NN mot NRK

NRK Dagsrevyen hadde lørdag 19. januar 2008 som toppsak en reportasje med følgende intro:

«Mandag starter rettssaken mot en anerkjent pølsemaker og flere andre som må svare for anklager om svart salg av helsefarlig kebabkjøtt. 500 tonn kjøtt som ikke var behandlet på forsvarlig måte ble solgt i kebabkiosker over hele Østlandet.»

Etter introen følger noen gateintervjuer, som avsluttes med at en kvinne sier:

«- Jeg tenker at det kan være litt urenslig på de stedene som … som de lager det, og kanskje kjøttet ikke er så bra fra grunnen av.»

Reporter:
«- Nei, det er ikke alltid så bra fra grunnen av, for ifølge politiet har en stor ulovlig aktør solgt helsefarlig kebab på Østlandet i flere år. Kebabmafiaen har avisene kalt de åtte tiltalte som mandag må møte når rettssaken starter i Moss. Det spesielle er at de som ifølge tiltalen står bak, er anerkjente matbedrifter.»

Det vises bilder av et nedbrent fabrikkanlegg.

Reporter:
«- På et jorde midt i Østfold lå Morten Stang Pølsemakeri før det brant ned midt under etterforskningen i fjor. Pølsemakeriet var anerkjent og laget kjøttprodukter i pakt med lover og regler.»

I reportasjen er aktor i saken samt en inspektør i kjøttkontrollen intervjuet.
Navnet på kjøttebedriften ble nevnt en gang til i reportasjen. Utannonseringen var slik:

«Pølsemaker Morten Stang sier til Lørdagsrevyen at han erkjenner at han har drevet svart kebabproduksjon, men i langt mindre omfang enn tiltalen går ut på. Han sier også at han tok bakterieprøver underveis og han mener kjøttet ikke var helsefarlig.»

KLAGEN:

Klageren klager med samtykke fra familien til den omtalte Morten Stang. Innledningsvis anfører klageren at det var åtte tiltalte i rettssaken, men at kun Morten Stang ble navngitt. «Han blir personifiseringen og retningen for den avsky programmet er ment å fremme.»

Klageren viser videre til at de to kildene i reportasjen begge må anses å være på aktoratets side i den kommende rettssaken. Videre:

«Uttalelse fra Morten Stang refereres lakonisk til slutt i programmet (utannonseringen; sekr. anm.). Han ble kvelden før programmet ble sendt, oppringt og fortalt at det kom et innslag om saken i Dagsrevyen dagen etter. Dette kom som en overraskelse og var forvirrende for en familie som akkurat to dager før rettssaken hadde nok med seg selv.» I klagen vises det her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, om å opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen.

I klagen anføres det at NRKs fremstilling av saken «innebærer en klar forhåndsdømming av Morten Stang», og at påstander i siktelse og tiltalebeslutning framføres som kjennsgjerninger. Det hevdes også at Stang ikke fikk anledning til å imøtegå opplysninger de to kildene kom med. I tillegg hevder klageren at bildebruken forsterker det negative inntrykket «som ønskes fremmet».

Endelig klages det over identifiseringen av Stang, ved bruk av navn og eksponering av firmabiler. Klageren har vanskelig for å se hva som skulle være allmennhetens behov for å kjenne hans navn. Det vises i tillegg til at han har tre barn og at familien er inne i en vanskelig tid.

Klagen oppsummeres slik: «I denne reportasjen har den ene part, godt understøttet av NRK, fått utfolde seg med sin versjon av en sak som skal for retten to dager senere. En av de tiltalte trekkes frem, identifiseres, svertes og forhåndsdømmes. Det tas ingen hensyn til de skader som påføres tredjepart.»

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser klagen. Det anføres innledningsvis i tilsvaret at man ønsket å belyse forhold knyttet til organisert matkriminalitet, «en type virksomhet som er lite kjent i samfunnet, men som innebærer en mulighet til å tjene store penger på produksjon av mat som kan være helsefarlig». NRK anser dette for å være av stor offentlig interesse.

Med hensyn til klagepunktet om identifisering av det navngitte firmaet «Morten Stang Pølsemakeri AS» anføres det at dette var det eneste firmaet som var tiltalt i saken. «Dette fremstår som et sentralt ledd i saken i følge tiltalen. Det er bakgrunnen for at vi ønsket å omtale selskapet.» Det vises videre til at man ikke har hatt til hensikt å navngi enkeltpersoner i saken, men at man hadde et ønske om å omtale firmaet. Videre: «Det lar seg ikke gjøre uten at folk vil gjenkjenne hans navn, og det skyldes at han har valgt å gi bedriften sin sitt eget navn. Vi hadde helst sett at det ikke forholdt seg slik, men det hadde vi liten innflytelse på.»

