NN mot Hamar Arbeiderblad

Hamar Arbeiderblad brakte tirsdag 13. november 2007 en åttespalters artikkel med tittelen «Om smågriser i kirka, kommunal nettpraksis og slikt…». Artikkelen var illustrert med et bilde av Stor-Elvdal kommunes hjemmesider, der det annonseres for en bolig til leie. I annonsen er et hus avbildet, og det blir gitt opplysninger om leieperiode, beliggenhet, hva boligen inneholder, husleie, samt navn og kontaktinformasjon på utleier. I artikkelens ingress sto det:

«En ansatt i Stor-Elvdal kommune har siden fredag hatt salgsprospektet til sitt private småbruk liggende som en av toppsakene på kommunens hjemmeside.»

I innledningen til brødteksten gjengis en kort (påstått sann) fortelling fra Nord-Østerdal som forklarer artikkelens tittel:

«Det var under en begravelse i Tynset kirke for en god del år tilbake. Småbrukeren sto med kransen i hånda og holdt minnetale ved kista i kirka. Da det led mot slutten av talen ser han opp og henvender seg til de frammøtte: – Og med det samme jeg har ordet; det e full ingen tå døkk som ska kjøpe smågriser?»

Fortellingen brukes for å illustrere poenget i artikkelen, og journalisten skriver videre:

«Like lite som smågrissalg i kirka, hører vel en privat salgsannonse slik den framstår her, på ei kommunal internettside. At annonsøren er kommunalt ansatt setter neppe saken i et mindre underlig lys.»

Under mellomtittelen «Gammel praksis» uttaler redaktøren for kommunens nettsider seg. Hun sier det var tilfeldig at annonsøren var en kommunalt ansatt, og på spørsmål om hun ikke ser noen problemer med gratisannonseringen, svarer hun:

«- Vi har ikke alltid reflektert over hvordan ting blir presentert, det går litt i hurten og styrten når oppgavene blir for mange. Jeg har bare fortsatt en policy som var her før jeg begynte i jobben.»

Til slutt i artikkelen refereres også uttalelser fra hjemmesidens ansvarlige redaktør, som ikke var klar over annonseringen. Han uttaler at annonsen skal fjernes, og at det ikke er noen kommunal oppgave å drive med boligformidling.

KLAGEN:

Klager er den kommunalt ansatte som har annonsert sin bolig til leie på Stor-Elvdal kommunes hjemmeside. Klageren føler seg uthengt som «korrupt» i artikkelen, og hun reagerer også på sammenligningen med grisebonden som forsøkte å selge smågris i en begravelse. Klageren skriver: «Jeg finner det meget krenkende og bli uthengt offentlig i media på denne måten!»

Videre påpeker klageren at nettsiden ikke har noe å gjøre med avdelingen hvor hun er ansatt, at annonsen er sendt fra hennes private pc, og at det ikke var ment som et forsøk på gratis annonse, «i det boligen er registrert på flere internettsider, samt på tekst tv». Klageren skriver også: «Jeg ante ikke at det ikke var flere boliger som lå ute, og jeg ante ikke at jeg jfr. HA hadde noen toppsak på internettsida».

Klageren reagerer også sterkt på at hennes navn og telefonnummer kommer tydelig fram i oppslaget, og hun mener at hun skulle fått muligheten til å kommentere saken.

TILSVARSRUNDEN:

Hamar Arbeiderblad avviser å ha begått presseetiske overtramp, og påpeker at det var «kommunens praksis» det ble satt fokus på i artikkelen. Avisen mener også uttalelsen (som gjengis i artikkelen) om at boligformidling ikke er en kommunal oppgave, bekrefter at «det både var berettiget fra vår side å ta opp saken – og dessuten (…) at denne praksisen var uheldig». På denne bakgrunn hevder avisen å ha avdekket «kritikkverdige forhold» og handlet i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 1.4.

Redaktøren skriver også: «Klageren har festet seg ved illustrasjonen til vår artikkel. Til det er det å si at klageren selv har søkt offentlighet ved å be om at boligannonsen skulle legges ut på kommunens hjemmeside. (…) Jeg kan ikke se noe klanderverdig i at vi bruker en illustrasjon som allerede var lagt ut i det offentlige rom, når det klart fremgikk hvor illustrasjonen var hentet fra». I tillegg anføres det: «Artikkelen ble illustrert (…) med den aktuelle annonsen. Det var berettiget i forhold til å vise hva saken dreide seg om, men det var overhodet ikke noe poeng hvem den aktuelle annonsøren (kommunalt ansatte) var (…) Og det var selvfølgelig overhode ikke vår hensikt å henge ut henne».

Avisen mener også den samtidige imøtegåelsesretten ble ivaretatt ved at både nettredaktør og ansvarlig redaktør for hjemmesiden fikk kommentere saken, og avisen kan ikke se at klageren skulle ha noe krav på tilsvar.

Klageren skriver i sitt tilsvar: «Denne kjedelige reportasjen har såret meg dypt (…) reportasjen har medført stor ekstrabelastning i forhold til min stilling og dens ansvarsområde». Klageren mener hun blir framstilt som korrupt, og forklarer at dette blir spesielt problematisk ettersom hun blant annet jobber med å bekjempe og kontrollere korrupsjon. Klageren anfører også at journalisten godt kjenner til arbeidet hennes, og hun mener derfor at journalisten burde sett konsekvensen av det han skrev, og informert henne.

Klageren er for øvrig enig i at kommuneansatte ikke skal ha gratis annonsering på kommunens hjemmeside, men legger til: «(…) akkurat de 2 dagene denne vistnok [sic.] lå der, så var det ingen andre som hadde meldt inn annonser – hverken ansatte eller andre. Og min «prangende» annonse – den ble laget ut på bakgrunn av 2 linjer til web ansvarlig i kommunen (…)».

Hamar Arbeiderblad har etter dette ikke hatt flere kommentarer til saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Hamar Arbeiderblad, hvor Stor-Elvdal kommune blir kritisert for å legge ut private boligannonser på sin hjemmeside. Artikkelen er illustrert med et bilde av en slik annonse, og klageren er utleieren i annonsen, som også er en ansatt i kommunen. Klageren mener hun blir krenket og hengt ut som «korrupt» i artikkelen, og anfører at det har vært belastende i forhold til den stillingen hun har, ettersom hun blant annet jobber med å bekjempe korrupsjon. Hun mener også at hun burde blitt orientert om artikkelen, og at hun burde fått komme til orde.

Hamar Arbeiderblad avviser å ha brutt god presseskikk, og påpeker at hensikten var å sette fokus på en kritikkverdig praksis i kommunen. Avisen mener også kommunen bekrefter kritikken, ettersom ansvarlig redaktør for nettsiden uttaler at boligformidling ikke er en kommunal oppgave og at annonsen skal fjernes. Ettersom de ansvarlige for hjemmesiden uttaler seg i artikkelen, mener avisen også at plikten til samtidig imøtegåelse er overholdt.

Pressens Faglige Utvalg mener Hamar Arbeiderblad var i sin fulle rett til å sette fokus på boligannonseringen på kommunens nettsider. Utvalget har imidlertid forståelse for at klageren reagerer på at hun blir knyttet til kritikken i artikkelen, særlig på bakgrunn av at hun ikke var gjort kjent med omtalen før artikkelen ble publisert.

Utvalget merker seg avisens anførsel om at det ikke var noe poeng hvem annonsøren var, og at avisen heller ikke hadde til hensikt å henge ut klageren. Samtidig konstaterer utvalget at det spesielt i ingressen, men også i brødteksten, likevel vinkles på at det er «en ansatt» i kommunen som har hatt en boligannonse liggende på kommunens nettsider, og at denne ansatte identifiseres med fullt navn og får sin kontaktinformasjon offentliggjort gjennom illustrasjonen som er benyttet.

Utvalget mener Hamar Arbeiderblad med fordel kunne ha sladdet navnet og kontaktinformasjonen i annonsen, samt innhentet en kommentar fra klageren, ettersom klageren, iallfall indirekte, rammes av kritikken i artikkelen. Slik utvalget ser det, burde avisen ha skjønt at deres oppslag ville oppleves som belastende for klageren. I denne sammenheng viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

På dette punkt har Hamar Arbeiderblad brutt god presseskikk.

Oslo, 26. februar 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard,
Siri Bjerke, Eva Sannum, Trygve Wyller