NN mot Romerikes Blad
Romerikes Blad (RB) hadde fredag 18. januar 2008 en artikkel på side 20 med tittelen «Naboer krever kennel stengt». Ingressen:
«Ni beboere på (bosted)krever umiddelbar stenging av det de mener er en ulovlig kennel på boligfeltet.»
Videre i teksten:
«Hundekennelen(navn) ble etablert i (adresse) i fjor. En del av naboene opplever alt annet enn ro fra kennelen. Ni beboere på boligfeltet har skrevet under på et klagebrev som avsluttes med at velforeningen og kommunen bes sørge for at kennelen opphører umiddelbart.
Uakseptabel støy (mellomtittel)
Hundene bjeffer flere timer hver dag og representerer en støy som er totalt uakseptabel for naboene, skriver naboene i brevet til Nes kommune. Naboene, med (navn) i spissen, har erfart at kennelen i løpet av de siste månedene har hatt 10-15 hunder i hundegården bak huset, mens det i dag er inntil seks hunder der samtidig. Hundene er av rasene shetland sheepdog og beagle.
– Hundene bjeffer så å si uten opphold. Eierne lar gjerne hundene bjeffe i 10-20 minutter før de blir snakket til. Dersom man viser seg i hagene som vender mot
hundegården, begynner hundene å bjeffe umiddelbart, skriver naboene.
Ulovlig? (mellomtittel)
Det reageres også på at hundegården er full av ekskrementer som kan medføre både vond lukt, sykdom og ikke minst uhygieniske tilstander. Dette, sammen med støy, bør således være en sak for kommunelegen, mener naboene. Beboerne bak klagebrevet mener at kennelen er i strid med reguleringsplanen for (adresse) da det ikke er tillatt å etablere forretningsvirksomhet eller næringsvirksomhet på boligfeltet. Også det omkring to meter høye gjerdet er ifølge naboene ulovlig. Reguleringsplanen tillater ikke gjerder over én meter.
Mange feil (mellomtittel)
(XX), som eier kennelen sammen med (NN), sier at det er mange feil i klagebrevet. 10-15 hunder hadde vi bare én uke i sommer. Vi har kun fem hunder og har hatt tre valpekull totalt. Jeg hater selv hunder som bjeffer. Derfor slipper jeg dem ut når jeg kommer hjem klokka fire og tar dem inn ved sjutiden, sier hun. Hun understreker at hundeholdet ikke er forretningsdrift, kun en hobby, og at gjerdet til hundegården står godt innenfor tomtegrensa. Innholdet i brevet er helt ute av proporsjonene, og mange på Tomteråsen har flere hunder enn oss. Det er rart at naboene ikke har sagt et ord til oss, men i stedet sender et krast brev til kommunen, sier (XX).
Virksomhetsleder Ivar Tollan i Nes kommune hadde i går ennå ikke sett brevet, men kan fortelle at naboene har tatt muntlig kontakt tidligere. Vi vil nå undersøke saken. Hvis det dreier seg om næringsvirksomhet, så er det brudd på reguleringsplanen. Er det privat hundehold, så er forholdene mest en sak for kommuneoverlegen, sier Tollan.
Artikkelen sto også på avisens nettsider,.
Mandag 21. januar brakte RB en enspaltet artikkel i sin papirutgave med tittelen «Hundeeier vurderer injuriesak». Videre:
«(NN) og (XX) vurderer å anmelde nabo (navn) for injurier etter klagebrevet på hundeholdet deres.»
I artikkelen siteres (NN) blant annet på at «alt» i brevet er feil. Han siteres også på at han ikke er spesielt glad for artikkelen i avisen tre dager tidligere (gjengitt over).
KLAGEN:
Klagere er det omtalte samboerparet. I klagen hevdes det at RB har brutt Vær Varsom-plakaten på tre punkter; 3.2, manglende kildekritikk, 4.4, ikke dekning for tittel i stoffet, og 4.7, identifiseringen av dem med navn og adresse.
I klagebrevet opplyses det at samboerparet ikke ønsket noen publisitet rundt klagebrevet fra naboene, men at avisens medarbeider over telefon hadde opplyst at man ville omtale dette enten man fikk en kommentar eller ikke. Det anføres videre at RB har tatt påstandene i nabobrevet til kommunen «for god fisk» og at man ikke har sjekket om påstandene er korrekte. Klagerne mener dette innebærer manglende kildekritikk og dermed brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2.
Videre anføres det fra klagerne at RB tydeligvis ikke vet forskjell på ordene kenneldrift og kennelnavn. I klagebrevet forklares forskjellen slik at kenneldrift er nærinsgvirksomhet, mens det å ha et kennelnavn innebærer at man har registrert navnet på kennelen hos Norsk Kennel Klub og at man dermed kan ha et navn som følger hunden hele livet. Dette dreier seg om hundeoppdrett på hobbybasis. Klagerne mener tittelen på den påklagede artikkelen indikerer at de driver næringsvirksomhet, og mener dette innebærer brudd på punkt 4.4, i og med at det ikke er dekning for denne indikasjonen i teksten.
Om identifiseringen heter det i klagebrevet:
«Dette er det groveste bruddet på Vær Varsom-plakaten slik undertegnede bedømmer det. Det var ingen av oss som ønsket publisitet i forhold til dette i utgangspunktet noe som ble klargjort for Stokkebryn (journalisten; sekr. anm.) fra første stund. Vi fikk aldri godkjenne sitater før artikkelen ble trykket allikevel henges vi ut ikke bare med fullt navn, men også med full adresse! Det legges også ut hva kennelnavnet vårt er for noe, og vi kan vise til at nettrafikken til vår hjemmeside økte betraktelig de neste dagene på grunn av nevnte artikkel.» Klagerne bedømmer dette som svært graverende i forhold til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7. Det understrekes at det kun er ensidig informasjon som presenteres, fra et klagebrev som bare ble opplest over telefon.
I klagebrevet opplyses det også om at man vurderer å gå til injuriesak mot avisen. Videre bes det om at artikkelen blir fjernet fra avisens nettside.
TILSVARSRUNDEN:
Romerikes Blad avviser klagen og anfører at saken er håndtert på en balansert og journalistisk måte innenfor de presseetiske reglene. «Vi har gjengitt innholdet i et klagebrev til kommunen, som er et offentlig dokument av allmenn interesse. Vi har latt den klagen retter seg mot, få kommentere klagen og imøtegå påstandene samtidig, og vi har også tatt med samtidig kommentar om saksgang fra kommunen. (
) Klageren angriper Romerikes Blad for ikke selv å ha undersøkt innholdet i naboenes klagebrev. Det anser vi ikke for å være vår oppgave. Vi har omtalt at et klagebrev faktisk foreligger og formidlet innholdet i det som de påstander det er, samtidig som vi har formidlet reaksjonen og motpåstandene fra den påklagede.»
Med hensyn til bruken av ordet kennel, viser avisen til at klagerne selv bruker det samme om sitt hundehold, «Kennel Fjellro», både på egen hjemmeside og i brev til kommunen. «Da kan vi ikke se at det er kritikkverdig at vi også gjengir samme begrep i vår omtale av saken.»
Til slutt i RBs tilsvar heter det:
«At klageren misliker at saken er omtalt er selvsagt greit. Men slik vi oppfatter klageren er kritikken og reaksjonen rettet mot innholdet i klagebrevet fra naboene og ikke mot innholdet i det Romerikes Blad har skrevet.»
Klagerne reagerer på RBs argumentasjon om at brevet til kommunen hadde offentlig interesse, og gjentar videre argumentasjonen fra klagebrevet om at avisen burde undersøkt om påstandene i brevet var korrekte før de brakte dem videre, i alle fall når avisen valgte å identifisere klagerne både med navn og adresse. «Faktum er at det opprinnelige brevet inneholder så mange faktafeil at det er injurierende, noe som klart forsterkes med tanke på at vi henges ut med fullt navn i RB, slik nevnt i første brev til PFU.»
I tilsvaret anføres det også at klagerne mener den samtidige imøtegåelsen i den påklagede artikkelen «uansett ikke (kan) betraktes som å balansere den opprinnelige artikkelen. Om dette er å ha en balansert saksføring så er det over min forstand, da denne lengre samtalen med Stokkebryn (RBs journalist; sekr. anm.) endte i svært få sitater.» Klagerne reagerer videre på at RB i sitt tilsvar ikke har kommentert eller beklaget det klagerne mener er det groveste overtrampet, nemlig identifiseringen.
Endelig kommenterer klagerne RB-redaktørens påstand om at det synes som om reaksjonen i hovedsak er rettet mot klagebrevet til kommunen, og ikke mot avisens omtale. «Da misforstår Woje (RBs ansvarlige redaktør; sekr. anm.) totalt. Undertegnede reagerer først og fremst på å ha, sammen med samboer, blitt hengt ut i RB med fullt navn og adresse og således blir sakens innhold også viktig. Hadde vi vært anonymisert slik normal praksis er hadde undertegnede heller aldri reagert på samme måte. Hovedårsaken til klagen er et faktum er at navn blir gjengitt, adresse blir gjengitt og kennelnavn blir gjengitt følgelig blir også RBs valg til ikke å føre noen form for undersøkende journalistikk viktig.»
Romerikes Blad gjentar i sitt siste tilsvar at det er «et faktum at det er sendt et klagebrev fra naboer om hundeholdet som er et offentlig dokument. Romerikes Blad har korrekt gjengitt hovedinnholdet i brevet og vært nøye med å framstille dette som påstander fra naboene. På normal måte er eieren av kennelen kontaktet og har fått gitt sin samtidige kommentar der påklagede forhold tydelig tilbakevises.»
Avisen anfører også at avisen tilstreber en mest mulig åpen journalistikk, og dermed også åpne kilder. Angående henvisningen til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, viser avisen til at det punktet primært er rettet mot identifisering i retts-og kriminalsaker. «Vi kan ikke se at en naboklage om hundehold sendt kommunen skulle tilsi behov for anonymisering. Hundehold med stor luftegård er dessuten i det åpne rom, synlig og identifiserbar for alle.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagerne, et samboerpar som driver med hunder på hobbybasis, mener Romerikes Blad brøt god presseskikk da avisen omtalte et klagebrev fra naboer til kommunen. Naboene reagerte på støy, lukt og uhygeniske forhold. I artikkelen omtales hundeholdet som en kennel, kenneleieren ble navngitt og adressen ble også opplyst. Samboerparet mener identifiseringen var et grovt presseetisk brudd. Videre viser paret til at avisen ukritisk har viderebrakt påstandene fra naboene og dermed ikke har utført noen form for kildekritikk. Endelig mener klagerne bruken av ordet kennel uriktig indikerer at de driver næringsvirksomhet og ikke en hobby.
Romerikes Blad hevder å ha bedrevet ordinær journalistikk. Det vises til at brevet til kommunen var offentlig tilgjengelig og at saken hadde offentlig interesse. Avisen mener at en naboklage om hundehold sendt til kommunen, ikke skulle tilsi behov for anonymisering. Når det gjelder påstandene i klagen til kommunen, anfører avisen at den ikke så det som sin oppgave å kontrollere om disse er korrekte, men kun sørge for samtidig kommentar fra den eller de påstandene retter seg mot. Med hensyn til bruken av ordet kennel, viser avisen til at klagerne selv bruker dette på sin hjemmeside.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag anføre at det måtte være naturlig for Romerikes Blad å omtale at kommunen hadde mottatt et brev om klagernes hundehold fra flere naboer. Utvalget er enig med avisen i at innholdet i brevet hadde allmenn interesse.
Når det gjelder avisens bruk av begrepet kennel, kan utvalget vanskelig se at dette var presseetisk uakseptabelt, selv om det muligens kan ha dreid noen leseres forståelse i feil retning. Videre mener utvalget avisen har utført sin undersøkelsesplikt i tilstrekkelig grad, i og med at klagerne fikk komme samtidig til orde.
Med hensyn til klagepunktet om identifisering, registrerer utvalget avisens vektlegging av at det omtalte brevet til kommunen var offentlig tilgjengelig. Men isolert sett er ikke dette tilstrekkelig til å legitimere identifiseringen av klagerne. Etter utvalgets mening kan det neppe kan være noen tvil om at den påklagede omtalen har medført en betydelig belastning for samboerparet, noe avisen også har sagt seg enig i. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det manes til varsomhet med identifisering når klanderverdige forhold omtales, og kan vanskelig se at det finnes avgjørende grunner til at varsomhetskravet kan fravikes i det foreliggende tilfellet.
På dette punkt har Romerikes Blad brutt god presseskikk.
Oslo, 29. april 2008
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, Kirsti Nielsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse