NN mot Dagbladet

PFU-sak 269/07


SAMMENDRAG:

Dagbladet hadde onsdag 12. september 2007 en artikkel med tittelen «Fuglehjelpen tiltalt for mishandling». I ingressen sto det:

«Dyrevernforeningen Fuglehjelpen er tiltalt for mishandling og innesperring av sultne og døende fugler. – De hjelper ikke fuglene, sier Dyrevernnemnda.»

Brødteksten åpnet slik:

«24. oktober starter en rettssak i Oslo tingrett, der Pelle Wickstrøm og (NN) i Fuglehjelpen er anklaget for dyremishandling. Det var Mattilsynets Dyrevernnemd som først varslet om de elendige forholdene, og i tiltalen ligger det hele tre anmeldelser.»

Under mellomtittelen «Avviser anklagene» uttaler Pelle Wickstrøm seg:

«– Dette er personforfølgelse, ikke dyrevern. Jeg har tidligere uttalt at personer i Dyrevernnemnda i Oslo ikke har peiling på fugl, og nå føler de seg tråkket på tærne (…) – Vi hadde et fuglemottak som kanskje ikke var det aller beste. Men vi gjør så godt vi kan med få midler, og vi er de eneste i Norge som tar vare på fuglene (…)»

Videre under mellomtittelen «Tilgriset og utsultet» blir innholdet i tiltalen nærmere beskrevet, og under mellomtittelen «Driver for fullt» heter det blant annet:

«I tillegg til anklagene om mislighold har ikke Fuglehjelpen de nødvendige tillatelsene fra Mattilsynet til å drive med dyrepensjonat. Men Pelle Wickstrøm nekter å la anklagene mot seg sette en stopper for virksomheten, som har 20-årsjubileum neste år.»

Artikkelen var for øvrig utstyrt med en liten faktadel om Fuglehjelpen, og et bilde av Pelle Wickstrøm sammen med fugler inne i fuglepensjonatet.

Torsdag 25. oktober 2007 fulgte Dagbladet opp med en omtale av første dag i rettssaken. Artikkelen hadde tittelen «”Bikkjeslagsmål” om syke fugler», og i ingressen sto det:

«Dyrevernnemnda vil avlive syke fugler. I går gikk Pelle Wickstrøm (67) i retten for å redde dem.»

Om anklagene mot Fuglehjelpen het det i brødteksten:

«Wickstrøm og tidligere styremedlem (NN) er tiltalt for gjentatte ganger å ha holdt friske fugler innesperret, for manglende hygiene i Fuglehjelpens lokaler, og for å ha oppbevart syke fugler lenger enn de to ukene som er tillatt ifølge Dyrevernloven.»

Videre i brødteksten kommer Wickstrøm bredt til orde ved at flere av hans forklaringer i retten gjengis. I tillegg blir et par uttalelser fra Dyrevernnemndas leder referert. Også denne artikkelen var utstyrt med en faktadel om Fuglehjelpen, samt et bilde av Wickstrøm, som holder en skadet lomvi i hendene.

Fredag 23. november 2007 brakte Dagbladet en kort artikkel om dommen i den tidligere omtalte rettsaken. Artikkelen hadde tittelen «Fuglehjelpen frifunnet for mishandling», og i ingressen sto det:

«Fuglehjelpen var tiltalt for flere tilfeller av dyremishandling. I går ble de frifunnet på alle punkter.»

I brødteksten blir bakgrunnen for rettssaken presentert, og det siteres fra dommen. Artikkelen var illustrert med det samme bildet som ble brukt i artikkelen 25. oktober.

KLAGEN:

Klager var tidligere tilknyttet Fuglehjelpen, og er den medtiltalte i rettssaken som omtales i artiklene. Klageren mener Dagbladet har brutt punkt 4.7 (identifisering) og punkt 4.14 (samtidig imøtegåelse) i Vær Varsom-plakaten, ettersom hun er nevnt med fullt navn i artiklene, og heller ikke ble kontaktet av avisen for samtidige kommentarer.

Klageren anfører at «publikum ikke kan sies å ha et berettiget informasjonsbehov for å vite» hennes navn. Hun opplyser at hun ikke har hatt tilknytning til Fuglehjelpen på over ett år, og at hun «uansett [har] hatt en tilbaketrukket rolle i foreningens virksomhet». Det påpekes også at saken «strafferettslig sett er (…) å regne som blant de klart mindre alvorlige».
Hva angår muligheten for samtidige kommentarer, anfører klageren at det «så vidt vites ikke [ble] gjort forsøk på å kontakte» verken henne eller hennes forsvarer. Klageren opplyser også at medieomtalen har «medført en vesentlig belastning» for henne.

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Partene har forsøkt å komme fram til en minnelig ordning, uten at dette har lykkes dem.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet forklarer i sitt tilsvar at de «helt spesielle sidene ved saken gjør at Dagbladet mener avisen var i sin fulle rett til å identifisere». Avisen utdyper sitt syn ved å påpeke at det er oppsiktsvekkende at Fuglehjelpen, «som påberoper seg å være en dyrevernorganisasjon», blir politianmeldt av Dyrevernnemnda. Dagbladet mener også «det ville vært naturlig både med omtale og identifisering» uavhengig om det ble en sak i rettssystemet.

Videre anføres det at frivillige organisasjoner som Fuglehjelpen, «som baserer seg på moralsk og økonomisk støtte fra medlemmer og andre ildsjeler», må tåle at offentlighetens søkelys rettes mot dem. Avisen anfører også at det er «lang praksis for» å navngi de ansvarlige ved omtale av mulige kritikkverdige forhold «fra denne type organisasjoner» og i dyrevernsaker.

I slike tilfeller som i det innklagede, mener Dagbladet dessuten at det foreligger et annerledes informasjonsbehov enn når privatpersoner blir anmeldt, og avisen påpeker at den også har omtalt den frifinnende dommen, i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 4.5.

Når det gjelder påstanden om mangel på samtidige kommentarer fra klageren, anfører Dagbladet at de innklagede artiklene «er å anse som referater fra henholdsvis en tiltalebeslutning og en rettssak», «klassiske eksempler på saker der mediene kan referere temmelig fritt uten å måtte hente inn samtidig imøtegåelse fra alle parter».

Dagbladet påpeker også at en tiltale innebærer «et nytt skille i en sak. Etterforskning er normalt fullført og vurderingene som ligger bak påtalespørsmålet er derfor mer kvalifisert enn på tidligere stadier». Avisen anfører imidlertid at den likevel har «latt de tiltalte få svare godt og grundig for seg» gjennom klagerens medtiltalte (Pelle Wickstrøm), og at artikkelen 25. oktober har «tatt utgangspunkt i de tiltaltes syn på saken og redegjort for deres innsats for de skadde fuglene».

I tillegg innvender Dagbladet at klageren ikke har benyttet seg av muligheten for å gi et tilsvar, og at avisen heller ikke ville motsette seg dette. På denne bakgrunn avviser Dagbladet å ha brutt god presseskikk.

Klager skriver i sitt tilsvar: «Jeg var på seminar (…) da jeg i en pause blir møtt av Dagbladets oppslag 12.09.2007 om at jeg var tiltalt for å ha ”mishandlet” dyr. Dette var jeg fullstendig uforberedt på, og opplevde det som sjokkartet. Overskriften om ”mishandling” er fordømmende og en kraftig dramatisering av tiltalepunktene. Jeg opplever oppslaget ikke bare som en forhåndsdom, men som en forhåndsfordømmelse og en uthengning av meg som person, som ingen korreksjon i ettertid kan rette opp.»
Klageren opplyser at hun «forsøkte å komme i kontakt med journalisten, sendte SMS og snakket med fotografen og protesterte på» at hennes navn ble benyttet i artikkelen. Likevel ble hun ikke kontaktet, og hennes navn kom på trykk igjen 25. oktober.

Klageren påpeker også: «Jeg er meg, og ikke Pelle Wi[c]kstrøm eller Fuglehjelpen. Det hjalp meg lite at Pelle Wi[c]kstrøm ble intervjuet og forhåndsvarslet. Jeg har aldri mottatt noen godtgjørelse for å bistå Fuglehjelpen og var heller ikke ”ansatt” i Fuglehjelpen slik det feilaktig påstås i Dagbladets tilsvar (…) Jeg er heller ingen offentlig person og har i motsetning til Pelle Wickstrøm aldri søkt mediaomtale [sic].»

Klageren anfører at det burde «være kjent for media at det råder uenighet mellom de frivillige dyrevernorganisasjonene og Mattilsynet/dyrevernnemnda om hvordan hjelpeløse dyr skal hjelpes». Klageren opplyser at bakgrunnen for rettsaken er den nevnte uenigheten, samt fire anmeldelser som gjelder det at Fuglehjelpen skal ha unnlatt å søke om tillatelse til å drive dyrepensjonat. Klageren stiller seg «uforstående» til at «Dagbladet i sitt tilsvar mener [dette] er ”så graverende” at det berettiger å offentliggjøre mitt [klagerens] navn under overskriften ”tiltalt for mishandling”».

Dagbladet påpeker i sitt tilsvar at «saken var kommet helt inn i rettssalen før Dagbladet skrev» om den, og at klageren ikke har noen «rettighet» til å nekte at hennes navn ble brukt i omtalen av straffesaken. Avisen henviser i denne sammenheng til pressens referatprivilegium.

Dagbladet anfører at «frivillige som påtar seg å arbeide for en organisasjon risikerer å oppleve det klager har gått gjennom». Dagbladet mener saken har «allmenn interesse», og at avisens omtale av saken framstår som «nyansert», samt at «leserne får god anledning til å vurdere påtalemyndighetenes beslutning om tiltale opp mot de tiltaltes forklaring». Dagbladet avviser derfor at avisen har begått noen presseetiske overtramp i denne saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Dagbladets omtale av en straffesak, der en dyrevernforening sto tiltalt for dyremishandling. Klageren er tidligere styremedlem i foreningen og en av de tiltalte. Hun reagerer på at hun er navngitt og ikke har fått komme til orde i artiklene, og anfører at publikum ikke kan sies å ha noe berettiget informasjonsbehov for å vite hennes navn. Hun påpeker også at saken strafferettslig sett er av mindre alvorlig karakter. I tillegg mener hun at omtalen innebærer en forhåndsdom.

Dagbladet anfører at artiklene er referater av en tiltalebeslutning og en rettssak, og avisen mener den dermed ikke er forpliktet til å innhente samtidige kommentarer fra alle berørte parter. Avisen karakteriserer også saken som så spesiell at en omtale og identifisering ville være naturlig uavhengig av om saken endte i rettssystemet. I tillegg påpekes det at avisen har latt klagerens medtiltalte få komme til orde, samt at avisen også har omtalt frifinnelsen.

Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet var i sin fulle rett til å omtale tiltalen og rettssaken mot dyrevernforeningen, og er enig i Dagbladets karakterisering av saken som spesiell, da det handler om at en forening som skal ta vare på dyr anmeldes for mishandling av dyr. Utvalget er også enig i avisens vurdering av dette som et forhold av allmenn interesse. I denne sammenheng legger utvalget vekt på at det dreier seg om en organisasjon som baserer seg på moralsk og økonomisk støtte fra medlemmer og andre frivillige, og som dermed nyter deres tillit.

Etter utvalgets mening må en forening som den omtalte, tåle at offentlighetens søkelys blir rettet mot den. Dette gjelder også klageren, som man må kunne hevde hadde en betrodd stilling som tidligere styremedlem i foreningen.

Videre konstaterer utvalget at de innklagede artiklene er omtaler av en tiltalebeslutning og en rettssak, og at pressens referatprivilegium dermed gjør seg gjeldende. Slik utvalget ser det, kan Dagbladet ikke kritiseres for at klageren ikke ble kontaktet for samtidige kommentarer. Utvalget vil imidlertid påpeke at pressen likevel har et ansvar for å utvise aktsomhet og vurdere hvilke momenter som skal gjengis, og om for eksempel en identifisering er berettiget.

I det påklagede tilfellet noterer utvalget seg at klageren kun er identifisert ved navn, og at dette nevnes ett sted i hver av de to innklagede artiklene. Videre merker utvalget seg at artiklene i hovedsak fokuserer på klagerens medtiltalte, og at hans syn i saken får god plass i artiklene. Utvalget har forståelse for at klageren opplever omtalen som belastende, men mener likevel at en navngivelse var berettiget. I denne sammenheng vektlegger utvalget sakens karakter og klagerens verv, samt at saken ikke ble omtalt før det forelå en tiltale. Utvalget merker seg også at Dagbladet fulgte opp med en omtale av den frifinnende dommen.

Etter en samlet vurdering mener Pressens Faglige Utvalg at Dagbladet ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 29. april 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, Kirsti Nielsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse