Strand kommune, v. rådmann Ina Fjelde mot Strandbuen

Strandbuen brakte 5. juli 2007 et førstesideoppslag med tittelen «-Har ingen tillit». Henvisningsteksten forteller at «Norsk forbund for utviklingshemmede i Strand krever at spesialrådgiver Grethe (skal være Grete; sekr. anm.) Strømsmo må gå av.» Dette, ifølge avisen, fordi «medlemmene har null tillit til henne og hennes disposisjoner.»

Inne i avisen har artikkelen tittelen «Strømsmo må gå». Det er et stort foto av den omtalte spesialrådgiveren i Strand kommune, med bildeteksten «BLIR IKKE TRODD: Grethe Strømsmo orienterte om hva som hadde skjedd, men ble ikke trodd.» I ingressen het det:

«Et forsøk på forsoning førte ikke fram. Nå krever Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) at spesialrådgiver Grethe Strømsmo må gå.»

I brødteksten uttaler representanter for NFU:

«-Vi kan overhodet ikke lenger samarbeide med Grethe Strømsmo. Vi ser ingen annen løsning enn at hun må gå. Vi har prøvd gjentatte ganger, men nå tror vi ikke lenger på henne, sier Odd Terje og Unn Helen Fossmark på vegne av NFU.»

Avisen opplyser at reaksjonene kommer etter at partene hadde et møte tidligere samme uke:

«Hensikten var å legge alt bråk og usikkerhet bak seg, en turbulens som oppstod etter at to personer trakk seg fra stillingene i den nye PU-boligen som er under
oppføring, fordi de ikke kunne stå faglig ansvarlig med en så lav bemanning som det kommunen la til grunn.»

Ifølge artikkelen ga Strømsmo på møtet en orientering om situasjonen, men det framgår at denne «ikke uten videre ble godtatt. Det kom fra salen en rekke kritiske spørsmål, og enkelte sa rett ut at de ikke trodde de hadde fått høre den hele og fulle sannhet».

Videre opplyses det at NFU i etterkant av møtet innhentet andre opplysninger, og at de basert på disse «slo fast at foreningen ikke lenger har tillit til Strømsmo og at hun bør gå.» Representantene for NFU forteller til avisen at «hele foreningen står samlet bak kravet om hennes avgang, og mener det videre samarbeidet vil lide under det dersom så ikke skjer.»

På grunn av konflikten vil organisasjonen i fortsettelsen gå via kommunepolitikerne:

«Vi håper de i større grad vil forstå våre behov. Dersom noen tror at vi krever for mye, tar de feil. Vi ber i utgangspunktet bare om at våre barn skal få det stell og den omsorg som er nødvendig. Vi vil ikke at de skal stues bort og bli overlatt til seg selv, sier ekteparet Fossmark.»

Ekteparet viser også til at kampen er tøff, og uttaler: «I utgangspunktet har vi nok utfordringer med ungene våre, om vi ikke også er nødt til å kjempe mot kommunen, sier de…»

Avslutningsvis forklarer ekteparet at de kjemper for at datteren skal få ha best mulig vilkår også i framtiden. «Vi har ikke noe i mot at en kommune rasjonaliserer og effektiviserer, men ikke på en måte som fratar ungene våre de få gledene de har.»

Det er tre underartikler til hovedoppslaget. Den ene har tittelen «-Full tillit til Strømsmo». Der uttaler fungerende rådmann Jan Leland at «rådmannen har full tillit til det arbeid hun (Strømsmo; sekr.anm.) har gjort i denne saken.» Han understreker at det er rådmannen som bestemmer hvem som skal jobbe med denne typen saker og at «det er heller ikke slik at en interesseorganisasjon bestemmer hvem som er tilsatt eller ikke i Strand kommune».

Den andre undersaken har tittelen «Engstelse og uro», og dreier seg om at foreningen har sendt kommunestyrerepresentantene et brev der det heter at «forklaringene fra henholdsvis Grethe Strømsmo og de som sa opp jobbene sine, er så forskjellige at begge ikke kan være sanne.»

Den siste undersaken har tittelen «Kan komme tilbake», og omhandler den ene virksomhetslederen som sa opp sin stilling. Han avklarer noen forhold rundt sluttprosessen og sier: «-Jeg kan fortsatt tenke meg jobben dersom rammene er på plass». Rådgiver

KLAGEN:

Klager er Strand kommune ved rådmann Ina Fjelde. Spesialrådgiver Grete Strømsmo har gitt sitt samtykke til klagebehandling. Rådmannen «ber PFU vurdere artikkelen ut fra ‘Vær Varsom-plakaten’, det gjelder både ord og bildebruk.»

Fordi klagen var svært åpen og generell, ba sekretariatet om presiseringer. I sitt svarbrev påpeker klageren at «angjeldende sak ikke er ferdigbehandlet.» Hun understreker også at «rådmannen selv ikke kan vedta en bemanningsplan som ligger 100 % over kommunestyrets vedtatte ramme for formålet, det er det kun kommunestyret selv som kan gjøre.»

«Likevel hiver Strandbuen seg ukritisk på kritikk fra foreldre som tydeligvis var blitt lovet en bemanning (av en eller begge ansatte som trakk seg) som ligger langt utover det som sannsynligvis kan realiseres.»

Rådmannen mener derfor at Strandbuen har vist «en uforsvarlig og ukritisk holdning i en sak under forberedelse».

I tillegg ønsker klageren en vurdering av at Strandbuen «i sakens anledning bruker navn og et unødvendig stort bilde av min saksbehandler». Hun påpeker at «Saken dreier seg om en administrativ sak som rådmannen har ansvaret for, det er ikke på noen måte en personsak.» Klageren «synes derfor at Strandbuen har gått over det forsvarlige i og med at avisen retter et urimelig stort fokus på saksbehandler og ikke rådmannen og selve saken».

TILSVARSRUNDEN:

Strandbuen anfører at den omtalte rådgiveren ikke er en ordinær saksbehandler, men derimot at «Strømsmo er en av to spesialrådgivere i Strand kommune…Hun sitter dessuten i Strategisk ledelse, et organ hvor rådmannen har samlet sine nærmeste medarbeidere.»

Redaksjonen viser også til et notat som tidligere er utarbeidet av rådmannen, der det blant annet heter: «I møter med virksomhetslederne innen grunnskole og omsorgstjenester er spesialrådgiverne i prinsippet rådmenn.»

Videre påpeker avisen at det er riktig at saken ikke er ferdigbehandlet, men at «sannheten er at bråket oppstod som en følge av at rådmannen lyste ut stillingene som pu-boligene skal inneha.» Avisen mener derfor «det kan ikke være slik at rådmannen kan unnlate å vente på den politiske behandlingen, mens pressen ikke skal få skrive om det når hun lyser ut etter folk.»

Til slutt understreker avisen at den mener dette er noe den som lokalavis bør skrive om. «Strand kommune har bygget en bolig til 35 millioner kroner som kanskje ikke blir benyttet. I et lokalsamfunn er dette en stor sak som offentligheten fortjener å bli orientert om.»

Klageren hevder at notatet som avisen omtaler ikke representerer en generell myndighet til saksbehandleren og at det er «helt irrelevant» for denne saken. Hun påpeker videre at «Dersom rådmannen generelt gjør gale vurderinger, er det rådmannen selv som skal kritiseres, ikke den som får oppdraget.»

Strandbuen har ikke hatt ytterligere kommentarer.

Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, videresendt en mailutveksling med Strandbuen. I mailene beklager redaktøren vinklingen som artikkelen fikk, men ønsker ikke å beklage noe offentlig før PFU eventuelt har vurdert det hele til å være et presseetisk brudd. Dette mener redaktøren fremdeles ikke at det er snakk om. Klageren ønsker ikke å trekke klagen med mindre en beklagelse kommer i avisen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Strandbuen om konflikten mellom en interesseorganisasjon og en spesialrådgiver i Strand kommune angående boliger for psykisk utviklingshemmede. Kommunen påklager at avisen i stor grad fokuserer på rådgiveren som enkeltperson, både i artikkelinnhold og ved bildebruk. Klageren anfører at saken ikke er ferdigbehandlet, og at det uansett ikke er rådgiveren som sitter med ansvaret på kommunens vegne.

Strandbuen kan i ettertid se at reportasjen har fått en uheldig vinkling, men vil likevel ikke medgi at avisen har brutt med de presseetiske retningslinjene. Redaksjonen påpeker at saken er av stor interesse for lokalmiljøet, og hevder at den omtalte spesialrådgiveren fyller en mer sentral rolle i kommunen enn en vanlig saksbehandler.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke at det er pressens oppgave å sette søkelys på beslutninger som tas av offentlige instanser, og hvilke konsekvenser disse har for de direkte berørte. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.»

Videre viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

I det påklagede tilfellet kan utvalget forstå at klageren stiller spørsmål ved berettigelsen av ensidig å fokusere på spesialrådgiverens rolle i saken, med sterk konsentrasjon om henne i overskrifter og ingresser. Etter utvalgets mening kunne dette fokuset med fordel vært tonet ned.

Men selv om omtalen skulle være belastende for rådgiveren, anser utvalget at en person med en så framtredende posisjon i kommunen må være forberedt på at det settes et kritisk søkelys på jobben som blir gjort. Utvalget kan ikke se at avisen har trukket inn forhold som er hennes yrkesrolle uvedkommende, eller at klageren har påvist faktafeil. Dessuten legger utvalget til grunn at kommunen samtidig fikk ta til motmæle mot kritikken.

Strandbuen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Henrik Syse, Trygve Wyller