Adv. John Christian Elden (p.v.a. klient) mot Verdens Gang

Verdens Gang (VG) brakte 3. november 2007 en nyhetsartikkel om en drapssak i Overhalla, Nord-Trøndelag, der gjerningsmannen ble dømt til 21 års fengsel. I en faktaramme til saken med overskriften «De fikk 21 år» lister avisen opp andre personer som er blitt dømt til 21 års fengsel siden år 2000. Ett av punktene omhandler dommen etter et drap i Tokke, Telemark, i 2000.

23. november publiserte avisen følgende oppfølging under vignetten «VG retter»:

«I en oppstilling i Verdens Gang 3. november i år over forbrytere som de senere år har fått lovens strengeste straff kom vi i skade for å ta med de to personene som ble dømt for det såkalte Tokke-drapet på Knut-Erik Strøm. Tingrettens dom på 21 års fengsel ble senere omgjort av lagmannsretten. Den rettskraftige straffeutmålingen ble 13 års fengsel. VG beklager feilen.»

KLAGEN:

Klager er advokat John Christian Elden på vegne av den ene av de straffedømte i Tokkesaken, og klagen gjelder navngivelsen i faktarammen 3. november. Klageren skriver blant annet:

«Da Tokke-saken gikk for retten var NNs navn anonymisert bl.a. i VG. Det er i hovedsak anvendt i media én gang.. Det var i tingrettens dom han ble dømt til 21 års fengsel for
medvirkning til overlagt drap. Denne dommen ble imidlertid anket… Han ble dømt for medvirkning til forsettelig drap mv. til 13 års fengsel. Denne dommen … ble rettskraftig… NN har familie, herunder mindreårige barn, og han er på slutten av soningen av sin dom… Hans navn har også vært søkt holdt unna det offentlige ordskifte ut fra at drapet var knyttet til Hells Angels-miljøet, og at politiet har hatt en reell frykt for represalier m.v.

Det fremstår… som komplett uforståelig hvilket motiv VG skal ha til å navngi ham offentlig i 2007. Det er intet nytt i hans sak… Han er i ferd med å nå en brukbar rehabilitering, og er… vist den …tillit at han gjennomfører ordinære permisjoner. Hertil kommer at kildekontrollen før publisering må ha sviktet totalt. Som nevnt er han frifunnet for det forhold som VG henger han ut for… Det er …ikke ønskelig at saken omtales på nytt i VG gjennom et ’dementi’ da det i seg selv vil rippe ytterligere opp…»

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Det har vært kontakt mellom partene, men de er ikke blitt enige om noen minnelig løsning.

TILSVARSRUNDEN:

Verdens gang skriver om bakgrunnen for saken:

«Vi [gjorde] en oppstilling av 8 saker etter år 2000 med identifiserte gjerningsmenn. De var alle tidligere navngitt i flere medier… Det ble ikke brukt foto av forbryterne i oversikten. Vi begrenset søket tilbake i tid til de aktuelle sakene i vårt århundre…»

Avisen skriver videre at klagerens klient ble nevnt i oversikten og at teksten de brakte «er korrekt i forhold til dommen som ble avsagt … i Vest-Telemark herredsrett». Deretter heter det: «Det ulykksalige var at vårt arkivsystem ikke hadde fanget opp ankesaken… Der ble … straffeutmålingen redusert til 13 års fengsel… Vår oversikt forholdt seg ved en inkurie til tingrettens, og ikke lagmannsrettens straffeutmåling.»

Og videre: «Da vi ble oppmerksom på feilen … ble den rettet og beklaget så snart det var praktisk mulig.»

Avisen kan imidlertid vanskelig se å ha brutt noen punkter i Vær Varsom-plakaten. «At manglende registrering av et tall i vårt elektroniske system er et overtramp i forhold til plakatens ordlyd… blir for oss ganske uforståelig. Klageren medgir da også selv… : ’Jeg er i og for seg enig i at dette mer er et rutinespørsmål enn et etikkspørsmål’.»

Avisen fastholder videre at de presseetiske kriteriene for identifisering er oppfylt, ettersom det dreier seg om «svært alvorlige forbrytelser» med domfellelse, og skriver videre at flere riksdekkende medier navnga klagerens klient i forbindelse med forhandlingene, senest i november 2004. Videre heter det i VGs tilsvar:

«Vurderingene omkring identifikasjon… må også sees i lys av de straffelovbrudd han over tid har gjort seg skyldig i. Før Tokke-drapet var NN i 1993 domfelt to ganger… for vinningsforbrytelser, båtbrukstyveri og trusler. I løpet av 1998-2000 begikk han i alt 13 straffbare lovbrudd…»

Avisen understreker videre at det i rettssakene etter drapet kom fram flere opplysninger som viser «at det dreier seg om forbrytere av betydelig format etter norske forhold». «Samfunnet har et berettiget informasjonsbehov for [å få] vite hvem som står bak den typen organisert kriminalitet… Når det til overmål er få spor av anger hos de domfelte og de gjennom nye avhør… forsøker å forvrenge og fortie sannheten, er ikke det forhold som taler for anonymisering.»
Deretter skriver VG: «Vi skal gi klager medhold i at det kreves en saklig foranledning og et journalistisk motiv for å gjenoppta omtale av navngitte tidligere domfelte… Vi mener … disse hensyn er iakttatt i vår sak.» Avisen påpeker også at den rettet og beklaget feilopplysningen så snart som mulig, slik presseetikken maner til.

