». Dessuten fastholder klageren at det «er ingen tvil om at vedlegg 4 [uredigert versjon av første innlegg] opprinnelig inneholdt relativ krass kritikk av nåde sauenæringen og Fylkesmannen», og at «navngitt journalist og kritikk av avisen Fædrelandsvennen [ble] strøket».
Fædrelandsvennen holder fast på sin versjon av «hendelsesforløpet knyttet til redigering» og «all annen kommunikasjon» avisen har hatt med klager, men innrømmer og beklager at avisen «kom i skade for å gi feilaktige opplysninger» i tilsvaret angående antall innlegg klageren har hatt på trykk.
Når det gjelder hvilket syn avisen har uttrykt på kommentarplass om rovdyrforvaltning, viser Fædrelandsvennen til en annen artikkel («Verken morder eller Ole Brumm», publisert 20.10.2007, vedlagt) enn den klager pekte på i sitt tilsvar. Avisen opplyser også at Elling og Ole Lillesvangstu er søsken, men anfører: «Å hevde at dette skulle innvirke på Fædrelandsvennens håndtering av leserinnlegg, viser noe av absurditeten i både omfanget og konspirasjonsnivået klagen har fått. Som det vil fremgå av kommentarartikkelen ( ), er for øvrig rovdyrforvaltning et tema som brødrene Lillesvangstu bør unngå dersom husfreden skal bevares.»
Klageren kom etter avsluttet tilsvarsrunde med ytterligere kommentarer. Her imøtegår klageren i hovedsak innholdet i kommentarartikkelen som var vedlagt avisens siste tilsvar. Derigjennom ønsker klageren å vise at FVR ikke er enig i Fædrelandsvennens påstand om at «avisens syn på rovdyrforvaltning ikke er samsvarende med myndighetenes eller Bondelagets».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klager er Foreningen Våre Rovdyr (FVR) ved leder Birger Westergren, som mener to av hans leserinnlegg i Fædrelandsvennen er redigert og forkortet av avisen slik at meningsinnholdet er «vesentlig endret» og blant annet kritikk av avisen fjernet. Klageren mener det er skapt et forvrengt og ensidig bilde av fakta, og at kritikken framstår som mer generell enn det som var hensikten. Klageren hevder avisen lovet at han skulle få redigere innleggene selv, om dette ble nødvendig, og han påpeker at redaksjonen også unnlot å merke det siste innlegget med at det var forkortet og redigert.
Fædrelandsvennen avviser at det er begått noe løftebrudd, og viser til reglene som er angitt på avisens debattsider; her framgår det at innleggene kan være på maksimalt 3000 tegn, og at redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte. Avisen forklarer imidlertid at klagerens andre innlegg ble forkortet og ikke merket på grunn av plassmangel. Videre kan ikke avisen se at redigeringen har endret meningsinnholdet i vesentlig grad, og avviser at kritikk av avisen skal være fjernet.
Pressens Faglige Utvalg viser til tidligere uttalelser hvor utvalget har slått fast at redaksjonene har rett til å redigere og forkorte innsendte leserinnlegg. Utvalget har imidlertid samtidig også understreket at redigeringen selvsagt ikke må gå på bekostning av meningsinnhold. I tillegg har utvalget bemerket at publikasjoner som redigerer og forkorter innlegg, bør gjøre leserne oppmerksom på dette, men at det ikke vil innebære et brudd på god presseskikk dersom opplysningen utelates.
I det påklagede tilfellet er det sentrale spørsmålet om fjerningen av ord og setninger innebærer at meningsinnholdet i innleggene er endret eller borte. Utvalget konstaterer at klageren i sitt første innlegg blant annet kritiserer Fædrelandsvennen og en av avisens journalister, og at redaksjonen har fjernet én setning som inneholder slik kritikk. I denne forbindelse legger utvalget imidlertid vekt på at kritikken mot avisen og journalisten likevel kommer til uttrykk i et tidligere avsnitt i samme innlegg.
Utvalget er videre uenig med klageren når det gjelder redigeringen som han mener har gitt kritikken en mer generell form enn det som var ønskelig. Slik utvalget ser det, bidrar konteksten til at meningsinnholdet likevel kommer til uttrykk. Dessuten merker utvalget seg at en av disse slettede setningene er formulert som et eksempel, og utvalget har derfor vanskelig for å se at dette kan være av vesentlig betydning. Hva gjelder setningene som er fjernet til slutt i det andre innlegget, konstaterer utvalget at klageren har fått komme til orde med dette budskapet i sitt første innlegg.
Ut fra den foreliggende dokumentasjonen, kan utvalget heller ikke se at redaksjonen lovet klageren at innleggene skulle komme uredigert på trykk. Utvalget har likevel forståelse for at klageren hadde forventninger om dette, særlig i det siste tilfellet, ettersom klageren da selv kuttet innlegget ned til under 3000 tegn. Utvalget merker seg også at avisen innrømmer at dette andre innlegget ikke burde blitt ytterligere forkortet.
I lys av opplysningene på debattsidene til Fædrelandsvennen, mener utvalget at avisen likevel måtte kunne redigere og forkorte begge innleggene. Med hensyn til det andre innlegget, merker utvalget seg også at avisen hadde lovet klageren at det skulle komme med i lørdagsavisen, og mener derfor det er forståelig at avisen valgte å redigere innlegget ytterligere for å få plass til det, i stedet for å utsette publiseringen.
Videre legger utvalget også vekt på at avisen har tilbudt klageren en mulighet til å skrive et mer omfattende innlegg i form av et «Synspunkt» på 6000 tegn.
Fædrelandsvennen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. mai 2008
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen