Siv Bakke Rivenes mot Finansavisen

Finansavisen hadde onsdag 13. juni 2007 hovedoppslag på første side med tittelen «Bakke-villa på billigsalg? Bud: Litt over 20 mill. Takst: 30 mill.» Oppslaget var illustrert med et bilde av den omtalte villaen. I tillegg var det innfelt et mindre portrettfoto med bildeteksten «AVDØD: Svein Erik Bakke».

Inne i avisen var tittelen over åtte spalter «55 millioner for Bakkes boliger». Ingressen:

«Avdøde Svein Erik Bakkes villa på Snarøya i Bærum kan bli solgt for vel 20 millioner kroner denne uken. I så fall har Bakkes tre eiendommer innbrakt rundt 55 millioner.»

Videre i teksten:

«Mandag denne uken kom det inn et bud på villaen i Hundsundveien 19 på Snarøya i Bærum. Det vurderes nå av arvingene etter avdøde Svein Erik Bakke, Siv Bakke Rivenes (35) og Ulf Bakke (37). Etter det Finansavisen vet, ligger budet på i overkant av 20 millioner kroner. Prisantydning for boligen er på 30 millioner kroner. Ulf Bakke bekrefter ovenfor Finansavisen at det har kommet et bud. – Det er litt vanskelig å si noe om salgsprosessen foreløpig. Det har kommet inn et bud, og vi er i en prosess der vi vurderer et eventuelt salg, sier han, og antyder at det foregår en diskusjon rundt verdien på eiendommen. – I løpet av én uke vet vi om det blir et salg, eller om den muligheten blir blåst, sier Bakke.»

20 millioner? (mellomtittel)

Finansavisen har en kilde på at det aktuelle budet ligger like i overkant av 20 millioner kroner. – Det er feil. Budet er nærmere 30 millioner kroner. Men verken vi eller kjøper kommer til å si noe mer konkret om prisen hvis eiendommen blir solgt. Det er kjøper som ønsker at det skal være på den måten, sier han.»

KLAGEN:

Klageren er avdøde Svein Erik Bakkes datter, en av arvingene som har lagt ut den omtalte eiendommen for salg. Klagens hovedpoeng er at Finansavisen på første side, og også i artikkelen inne i avisen, opplyste at budet på eiendommen var vel 20 millioner, mens budet ifølge klageren var på nærmere 30 millioner.

«Min bror Ulf Bakke og vår advokat Hege Ersdal var i kontakt med Finansavisen den 12. juni (dagen før publisering; sekr. anm.), hvor vi fortalte at det ikke var endelig avtalt salg av Hundsundveien 19. På direkte spørsmål om det foreliggende bud var på 20 mill sa de begge at dette var feil og at det ikke var aktuelt å selge til den pris journalist Trumpy la til grunn som skulle være basert på sikre kilder.»

Klageren anfører at Finansavisen har formidlet en feilopplysning som et stort oppslag på første side på tross av at avisen var blitt fortalt at opplysningen var feil. Klageren mener også at bruken av spørsmålstegn etter tittelen på første side ikke skjuler det faktum at leseren oppfatter budskapet som en sannhet.

Det vises i klagebrevet også til at avisen i ettertid har opplyst at man heller stoler på sin anonyme kilde enn på klageren, hennes bror og deres advokat. Klageren mener Finansavisen har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, ved ikke å ha kontrollert opplysninger i tilstrekkelig grad, og valgt å se bort fra informasjon fra den sikreste kilden.

TILSVARSRUNDEN:

Finansavisen, via advokat, anfører at avisen hadde konkludert med at den anonyme kilden hadde inngående kunnskap om salgsprosessen og var pålitelig. Videre:

«Det var ikke sammenfallende informasjon rundt budet fra avisens kilde og familien Bakke selv. Finansavisen valgte i den situasjonen å la begge kildene komme til uttrykk i avisen. Begrunnelsen for dette var: (a) Fordi Finansavisen konkluderte med at Finansavisens kilde var pålitelig, med inngående kunnskap om salgsprosessen, og (b) fordi familien Bakke var svært sparsommelig med hvilken informasjon de ønsket å gå ut med rundt salgsprosessen.»

Det vises videre til at tittelen på første side ble formulert med spørsmålstegn, fordi det forelå motstridende opplysninger rundt størrelsen på budet, samt at de ulike syn kommer til uttrykk i artikkelen. Det vises dessuten til at avisen dagen etter, 14. juni, trykket et innlegg skrevet av familiens advokat Bjørn Stordrange, med tittelen «Ingen villa på billigsalg».

Klageren gjentar i sitt tilsvar hovedpoengene i klagen. I tillegg mener klageren å vite at den omtalte anonyme kilden ikke kan være noen annen enn budgiveren, og at avisen på denne måten har latt seg bruke for å bidra til å presse ned prisen på eiendommen.

Finansavisen anfører i sitt siste tilsvar at PFU ikke skal ta stilling til om budet var «like over 20 millioner eller like under 30 millioner», men om avisen har brutt god presseskikk. Angående klagerens anførsel om hvem kilden er, viser avisen til at man har lovet kilden anonymitet og at man dermed er forhindret fra å kommentere dette.

Videre understreker avisen at Vær Varsom-plakaten ikke forbyr media å publisere forskjellige kilders syn på faktiske forhold i situasjoner som den foreliggende. «Det ville være oppsiktsvekkende dersom PFU skulle mene at Vær Varsom Plakaten krever at et medium skulle unnlate å publisere slike divergerende opplysninger utelukke(nde) fordi ikke-anonyme kilder motsier hva en anonym kilde sier.» Avisen mener en fellende avgjørelse i den foreliggende saken nærmest vil sette et forbud mot bruk av anonyme kilder.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en omtale i Finansavisen om mulig salg av en bolig etter avdøde Svein Erik Bakke. Klager er Bakkes datter, som mener Finansavisen brøt god presseskikk ved å viderebringe en opplysning om størrelsen på et bud på boligen på tross av at avisen var blitt opplyst at beløpet var feil. Klageren mener avisens har latt seg bruke i salgsprosessen av en kilde som er anonymisert i artikkelen.

Finansavisen avviser klagen, og hevder at kilden både var pålitelig og var godt kjent med salgsprosessen. Avisen viser til at Vær Varsom-plakaten ikke inneholder noe forbud mot bruk av anonyme kilder, og at det i tilfeller som det foreliggende må være akseptabelt å bringe divergerende opplysninger, selv om den ene kilden er anonym. Det vises også til at hovedtittelen på første side var utstyrt med et spørsmålstegn.

Pressens Faglige Utvalg mener Finansavisen var i sin fulle rett til å omtale et mulig salg av avdøde Svein Erik Bakkes bolig. Dette er heller ikke bestridt av klageren. Utvalget vil videre på generelt grunnlag vise til Vær Varsom-plakatens formulering om særskilte krav til kildekritikk når det brukes anonyme kilder.

I det påklagede tilfellet registrerer utvalget at Finansavisen bevisst har vektlagt opplysningen fra sin anonyme kilde om budets størrelse, og minimert selgers tilsvarende opplysning. Utvalget har ikke hatt adgang til noen dokumentasjon for hvilket beløp som faktisk forelå, og kan dermed ikke ta stilling til om hvilken kilde som oppgir korrekt beløp, men konstaterer at avisens førstesideoppslag slår fast at det den anonyme kilden opplyser er korrekt. Finansavisens framstilling på første side framstår dermed som både ubalansert og udokumentert. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Dersom anonyme kilder tas i bruk, eller redaksjonen tilbys eksklusivitet, må det stilles særskilte krav til kildekritikk.»

Utvalget vil i tillegg anføre at det i vurderingen ikke er lagt vesentlig vekt på at Finansavisen har utstyrt oppslagets hovedtittel med et spørsmålstegn.

Finansavisen har brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Henrik Syse, Trygve Wyller