Kristine og Håkon V. Bech-Sørensen mot Vårt Land

Vårt Land brakte fredag 24. august 2007 følgende sitat, i halvfete store typer, som hovedoppslag på sin førsteside:

«Jeg synes at barn med funksjonshemming bør avlives fortest mulig»

Videre opplyses det i en henvisningstekst under sitatet:

«Dette skrev en nesten ferdigutdannet sykepleierstudent på et evalueringsskjema etter et seminar om habilitering av barn. Fagfolk fordømmer utsagnet, men det er likevel ikke sikkert at en sykepleier med slike holdninger ville blitt fratatt autorisasjonen som sykepleier.»

I artikkelen som sitatet henviser til inne i avisen, intervjues fagfolk og myndigheter om sykepleierstudentens ytring. Den gjengse oppfatningen som presenteres, er at man ikke ønsker helsepersonell med slike holdninger. I artikkelen opplyses det at studenten også skal ha skrevet følgende:

«For tusen år siden eksisterte et begrep ‘utburdent barn’. Samfunnet kunne fort og enkelt kvitte seg med den som ‘sugde’ ressurser uten å gi noe nyttig tilbake. Hvorfor bør vi nå akseptere en svak og for europeere fremmed, kristen moral hvor alle skal få lov til å leve?»

KLAGEN:

Klagerne er foreldre til barn med funksjonshemminger. De reagerer på formen Vårt Land har gitt sitatet på avisens førsteside, og skriver: «Den synes vi er svært uheldig og isolert sett både støtende og diskriminerende i forhold til de barn den gjelder – dette til tross for en forklarende undertekst. Uansett er det overskriften som fanger oppmerksomheten og som sitter igjen hos leseren etter å ha sett forsiden».

Klagerne poengterer at de skjønner at sitatet måtte gjengis for å kunne dekke saken, men de påpeker: «(…) det gjør en stor forskjell å få den servert med store fete typer hen over familiens frokostbord og så å se den referert i en underoverskrift eller inne i reportasjeoppsetningen».

Videre presiserer klagerne sitt syn slik: «Vårt anliggende er at faktisk er noen av de nevnte barn, i stand til å skjønne overskriftens betydning (…) Søsken til funksjonshemmede barn kan absolutt også oppleve seg ille berørt (…) For foreldre til disse barna er en slik overskrift aldeles uakseptabelt [sic.]». Det forbauser også klagerne at avisen ikke har trukket inn synspunkter fra foreldre i artikkelen, og de opplyser at de selv forsøkte å komme på banen gjennom et leserbrev (vedlagt klagen). Dette ble imidlertid avvist.

Klagerne ber Pressens Faglige Utvalg «vurdere om det er forenlig med god presseskikk å ty til en slik tabloidaktig overskrift på bekostning av en gruppe barn, som er født med det svakest tenkelig utgangspunkt for å gå inn i livet».

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Det har vært kontakt mellom partene i et forsøk på å bli enige om en minnelig ordning, men dette har ikke lykkes dem.

TILSVARSRUNDEN:

Vårt Land avviser at avisen har brutt god presseskikk, men innrømmer at saken «krever grundige journalistiske og presseetiske avveininger», og at «det kan diskuteres nærmere hvordan man så løser de utfordringer saken stiller». Avisen forklarer videre at den valgte å bruke sitatet på førstesiden «fordi det er dette som er selve kjernen i saken». Videre mener avisen at «førstesidehenvisningen er nøktern og saklig informerende», og om utformingen skriver avisen: «Formen på oppslaget er meget enkel uten særlige visuelle effekter. Skrifttypen er smalere enn vår vanligste oppslagsfont, og den er også satt i færre punkter enn vi normalt gjør, den er altså mindre enn de aller fleste av våre oppslag».

Vårt Land hevder også at oppslaget var berettiget, fordi «dette er en så vesentlig sak, av stor samfunnsmessig betydning», men innrømmer samtidig at sitatet i oppslaget er «kraftfullt og vil virke sårende på en del mennesker». Videre vedgår avisen at konsekvensene av et slikt oppslag «må veies opp mot sakens vesentlighet og øvrige presseetiske hensyn», noe avisen altså mener å ha gjort.

Når det gjelder fraværet av foreldres synspunkter i selve artikkelen inne i avisen, opplyser Vårt Land at avisen dagen etter fulgte opp med en artikkel om «studenters egnethet og hva som skjer i saker der de vurderes å ikke være det». Her ble blant andre leger og prester intervjuet, og i en undersak kom lederen for Handikappede Barns Foreldreforening til orde. Avisen skriver: «Vi er altså enige i at foreldreperspektivet er interessant, og fulgte det opp. Vi kan ikke se at enkelte foreldre har noen form for direkte tilsvarsrett i forhold til de konkrete artiklene».

Vårt Land innser imidlertid at de «gjerne kunne ha trykket innlegget» til klagerne, men opplyser at det ble vurdert på vanlig måte; det var for langt, og derfor skrev avisen til klagerne at innlegget måtte forkortes. Innlegget ble også sendt til vaktsjef og journalisten som skrev artikkelen, men de fant ingen grunn til å følge det opp journalistisk.

Klagerne bemerker at Vårt Lands beskrivelse av hvordan de utformet førstesiden sikkert stemmer, men at denne enkelheten med halvfete typer uten bildeforstyrrende elementer likevel nettopp er det som gjør at den blir så tydelig, iøynefallende og lett å lese, også for utviklingshemmede barn.

Videre påpeker klagerne at selv om noen utviklingshemmede kan lese en slik førsteside, så betyr ikke det at «de dermed er i stand til å lese hele reportasjeoppsetningen og følge argumentasjonsgangen for slett ikke å overse, at de sannsynligvis ikke vil få med seg avisens positive intensjon».

Klagerne avviser også at de fikk tilbud om å forkorte innlegget sitt, og viser til sin e-post-korrespondanse med avisen, der deres versjon i saken dokumenteres. Klagerne understreker også at det bør være god presseskikk å opptre ekstra varsomt i forhold til funksjonshemmede, ettersom dette handler om barn «som aldri vil bli i stand til å ta til motmæle eller forsvare sin eksistens».

Vårt Land innrømmer, og beklager, at de ga feilinformasjon vedrørende hendelsesforløpet rundt klagernes leserinnlegg. Det skyldes at avisen ikke har kopier av e-poster og elektroniske spor etter så lang tid. Avisen påpeker imidlertid følgende: «Vi kan bare gjenta at vi gjerne kunne ha trykket dette innlegget når det første gang kom inn til vår redaksjon. Dette har vi også tydeliggjort ved at vi har tilbudt publisering av dette eller et nytt innlegg nå i ettertid».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagerne, som er foreldre til barn med funksjonshemminger, reagerer på at Vårt Land brukte følgende sitat som hovedoppslag på sin førsteside: «Jeg synes at barn med funksjonshemming bør avlives fortest mulig». Sitatet var hentet fra et evalueringsskjema etter et seminar for sykepleierstudenter. Klagerne mener oppslaget er tabloidisert og virker diskriminerende og støtende overfor både de barna sitatet angår og deres søsken/pårørende. Videre synes klagerne at foreldre også burde fått komme til orde i artikkelen som sitatet var en henvisning til. Klagerne opplyser at de selv skrev et leserinnlegg, men at dette ikke ble tatt inn.

Vårt Land avviser å ha brutt god presseskikk, men erkjenner at saken fordrer grundige presseetiske avveininger. Avisen forklarer at sitatet ble valgt som hovedoppslag fordi dette var kjernen i saken, og mener videre at oppslaget var informerende og nøkternt. Vårt Land viser blant annet til at avisen brukte en smalere font med færre punkter enn hva som er vanlig i deres oppslag, og at det heller ikke ble benyttet særlige visuelle effekter. Videre opplyser avisen at lederen for Handikappede Barns Foreldreforening uttalte seg i en oppfølgingssak dagen etter, men avisen innrømmer at klagernes innlegg også gjerne kunne vært publisert.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis minne om Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, der det heter: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.» Blant annet av denne grunn mener utvalget at Vårt Land var i sin fulle rett til å gripe fatt i sitatet og bruke det som utgangspunkt for en artikkel om holdninger blant helsepersonell.

Videre kan ikke utvalget se at Vårt Lands oppslag er av en slik art at noen foreldre skulle ha krav på samtidig imøtegåelse eller tilsvar. Utvalget vil likevel påpeke at en publisering av klagernes leserinnlegg kunne vært på sin plass, slik Vårt Land også medgir i ettertid.

Det sentrale presseetiske spørsmålet saken reiser, er imidlertid hvorvidt det er akseptabelt å slå opp sitatet slik Vårt Land gjorde på sin førsteside. Det er ingen tvil om at sitatet uttrykker en holdning som kan virke provoserende på en rekke mennesker. I det påklagede tilfellet er det dessuten en sårbar gruppe mennesker som rammes, og som klagerne påpeker, vil mange funksjonshemmede barn være i stand til å lese og forstå sitatet. Etter utvalgets mening uttrykker imidlertid sitatet et syn som har en slik samfunnsmessig betydning at det er vesentlig at pressen videreformidler og setter søkelys på dette.

Vårt Land har ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Henrik Syse, Trygve Wyller