NN mot Kapital

Kapital hadde i nr. 22/07 (fredag 14. desember 2007) en større reportasje med tittelen «Stompa i hardt vær». Oppslaget på sidene 54 og 55 var et bilde fra en av Stompa-filmene, og følgende innmonterte tekst:

«Lurer du på hvordan det har gått med barndomshelten Stompa? Vel, selv om han neste år runder 60, er han fortsatt like oppfinnsom og uansvarlig. Skøyerstrekene til den tidligere urokråka er imidlertid blitt mye mer alvorlige. Og nå er det de svakeste i samfunnet som får unngjelde.»

Ingressen på neste side, under en plakat fra en Stompafilm:

«Påstander om dokumentforfalskning, kontraktsbrudd og svindel av staten er bare noen av ingrediensene i foreløpig siste episode av reality-serien Stompa & Co. som den tidligere hovedrolleinnehaveren Ole Enger nå må hanskes med.»

Litt ut i artikkelen, under mellomtittelen «Stompa som direktør»:

«Kulissene fra Langåsen Pensjonatskole er i dag byttet ut med en rød treetasjes mursteinsbygning i Maridalsveien 300 i sentrum av Oslo. Utenfor står noen personbiler og et par hvite varebiler, som er spesialinnredet for å frakte rullestolbrukere. Inne holder selskapet Persontransport Norge hus. Det blir ledet av Ole Enger (ja, han har en navnebror i Elkem). Skjønt ledet og ledet, din

ulkedupp. Det er Enger som opptrer som administrerende direktør i selskapet, det er han som skriver under på ansettelseskontrakter, det er han de ansatte tror er sjefen, det er han som signerer årsrapporten i egenskap av administrerende direktør, og det er han som inngår avtaler på vegne av selskapet.»

I artikkelen heter det at det er en annen person som er oppført som administrerende direktør i Foretaksregisteret i Brønnøysund. Ifølge Kapital er det uklart hvem som leder selskapet.

Artikkelen handler videre om problemer knyttet til driften av selskapets avtale med Ullevål sykehus, og transport av bevegelseshemmede i Oslo og Akershus som ikke kan ta vanlig drosje til ulike former for behandling. En tidligere ansatt er intervjuet anonymt. Han forteller at det i firmaet «jukses med alt fra transportrekvisisjoner til manglende piggdekkavgift», og at det ble drevet rovdrift på sjåførene.

Langt ut i artikkelen, under mellomtittelen «Sjåførene mangler løyve», heter det:

«Selskapet benytter seg av selvstendig næringsdrivende sjåfører – som ikke har løyver! Søskenparet XX og NN fra Ytre Enebakk, som sammen driver drosjeselskapet med det noe villedende navnet Hvitevarecompagniet, jobber begge som selvstendige næringsdrivende sjåfører med faste oppdrag for Persontransport Norge. Problemet er at ingen av dem har løyver, verken til å drive drosjetransport eller transport av funksjonshemmede.

Når Kapital ringer og spør XX om hvordan han kan jobbe som selvstendig næringsdrivende sjåfør uten løyve, slenger han bare på telefonrøret. Hans bror NN, som skiftet etternavn fra (…) etter han fikk en straffedom mot seg på 1990-tallet, er noe mer snakkesalig. – Jeg trenger ikke noe løyve, for jeg leier biler fra Persontransport og de har løyve, sier NN når Kapital konfronterer ham med det samme spørsmålet som broren fikk.»

En avdelingsdirektør i Samferdselsdepartmentet er intervjuet. Han hevder at det i tilfeller som over må foreligge et løyve. Videre:

«NN derimot, fastholder at han ikke trenger løyve. Dessuten tillegger han: – Vi har nå begge gått på løyvekurs og kjøpt egne biler. – Hvorfor har du gått på løyvekurs? – Hvorfor i all verden vil du vite det? repliserer NN, som høsten 1993 ble dømt for blant annet å ha brutt seg inn i en hytte ved å skyte i stykker vinduene og tilgrise en av sengene der ved å gjøre sitt fornødne, slik at det ble liggende igjen ekskrementer der, og for å ha malt hakekors på vinduer, inngangsdører og garasjedører på en bygning tilhørende organisasjonen Vakttårnet.»

Det framgår videre at han for dette fikk en betinget dom på 21 dager, og at han i 2005 fikk en dom på 18 dager for urettmessig å ha mottatt arbeidsledighetstrygd. I en påfølgende replikkveksling med Kapitals journalist hevder han at han kan inneha løyve på tross av at han ikke har plettfri vandel, og at dette har skjedd med aksept fra Samferdselsetaten. Tidligere omtalte Ole Enger hevder videre at XX og NN har løyver.

Helt til slutt i artikkelen:

«Også NN ringer tilbake senere: – Jeg vil bare si at hvis du går til noen personlige greier og jeg personlig blir nevnt, så må jeg gå videre med det. – På hvilken måte?
– Hvis personen NN blir nevnt, og ikke bare firmaet, så må jeg gå videre med det.
– Er det en trussel? – Nei. Jeg bare sier at hvis du skriver mitt navn, så må jeg gå til sivilt søksmål mot deg. Jeg har familie og to barn og kan ikke finne meg i dette.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte og navngitte NN. Han viser til Vær Varsom-plaktens punkt 4.1, om saklighet og omtanke, og 4.7, om identifisering. Han viser i klagebrevet til at han undersøkte med Samferdselsetaten før han begynte på løyvekurs og at han der fikk bekreftet at han kunne få løyve selv om han var straffedømt. Han skriver videre at han to ganger har fått opplyst hos Samferdselsetaten at «det er i orden å bli leid in som sjåfører, hvor Persontransport stiller med biler og løyver.» Videre anfører han at de omtalte dommene er oppgjort og sonet, men at omtalen i Kapital oppleves som en ny rettssak. «Saken har vært og er en belastning for familien og særlig for min samboer, som fødte vårt barn nummer to for 2.5 mnd. siden.» Klageren hevder at den påklagede artikkelen i ytterste konsekvens kan ta fra ham levebrødet.

TILSVARSRUNDEN:

Kapital avviser klagen. Det vises til at det ikke er brukt bilde av klageren, og at navnet hans framkommer langt ute i teksten. Artikkelen handler om kritikkverdige forhold i selskapet Persontransport. Det opplyses videre at Kapital vurderte å anonymisere klageren, blant annet fordi han ringte journalisten før deadline og krevde at navnet hans ble holdt utenfor. «Han virket da truende i sin oppførsel». I stedet valgte redaksjonen å sitere ham på dette (gjengitt over). Videre anføres det at identifiseringen var nødvendig ut fra et informasjonsbehov, fordi man ikke ønsket å bidra til å mistenkeliggjøre andre sjåfører i selskapet.

Kapital anfører også at det var av interesse for myndighetene å få vite hvem det dreide seg om, «og hvis ikke Kapital hadde navngitt NN hadde det vært mye vanskeligere – hvis ikke umulig – for relevante etater å finne ut hvem som vitterlig kjørte ulovlig for Persontransport. Ettersom Kapitals artikkel utløste intern gransking, er det ingen tvil om relevansen av denne saksopplysningen».

Med hensyn til opplysningene om klagerens tidligere dommer, heter det i Kapitals tilsvar at man ikke ville viderebrakt disse «hvis det ikke var slik at NN hadde begått nye, ulovlige handlinger. (…) Siden den siste dommen er fra 2005, og det kreves plettfri vandel i fem år for å få drosjeløyve, var NN heller ikke berettiget til en slik offentlig tillitserklæring, eller et gode, som et drosjeløyve faktisk er». Kapital mener klageren, ved å ha kjørt drosje uten løyve, har begått lovbrudd og dermed også må regne med offentlig omtale. Bladet fastholder også, i motstrid til klagerens anførsel, at det kreves plettfri vandel i fem år for å få løyve, men understreker at man kun mener han ikke har lov å kjøre persontransport uten løyve så lenge han driver som selvstendig næringsdrivende med eget selskap.

Med hensyn til klagerens anførsel om at han har vært i kontakt med Samferdselsetaten og fått klarlagt at han kjøre for Persontransport så lenge firmaet stiller med biler og løyver, peker Kapital på at dette er udokumenterte utsagn, uten kildeangivelse. Bladet hevder dette ikke kan være tilfelle. Endelig viser bladet til at man konfronterte klageren med alle de kritikkverdige forholdene, og at han fikk komme skikkelig til orde med sine motargumenter.

Klageren anfører i sitt tilsvar at han føler seg maktesløs og overkjørt av Kapital, og viser til at bladets tilsvar ikke bare inneholder usannheter, men også total mangel på empati. Videre avviser han at han har opptrådt truende overfor bladets journalist, «snarere nervøs og meget overrumplet». Videre uttrykker han forundring over bladets argument om at det var nødvendig å identifisere ham av informasjonsbehov og for ikke å mistenkeliggjøre andre sjåfører i selskapet. «Dette virker veldig rart siden han (Kapitals redaktør; sekr. anm.) senere i brevet beskriver andre episoder som involverer sjåfører i Persontransport på et meget anklagende vis, uten å nevne disse ved navn eller oppgi kilde.» Klageren har vedlagt et antall brev med uttalelser fra pasienter som uttrykker tilfredshet med hans tjenester.

Klageren anfører også han aldri har uttalt at man ikke trenger løyve for å utføre persontransport, «men at man lovlig kan bli innleid som sjåfør i et selskap som innehar løyve». Han har oppgitt en navngitt kilde i Samferdselsetaten for denne opplysningen.

Med hensyn til spørsmålet om vandel, anfører klageren at det ikke er noe krav om plettfri vandel i regelverket. Det som kreves er «god vandel», og det er understreket at dette ikke er det samme som «plettfri vandel». Klageren har vedlagt et brev om dette fra Næringsetaten i Oslo kommune.

Kapital viser i sitt siste tilsvar til at klageren jobbet som selvstendig næringsdrivende og fraktet bevegelseshemmede pasienter mot vederlag uten å ha løyve til det. «Dette er alvorlige forhold som Kapital ikke ser noen grunn til å anonymisere. Spesielt siden NN utsetter pasientene for ulike farer idet han bl.a. ikke har det nødvendige formelle ansvaret og det kan bli tvil om eventuelle forsikringstekniske forhold i tilfelle ulykker skulle oppstå. (…) Pasientene vil således kunne risikere store økonomiske tap som følge av hans manglende løyve.» Bladet viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, om at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep og forsømmelser blant annet fra myndigheter og private foretak. «Hvis man anonymiserte NN, ville de berørte personer ikke hatt noen mulighet til å finne ut hvem av Persontransports sjåfører som kjører ulovlig, samtidig med at det lett kunne kastes en urettmessig mistanke mot andre sjåfører hos Persontransport.»

Angående løyvekravet, skriver Kapital i sitt tilsvar: «Man kan altså ikke (som selvstendig næringsdrivende) bli lovlig innleid som sjåfør i et selskap som innehar løyve. Da måtte man i så fall vært fast ansatt i selskapet, men det er altså ikke NN. Så lenge man utfører oppdraget som selvstendig næringsdrivende må man ha løyve.»

Endelig til spørsmålet om vandel, heter det fra Kapitals side: «Når det er sagt, vil Kapital presiserer at det er riktig at det kreves god vandel for å få løyve, men heller ikke dette har NN. NN kunne nemlig ikke få løyve på lovlig vis fordi han hadde to tidligere straffedommer mot seg. Siden den siste både er av nyere dato (2005) og gjelder et alvorlig forhold (trygdesvindel) ville han heller ikke kunne fått løyve. Dette fordi politiet tar utskrift for de fem siste årene når de sender vandelsattesten.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Kapitals omtale av forhold knyttet til et transportfirma i Oslo som med oppdrag for Ullevål sykehus driver med transport av bevegelseshemmede. Kapital hevder i artikkelen at en navngitt sjåfør kjører ulovlig fordi han ikke har løyve, noe han heller ikke kan få fordi han tidligere er straffedømt to ganger. Sjåføren, som er klager, mener Kapitals framstilling er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt om saklighet og omtanke, og at det også var presseetisk uakseptabelt å identifisere ham. Videre hevder klageren at han ikke trenger løyve, siden har kjører for et firma som har løyve.

Kapital avviser klagen. Det vises til at omtalen, inkludert identifiseringen, har offentlig interesse, både for pasientene han transporterer og for myndighetene. Bladet mener videre å ha dokumentert at klageren begår lovbrudd fordi han som selvstendig næringsdrivende ikke kan kjøre på et annet firmas løyve.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis anføre at en av pressens aller viktigste oppgaver er å etterprøve hvordan samfunnets ressurser forvaltes. Slik sett var Kapital på god presseetisk grunn da bladet satte søkelyset på hvordan det private transportfirmaet utførte sin oppgave for det offentlige. Utvalget mener også at det hadde allmenn interesse å få vite om sjåfører som kjører for transportfirmaet gjør dette på lovlig vis. Her registreres det at partene har ulik oppfatning om lovligheten.

Utvalget tar ikke stilling til om påstandene fra Kapital er korrekte, og om klageren dermed urettmessig blir beskyldt for ulovligheter. Utvalget kan forstå at klageren opplever ubehag ved å bli navngitt, men mener identifiseringen kan aksepteres ut fra unntaksbestemmelser i Vær Varsom-plakatens punkt 4.7. Her må det også tillegges vekt at klageren fikk komme samtidig til orde for å korrigere påstandene Kapital satte fram.

Klageren mener også at Kapital har opptrådt i strid med omtankekravet i Vær Varsom-plakaten, blant annet ved å referere i detalj fra en dom mot klageren fra 1993. Etter utvalgets mening har Kapital gått unødig langt i sin detaljbeskrivelse fra en 15 år gammel dom. Utvalget har vanskelig for å se hvilken betydning detaljene skulle ha i forhold til temaet for den påklagede artikkelen. Nettopp fordi klageren ble navngitt, burde man unngått detaljbeskrivelsen. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

På dette punkt har Kapital brutt god presseskikk.

Oslo, 29. april 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, Kirsti Nielsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse