NN mot Vesterålen

PFU-sak 204/07


SAMMENDRAG:

Vesterålen Online (VOL) brakte 31. juli 2007 tre artikler om en hendelse som skal ha funnet sted etter et nattlig arrangement i distriktet. Den første artikkelen hadde følgende tittel: ”17-åring bak rattet med politimann i baksetet”. I ingressen står det:

”Følget skulle videre på fest, men manglet kjørbar sjåfør. En edru 17-åring ble derfor utnevnt til sjåfør. Gutten hevder at politimannen i baksetet gikk god for kjøringa. – Han lovte å skrive ut en kjøreseddel til meg om vi ble stanset, hevder 17-åringen.”

Videre i brødteksten uttaler den nevnte 17-åringen videre:

”Noen foreslo at jeg kunne kjøre for dem, men jeg sa jo som sant var at jeg bare var 17 og ikke gammel nok. Da sa politimannen at det skulle gå greit, for han kunne skrive ut kjøreseddel for meg om vi ble stanset.”

Videre står det:

”Dermed satte 17-åringen følget av på ei kai … og returnerte med bilen til en i følget. – Vi kjørte nok rundt i … en time eller to, anslår 17-åringen. I tillegg til ham og politimannen var det fire andre personer med i bilen… Kjøreturen forløp uten uhell, men saken ble anmeldt til politiet av vitner som visste at personen bak rattet ikke var gammel nok til å kjøre. 17-åringen ble innkalt til avhør og senere bøtelagt … Det forelegget har han ikke tenkt til å vedta. – Nei, denne saken går jeg til retten

med… [J]eg var klar over at kjøringa var på kanten, men jeg sjansa jo på at det gikk bra siden politimannen var med. Hadde ikke han gått god for det, hadde jeg ikke tatt sjansen… Også bileieren har fått seg forelagt forslag til et forelegg på 4.000 kroner… Bileieren bekrefter 17-åringens historie, og sier at heller ikke han har tenkt til å vedta forelegget… – Hva var det som ble sagt fra politimannens side? – Jeg husker ikke helt nøyaktig, men det ble sagt noe sånn som at han skulle skrive kjøreseddel til 17-åringen hvis vi ble stoppa.

Avslutningsvis heter det så:

”VOL har også vært i kontakt med to av de andre som var med på kjøreturen. Det ene av disse vitnene sier rett ut at hun ikke husker noe som helst… mens den andre ønsker å tone ned hele historien. – [L]a meg si det slik at det fort kan være historien om ei fjær som ble til ti høns…”

Neste artikkel har sitattittelen ”- En svært kjedelig historie”. Her gjengis politimannens versjon av hendelsen, og i ingressen står det:

”Politimannen som beskyldes for å ha medvirket til den nattlige kjøreturen med mindreårig sjåfør sier han ikke visste at gutten ikke var gammel nok til å kjøre.”

I brødteksten står det:

”Politimannens historie er stort sett den samme som de øvrig involverte… Men på ett punkt er politimannen helt klar: – Det stemmer på ingen måte at jeg gikk god for dette. Jeg satte meg inn i en bil med folk jeg kjente, og jeg regnet absolutt med at sjåføren var gammel nok og at han hadde sertifikat. Jeg har jo også før satt meg inn i biler til folk for å få skyss, jeg pleier ikke jo ikke spørre om folk har sertifikat før vi kjører.”

Videre står det at politimannen etter en stund forlot bilen ved et hus, og at han der ble klar over at sjåføren ikke hadde sertifikat. Politimannen uttaler så:

”- Det trodde jeg ikke på, jeg tok det for ren spøk. Men jeg sa at jeg skulle sjekke dette så snart jeg kom på jobb igjen…”

På spørsmål om sjåføren og bileierens påstander om politimannens løfter svarer han:

”- Jeg vet at det var noe fleip og tull om dette, om at de skulle skaffe noen med traktorsertifikat og så skulle jeg sørge for bilsertifikat… men uansett oppfattet jeg det som fleip. Ikke har jeg myndighet til å gjøre noe slikt heller… Min rolle i dette var kun at jeg var med bak i bilen…”

Avslutningsvis uttaler politimannen at det er en ”svært kjedelig historie” både for ham selv og hans familie.

En tredje artikkel om hendelsen har tittelen ”Tror ikke på 17-åringen”, og i ingressen står det:

”Historien om kjøreturen … får ingen konsekvenser for den involverte politimannen. Konstituert politimester… tror ikke på 17-åringens forklaring.”
I brødteksten heter det blant annet at politimannen opplyser at han ”ikke [var] klar over at føreren ikke hadde rett til å føre bilen, og videre:

”- Vi kan altså slå fast at 17-åringens forklaring ikke er lagt til grunn? – Ja. Han er ikke trodd. Men selv om man skulle legge den til grunn, kan man heller ikke se at det er begått noe straffbart forhold fra lensmannsbetjentens side… – Mener du det er greit å opptre slik som politimann? – Nei, hvis man legger 17-åringens forklaring til grunn, er det klart at det ville være klanderverdig fra en lensmannsbetjent å opptre slik. Man kan si at det er moralsk forkastelig. Men om det er straffbart, det mener jeg ikke… ”

I forbindelse med sakene er det også åpnet for kommentarer fra leserne, som skriver under fullt navn. Her står det blant annet:

”Hva skjer i en rettssal hvis jeg sier til en person at han skal ta livet av en annen? Jeg vil bli dømt som medskyldig… Det er akkurat det denne politimannen har gjort, med eller uten uniform… Denne politimannen skulle fått en periode som suspendert…”

Flere mener politimannen burde blitt suspendert, og videre i et annet innlegg:

”Til politimannen vil jeg si: Du burde skamme deg… Du har ingenting i politiet å gjøre med slike holdninger.”

Og deretter:

”At dette er enda et soleklart eksempel på inkompetanse fra politiets side, e jo helt klart. Æ meina at en offentlig tjenestemann har strammere tøyla innen for det sosiale liv. Selvfølgelig. Akkurat som om det ville ha vært greit hvis Siv Jensen satt på nachspiel å sniffa kokain? Blir gutten dømt i denne saken, e det et direkte overgrep!”

KLAGEN:

Klageren er den omtalte politimannen, som mener en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten er brutt i artiklene. Han skriver:

”Mandag 30. juli ble jeg kontaktet per telefon av Erik Jenssen, daglig leder i Vesterålen Online… Jenssen hadde hørt rykter om at jeg hadde sittet på i en bil hvor en 17-åring uten førerkort hadde vært fører av bilen. Angivelig så hadde jeg gitt tillatelse til nevnte kjøring…

Jeg bekreftet at jeg hadde sittet på i bilen, men at jeg forut for kjøreturen ikke var klar over at fører ikke hadde førerkort samt alder på fører… Opplysningene hadde han fått i et kaffeslabberas hvor en annen politimann angivelig skulle ha fortalt om hendelsen…”

Videre skriver klageren om hendelsen:

”Forut for hjemturen fikk jeg forsikring om at båtfører var edru og skikket til å kjøre båt… Jeg kjente ikke vedkommende fra tidligere. De øvrige personene som var med i båten kjente jeg fra tidligere… Jeg pratet ikke med fører av båten under turen… Jeg pratet heller ikke med bileier… Nevnte bileier kjenner jeg kun ved navn og har kun ved en tidligere anledning pratet med ham… Bileier oppfattet jeg som … på kanten til å bli overstadig beruset! … Selv hadde jeg drukket noen flasker øl og mener at jeg trolig var den som var mest edru, sammen med en annen voksen person, Runar…

Da vi hadde gått opp på kaien ønsket båteier å kjøre meg hjem. Båteier skulle ordne med sjåfør… Jeg … sa at jeg skulle gå hjem. Mens vi satt på kaia og pratet, ble det snakk om å dra innom en fest. Båteier stod like ved og ringte til flere personer. Jeg hørte han sa noe slikt som ’æ har fått tak i en med traktorsertifikat, men det ordna vel du’, så lo han og de andre. Dette oppfattet jeg som en fleip. Det var aldri noen seriøs samtale forut for nevnte kjøretur hvor jeg kunne oppfatte eller burde forstå at fører som kom kjørende med bil … var 17 år og … ikke hadde førerkort.”

Da to personer satte seg inn på det ene førersetet, slik at bilen hadde en person i overvekt, skriver klageren, og videre at han ”anmodet føreren om å stanse bilen”, men at de andre ropte kjør. Etter å ha kjørt i om lag 15 minutter skriver klageren at bilføreren stanset utenfor et hus, og alle unntatt bilens fører og eier forlot bilen der. Videre skriver klager:

”Jeg stod utenfor en kort stund og kom da i snakk med 2 personer… Den ene av disse fortalte da at fører av bilen ikke hadde førerkort for bil, og at han kun var 17 år. Dette hadde jeg problemer med å tro…”

Videre skriver klageren at lensmannen kontaktet ham i etterkant av episoden. Lensmannen fortalte at det var opprettet sak mot bilfører og -eier, og at føreren i avhør hadde forklart at klager hadde godkjent kjøringen. Klageren skriver at han da avviste disse påstandene ”som tull”. Videre skriver han:

”Det viste seg at fører av bilen og bileier hadde kjørt rundt… i lang tid etter at jeg hadde gått ut av bilen. Flere personer hadde gjenkjent fører og videre ringt politiet…”

Klager skriver at han fortalte dette i samtale med journalist Jenssen og refererte til Runar, som kunne bekrefte historien. Og videre:

”Jenssen opplyste da at han hadde pratet med de andre involverte og fått fortalt deres historie… Jenssen har ikke vært i kontakt med Runar… Runar …har heller aldri… fått med seg at fører kun var 17 år… Runar avviser også de andre påstandene … mot meg som bare tull. Jenssen har basert sine 3 artikler … på rykter fra et kaffeslabberas… ”

Videre skriver klageren at journalisten i hovedsak har brukt bilfører og -eier som kilder, og at disse to har ”et motiv til å rette fokus” mot klager. Klager setter også ”store spørsmålstegn” ved journalistens integritet, ettersom han mener journalisten har ”et anstrengt forhold” til ham, etter at klageren sa ham opp som leietager i sin tid.

Klageren mener seg videre identifisert i saken, blant annet fordi han ”er den eneste mannlige politibetjenten” som er ansatt ved sitt lensmannskontor.

Deretter står det i klagen:

”Jeg forklarte også hva en kjøreseddel er… For å eventuelt få utstedt en kjøreseddel er det nødvendig å ha sertifikat for angjeldende gruppe kjøretøy…”

Avslutningsvis forteller klageren at han var i kontakt med Jenssen etter at artiklene kom på trykk. Klageren skriver:

”Jeg påpekte da en rekke momenter som jeg mente var viktige slik at eventuelle misforståelser og feiltolkninger kunne unngås! Jenssen hadde ikke ytterligere kommentarer til min henvendelse…”

I en tilleggshenvendelse skriver klageren at han ikke fikk anledning til ”å lese korrektur før artiklene ble skrevet”, eller ”muligheter til å rette opp eventuelle misforståelser og usannheter”. Han skriver så:

”Jeg mener at Jenssen har vært svært ukritisk til sine kilder og skrevet historien på en uetisk måte. Han har bevisst eller ubevisst unnlatt å fortelle historien som jeg fortalte ham.”

Klageren viser til VVP punkt 1.2, 1.4, 2.1, 2.2, 2.3, 3.2, 3.3, 3.7, 3.8, 3.9, 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.5, 4.7, 4.13, 4.14 og 4.15.

TILSVARSRUNDEN:

Vesterålen Online skriver at ”politiets tillit i befolkningen er et tema som det tilligger pressen å belyse”. Videre avviser avisen at journalisten ”skal ha personlige grunner til å forfølge” klager. Til dette sier journalisten:

”Jeg oppfattet aldri at det lå noen dyp konflikt til grunn for at jeg og min tidligere samboer for 13-14 år siden flyttet ut…”

Journalisten påpeker at de flere ganger etter dette har snakket sammen i kraft av sine yrker.

Avisen skriver at de plukket opp historien via e-brev fra en leser, og at de deretter kontaktet den involverte 17-åringen. Til kildevalget skriver avisen:

”Vi gjorde så intervjuet med 17-åringen, samt de vitner som vi fikk opplyst var til stede i bilen. Vitnet Runar… var vi ikke kjent med…”

Til klagerens kommentarer til intervjupremissene skriver journalisten på vegne av avisen:

”Du var den siste kilden jeg snakket med. Jeg gjorde deg under intervjuet kjent med at vi hadde gått hele runden… Din mulighet til å komme med tilsvar har stått åpen hele vegen, uten at du har benyttet deg av den.”

Avisen avviser videre at klager er identifisert i saken.

Til punktene i VVP skriver avisen at de ikke ser følgende punkter som relevante: 1.4, 2.1, 2.2, 2.3, 3.8, 3.9, 4.2, 4.3.

Til punkt 3.2 skriver avisen:

”Kildekritikk ble utøvet gjennom krysskontroll av historiene…”

Avisen mener å ha gjort premissene for intervjuet svært klare, den mener videre at klageren har blitt gjengitt presist, og påpeker at klageren ikke har hevdet seg feilsitert, han har bare ønsket å ha med flere momenter. Avisen understreker her sitt tilbud til klageren om spalteplass.

Avisen avviser også klagen på de øvrige punktene, og til klagen over punkt 4.4 skriver de:

”Vår tittel… slår nøkternt fast det faktum alle parter er enige om. Det samme gjør ingress, inntil 17-åringen siteres på sin påstand… Bruk av påstanden underbygges i brødtekst…”

Til punkt 4.5 skriver avisen at dette ikke er noen kriminalsak i forhold til klageren, noe de også ”lar politimesteren redegjøre grundig for”… Om identifiseringen skriver avisen:

”Vi valgte en middelveg og slo fast at han var politimann uten å si hvilket kontor han jobber ved.”

Avisen sier at de heller ikke skrev bostedet til politimannen, men at de ”kanskje burde tatt med disse opplysningene av hensyn til NNs kolleger ved andre lensmannskontor i distriktet.”

Når det gjelder nettdebatten, skriver avisen at de gjennomfører full forhåndskontroll av leserkommentarer, og videre:

”De innlegg som er sluppet gjennom forhåndskontrollen er innenfor det både politietaten og de enkeltpersoner som arbeider for den, bør tåle.”

Avisen understreker igjen at de har gitt full anledning til tilsvar, og skriver avslutningsvis:

”… NN må bøye seg for at det finnes flere versjoner av historien, og … en mann i hans posisjon må finne seg i å lese dem i avisa.”

Klageren opprettholder sin klage, og understreker at han mener journalisten har skrevet historien ”på premissene til de som har motiv og personlige grunner til å få saken omhandlet i pressen”. Videre skriver han i forbindelse med VVP punkt 3.7:

”Jeg tok kontakt med VOL i et forsøk på å løse dette spørsmålet. Dette uten at jeg fikk noen form for informasjon eller tilbud om oppfølgende intervju!”

Klageren gjentar at han mener VOL har utelatt viktige momenter i historien, og dermed gir rom for misforståelser. Han trekker videre frem leserkommentaren som omhandlet Siv Jensen som et eksempel på useriøse innslag i debatten.

Om forholdet til journalisten skriver klageren:

”Det er aldri noe særlig hyggelig når man må gå til det skritt å si opp en leieavtale… Jenssen fikk flere muntlige og skriftlige advarsler… Gjennom min jobb som politimann blir jeg nødvendigvis kontaktet av pressen… Av den grunn må jeg av og til prate med Jenssen, enten jeg vil eller ikke.”

Avslutningsvis skriver klageren:

”Jeg har … ingen problemer med å lese historier på trykk hvor jeg som person er omhandlet… Det minste jeg da forventer er at historiene er objektive og har et snev av sannhet i seg.”

Avisen har deretter hatt én tilleggskommentar:

”Det er … alvorlig at (politimannen) nok en gang hevder å ha blitt nektet tilsvar, retting eller på annen måte å få komme i dialog med oss… Som jeg tidligere har skrevet, kontaktet NN journalist Erik Jenssen på telefon 1. august… Jenssen og (politimannen) hadde da en samtale hvor (politimannen) fikk lagt frem sitt syn, hvorpå Jenssen sa at spaltene sto åpne for oppfølgende intervju eller annen type oppfølging… Dette var ikke (politimannen) interessert i.”

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder tre nyhetsartikler i nettavisen Vesterålen Online om en 17-åring som skal ha kjørt bil uten sertifikat, og med overlast i bilen, mens en ferierende politimann satt i baksetet. I et intervju med avisen hevder 17-åringen at politimannen gikk god for kjøringen. Klageren er politimannen, som føler seg identifisert og mener artikkelen bringer usannheter, og videre at hans versjon av saken ikke blir fremlagt riktig. Klageren mener journalisten personlig har et anstrengt forhold til ham, og viser også til useriøse innslag i nettdebatten som fulgte artiklene.

Vesterålen Online hevder å ha krysskontrollert opplysningene i artiklene med ulike kilder, og mener klageren har kommet tilstrekkelig til orde med sin versjon. Avisen understreker at den har tilbudt klageren spalteplass i ettertid. Avisen mener videre at den ikke har identifisert politimannen mer enn nødvendig, og at innleggene i nettdebatten ligger innenfor det enkeltpersoner i politietaten må tåle. Avisen er ikke enig i klagerens oppfatning av journalistens forhold til ham.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klageren og avisen har ulik oppfatning av hva som er verdt å skrive om, men understreker avisens rett til å informere om det som skjer i samfunnet. Utvalget konstaterer også at det står ord mot ord når det gjelder det personlige forholdet mellom journalisten og klageren, men finner det ikke godtgjort at dette skal ha påvirket arbeidet.

Utvalget mener Vesterålen Online har gjort hva som må kunne forventes i forhold til kildearbeid. Utvalget finner det ikke godtgjort at avisen bevisst har utelatt kilder klageren mener kunne belyst forholdene bedre, og til hans fordel. Utvalget mener tvert imot at alle relevante kilder i saken har kommet til orde i artiklene, og kan ikke se at de detaljene som klageren mener er utelatt, er av nevneverdig betydning for forståelsen av hendelsen. Det legges her vekt på at avisen i etterkant ga klageren anledning til tilsvar, uten at han valgte å benytte seg av dette.

Utvalget mener videre at avisen ikke har brakt unødige identifiserende opplysninger om politimannen.

Når det gjelder lesernes kommentarer, forstår utvalget klagerens opplevelse av noen av disse som useriøse. Utvalget finner imidlertid at de ligger innenfor grensen av det en offentlig tjenestemann må kunne tåle.

Vesterålen Online har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 20. november 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse