Advokat Elisabeth von Ubisch (p.v.a. klient) mot Moss Avis

Moss Avis hadde onsdag 29. august en nyhetsartikkel med tittelen «‘Frifunnet’ fordi han er ressurssvak». Ingressen var som følger:

«Mannen er tidligere straffedømt seks ganger. Nå er han ‘frifunnet’ i en ny
straffesak – som omhandler drapstrusler mot flere personer – fordi han er ressurssvak.»

Videre i brødteksten forklares omstendighetene rundt drapstruslene, og mot slutten av artikkelen blir det opplyst at mannen kunne fått en straff på mer enn seks måneders fengsel. Avisen skriver derpå:

«Men mannen – som nå har hengende en siktelse for brannstiftelse over seg –
slapp å gå i fengsel. Moss tingrett henviser til at vedkommende har begrensede ressurser, blant annet, og dømte ham til 30 dagers betinget fengsel med to års prøvetid. Dermed unngår han soning i fengsel om han ikke blir dømt for lovbrudd de to kommende årene.»

KLAGEN:
Klager er advokat på vegne av den domfelte, omtalt i artikkelen. Klageren mener Moss Avis har brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten: 4.1 (saklighet og omtanke), 4.3 (vis respekt), 4.4 (dekning i stoffet), 4.5 (forhåndsdømming) og 4.7 (identifisering).

Klageren mener framstillingen i artikkelen er uriktig og usaklig, og bryter med pkt. 4.1. Klageren skriver: «Selv om artikkelen i overskriften skriver frifunnet i anførselstegn, vil den alminnelige leser tro at klageren faktisk er frifunnet på grunn av ressurssvakhet. Dette er feil. Klageren ble frifunnet fordi retten ikke fant det bevist at han hadde handlet i henhold til tiltalen». I sin argumentasjon henviser klageren også til rettsboken (vedlagt klagen), hvor klageren mener det framgår at rettens vurdering er basert på faktiske bevis, og ikke tiltaltes ressurser.

Vedrørende det påståtte bruddet på pkt. 4.3, mener klageren at avisen ikke viser respekt for den domfelte, idet avisen «omtaler klageren som en person som nå har hengende en siktelse for brannstiftelse over seg». Klageren påpeker: «Dette er forhold som er denne saken uvedkommende». Med hensyn til brudd på pkt. 4.4, hevder klageren at «overskriften og ingressen går lenger enn det er dekning for i stoffet. Dette fremgår også av at påstanden i overskriften ikke er underbygget i selve artikkelen».

Videre opplyser klageren at dommen er påanket, og siden «det ikke på noe sted i artikkelen fremgår at dommen ikke er rettskraftig», mener klageren avisen har brutt pkt. 4.5.

Klageren mener også Moss Avis har brutt pkt. 4.7 når avisen skriver at den domfelte er siktet for brannstiftelse. Klageren argumenterer: «I en liten by er det mange som kjenner til brannsaken og knytter den til noen nevnte person. Dette er både unødvendig og belastende for den det gjelder, og har ingen relevans til omtalen av den aktuelle dommen».

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Partene har avholdt et møte i forsøk på å komme fram til en minnelig løsning, men de lyktes ikke med dette.

TILSVARSRUNDEN:

Moss Avis avviser å ha brutt god presseskikk. Vedrørende klagerens påstand om brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, innrømmer avisens ansvarlige redaktør imidlertid: «Jeg skal medgi at vår tittel kunne ha vært mer presis. Anførselstegn bør ikke benyttes i titler».

Når avisen likevel har benyttet anførselstegn, forklarer avisen bruken med henvisning til Finn Erik Vinjes definisjon av anførselstegn i boken Skriveregler: «Et ord eller uttrykk som ikke er allment godtatt eller på annen måte blir skrevet under reservasjon eller er ironisk ment, skrives med anførselstegn». Avisen påstår at tittelen «er skrevet under reservasjon».

Videre avviser avisen å ha presentert faktiske feil: «Faktum er ikke, som klager hevder, at hennes klient ble frifunnet. Han ble dømt til 30 dagers betinget fengsel. I rettsboken/ dommen og i straffeutmålingen er det anført at tiltalte har begrensede kognitive ressurser og at dette er hensyntatt. Det er åpenbart at straffen hadde blitt en annen dersom tiltalte ikke hadde hatt begrensede kognitive ressurser. Vår tittel ble skrevet med dette som utgangspunkt».

Moss Avis anfører også at avisen har dekning for det den skriver, og oppgir Moss tingrett og en legeerklæring som kilde for opplysningene som kommer fram. Videre er avisen helt uenig i at den skal ha brutt god presseskikk når avisen opplyser at tiltalte har en siktelse for brannstiftelse hengende over seg. Avisen skriver: «[I] denne saken handler det om korrekt informasjon som er relevant i forhold til leserens forståelse av straffeutmålingen (…) det er helt vanlig i straffesaker å omtale tiltaltes tidligere dommer og eventuelle siktelser som fremdeles befinner seg i systemet».

Videre mener avisen at «[d]et ville være å innføre en helt ny praksis om aviser ikke skulle omtale dommer før ankefristen er gått ut». Avisen hevder også å ha «fullstendig anonymisert» den domfelte i artikkelen, og påpeker at avisdistriktet har 60 000 mennesker.

Moss Avis stiller seg dessuten undrende til at klageren ikke kontaktet avisen «i rimelig tid etter at artikkelen hadde stått på trykk, slik at vi eventuelt kunne ha blitt enige om å trykke en presisering mens leserne fortsatt husket hva saken handlet om».

Klageren presiserer i sitt tilsvar at den domfelte «var tiltalt for fem forhold, han ble kjent skyldig i tre av dem og frifunnet for to. Frifinnelsen skyldtes mangel på bevis (…)».

Videre påpeker klageren: «Det er ved straffeutmålingen at klagers personlige forhold er hensyntatt. Det gjøres i alle saker hvor slike forhold er påberopt. Det må imidlertid være i strid med god presseskikk å sette de personlige forholdene med fete typer i en overskrift (…) Når gjengivelsen ikke en gang gir noen korrekt informasjon til publikum, må fremstillingen være i strid med publiseringsreglene i Vær-varsom-plakaten [sic]».

Klageren understreker også følgende: «Henvisningen til andre mulige straffbare forhold som klager er mistenkt for, har ingen informasjonsverdi for det lesende publikum (…)».

Moss Avis påpeker i sitt siste tilsvar at straffeutmålingen er hva den innklagede artikkelen handler om, og skriver: «Poenget, slik vi leser dommen, er at tiltalte ble funnet skyldig i tre av tiltalebeslutningens fem punkter, at han ble dømt til 30 dagers betinget fengsel i henhold til aktors påstand, og at det er hensyntatt at tiltalte har begrensede kognitive ressurser. Dette er etter vår oppfatning en vesentlig opplysning for publikums forståelse av straffeutmålingen». Videre anfører avisen også at det var relevant å opplyse om at tiltalte «er en gjenganger i rettssystemet».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren er den omtalte i en straffesak som Moss Avis refererte. Klageren påklager via advokat, og anfører at Moss Avis gir en uriktig og usaklig framstilling idet avisen i tittel og ingress skriver at klageren er «‘frifunnet’ fordi han er ressurssvak». Klageren påpeker at frifinnelsen skyldtes mangel på bevis, ikke ressurssvakhet. Klageren reagerer også på at slike personlige forhold framheves i tittelen. Videre synes klageren det er irrelevant at avisen nevner at han også er siktet for en brannstiftelse, en omtale han videre mener identifiserer ham, ettersom mange kjenner til brannsaken og knytter den til hans person. Dessuten føler klageren seg forhåndsdømt, siden det i artikkelen ikke opplyses at dommen er anket.

Moss Avis avviser å ha begått noen presseetiske overtramp, men innrømmer at tittelen kunne vært mer presis, og at anførselstegn ikke bør benyttes i titler. Avisen forklarer imidlertid at anførselstegn er brukt for å vise at tittelen er skrevet under reservasjon. Videre oppgir avisen Moss tingrett som kilde, og hevder det er dekning for ingressen i stoffet. Avisen mener også at det i straffesaker er relevant og helt vanlig å omtale tidligere dommer og andre siktelser, og påpeker at det ville innebære ny praksis om man ikke skulle omtale dommer før ankefristen var gått ut. Dessuten understrekes det at klageren er fullstendig anonymisert i artikkelen.

Pressens Faglige Utvalg mener Moss Avis var i sin fulle rett til å omtale straffesaken, og ser ingen spesielle presseetiske problemstillinger i det at avisen også omtaler tidligere dommer knyttet til klageren. Utvalget kan heller ikke se at domfelte er identifisert noe sted i artikkelen.

Utvalget merker seg videre at Moss Avis erkjenner at tittelen i den innklagde artikkelen er noe upresis, og at anførselstegn i titler generelt ikke bør benyttes. Utvalget finner imidlertid at bruken av anførselstegn ikke er det presseetisk mest problematiske ved tittelen og ingressen. Etter utvalgets syn er det presseetiske spørsmålet om det er akseptabelt å benytte en slik konstaterende form som Moss Avis har gjort ved bruken av «fordi», ettersom dette antyder en årsakssammenheng mellom «frifinnelsen» og det at klageren skal ha nedsatte kognitive ressurser. I denne sammenhengen vil utvalget generelt minne om den særlige vekt man bør tillegge overskrifter, henvisninger og andre inngangselementer, ettersom man kan anta at publikum ikke alltid leser hele teksten, som gir en mer utfyllende forklaring.

Så langt utvalget kan se, har Moss Avis ikke noe sted i brødteksten underbygget påstanden i tittelen og ingressen om en sammenheng mellom frifinnelsen og klagerens ressurser. Årsaksforholdet framkommer heller ikke av rettsboken. Utvalget finner derfor at klageren tilstrekkelig har godtgjort at han ikke ble frifunnet fordi han er ressurssvak, men fordi retten ikke fant det bevist at han hadde handlet i henhold til tiltalen. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet».

Moss Avis har brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Henrik Syse, Trygve Wyller