Klageren anfører at klienten «fikk en gjennomsnittsstraff for medvirkning til drap/ drapsforsøk ved den konkrete straffeutmålingen. Han er ikke en av landets større forbrytere.»

Om tidligere identifisering skriver klageren: «Aftenbladet [Stavanger Aftenblad; sekr anm.] hadde et par artikler med navnbruk, og Dagbladet.no hadde en sak etter at Høyesterett nektet anken fremmet i 2002. (samlet Google-søk… gir 6 treff knyttet til saken…). Forsiktigheten hadde blant annet sammenheng med en konkret vurdering av saken og de to tiltaltes underordnede roller.»

Klageren understreker at tidligere identifisering uansett ikke gir VG legitimitet til å navngi igjen på et senere tidspunkt. «VGs anførsel om at en 15 år gammel dom på vinningsforbrytelser eller en kortere dom på det samme fra 2000 skal legitimere navngiving, faller på sin egen urimelighet…»

Klageren mener videre det er vanskelig å følge avisens argument om lesernes «berettigede informasjonsbehov», og mener det også «står som en gåte» hvordan VG fra sakspapirene kan finne «manglende anger» og forvrengelse av sannheten. «At VG gjorde dårlig research og ikke kvalitetssikret egne opplysninger før publisering, er ikke formildende, men heller skjerpende… Det er vanskelig å se hvordan man – før publisering – har foretatt den avveining som er påkrevet… En navngiving er en så vidt drastisk avgjørelse at den må treffes på ansvarlig nivå etter en konkret vurdering; ikke slik det synes å fremgå i nærværende sak…»

Klager fremhever at det ikke klages på faktafeilen, og skriver: «Det [er] ikke dementi eller presisering som var det mest sentrale. Det sentrale er den ødeleggelse VG allerede hadde påført ved navngivingen…»

Verdens Gang gjentar i sitt tilsvar noen utdrag fra sakspapirene fra rettssaken og skriver: «Vi henleder igjen… oppmerksomhet på lagmannsrettens nådeløse beskrivelse av NNs kyniske medvirkning til drapet.» Avisen avviser klagers anførsler om at dens første utdrag ikke er representative. «Lagmannsretten fant ingen formildende omstendigheter [avisens uthevning; sekr. anm.] knyttet til sine respektive straffeutmålinger for NN.»

Videre trekker VG fram at en gjerning som «vekker betydelig oppsikt fordi den er uvanlig eller utspekulert, kan være momenter som taler for identifisering». Avisen fastholder at «forsettelig drap på et menneske, eller å medvirke til det, er i fredstid blant de verste forbrytelser… som kan tenkes. Og når likvideringen skjer i tilnærmet organiserte former blir det i høyeste grad et samfunnsanliggende». «Gjerningsbeskrivelsen og NNs atferd for øvrig taler for identifisering.»

Avisen understreker igjen at den mener klageren gir en uriktig framstilling av tidligere identifisering i media. Ifølge avisen ble klageren identifisert i langt flere artikler enn det klager gir uttrykk for. «Også Verdens Gang fant på et tidlig tidspunkt at NNs handlinger gjorde identifisering berettiget. Avisen brakte i likhet med flere andre publikasjoner artikler der NN ble navngitt før tingretts-behandlingen.»

Avslutningsvis gjentar avisen at klagerens klient er dømt for en svært alvorlig forbrytelse, og at han siden avga en forklaring «som Høyesterett i en akademisk språkdrakt betegnet som løgn». «Vi har selvsagt intet ønske om å navngi NN dersom det ikke skulle oppstå relevante, journalistiske kriterier for en slik identifisering.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en faktaramme i Verdens Gang med en liste over personer som siden 2000 er blitt dømt til 21 års fengsel i Norge. Oversikten var aktualisert av at en person på publiseringstidspunktet fikk denne straffen etter å ha blitt dømt for drap. En av de omtalte i faktarammen klager via sin advokat på identifiseringen, særlig sett på bakgrunn av at hans dom ble anket og 21 års fengsel ble redusert til 13 år. Dessuten viser klageren til at rettssaken ligger flere år tilbake i tid.

Verdens Gang sier seg lei for å ha brakt en faktafeil i den påklagede domsoversikten, men påpeker at feilen ble rettet og beklaget i avisen så snart det var mulig. VG mener imidlertid at alvoret i forbrytelsen klageren er dømt for, uansett rettferdiggjør identifiseringen.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke at identifisering i straffesaker må vurderes presseetisk i hvert enkelt publiseringstilfelle.

Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet (…) der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere (…) ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger (…)». Utvalget vil i denne sammenheng spesielt mane redaksjoner til varsomhet med å rippe opp i eldre kriminalsaker, både av hensyn til ofre og gjerningspersoner.

I det påklagede tilfellet kan utvalget forstå at Verdens Gang valgte å bruke de tidligere dommene som bakgrunn for omtalen av den nye og aktuelle drapssaken. Utvalget konstaterer at VGs fremstilling i faktaboksen er nøktern og uten andre identifikasjonstegn enn navn, men utvalget vil likevel legge vekt på at det i en slik omtale er helt avgjørende at man forholder seg til endelig dom. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»

Utvalget konstaterer at VG har beklaget den feilaktige opplysningen om at klager var ilagt lovens strengeste straff, men kan ikke se at dette retter opp det opprinnelige overtrampet.

På dette punkt har Verdens Gang brutt god presseskikk.

Oslo, 31. mars 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller