Adv. Sverre Næss, p.v.a. klient mot Verdens Gang
Verdens Gang bragte lørdag 20. juli 1996 reportasje fra et skuddrama i Oslo sentrum dagen før. Øverst på førstesiden, sammen med et portrettbilde av en yngre mann, hadde saken fått henvisnings-tittelen «(NN) (23) FORSØKT DREPT I MC-KRIG». Over to nyhetssider inne i avisen, og under banneret «MC-krigen», var den samme 23-åringen avbildet i stort format ved siden av en varebil med istykkerskutt vindu. Reportasjen hadde på innside fått tittelen «BØYDE NAKKEN og reddet livet» og undertittelen «Flaks hindret nytt MC-drap i Oslo sentrum». I ingressen var mannen igjen navngitt, og i bildeteksten het det dessuten:
«ROLIG: Selv om han bare var millimetere fra å bli drept, var den 23-årige (NN) meget rolig. I minuttene etter skytedramaet viste han politiet hva som hadde skjedd.»
Artikkelen beskriver hendelsesforløpet da en bil kom «opp på siden av Hells Angels-sympatisørens parkerte Toyota Hiace», og det ble skutt mot 23-åringen. Etter intervju med et anonymt øyenvitne, uttaler en politiavdelingssjef bl.a.: «Dette dreier seg om et regelrett drapsforsøk. Vi er med stor grad av sikkerhet vitne til nok en opptrapping i det som er blitt kalt MC-krigen». Og kriminalsjefen i Oslo «utelukker ikke at drapsforsøket kan være en hevnaksjon etter likvidasjonen av Bandidos-medlemmet Jan Krogh Jensen (37) sist mandag».
VG opplyser videre at «(NN), sympatisør med den Hells Angels-sympatiserende MC-klubben MC Norway, hadde parkert sin Tiny budbil utenfor hovedpostkontoret midt i Oslo sentrum da skuddet smalt. Han har forklart til politiet at han ikke er medlem av MC Norway, men
at han sympatiserer med klubben og vanker mye i miljøet. Der er han kjent under kallenavnet ‘Firster’.» Det framgikk dessuten at «Han avslo igår å snakke med VG om det som hadde skjedd. – Jeg er ikke interessert i å gi noen kommentar, sa (NN) bestemt og la på røret.»
Budbilfirmaet Tiny’s leder, «Frp-toppen» Henning Holstad, betegner i artikkelen 23-åringen som «en veldig hyggelig og eksemplarisk fyr, som kundene skryter av». Og avisen opplyser dessuten at «I helgene jobber skuddofferet som dørvakt på rockeklubben Elm Street, hvor han har vært ansatt i fire-fem år».
Mot slutten av reportasjen het det for øvrig:
«Mens politiet slo full alarm og startet klappjakten på attentatmennene, ruslet (NN) tilsynelatende like uanfektet rundt på åstedet og viste politiet hva som hadde skjedd. Plutselig brøt en gråtende kvinne politisperringene og stormet frem til (NN). Noen – muligens (NN) selv – hadde varslet hans venninne. For første gang sprakk (NN)s maske. Den 23-årige MC-tøffingen tok et godt tak rundt den gråtende venninnen for å trøste henne.»
Lørdag 10. august gjenga VG den samme to-sidige reportasjen i faksimile inne i avisen, som det seirende «10 000-kronerstipset» for foregående måned. I omtalen, med hovedtittelen «HETT i juli måned» og undertittelen «MC-krigen tok ikke ferie…», var 23-åringen igjen navngitt.
KLAGEN:
Klager er advokat Sverre Næss, på vegne av 23-åringen, og han anfører:
«Som det fremgår av artikkelen har Verdens Gang riktig slått på stortromma. (NN) er gjengitt med store bilder både på 1. side og på 6. side slik at han er lett gjenkjennelig overalt hvor han kommer. I tillegg har Verdens Gang ringt til (NN)s arbeidsgivere både rockeklubben Elm Street og budbilfirmaet Tiny v/disponent Henning Holstad og foretatt undersøkelser omkring (NN)».
Advokaten gjør det «fra denne side gjeldende at Verdens Gang åpenbart har brutt straffe-bestemmelsen om privatlivets fred. (NN) er ikke medlem av noen motorsykkelklubb, men er utsatt av en eller annen grunn for et attentatforsøk og dette har ført til at Verdens Gang mener å kunne identifisere han i avisen på en måte som oppleves krenkende og som kan bety en fare for han selv og familien».
Ifølge advokaten kom opplysningene i avisen «som et ‘sjokk’ for såvel familie som venner og naboer. Sommeren ble tildels ødelagt av alle spekulasjoner og henvendelser (NN) fikk på grunn av artikkelen». «Slik Verdens Gang har gjengitt (NN) og hans arbeidssteder, er dette skikket til å medføre skade og ulempe for (NN)… Av hensyn til sikkerheten er han nå bedt om å ta en pause som dørvakt i Elm Street.» Det framgår også at 23-åringen «selv har valgt å ta en pause som sjåfør» i budbilfirmaet Tiny.
Og dessuten: «(NN) har tidligere vært scenevakt ved Notodden Blues-festival, men denne sommeren ble han bedt om å holde seg vekk av hensyn til sikkerheten etter avisskriveriene».
Advokaten avslutter klagebrevet med å vise til at «de bilder som er brukt av (NN) ikke er godkjent av ham og det antas at dette er et brudd på fotoloven.»
TILSVARSRUNDE INNLEDET:
Verdens Gang svarte bl.a. som følger, etter at sekretariatet på ordinær måte hadde anmodet avisen om å komme med tilsvar, såfremt det ikke var aktuelt å finne en minnelig løsning:
«Vi har mottatt advokat Næss’ henvendelse som mer har karakter av en rettslig stevning, enn en klage til Pressens Faglige Utvalg. Næss gjør, på vegne av sin klient, gjeldende at VG har brutt straffebestemmelser om privatlivets fred i lovverket og dessuten også overskredet bestemmelser i fotoloven. Vi antar for øvrig at han sikter til Åndsverkloven, siden fotoloven for lengst er opphevet».
Ut fra dette anså avisen det «som naturlig, ønskelig og nødvendig at PFUs sekretariat bringer på det rene med advokaten hvilken kompetanse han mener PFU måtte ha til å avsi kjennelser med bakgrunn i lovbestemmelser». VG ville istedet ha opplyst «hvilke bestemmelser i Vær Varsom-plakaten som påberopes».
Avisen mente også at det, «på grunn av den karakter advokatens henvendelse har fått», er grunn til å få opplyst «om dette saksforhold er planlagt eller vurdert brakt inn for domstolene».
Sekretariatet ba klageren om klargjøring og presisering, såvel i forhold til Vær Varsom-plakaten som til spørsmålet om mulig søksmål mot avisen.
Klageren viste i sitt svar til «Vær Varsom-plakatens punkt 4 om publiseringsregler», og fortsatte: «VG har ikke lagt vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Avisen må ha vært fullstendig klar over at den identifisering som ble gjort måtte komme til å skape problemer for Raastad. Dersom avisen selv tror på det den skriver om MC-miljøet, har den ved sin identifisering klart skapt en farlig situasjon for klienten. Avisen har ikke vist respekt for menneskers identitet og privatliv. Avisen har fremhevet både personlige og private forhold i saken, og dette er saken fullstendig uvedkommende.»
Advokaten gjentok at VG «ikke [har] tatt hensyn til hvordan omtale av saken har virket på pårørende og familie». «Avisen har ikke vært varsom med bruk av navn og bilde som identifika-sjonstegn. VG har ikke avstått fra identifikasjon som har vært unødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.» I svarbrevet gjentas også at «Avisens telefonrunder til fornærmedes arbeidsgivere er direkte utidig».
Angående et eventuelt rettslig skritt mot VG skrev advokaten: «Spørsmålet om det kan være aktuelt å gå til søksmål mot avisen har ikke vært vurdert, slik at dette p.t. ikke er aktuelt.»
Verdens Gang kunne ikke se at klageren i tilstrekkelig grad tilfredstilte PFU-vedtektenes § 4, om at det ikke skal være aktuelt å ta ut søksmål mot avisen. VG «mener det tiltagende antall saker der smarte advokater utnytter PFU-kjennelser som grunnlag for rettslige stevninger, ikke bare er et problem for de innklagede, men i enda større grad for presse-etikkens fremtid. Vi forutsetter derfor at spørsmålet om saken kan behandles med bakgrunn i advokatens utilfredsstillende
forsikring, blir behandlet i utvalget. Vi forbeholder oss retten til å anke saksforholdet videre til Norsk Presseforbunds hovedstyre».
Avisen anførte at vedtektenes § 4 «tar sikte på å forhindre at PFU og presse-etikken blir en premissleverandør til domstolene, og derfor kan det ikke være tilstrekkelig å forsikre at det for tiden ikke foreligger planer om rettslige skritt. Hvis et slikt forhold skal være tilstrekkelig til å få PFUs vurdering, er bestemmelsen illusorisk».
Sekretariatet ba klageren, under henvisning til VGs brev, om ytterligere en presisering angående spørsmålet om eventuelt søksmål.
Klageren gjentok i svarbrev «at det for tiden ikke er aktuelt å saksøke VG». «Spørsmålet om det skal reises erstatningssak mot avisen er ikke drøftet, men min klient vil ikke fraskrive seg mulighetene til dette. Avisens åpenbare bekymring for presse-etikken synes patetisk».
SPØRSMÅL OM BEHANDLING / STILLE I BERO:
Sekretariatet meddelte deretter partene at saken vil bli forelagt PFU med spørsmål om klagen skulle behandles eller stilles i bero.
VEDTAK I PFU 15.10.96:
Klagen behandles, idet utvalget ikke kan se at det er framkommet opplysninger som tilier at klageren åpenbart vil bringe samme spørsmål inn for domstol, slik PFU-vedtektenes § 4 forutsetter for å kunne stille klagebehandlingen i bero.
TILSVARSRUNDEN GJENOPPTATT:
Verdens Gang innleder sitt tilsvar med å protestere mot utvalgets tolkning av vedtektene, og gjentar at avisen «anser det som et økende problem at PFU ikke ser den skade denne praksis vil medføre for selvdømmeordningen på lengre sikt». VG tror imidlertid ikke at den foreliggende klagesaken vil legge premisser for rettsvesenet, idet avisen mener å kunne «dokumentere at at det ikke foreligger brudd på noen regel for god presseskikk».
For vurdering av den reelle klagen, anser VG det «nødvendig å redegjøre for det samfunnsproblem saken befinner seg innenfor, og den situasjon som førte frem til drapsforsøket mot (NN)». Avisen påpeker «opptrappingen av den såkalte ‘MC-krigen'», og viser punktvis til hendelser f.o.m. 18.11.95, i Norge og øvrige Skandinavia. Angående skyteepisoden i Oslo 19.07.96 heter det i tilsvaret: «I denne alvorlige situasjon av ny ondsinnet og samfunnsskadelig utvikling av kriminaliteten i vårt land, var det altså at (NN) ble omtalt…».
De brudd på Vær Varsom-bestemmelsene som klageren hevder avisen har gjort seg skyldig i, går tilsvaret også punktvis i rette med.
På bakgrunn av de tidligere alvorlige hendelser, mener avisen at den «ikke bare har rett til, men plikt til å bringe mest mulig fyldestgjørende opplysninger». VG kan ikke se at klageren har
kunnet tilbakevise en enest opplysning som ukorrekt, og uten relevans til saken. «Det er ikke gitt usaklige eller unødvendige opplysninger, og klageren er ikke omtalt på en negativ måte».
Avisen aksepterer heller ikke at «identifisering av klageren har skapt en farlig situasjon for ham». VG viser til eksempler på andre hendelser der «ingen har oppfattet det som urettmessig identifisering av offeret» (Achmed Bouchiki, William Nygaard). «Attentatet mot (NN) befinner seg i den noenlunde samme publisistiske stilling, bortsett fra hans personlige behov for å skjule at han sympatiserer med MC-Norway, som har medlemmer som er avslørt som kriminelle». (…) «De som eventuelt ville ham til livs, var fullt klar over hans identitet og ferdselsveier». VG mener reportasjen er «ensbetydende med at begrepet ‘berettiget informasjonskrav’ er oppfylt».
Videre tilbakevises det at «omtalen har fremhevet både personlige og private forhold som er saken fullstendig uvedkommende», og at «avisen burde forstått at dens henvendelser til klagerens arbeidsgiver ville skape problemer for ham». VG skriver: «Advokat Næss synes å forutsette at det er en privatsak å bli utsatt for et attentat på åpen gate». (…) «Våre telefoner til klagerens arbeidssteder var i denne situasjon ren rutine for å skaffe best mulig, og riktigst mulig opplysninger».
VG viser for øvrig til PFUs prinsipp-uttalelse vedrørende retts- og kriminalreportasjen, om at «offerets privatliv og personlige legning vil kunne beskrive bakgrunnen for en gjerning, og berettige omtale. Pressen har i slike tilfeller ansvar for å ivareta hensynet til offerets integritet». Avisen mener «dette er en eksakt beskrivelse av hva som er tilfelle med den påklagede reportasje…».
Klageren finner «intet nytt» i avisens tilsvar, og mener det er «en direkte fortsettelse av Verdens Gangs forsvar for å bryte inn i privatlivet på en utilstedelig måte».
Avisen påpeker i en kort sluttkommentar «at Pressens Faglige Utvalg sikkert har kunnet følge den alvorlige utvikling som har funnet sted i ‘krigen’ mellom de kriminelt belastede motorsykkel-bander, bombe-attentater, som satte menneskeliv i fare, og beslagleggelse av våpenlager».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Verdens Gangs reportasje etter en skyteepisode i Oslo sentrum sommeren 1996, der avisen navnga og avbildet mannen som kom uskadet fra et attentat. På avisens førsteside hadde saken fått tittelen «Forsøkt drept i MC-krig», og den beskutte mannen klager via advokat over at han identifiseres og settes i sammenheng med en bestemt MC-klubb. Klageren, som mener reportasjen kunne innebære en fare for ham og familien, hevder dessuten at avisen har gått for langt ved å kontakte hans arbeidsgivere, med risiko for skade og ulempe.
Verdens Gang tilbakeviser klagen på alle punkter, og viser til det samfunnsproblem den såkalte «MC-krigen» representerer. På bakgrunn av tidligere alvorlige hendelser mener avisen at den ikke bare hadde rett til, men også plikt til, å bringe mest mulig fyldestgjørende opplysninger om attentatet i Oslo. VG kan ikke se at det er gitt usaklige eller unødvendige opplysninger, og heller ikke at klageren er omtalt på en negativ måte. Dessuten påpeker avisen at de som eventuelt ville klageren til livs, allerede var fullt klar over hans identitet.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke at pressen har et ansvar for å utvise varsomhet også overfor personer som har vært utsatt for kriminelle handlinger. Utvalget viser til sin prinsipp-uttalelse om retts- og kriminalreportasjen, som bl.a. omhandler hensynet til offerets integritet. På den annen side er det pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet, ut fra et allment og berettiget informasjonskrav.
I det påklagede tilfellet finner utvalget at reportasjen, og dermed identifiseringen, må sees i lys av tidligere dramatiske bombe- og skyteepisoder innenfor MC-miljøene. Utvalget mener det var naturlig av avisen å trekke fram at klageren sympatiserte med den navngitte MC-klubben. Selv om det kan forstås at klageren kunne oppleve reportasjen som ubehagelig, kan ikke utvalget se at det framkommer opplysninger som er kompromitterende for ham.
Etter en samlet vurdering har Verdens Gang ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 19. november 1996
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Inge Lønning