Ellen Inga O. Hætta mot NRK

SAMMENDRAG:
NRK (Brennpunkt) sendte i november og desember 2006 to programmer i forbindelse med de mye omtalte overgrepssakene i Kautokeino. Det første programmet (sendt 28.11.2006) omhandlet det som skjedde tidligere samme år, men det andre programmet, sendt tirsdag 5. desember 2006, omhandlet overgrepssaker som skjedde på 80-tallet og hva som ble gjort i lokalsamfunnet i den forbindelse. Programmet hadde tittelen «Kautokeino-oppgjøret 2», og hadde slik innledning:
«Ei skandale har skylt over sameland det siste året. (…) I kveld fortel Brennpunkt om ei varsla katastrofe.»
I programmet møter vi ei kvinne som forteller om hvordan fem menn forgrep seg mot henne, og om hvordan saken deretter ble behandlet i hjelpeapparat og hos politi og påtalemyndighet. Videre handler mye om hvordan lokalsamfunnet taklet at en rekke overgrep mot unge kvinner ble offentlig kjent på slutten av 80-tallet. Programmet viser blant annet at reaksjonene den gang i stor grad ble rettet mot myndighetene.
I programmet er tidligere sosialsjef og tidligere barnevernskonsulent intervjuet. De er kritisk til hvordan det kommunale hjelpeapparatet opptrådte. Det samme er en tidligere lensmannsbetjent i Kautokeino, som ifølge ham selv nærmest ble nektet av sin overordnede å etterforske anmeldelser for voldtekt.
Programmet inneholdt også en sekvens der daværende ordfører i Kautokeino er intervjuet:

Kommentator:
«På slutten av 80-talet var det ei kvinne som var ordførar i Kautokeino. Ellen Inga O. Hætta er ei av dei mektigaste samiske kvinnene i Norge – som tidlegare statssekretær for Erna Solberg og no staten sin sjef for landets reindriftsnæring.»
Ellen Inga O. Hætta (EIOH):
«Nei, det er jo på en måte hvor fort man glemmer ting. Å lese disse oppslagene og sammenligne med det som har vært den senere tid, det synes jeg er interessant, å på en måte se en sammenheng.»
Reporter:
«Kva er sammenhengen?»
EIOH:
«Ja, sammenhengen er jo den at det kan se ut for at det på en måte… ting gjentar seg. Ja, det var jo veldige fronter, det er jo bare å lese…. det er jo litt greit å repetere ting og lese det man ser no, at ungdommen på en måte gikk veldig hårdt ut mot Henriksen (daværende sosialsjef; reds. anm.), og sa at de ikke kjente seg igjen.»
Kommentator:
«Ordføreren kjende seg i alle fall ikkje att i skildringane av bygda. Ho kritiserte sosialsjefen for å gå til media, og forlangte fakta på bordet.»
Henriksen:
«Hadde vel ikke venta at den politiske ledelsen i kommunen skulle fullstendig ta avstand frå sakens innhold.»
EIOH:
«Denne verden blir veldig komplisert om man ikke følger de spillereglene som er der, og æ mener akkurat det æ mente den gangen, at han Henriksen burde tatt dette opp både med rådmann og med ordfører før han gikk ut i media.
Henriksen:
«Men når de også gikk inn og tok det samme standpunktet som mange av de som deltok på folkemøtet, nemlig at det her er bare tull, så blei æ vel rett og slett ofra i den saken, for at man skulle fortsatt opprettholde freden i kommunen, og et anna bilde om at vi har det bra.»
EIOH:
«Jaha, det har han ikke sagt til meg, men det er vel det han har følt.»
Reporter:
«Han blei ofra av Kautokeino-samfunnet og den politiske ledelsen i Kautokeino for å få ro i bygda, seier han.»
EIOH:
«Ja, det hvis det er hans vurdering, så får det være det – men æ føler ikke på noen måte at vi har ofra han, det synes æ blir feil.»
Senere i programmet:
Reporter:
«Er du kjent med kva som skjedde med deira (Hermansen; tidl. barnevernkonsulent og Henriksen; sekr. anm.) karriere i Kautokeino vidare?»
EIOH:
«Ja, ingen av dem er der i dag, det veit æ jo.»
Reporter:
«Veit du årsaka til dette?»
EIOH:
«Nei, det vet æ ikke årsaka til.»
Reporter:
«Men reflekterte du over at dei slutta og forlot bygda like etterpå?»
EIOH:
«Ja, når de forlot bygda, det kan æ ikkje huske. Men det vet kanskje du?»
Reporter:
«Kort tid etterpå.»
EIOH:
«Jaha, når dro de, det kunne jo være interess…»
Reporter:
«Dei drog same året, etter sjukmelding i 1989.»
EIOH:
«1989. Ja, da var kanskje… »
Reporter:
«Då var du framleis ordførar?»
EIOH:
«Jada, det stemmer.»
Reporter:
«Har du sett sammenhengar etterpå som du ikkje såg då?»
EIOH:
«Ja, hvis de siste tingene som har skjedd i Kautokeino det siste året, så er det klart at man gjør seg noen refleksjoner, og særlig når man får se avisinnslagene, og det er klart at i ettertid så kan man kanskje si at antagelig gjorde man ikke nok i 89, når denne typen ting dukker opp igjen.»

I det samiskspråklige programmet Oddasat tidligere samme dag ble det henvist til Brennpunkt. Innslaget hadde slik intro:
«4-5 menn voldtok en 14 år gammel jente i Kautokeino på 1980-tallet. Saken ble anmeldt til politiet av jentas far og politibetjenten igangsatte etterforskning, men fikk kjeft av lensmannen, som ikke syntes det var verd å igangsette etterforskning.»
Senere i innslaget:
Reporter:
«Men ikke bare lensmennene ønsket å holde dette skjult. I 1989 fortalte daværende sosialsjef Jan Erik Henriksen til media at det i kommunen er mange seksuelle overgrep i forhold til folketallet. Men folk i kommunen likte ikke dette. Daværende ordfører og nåværende reisdriftssjef Ellen Inga O. Hætta var kritisk til dette og hun mener fortsatt i dag at Henriksen ikke burde gått først til media. Han burde gått tjenestevei og først tatt saken opp med rådmannen og ordføreren.»

Påfølgende dag, onsdag 6. desember 2006, fortsatt i Oddasat, ble saken fulgt opp, i hovedsak med fokus på helse- og sosialetatens oppfølging. Men også her var Ellen Inga O. Hætta intervjuet.
Reporter:
«Ellen Inga O. Hætta var ordfører i Kautokeino på slutten av 80-tallet og begynnelsen på 90-tallet. Hun har slik forklaring på hvorfor institusjonene som ble foreslått på 80-tallet, ikke ble etablert i Kautokeino.» (Det henvises til at det tidligere i innslaget ble referert til en NOU om samiske sosial- og helsetilbud som kom i 1995.)
EIOH:
«Det var ikke fordi Kautokeino ikke ville ha dem, men det var på en måte avtalt at det som gjelder kultur og utdanning, skal etableres i Kautokeino, og det som omfatter helse- og sosialtjenester, skulle til Karasjok. Jeg synes ikke man skal karre til seg sånn. Problemer må løses, men man skal ikke bruke slike problemer som grunnlag for å etablere institusjoner i egen kommune. Det vil etter mitt syn være feil måte å tilnærme seg en slik sak på.»
Reporter:
«Hun går ikke med på at hun i sitt arbeid ikke brydde seg eller ikke tok opp seksuelle overgrep som kom frem i lyset under hennes tid som ordfører.»
EIOH:
«Det er vanskelig å synse nå i ettertid. Det er klart at noen velger å si at vi ikke brydde oss, og for min egen del var det ikke slik at jeg ikke brydde meg. Mye handlet om måten sakene ble lagt frem på.»

Fredag 8. desember 2006 var det en debatt i det samiskspråklige magasinprogrammet Dáktevides. I debatten deltok en politiker fra Venstre, en lege som er tidligere politiker, og lederen for en mannsforening i Kautokeino. Temaet var om samfunnet og politikerne skal be kvinner som har vært gjenstand for overgrep, om tilgivelse. Litt ut i programmet sier programlederen:
«Jeg må legge til at vi har forsøkt å få daværende ordfører Ellen Inga O. Hætta til å delta i programmet, men hun ønsket å møte daværende sosialsjef Jan Erik Henriksen på direkten her, men det var ikke tema i dagens sending.»
Lengre ut i debatten – reporter:
«Ja, vi skal snart dit hen, men først en SMS: ”Det var grusomt å se Ellen Inga O. Hætta (i Brennpunkt; sekr. anm.) der hun langt ifra ber om tilgivelse, men bare benekter alt med et smil om munnen. Det er våre holdninger det er noe feil med”. Her er en annen SMS: ”Kan noen i dag fortelle hva daværende politikere skulle gjort. Man kan ikke endre folks holdninger over natta. (…) Slik vi kjenner Ellen Inga. O Hætta som reindriftssjef, så tror jeg på Henriksen som sier at han ikke nådde fram tjenestevei og måtte gå til media.»

KLAGEN:
Klager er den omtalte Ellen Inga O. Hætta. Hun var ordfører i Kautokeino kommune i perioden 1988 – 1995. Siden 1. desember 2001 har hun vært reindriftssjef i Norge.
Klagen ble mottatt rettidig i begynnelsen av mars 2007, men en rekke avklaringer og forsinkelser i flere ledd, inkludert behov for oversettelser, har ført til en uvanlig lang saksbehandling.
I klagen er det presisert at den gjelder «Brennpunkt og NRK Sámi Radios oppfølging». Klageren mener NRK har brutt god presseskikk ved at «saken er fremstilt på en slik måte at det gir rom for vidtgående misforståelser og feiltolkninger, som fører til at jeg feilaktig blir stilt som ”syndebukk” for overgrepssakene i Kautokeino i 2006». Hun understreker at hun er innforstått med at hun er en offentlig person, men hevder at «selv offentlige personer skal ikke kunne utsettes for så ensidig fremstilling som i denne saken». Hun viser til at omtalen i NRK «har ført til svært mange henvendelser der folk stiller seg uforstående til at jeg som kvinnelig ordfører ikke gjorde noe da en ung jente ble voldtatt av 5 menn. Det at folk etter Brennpunkt-programmet satt med det inntrykk at denne voldtekten fant sted mens jeg var ordefører viser at det i fremstillingen av de faktiske forhold gir rom for misforståelser.» Klageren viser blant annet til at hun regelrett ble utskjelt av en ansatt på flyplassen i Alta mens hun sto i billettkø. Hun opplyser at voldtekten fant sted i 1983, på et tidspunkt da hun ikke hadde noen politiske verv.
I klagebrevet viser klageren til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 (saklighet og omtanke) og 4.2, om sammenblanding av kommentarer og fakta. Videre vises det til at den samlede omtalen i NRK er preget av manglende bredde og relevans i kildevalg, punkt 3.2.
Med hensyn til innslaget i Dáktevides, der det ble opplyst at klageren ikke ønsket å stille opp, viser hun til at hun i dag ikke har politiske verv og at hun derfor ikke var den rette til å uttale seg om utviklingen fremover i Kautokeino, som var det tema hun fikk opplyst programmet skulle omhandle. «Stor var min overraskelse da journalist Thoralf Balto inviterte de som deltok til å snakke om fortiden og i tillegg spurte om politikerne var arrogante. Med andre ord stikk motsatt av det han på sms hadde meddelt meg at programmet skulle dreie seg om.»
Vedlagt klagen fulgte utskrift av sms-korrespondansen klageren hadde med Sámi Radio i dagene etter at det påklagede Brennpunkt-programmet ble sendt. Her framgår det blant annet at klageren reagerte på at det aldri ble opplyst at den tidligere sosialsjefen, som klageren ønsket å møte i studio, heller ikke hadde ønsket å delta i programmet Dáktevides.

TILSVARSRUNDEN:
NRK har avgitt et omfattende tilsvar. Tilsvaret tar først for seg klagerens anførsel om at hun ikke var ordfører i Kautokeino da massevoldtekten av den omtalte jenta i Brennpunkt fant sted, men at programmet ga et slikt inntrykk. Fra tilsvaret:
«Det er ikke på noen måte, eller i noen sammenheng, blitt hevdet eller gitt inntrykk av at Ellen Inga O. Hætta har vært ordfører i Kautokeino i en sammenhengende periode de siste tredve årene (som Brennpunkt-programmene dreide seg om). Det riktige er at hun var ordfører da den hittil største overgrepsbølgen i Kautokeino var på sitt verste, fra 1988 til 1991 og medlem i formannskapet i Kautokeino 1988 til 1995.»
Videre anføres det at hun var medlem i kommunestyret fra 84 til 95, medlem i skolestyret fra 81 til 94 og at hun har vært rektor, rådgiver, sosiallærer og lærer ved Kautokeino ungdomsskole og dessuten direktør for Samisk utdanningsråd. NRK vil med dette vise at hun med verv og posisjoner «må ha hatt større innflytelse på samiske barns oppvekstvilkår i Kautokeino og hatt bedre mulighet til å ta grep lokalt og nasjonalt og påvirke folkemeningen i bygda enn de aller fleste i Kautokeino.» Videre anføres det at hun var en helt naturlig kilde å spørre om «hvorfor Kautokeino-samfunnet ikke tok grep». Videre:
«Det er riktig at Hætta ikke var ordfører da massevoldtekten skjedde. Temaet i programmet er ikke denne konkrete voldtekten, men overgrepene på 80-tallet og nå, som kanskje kunne vært forhindret, om kommunen eller andre hadde tatt grep, i stedet for å tilbakevise at overgrep er et problem i Kautokeino. Ikke noe sted i programmet verken hevdes det eller gis det inntrykk av at hun var ordfører under hele overgrepsbølgen, men at hun var en av dem som var i posisjon til å ta grep. Hun er kun en av flere som konfronteres med dette i Brennpunkt-programmet.»
NRK viser til at det på ulik måte hele fem ganger i programmet framgår at den omtalte massevoldtekten, som er en slags rød tråd i programmet, skjedde før klageren ble ordfører, men det vises samtidig til at hun ble medlem av kommunestyret samme år som dommen i saken falt, i 1984. NRK mener derfor at hun fra da av var i en posisjon «til å foreslå grep».(…) «Poenget er at Hætta var en av dem som kanskje var i posisjon til å forhindre det som skjedde i -83 fra å gjenta seg med enda større styrke senere på 80-tallet og i 2005-2006.»
Senere i tilsvaret fra NRK:
«Det er på ingen måte – eller noe sted i Kautokeino-programmene (Brennpunkt) eller nyhetsinnslagene (Sámi Radio) – blitt hevdet eller gitt inntrykk av at Ellen Inga O. Hætta verken privat eller i kraft av sine mange verv lokalt og nasjonalt er personlig ansvarlig for noen av Kautokeino-overgrepene. Det hun derimot er blitt spurt om og gitt mange anledninger til å svare på er om hun og den øvrige politiske ledelsen i Kautokeino kommune (inkludert kommunale utvalg og kommunestyre) synes de gjorde noe (satte i gang tiltak) for å få slutt på overgrepene. I de fleste tilfellene har hun takket nei til å svare. (…) Ved å delta kunne hun selv tilført den balansen, hun savner.»
Angående klagepunktet om manglende kildebredde og balanse, viser NRK til at Sámi Radio fra desember 2005 og ut 2006 hadde 420 oppslag på samisk om overgrepssakene i Kautokeino, i tillegg til innslag på web, tekst-TV. Dessuten ble det sendt 634 innslag på norsk i 2006 om sakene.
Med hensyn til klagepunktet om premissene for klagerens deltagelse i Dáktevides, mener NRK det var naivt av klageren å tro at fortiden ikke ville bli berørt i en radiodebatt om et Brennpunkt-program der dette nettopp var temaet.
NRK oppsummerer sitt tilsvar med å anføre at «det kan virke som om det Hætta egentlig klager på er det inntrykket og de reaksjonene hennes egen opptreden i Brennpunkt-programmet, og hvordan hun senere offentlig har forholdt seg til overgrepene, har skapt. En uforbeholden innrømmelse av at det ikke ble gjort nok ville kanskje vært med på å stille henne i et bedre lys.»
(Noen av vedleggene til NRKs tilsvar er manus, utskrift og oversettelser av de påklagede innslagene. Disse ligger derfor først i saksframstillingen.)

Klageren har registrert NRKs vektlegging av hennes bakgrunn både politisk og jobbmessig, men gjentar at dette ikke hjemler den mediemessige behandlingen hun har vært gjenstand for. Hun viser til at hun gjennom sin lange tid som medlem av skolestyret arbeidet for å skape en god skole, men anfører at skolestyret ikke hadde ansvar for det som skjedde i skoleelevenes fritid. «Vi ble heller ikke i skolestyret gjort kjent med at det foregikk overgrep mot jenter i Kautokeino. Dette var fagområde som sosialetaten og sosialstyret arbeidet med.»
I forbindelse med klagepunktet om at Brennpunkt-programmet gir inntrykk av at klageren var ordfører i Kautokeino da massevoldtekten fant sted, bringer klageren inn nettmøtet som ble gjennomført etter at programmet var sendt. I dette nettmøtet ble det framsatt flere påstander utenfra som tydet på at det var blitt oppfattet slik, på tross av at det ifølge NRK ble gitt opplysninger i programmet om det motsatte. Klageren mener NRKs medarbeider «kunne rettet opp feilaktige utsagn» og anfører ellers at «det (er) helt åpenbart at det norske folk sitter igjen med det inntrykk at Kautokeino hadde kvinnelig ordfører i 1983».
Klageren hevder videre i sitt tilsvar at premissene for hennes deltagelse i Brennpunkt ikke var klargjort. Blant annet hevder hun at hun ikke ble informert om at tidligere sosialsjef Henriksen var intervjuet. «Hadde jeg visst at Jan Erik Henriksen var blitt intervjuet hadde jeg vurdert å motsi at han måtte flykte fra Kautokeino. Denne muligheten fikk jeg ikke og for meg er det faktisk viktig å gi et riktig og nyansert bilde av situasjonen.»
Som kommentar til NRKs anførsel om at klageren valgte ikke å benytte seg av mulighetene til å gi sin versjon, heter det i tilsvaret:
«Dette er helt feil. Jeg ga et intervju 5.12.06 (samme dag som Brennpunkt ble sendt; sekr. anm.) vedrørerende forholdene i 1989 og i dette intervjuet kom jeg inn på hva som var gjort. Denne delen av intervjuet ble klippet bort, noe jeg synes er beklagelig.» Klageren viser til en sms hun sendte til Sámi Radio der hun ga uttrykk for beklagelse over dette. Hun mener dette viser at NRK ikke var interessert i å rette opp feil og bidra til bredde i sin dekning av saken.
Hun viser videre til at hun i sin utveksling av sms-er med Sámi Radio ga uttrykk for at hun ønsket å belyse hva som ble gjort i 1989 i Dáktevides, men at hun fikk beskjed om at tema her var Kautokeinos framtid, ikke hva som var gjort. Klageren gir i sitt tilsvar uttrykk for at hun tror dette var et bevisst valg fra NRKs side; å annonsere en regi, men ha en helt annen gjennomføring.
Klageren har til slutt noen mer generelle kommentarer. En er at hun mener NRK ikke har gjort seg noen refleksjoner om hvordan det samiske samfunnet har endret seg på de tjue årene som har gått fra de omtalte hendelsene og fram til i dag. Hun anfører at man ikke kan se på saker som skjedde for tjue år siden «med dagens briller på».
En annen kommentar er at en ordfører er ordfører for alle i kommunen, også for overgripere, og at dette er et perspektiv man må ha med i vurderingen. I forhold til sin opptreden i Brennpunkt har dette medført at hun måtte veie sine ord med omhu. «Da kan man oppfattes som arrogant (for øvrig en karakteristikk lansert av NRK Sámi Radio) og lite snakkevillig. Dette er den virkeligheten jeg fortsatt er en del av.»

NRK anfører i sitt siste tilsvar til at det synes som om klageren har valgt å se bort fra dokumentasjonen NRK tidligere har lagt fram.
Angående klagerens anførsel om at premissene for deltagelsen i Brennpunkt ikke var klarlagt, viser NRK til en utskrift av den muntlige telefonsamtalen Brennpunkt-redaksjonen hadde med henne, der det framgår hva som var tema for hennes deltagelse, og der hun også ble fortalt at den tidligere sosialsjefens påstander ville bli berørt.
NRK viser ellers til at Brennpunkt-programmet handlet om hva Kautokeino-samfunnet gjorde for å forhindre overgrep mellom første og andre overgrepsbølge, i etterdønningene av den omtalte massevoldtekten. Det er også viktig å huske på at offeret for massevoldtekten er bare en av mange overgrepsofre i samme tidsrom.»
«Det sentrale momentet som gjorde at Hætta i utgangspunktet ble aktuell som intervjuobjekt i Brennpunkt-programmet, var at hun under overgrepsbølgen aktivt og offentlig tilbakeviste at overgrepene var noe stort problem i Kautokeino. Dette taler for og er med på å underbygge at både hun selv og avisene må ha ment at hun var en av de riktige å stille spørsmål til om overgrepene i Kautokeino den gang og tiltakene mot dette.»
Angående nettmøtet etter programmet, viser NRK til at dette var en mulighet seerne hadde til å stille spørsmål til et av de tidligere overgrepsofrene i Kautokeino og at det ikke ble gjort noe forsøk på å legge ord i munnen på henne.
NRK avslutter sitt siste tilsvar med å antyde at det synes som om klagerens hovedmål er å få NRK felt i PFU for enhver pris. Selv mener NRK det i forhold til klagen og klageren ikke har skjedd brudd på god presseskikk.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et Brennpunkt-program sendt i begynnelsen av desember 2006. Programmet hadde bakgrunn i en serie overgrep mot unge kvinner, og handlet om hvordan lokalsamfunnet Kautokeino håndterte en tidligere serie overgrep, på 1980-tallet. Klageren var kommunestyrerepresentant i Kautokeino fra 1984 til 1995, og ordfører i samme kommune i perioden 1988-1991. Klagen gjelder i tillegg NRK Sámi Radios oppfølging av Brennpunkt-programmet.
Klageren mener Brennpunkt ga inntrykk av at hun var ordfører på et tidspunkt da en kvinne som var gjennomgangsfigur i programmet, ble voldtatt av fem menn. Dette overgrepet skjedde på begynnelsen av 80-tallet, lenge før klageren ble ordfører. Hun viser i klagen til at hun har mottatt flere henvendelser, og også blitt utskjelt på grunn av dette. Hun mener NRK burde rettet opp feilen i etterkant. Videre mener klageren at hun ikke har fått tilstrekkelig mulighet til selv å korrigere inntrykket som er blitt skapt av at hun i sin ordførertid ikke «tok grep» for å endre holdninger i lokalsamfunnet. Hun viser blant annet til at hun avslo en invitasjon til å delta i et debattprogram i Sámi Radio som skulle handle om Kautokeinos framtid, men som da det ble sendt, inneholdt kritikk av henne.
NRK avviser klagen på alle punkter. Det anføres fra NRKs side at det fem ganger i Brennpunkt framgår at overgrepet mot jenta i Kautokeino skjedde på et annet tidspunkt enn da klageren var ordfører. Det vektlegges imidlertid fra NRKs side at klageren både gjennom yrke og verv har vært en av de mest toneangivende i Kautokeino både i forhold til samfunnsutvikling generelt og spesielt i forhold til barn og unge. NRK mener derfor hun var en av de mest relevante kildene i et program som det innklagede. Med hensyn til oppfølgingene i Sámi Radio, anføres det at klageren har fått flere muligheter til å korrigere inntrykk hun mener er skapt, men at hun ikke har benyttet seg av disse.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis understreke at det naturligvis er en av pressens oppgaver å ettergå tidligere prosesser og eventuelt avdekke feil som kan være begått, slik som i det påklagede Brennpunkt-programmet. Dette er da heller ikke i det foreliggende tilfellet omstridt.
Til tross for at NRK flere ganger ga opplysninger som viste at klageren ikke var ordfører da det mest omtalte overgrepet fant sted, finner utvalget at programmet med fordel kunne tydeliggjort dette bedre.
Utvalget er enig med NRK i at det var naturlig å henvende seg til klageren med spørsmål om hva som ble gjort fra kommunalt hold da omfanget av overgrep mot jenter og kvinner ble kjent på slutten av 80-tallet, både fordi klager på dette tidspunkt var ordfører, og fordi hun i flere år hadde hatt sentrale verv og posisjoner i forhold til barn og unge i Kautokeino kommune. Med hensyn til klagerens punkt om premissene for deltagelse i dabattprogrammet Dáktevides, forstår utvalget klagerens reaksjon, men kan ut fra det foreliggende materialet ikke se at NRK har opptrådt i strid med kravene om å gjøre premissene klare i forhold til kilder og andre kontakter.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 31. mars 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller