Adv. Yngve Nadheim (p.v.a. klient) Advokatfellesskapet Swan mot Dagbladet
Dagbladet brakte torsdag 28. juni 2007 en nyhetsreportasje over to sider med hovedtittelen «Røkke-selskap hyret svindeldømt». Ingressen lød:
«Da Aker Yards trengte elektrikere, hyret de en bedrageridømt konkursgjengangers selskap. Nå krever 32 polakker 1,6 millioner kroner fra det tidligere Røkke-selskapet.»
Og videre i brødteksten:
«Dagbladet kan i dag avsløre at Aker Yards i fjor høst, mens Kjell Inge Røkke fortsatt var største eier, benyttet et selskap eid av Vidar Vågen (47). Aker Yards kan ikke ha gjort særlig grundige forundersøkelser av selskapet Rent AS og dets hovedeier. Et søk i landets aviser ville ha avslørt en karriere preget av konkurser, bedrageri og forfalskede underskrifter. I 2002 ble Vågen dømt til 2 år og 6 måneders fengsel i Gulating lagmannsrett. Bergens Tidende kalte det den mest omfattende konkurs-saken i Bergen på mange år.»
Under mellomtittelen «Fraskriver seg ansvar» het det:
«I likhet med mange av Vågens tidligere selskaper slo Rent AS seg konkurs i april i år. 32 polske elektrikere som har jobbet for selskapet står igjen med krav på 1,6 millioner.
-Vi mener at kravet er falskt, sier Rune Unhjem, daglig leder og indirekte aksjonær i tidligere Rent AS. Han sier at polakkene har fått betalt, men fra et polsk selskap. Han sier likevel at arbeiderne per dags dato ikke har fått utbetalt feriepenger.»
Deretter forteller avisen:
«Kort tid etter reiser Unhjem seg fra kafebordet og går. -Dere får bare skrive den dritten dere skal. Slå av den, sier han og peker på Dagbladets båndopptaker.
-Vi vil spørre deg om Vidar Vågen?
-Ingen kommentar.
Vidar Vågen sier ikke stort mer:
-Jeg vil ikke uttale meg om det selskapet, sier han.
-Du er dømt for konkursvirksomhet. Nå er du involvert i en konkurs igjen?
-Jeg er vanlig medarbeider i Rent.
-Du er majoritetseier?
-Jeg kan eie hva som helst.»
Jan Erik Larsen i EL & IT Forbundet i Hordaland «mener selskapet har slått seg konkurs av taktiske grunner», og han uttaler:
«-Det er et kjent trekk i dette markedet. Når det kommer krav på bordet, slår de bedriftene konkurs og overlater til skattebetalerne å gjøre opp via lønnsgarantifondet.»
«-Rent framstår som svært useriøse. Aker Yards må ha visst at de brukte et useriøst firma. Da må de også gjøre opp for seg overfor arbeiderne som er lurt.»
Informasjonssjef Hege Akselvoll i Aker Yards bekrefter samarbeidet med Rent, og hevder at firmaets opprinnelige referanser var «entydig positive». Kontakten med Rent opphørte imidlertid da Aker Yards fant «forhold som ikke er i henhold til de kravene vi stiller».
I en underartikkel med tittelen «Avviser kravet» refereres ytterligere uttalelser av Rents daglige leder Rune Unhjem fra det «drøye 20 minutter» lange kaféintervjuet: «-Vi har gitt våre polske arbeidstakere samme lønn som for eksempel de svenske, og langt over vanlig tariff. Vi føler det er ganske urettferdig å skulle være den store, stygge ulven i det her.»
Om kravet fra polakkene sier han: «-De har aldri vært ansatt i det selskapet (Rent AS; sekr. anm.). Vi antar at de 32 er de samme som vi har lønna i et polsk selskap. Der er all lønn og forskuddstrekk av skatt betalt, det kan vi dokumentere.»
Også avisens kontakt med Vidar Vågen beskrives nærmere, og en uttalelse fra ham tilknyttet boinnberetningen gjengis.
Som illustrasjoner til reportasjen brukte Dagbladet to bilder med den polske elektrikeren Jozef Gegotek, som skal ha hatt dårlige erfaringer med Rent. På det ene bildet viser han fram et dokument som i bildeteksten oppgis å være arbeidsavtalen han hadde med selskapet.
KLAGEN:
Klager er advokat Yngve Nadheim på vegne av Vidar Vågen. Advokaten skriver bl.a.:
«Reportasjen bærer preg av å være iscenesatt av El&IT forbundet, under særdeles slett kildekritikk hos Dagbladet. Den har et ensidig preg og er full av uriktigheter. Under enhver omstendighet har artikkelen et helt annet bærende innhold enn Vågens påståtte tidligere forhold. Artikkelen har hovedfokus på polske arbeidere som hevder å ikke ha fått lønn. Dette er i seg selv feilaktig, da disse har mottatt alt de har krav på gjennom sin polske arbeidsgiver. Det vises til uttalelser i artikkelen fra Rune Unhjem, som var daglig leder i Rent AS.»
«Eventuelt informasjonsbehov rundt disse forhold kunne vært ivaretatt fyllestgjørende uten å henge ut Vågen som svindlerdømt, konkursgjenganger og falskner. Vågen opplever oppslaget som særdeles krenkende og skadelig. Det samme gjelder hans pårørende som har tatt saken meget tungt.»
«I strid med plakaten er Vågens personlige og private forhold fremhevet til tross for at dette ikke vedkommer nyhetssaken. Endelig knyttes Vågens navn til en kriminalsak, uten at slik identifikasjon på noen måte er nødvendig for å tilfredsstille berettiget informasjonskrav i oppslaget.»
«Det er skjerpende at kriminalsaken ligger langt tilbake i tid og at Vågen ikke siden har vært omtalt som, eller kjent som «Svindlerdømt». Denne type journalistikk motvirker Vågens berettigede krav på å legge fortiden bak seg. Han har sonet sin dom, men trekkes likevel tilbake i rampelyset – på utilbørlig vis – på grunn av forhold han ikke har vært herre over. Det skal i så måte opplyses at konkursen i Kapital og Finans AS (tidligere Rent AS) skyldes tap på krav og ikke taktiske overlegninger, slik Dagbladet feilaktig legger til grunn. Som aksjonær og ansatt har Vågen selv tapt meget på konkursen. Vågen har ingen plass i selskapets styrende organer.»
«Av den grunn har han heller ikke hatt oppfordring til å uttale seg til Dagbladet om den underliggende sak. Ved henvendelser i forkant av oppslaget holdt Dagbladets representanter det imidlertid skjult for Vågen at artikkelen kom til å fokusere på hans tidligere forhold. Han fikk derfor ingen anledning eller oppfordring til å kommentere dette innen reportasjen stod på trykk.»
Etter klagerens mening er reportasjen «et grelt eksempel på hensynsløs og usaklig journalistikk» og «fremstår følgelig som et klart brudd på god presseskikk».
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet oppfatter klagen å handle om berettigelsen av identifiseringen av klager og berettigelsen av å redegjøre for de eldre forholdene han er domfelt for. I tilsvaret tar avisen likevel først for seg de polske elektrikernes sak, siden det i klagen gjentas at de skal ha fått utbetalt sine tilgodehavender gjennom en polsk arbeidsgiver.
Avisen opplyser at den har vært i direkte kontakt med tre av de polske arbeiderne og sett arbeidskontrakter for en rekke andre. «De har alle sammen skrevet under kontrakter med Rent AS. Alle sammen sier de aldri har skrevet noen kontrakt med det polske selskapet RB Poland (i enkelte sammenhenger omtalt som RP Poland). Dette selskapet er for øvrig også eid av klager.»
«Rune Unhjem, daglig leder i det konkursrammede selskapet, sier han kan dokumentere at arbeiderne var ansatt i et polsk selskap. Han nektet imidlertid å la Dagbladet få kopier av disse kontraktene, slik at vi kunne sammenligne dem med dem vi har fått av arbeiderne. Dagbladet har tidligere skrevet om selskaper som har forfalsket kontrakter ved å klippe og lime fra tidligere arbeidskontrakter, og EL og IT Forbundet mener det kan ha skjedd i denne saken.»
Avisen anfører for øvrig at det i beste fall er upresist når klageren hevder at polakkene «har mottatt alt de har krav på». Når det gjelder klagers påstand om at det nevnte forbund skal ha «iscenesatt» det hele, viser Dagbladet til at forbundet ikke kom inn i saken før det ble kontaktet av avisen.
Videre i tilsvaret redegjør Dagbladet for navngivelsen av Vidar Vågen og omtalen av hans tidligere forretningsforhold. Det vises til dom for bedrageri og overtredelse av ligningsloven i to omganger, i tillegg til den i reportasjen omtalte dommen på to og et halvt års fengsel i 2002 for blant annet bedrageri og forfalskning av underskrifter. «Han er altså bedrageridømt tre ganger. Han ble også ilagt konkurskarantene i 1994, 1998 og 1999, men fortsatte ifølge Borgarting lagmannsrett å reelt sett drive en rekke virksomheter.»
Dagbladet har vedlagt 2002-dommen fra Gulating lagmannsrett, der det vises til privatpersoner som ikke fikk lønn de hadde krav på, feilaktige skattettrekk og lignende. «Nå har det samme skjedd igjen, denne gangen med polske arbeidere, og de forrige forholdene blir dermed temmelig relevante. (…) Vågen har en historie med gjentatte kriminelle handlinger, der arbeidere og kreditorer utsettes for store tap. Når han igjen var involvert i en alvorlig konkurs, mente vi det var berettiget å identifisere ham.»
Avisen mener dessuten at navngivelsen var «et svært interessant poeng i forhold til Aker Yards, og hvilke forundersøkelser de gjorde da selskapet ble leid inn». «I reportasjen innrømmer Aker Yards at de nå har brutt forholdet til Rent-selskapene, og at de ikke gjorde gode nok forundersøkelser.»
Dagbladet gir klageren rett i at Vågen ikke har hatt noen plass i Rents styrende organer, «formelt sett», men hevder han har hatt «en svært sentral rolle» som «hovedeier i et selskap som hovedsakelig har vært registrert i hans hjemkommune Florø». «Vågen har i tillegg
deltatt i flere møter med EL & IT Forbundets Jan Henrik Larsen vedrørende kravene fra de polske arbeiderne, noe Unhjem ikke har.»
Angående den siste konkursen viser Dagbladet for øvrig til vedlagt kopi av foreløpig innberetning til Nord-Møre tingrett.
Til slutt i tilsvaret går avisen i rette med påstanden om «at det ikke har vært noen naturlig foranledning for klager til å ta til motmæle mot kritikken i reportasjen». «Det vises for det
første til reportasjen selv, der kontakten med klager og daglig leder Unhjem er beskrevet. Det er tydelig at de har forsøkt å unngå omtale ved å ikke forholde seg til avisens henvendelser. (…) Dagbladet forsøkte å komme i kontakt med Vågen en rekke ganger. Hver eneste gang la han på i løpet av kort tid.» Ifølge avisen medfører det ikke riktighet at Vågen ikke ble informert om at hans tidligere dommer og konkurser også var tema for reportasjen.
Klageren fastholder at de polske arbeiderne «faktisk har fått lønn fra sin polske arbeidsgiver». I denne sammenheng kommer han med følgende påpekning når det gjelder reportasjens bilde av elektriker Jozef Gegotek med et dokument i hånden: «Dokumentet er imidlertid en timeliste som ikke sier noe om hvor vedkommende evt. er ansatt.» Videre skriver klageren:
«Det er ikke riktig, som avisen legger til grunn, at Vågen har tatt del i den daglige ledelse i selskapet som gikk konkurs. Avisen prøver på sviktende grunnlag å utlede et slikt engasjement på bakgrunn av en aksjepost i morselskapet. Avisen har ikke påvist andre forhold som kan knytte Vågen til den daglige ledelse. (…) Det er for øvrig feil at Vågen skal ha deltatt «i flere møter med El og It forbundets Jan Henrik Larsen». Det dreier seg om ett enkelt møte, noe som på ingen måte er nok til å identifisere ham med selskapets ledelse.»
«Det skal understrekes at det ikke er kommet frem opplysninger som kan knytte Vågen (eller selskapets ledelse) til straffbare forhold.»
«Det fastholdes at Vågen var uvitende om den vinkling Dagbladets oppslag ville få. (…) Vågen var totalt uforberedt på å møte offentliggjøring av straffesaken mot ham for mer enn fem år siden, og de sterke, negative karakteristikker han i så måte ble til del. Etter omstendighetene hadde ikke Vågen mulighet til samtidig imøtegåelse, slik Dagbladet feilaktig hevder.»
Dagbladet har som vedlegg til sitt siste tilsvar lagt fram kopi av arbeidskontrakt mellom Jozef Gegotek og Rent AS ved Rune Unhjem, med Aker Yards som arbeidsadresse. Vedlagt er også utskrift av e-korrespondanse mellom Gegotek og Rent, der det henvises til Vidar (Vågen) vedrørende den polske elektrikerens skatteforhold.
Når det gjelder Dagbladets tidligere opplysning om Vågens deltakelse i flere møter med EL og IT Forbundet, viser avisen til en kort redegjørelse fra forbundets Jan Erik Larsen. Det framgår her at Vågen i det første møtet «førte ordet fra selskapets side», mens Rents
representant andre gang hadde «telefonisk kontakt med Vågen under møtet, og det ble tilbudt at Vågen kunne komme for å delta i møtet».
For øvrig mener Dagbladet det er «på kanten til det oppsiktsvekkende at klager i sitt tilsvar gjentar påstanden om at Vidar Vågen ikke fikk mulighet til samtidig imøtegåelse». Her viser avisen enda en gang til hva som i reportasjen vitterlig er referert fra de korte samtalene man fikk med Vågen. «Klager, som bestrider det meste, har ikke bestridt disse sitatene, verken i klage eller tilsvar.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Dagbladet, der søkelys ble satt på virksomheten til en navngitt næringsdrivende, under tittelen «Røkke-selskap hyret svindeldømt». Mannen klager via advokat over å bli navngitt i en sammenheng der tidligere strafferettslige forhold trekkes inn. Klageren reagerer likeledes på ensidig og uriktig saksframstilling som han mener skyldes manglende kildekritikk fra avisens side. For øvrig hevder klageren at han på forhånd ikke ble konfrontert med at reportasjen ville fokusere på domfellelser tilbake i tid.
Dagbladet avviser klagen på alle punkter. Avisen ser identifiseringen som berettiget ut fra klagerens dommer for bedrageri og overtredelse av ligningsloven, foruten konkurskarantene i flere omganger. Etter Dagbladets mening er denne informasjonen uansett relevant opp mot kildenes dokumenterte opplysninger i den aktuelle saken. Avisen påpeker ellers at det i reportasjen klart framgår hvilke spørsmål klageren ble forelagt.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet var i sin fulle rett til å ta for seg klagerens forretningsvirksomhet på bred basis, herunder hans tidligere befatning med rettsvesenet.
Selv om utvalget generelt vil mane til varsomhet når det gjelder omtale av tidligere straffedommer, er det i tilfeller som dette relevant å formidle slike opplysninger. Her legger utvalget vekt på at dreier seg om en fortid med gjentatte alvorlige lovovertredelser, og som det derfor måtte være legitimt for redaksjonen å se i sammenheng med den nye konkursen og dens konsekvenser. Av samme grunn finner utvalget at klageren må akseptere å bli identifisert.
Når det gjelder påstanden om mangelfulle lønnsutbetalinger, registrerer utvalget at partene har svært ulikt syn. Utvalget legger her vekt på at klager på publiseringstidspunktet ikke hadde dokumentert at de polske arbeiderne hadde fått sin rettmessige lønn. Utvalget legger videre vekt på at klageren ble gitt rikelig anledning til å svare på spørsmål han ble forelagt, men konstaterer at han selv på et tidlig stadium avskar seg muligheten ved å bryte kommunikasjonen med avisens medarbeidere.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.»
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 18. desember 2007
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein,
Eva Sannum, Henrik Syse, Trygve Wyller