Det vises også til at man i samtalen med Morten Stang ikke oppfattet at han hadde noe imot å bli identifisert, og at han tidligere også hadde latt seg intervjue om kebabsaken i Moss Avis, med fullt navn.

Det vises i NRKs tilsvar til at man hadde til hensikt å opptre så hensynsfullt som mulig da man tok kontakt med Stang, og at det var først etter mislykkede forsøk på å få hans advokat i tale at han ble oppringt. Det anføres også at man ikke fikk noe inntrykk av en familie i sjokk, slik det er anført i klagen.

Tilsvaret avsluttes slik:
«Samlet sett er det vårt inntrykk at klager er mest opptatt av at familienavnet er trukket inn i saken. Det kan vi ha forståelse for, men vi kan ikke se at det er rimelig at det at et firmanavn inneholder et familienavn skal medføre hensyn som gjør at vi ikke kan dekke saker av vesentlig betydning. Det finnes mange firma i Norge som inneholder navn. De kan ikke av den grunn påberope seg særskilt varsomhet når det gjelder omtale av kritikkverdige forhold.»

Klageren anfører at NRK i sin argumentasjon viser til at saken har vært omtalt i mediene tidligere, med fullt navn på pølsemakeren. Klageren mener dette ikke gjør saken bedre, og at man har andre forventninger til en statskanal enn en liten lokalavis i Moss. Videre:

«NRK må selvsagt lage reportasjer om forhold av samfunnsmessig betydning. Det kunne de i dette tilfellet ha gjort uten å navngi person/bedrift. De kunne gjort som Aftenposten. I sin reportasje om saken bruker avisen betegnelsen ”pølsemakeren”. Men da hadde naturligvis ikke NRK hatt så fine bilder å vise frem.»

I tilsvaret gjentar klageren sin tidligere anførsel om at NRK har forhåndsdømt Stang fordi han erkjenner de faktiske forhold. Klageren minner om at en tiltalt er uskyldig til dom er avsagt, og at det er domstolene som har den dømmende makt.

NRK viser i sitt siste tilsvar til at det synes som om klageren og Stang har ulike syn på hvor stor belastning det har vært at navnet på pølsemakerfirmaet ble oppgitt. Fra NRKs side har det vært oppfattet slik at den navngitte pølsemakeren «fremstår som en som åpent vil si at han har gjort noe galt og så gjøre opp for seg, og synes å mene at dette er noe hans familie vil tåle.» NRK kan videre ikke se at man har felt noen forhåndsdom. Det vises til at ulike kilders uttalelser er referert, inkludert pølsemakeren selv.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et nyhetsinnslag i NRK Dagsrevyen med omtale av en kommende rettssak der sju personer og et firma sto tiltalt for svart salg av helsefarlig kebabkjøtt, og der firmaet ble navngitt. Firmanavnet innholder også navnet på en av de tiltalte. I tillegg mener klageren at innslaget innebar en forhåndsdom og at NRK i arbeidet med saken ikke har opptrådt hensynsfullt.

NRK ser at omtalen kunne innebære en belastning, men mener det var riktig å oppgi firmanavnet, selv om dette også medfører at en av de tiltalte identifiseres. Det vises til at både saken og opplysning om hvilket firma det gjelder er av samfunnsmessig betydning. NRK avviser videre at det er felt noen forhåndsdom, og at pølsemakeren selv har bekreftet at han har produsert kebabkjøtt ulovlig, om enn i mindre omfang enn det som hevdes i tiltalen. Endelig mener NRK at man har opptrådt tilstrekkelig hensynsfullt overfor pølsemakeren og hans familie.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til at omtale av rettssaker er en viktig del av pressens arbeidsområde, og at slik omtale også kan innebære en viss rettssikkerhetsgaranti for den eller de som står tiltalt.

I det påklagede tilfellet er det ikke selve omtalen av saken som er påklaget, men primært den indirekte identifiseringen av en av de tiltalte. Utvalget ser det problematiske i at tiltaltes navn er en del av firmanavnet, men mener NRK sto på trygg presseetisk grunn da TV-kanalen valgte å navngi firmaet. Videre noterer utvalget seg at den tiltalte bekreftet at deler av tiltalen var korrekt.

Utvalget kan videre ikke se at NRK har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.5 om forhåndsdømming. I innslaget framsettes det ingen påstand om skyld, kun uttalelser knyttet til tiltalen. Selv om NRK med fordel kunne ha latt klagerens syn på saken komme tydeligere fram i selve innslaget, særlig sett i lys av de sterke uttalelsene fra Mattilsynet, kan ikke utvalget se at NRK har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om rett til samtidig imøtegåelse. Endelig mener utvalget det var akseptabelt å ta kontakt med tiltalte på det aktuelle tidspunktet, noen dager før rettssaken.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 29. april 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Kirsti Nielsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Henrik Syse