Stein Erik Hagen mot Finansavisen

Finansavisen hadde lørdag 13. oktober 2007 som tittel til hovedoppslag på førstesiden: «Arveløs Hagen-sønn». Henvisningsteksten lød:

«Stein Erik Hagens tre eldste barn troner med milliardformuer på toppen av alle
skattelister. Sistemann har ikke fått noe.

Oppslaget ble illustrert med et større portrettbilde av finansmannen Hagen, foruten små portretter av tre ungdommer, merket «Arvet». En svart silhuett av et fjerde hode var merket «Arveløs».

Inne i avisen ble halvannen side brukt på saken, under samme tittel som på førstesiden. I ingressen het det:

«Mens tre av Stein Erik Hagens barn har ligningsformuer på drøye 2,5 milliarder
kroner, har hans fjerde barn fremdeles ikke fått noe.»

Og videre i brødteksten:

«På skattelisten over de største formuene i Oslo havner Stein Erik Hagens tre barn
Carl Erik (18), Nina Camilla (26) og Caroline Marie (23) svært høyt. Med ligningsformuer på henholdsvis 2.560 millioner, 2.557 millioner og 2.554 millioner
kroner er Hagens tre barn blant de rikeste her i landet. Den reelle formuen er langt høyere.

Uten arv (mellomtittel)
Hagen har også et fjerde barn, en sønn han fikk med Caroline Stang i 1996. Han har, etter de opplysninger Finansavisen sitter med, fremdeles ikke arvet noe. Caroline Stang ønsker ikke å si noe i sakens anledning. -Dette ønsker jeg ikke å kommentere, sier hun.

Enorme formuer (mellomtittel)
Hagens tre eldste barn har arvet 30 prosent hver av familieselskapet Canica AS. Det er her mesteparten av verdiene i selskapet ligger. Selv sitter Stein Erik Hagen på 10 prosent av aksjene, men inkludert i disse ligger også 3 A-aksjer, som gir ham full kontroll over selskapet. I bladet Kapital ble formuen til Hagen og hans familie verdsatt til 24 milliarder kroner. Hvert av barnas eierandel i Canica bør derfor være verdt rundt 7,2 milliarder kroner.

Arvet i 2003 (mellomtittel)
Canica er et heleid familieselskap med virksomheten konsentrert om et aktivt og langsiktig eierskap, hovedsakelig innenfor sektorer som industri, forbruksvarer, handelsvirksomhet og eiendom.»

De siste avsnittene i artikkelen var delvis uleselige på grunn av feilaktig bildemontasje, men helt til slutt framgikk det imidlertid at det ikke hadde lykkes redaksjonen å få en kommentar fra Stein Erik Hagen.

Foruten bilder av de tre eldste arvingene, brukte Finansavisen igjen et stort portrettfoto av Hagen. Bildeteksten lød:

«ARVING I MANKO: Ooops… glemte jeg én?»

Lørdag 20. oktober fulgte Finansavisen opp med en leder- og kommentarartikkel skrevet av ansvarlig redaktør Trygve Hegnar. På førstesiden ble det vist til lederen under tittelen «Barna behandles selvfølgelig ulikt: Frekk Hagen». I artikkelen kommenterer redaktøren at Finansavisen er klaget inn til PFU og at Hagen har uttalt seg til andre medier om klagen. Også i lederen omtales finansmannens yngste sønn som «arveløs».

KLAGEN:

Klager er Stein Erik Hagen, i egenskap av far. Han viser til Vær Varsom-plakatens «krav og etiske regler om at pressen skal vise varsomhet og skjønnsomhet i utøvelsen av journalistikken».

«Og jeg kan ikke skjønne annet enn at Finansavisen i det aktuelle hovedoppslag ganske grovt har overtrådt et par av disse viktige etiske reglene. Jeg vil først og fremst trekke frem
pkt. 4.1, som statuerer en plikt for pressen til å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold
og presentasjon, og pkt. 4.8, som fastsetter at det er god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for et barn.»

Etter klagerens mening er det «ingen tvil om at hovedoppslaget i Finansavisen ikke viser omtanke, men er svært hensynsløs og krenkende overfor min yngste sønn. Begrepet «arveløs» er i seg selv svært negativt og belastende. Å bli omtalt på en førsteside som «arveløs» i kontrast til søsken som har «arvet», vil være sterk opplevelse for enhver, og er det
i all særdeleshet for et barn på 10 år. Bortsett fra at påstanden om «arveløs» selvsagt også er feil rent saklig sett, synes jeg det er trist og sterkt kritikkverdig, at Finansavisen lar min sønn lese på førstesiden av avisen at han er gjort «arveløs» av sin far.»

«Jeg vil også minne om at selv om Finansavisen ikke oppgir min yngste sønns navn, er han for alle praktiske formål identifisert i alle de miljøene som er relevante for ham. Hans fars navn er oppgitt, hans mors navn er oppgitt, navnene på hans søsken er oppgitt, hans alder er oppgitt. Det innebærer at i hans miljø; på skolen, blant venner og bekjentskaper, i naboskap og i bredere sosiale miljøer hvor han beveger seg, er han identifisert.»

Og klageren fortsetter:

«Det er innlysende at oppslaget også er krenkende for meg, fordi det dypt uriktig insinuerer at jeg har gjort min egen sønn «arveløs» og grovt forskjellsbehandler mine barn. Men jeg er etter hvert blitt ganske tykkhudet, og min bekymring knytter seg derfor først og fremst til de konsekvenser en slik journalistikk har for barn, i dette tilfellet min yngste sønn.»

«For ordens skyld opplyser jeg at Finansavisen ikke var i kontakt med meg eller mitt kontor før dette hovedoppslaget kom på trykk. Hadde Finansavisen brydd seg med å ta en slik kontakt, ville avisen fått greie på følgende:

Jeg gjennomførte tidlig på 90-tallet et generasjonsskifte slik at 90% av aksjene til mitt hovedselskap (Canica) ble overført til mine barn. Min yngste sønn var da ikke født, og kunne følgelig heller ikke få overført noen arv. (…) Fordi barn beskattes sammen med sine foreldre, fremkommer formuen først på ligningslistene når de blir myndige. Så enkel er forklaringen. Og min yngste sønn er selvsagt ikke «arveløs».»

I et tilleggsbrev opplyser klageren at han innen klagen til PFU ble sendt, hadde kontakt med Finansavisens redaktør Trygve Hegnar. Sistnevnte «foreslo da at jeg kunne beriktige påstanden om at min yngste sønn var gjort «arveløs»», men tilbudet ble avslått, siden klageren anså at oppslaget 13. oktober «selvsagt ikke» lot seg rette opp.

For øvrig reagerer klageren på at Finansavisen lørdag 20. oktober følger opp saken med førstesidehenvisning og lederkommentar. «Som man vil se av vedlagte avis fortsetter Trygve Hegnar å publisere en påstått forskjellbehandling fra min side av mine barn, i disfavør av min yngste sønn som fortsatt omtales som «arveløs».» Klageren går dessuten i rette med en påstand i lederartikkelen om at redaksjonen skulle ha gjort «iherdige» anstrengelser for på forhånd å få kontakt med ham.

TILSVARSRUNDEN:

Finansavisens redaktør står fast på at «Hagen faktisk grovt forskjellbehandler sine barn, og at den yngste sønnen ikke har noen formue. Ikke i morens, Caroline Stangs selvangivelse, og ikke hos Stein Erik Hagen.»

Redaktøren «ser ingen grunn til å gå inn på motiver, moral eller andre verdivurderinger». «Finansavisens journalistiske poeng, i de dager hvor ligningstallene og Hagens barn dominerte nyhetsbildet, var å fortelle at det, i tillegg til de rike barna, også var en sønn uten arveforskudd og formue. At den yngste sønnen senere kan få penger av sin far, er her uvesentlig.»

Videre viser redaktøren til avisens forhåndskontakt med guttens mor, Caroline Stang, som «valgte ikke å kommentere saken». «Det sier seg selv at hun da hadde god anledning til å korrigere ligningsprotokollene og de øvrige informasjoner Finansavisen bygget sin artikkel og oppslag på. Det gjorde hun imidlertid ikke.»

«Siden sønnen bor hos sin mor, og normalt da skal lignes med moren, og Caroline Stang ikke har nevneverdig formue, var det ikke nødvendig for Finansavisen å kontakte Stein Erik Hagen. Finansavisen var ikke opptatt av motiver for forskjellsbehandling av barna, fordi dette er en privatsak. Finansavisen var kun opptatt av faktum i relasjon til de offentlige ligningsprotokollene.»

Det framgår av tilsvaret at redaksjonen likevel valgte «å søke Hagen for å dobbeltsjekke gehalten i ligningsprotokollene (de er jo av og til feil).» Her redegjøres det samtidig detaljert for forsøkene på å få kontakt med klageren før publiseringen. Og redaktøren tilføyer: «I sitt nye brev… tilbakeviser Hagen, uten forbehold, at Finansavisen forsøkte å få kontakt med ham. Dokumentasjonen over viser at Hagen her (også) ikke snakker sant.»

Etter redaktørens mening kan ikke pressen i en sak «om rike barn og mulig usedvanlig forskjellsbehandling av barn», unnlate å omtale barna som er involvert. «Når Stein Erik Hagen er landets nest rikeste person, er det selvfølgelig en stor nyhet at et av barna er behandlet helt annerledes enn de tre øvrige fra første barnekull. (…) At Stein Erik Hagen ikke liker det, og at hans sønn kanskje kunne få se artikkel og oppslag, kan ikke forhindre at Finansavisen her gjør sin journalistiske jobb.»

«Hvis Hagens yngste sønn skulle mislike oppslaget og innhold, så må det mer gå på at hans egen far ikke har latt ham få del i den store formue de øvrige søsken har fått en stor del av ved arveforskudd. (…) Det Hagen i realiteten forsøker seg på, er å skjule at han formuesmessig har forskjellsbehandlet sine barn. Finansavisen avslørte dette.

Klageren minner i sitt tilsvar om hva klagegrunnlaget knyttet til hans yngste sønn er, sett opp mot Vær Varsom-punktene 4.1 og 4.8. «Disse hensyn er selvsagt uavhengige av hvilke fakta som foreligger eller ikke foreligger. Hensynskravet skal verne barn mot hensynsløs medieomtale, uavhengig av faktum eller, som i denne saken, falsum. (…) Jeg på min side vil anta at mindreårige barn av rike foreldre eller kjente foreldre også har krav på det samme vernet som andre barn har etter pkt. 4.8.»

For øvrig er klageren overrasket over at Finansavisens redaktør «snur opp ned på Vær Varsom-plakaten» når han hevder at hvis sønnen skulle «mislike» oppslaget, «må det rette seg mer mot den påståtte forskjellsbehandling enn mot avisen». «I sin konsekvens innebærer jo det at Vær Varsom-plakaten ikke rettes mot mediene, redaktørene og journalistene, men mot det lesende publikum, herunder mot barn: Vær varsom, ikke les avisen, det kunne stå noe som rammer deg der!»

Når det gjelder redaksjonens mislykkede forsøk på å få tak i ham, anser klageren at avisen med fordel kunne ha ventet med oppslaget til man hadde oppnådd kontakt.

Klageren viser ellers til at Finansavisen i nytt oppslag lørdag 27. oktober, med gjengivelse av PFU-klagen og avisens tilsvar, i hovedtittelen igjen betegner den yngste sønnen som den «arveløse». (Kopi vedlagt.)

«Jeg opplever at denne tittelbruken er en vedvarende trakassering av min yngste sønn, og at Trygve Hegar misbruker sin mulighet som aviseier og redaktør til en slik trakassering fordi jeg har tillatt meg å be om en PFU-vurdering av det første oppslaget.»

Finansavisens redaktør mener klageren «på en usedvanlig usympatisk måte, skyver sin sønn foran seg». «I den grad det er noe kritikkverdig i at en far forskjellsbehandler sine barn i arvedisposisjoner, så går kritikken mot faren (Stein Erik Hagen) og ikke mot barnet. Så satt på spissen: det er isåfall ikke barnet som er trakassert, men Stein Erik Hagen.»

«Men, og det er poenget i saken som PFU skal ta stilling til, denne saken dreier seg ikke om en kriminalsak eller barnefordelingssak hvor det er spesielle interesser i å verne barn (VVP). Denne saken handler ganske enkelt om at en samlet presse omtalte formuesforholdene til Stein Erik Hagen og hans tre eldste barn, basert på de offentliggjorte ligningstallene, mens Finansavisen kunne tilføye, som det eneste presseorgan, at det fantes et barn til som ikke har fått noen formue eller forskudd på arv.»

«Stein Erik Hagen mener, av hensyn til barnet sier han selv, at Finansavisen her ikke skulle fortalt om de reelle forholdene, for alle barna, vi var kjent med. Vi skulle holdt oss til formuesforholdene til de tre eldste og rike barna. Dette ville, etter vår mening, være å dekke over de reelle forholdene, og uakseptabelt for Finansavisen med det samfunnsoppdrag avisen og pressen har.»

Klageren har i tilleggsbrev gjort PFU oppmerksom på at redaktør Trygve Hegnar også har brukt sitt blad Kapital til «den vedvarende trakassering av min yngste sønn». (Kopi vedlagt.) Det har imidlertid ikke vært aktuelt å fremme egen klage mot Kapital.

Finansavisens redaktør har på sin side reagert på det han oppfatter som kritikk fra PFUs leder for offentliggjøringen av klage og tilsvar i avisen 27. oktober. (Kopi av VG-reportasje 28. oktober vedlagt). Redaktøren mener dette gjør PFU-lederen inhabil når klagen skal behandles.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et førstesideoppslag i Finansavisen med tittelen «Arveløs Hagen-sønn». Finansmannen Stein Erik Hagen påklager at avisen på denne måten både er hensynsløs og krenkende overfor hans yngste sønn på 10 år.

Selv om sønnens navn ikke er oppgitt, anser klageren at reportasjen identifiserer sønnen i alle miljøer som er relevante for ham. Videre finner klageren reportasjen usaklig, siden gutten ikke var født da klageren forskutterte arv til sine tre eldste barn. Etter klagerens mening burde han også fått mulighet til å komme samtidig til orde med sin versjon. Klageren reagerer ellers på at Finansavisen, etter at klagen til PFU forelå, fortsatte å omtale 10-åringen som «arveløs».

Finansavisen tilbakeviser klagen, idet man mener det er et faktum at klageren grovt forskjellsbehandler sine barn. At den yngste sønnen senere kan få penger av sin far, finner avisen uvesentlig. Det vises til at redaksjonen kontaktet guttens mor, som dermed fikk god anledning til å korrigere avisens opplysninger fra ligningsprotokollen hvis hun hadde ønsket det. Selv om Finansavisen mener den ikke hadde noen presseetisk plikt til å innhente klagerens kommentar, men redegjør for forgjeves forsøk på å nå ham.

Pressens Faglige Utvalg mener Finansavisen var i sin fulle rett til å ta for seg det forhold at kun de tre eldste av klagerens fire barn var oppført med store formuer i ligningsprotokollen. Etter utvalgets mening tilsier klagerens posisjon, som en av Norges aller rikeste, at han må tåle at det fra pressens side settes et kritisk søkelys på hans økonomiske disposisjoner også i familiær sammenheng.

Utvalget vil imidlertid generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det blant annet heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet.» Her finner utvalget det viktig å understreke at pressen har samme forpliktelse til å foreta en slik vurdering når det gjelder kjente og offentlige personers barn som for andre mindreårige.

Når det gjelder bruken av ordet «arveløs» vil utvalget legge vekt på at dette tradisjonelt tillegges en belastende betydning. I den aktuelle sammenhengen framstår begrepet også som unøyaktig. Etter utvalgets mening burde redaksjonen forstått at oppslaget måtte oppleves som belastende for barnet. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.» Samtidig finner utvalget det klanderverdig at avisen i senere utgaver fortsatte å bruke betegnelsen «arveløs», til tross for klagerens tilbakevisning og reaksjon via PFU.

Finansavisen har brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Eva Sannum, Henrik Syse, Trygve Wyller