NN mot TV 2

TV 2 hadde 16. og 17. juli 2007 til sammen fire nyhetsinnslag om en påsatt brann i Grimstad der to personer omkom. Nettavisen publiserte 17.07 og 26.07 to nyhetsreportasjer om samme sak, begge med lenker til TV 2 nyhetene.

I den første sendingen på TV 2-nyhetene framkom det at brannen trolig var påsatt, og at to personer var pågrepet i saken; én siktet for mordbrann og én for falsk forklaring. I den andre nyhetssendingen samme dag på TV 2 opplyses det at mannen som er siktet for mordbrann, ”skal være sønn av en advokat”.

Dagen etter har TV 2 en ny nyhetssak om at den 28 år gamle mannen som er siktet for mordbrannen, nekter å la seg avhøre.

Nettavisens omtale 17. juli har overskriften ”Knytter advokatsønn til mordbrann”. I den videre teksten opplyses det at den siktede ”er sønn av en advokat”, at han tidligere har vært tatt for tyveri og at han ”skal være siktet for ran av et gatekjøkken”. Videre står det:

”Hans far sier til TV 2 at han ikke har hatt noe kontakt med sin sønn og ikke ønsker å kommentere saken.”

I nyhetsartikkelen 26. juli, under overskriften ”Advokatsønn tilstår å ha tent på”, opplyses

det at mannen som er siktet for brannen skal ha tilstått. Videre gjengis uttalelser fra faren til siktede:

”- Jeg er svært lettet over tilståelsen. Jeg snakket med hans forsvarer onsdag, og gjentok min oppfordring om at han måtte legge kortene på bordet. Det er en lettelse for oss at han nå valgte å gjøre det, sier 28-åringens far til Agderposten.”

KLAGEN:

Klager er faren til den siktede. Han klager på egne vegne over at avisen har brukt hans yrke i benevnelsen av sønnen. Dette oppfattes fra klagerens side som et forsøk på å identifisere sønnen.

Klageren kan ikke se at det foreligger noen som helst saklig grunn for å bruke hans yrke i omtalen av sønnen, og viser til at sønnens handling ikke har noen tilknytning til hans arbeid som advokat.

Videre opplyser klageren at bruken av ordet ”advokatsønn” i de påklagede innslagene og artiklene har bidratt til å foresterke den store smerte og enorme belastning denne saken er for han og hans familie. Klager understreker at hans eneste anliggende i denne saken har vært å bidra til at sannheten bak sønnens ugjerninger skal komme fram, og at han aldri har foretatt seg noe som kunne oppfattes som forsvar for sin sønns kriminelle løpebane. I lys av dette ber klageren utvalget vurdere om bruken av begrepet ”advokatsønn” ligger innenfor VVPs pkt. 4.3.

Videre ber klageren utvalget ta stilling til om bruken av begrepet ”advokatsønn” ligger innenfor VVPs pkt. 4.7, om identifisering av kriminelle. Klageren hevder det er tale om et ”klart identifikasjonstegn som har ført til urimelig belastning for tredjeperson, nemlig meg og min familie”.

Avslutningsvis forteller klageren at han plages av at omtalen kan ramme andre advokatsønner, idet begrepet ”advokatsønn” kan skape spekulasjoner i kretser ut over de som vet hvem det er tale om.

I et tilleggsbrev opplyser klageren at hans sønn er 28 år, dvs. det er tale om en voksen mann. Klageren mener dette må få betydning for bedømmelsen av nødvendigheten av å bruke ordet ”advokatsønn”.

TILSVARSRUNDEN:

TV 2/Nettavisen (heretter TV 2) bestrider at den innklagede nyhetssendingen eller de innklagede nyhetsartiklene representerer brudd på god presseskikk. Innledningsvis vises det til den omtalte kriminalsakens alvor, og det understrekes at saken vakte betydelig oppsikt, både lokalt og regionalt.

TV 2 opplyser at man i denne type saker alltid må foreta en vurdering av ”hvordan man skal omtale slike saker på en måte som gjør at man kan gi presis informasjon uten å gå unødig langt i identifisering. Det sentrale i vurderingen er om man bruker ord og begreper som identifiserer gjerningsmannen utover den krets som allerede vet hvem han er.”

Ifølge TV 2 kan ikke bruken av begrepet ”advokatsønn” ha hatt noen betydning for identifikasjonsspørsmålet overfor hans lokalmiljø ettersom ”alle i Grimstad fra før visste hvem hans sønn var”.

Avisen kan heller ikke se at bruken av begrepene ”advokatsønn/sønn av en advokat” uten at dette er knyttet opp mot noe geografisk område, kan ha bidratt til å identifisere vedkommende ut over Grimstad. ”I den grad begrepene kan bidra til identifisering, er dette helt marginalt og trolig kun i forhold til en snever krets som på forhånd hadde kjennskap til sønnens livsførsel.”

TV 2 mener imidlertid det viktigste her er at man valgte – til tross for at det i noen tilfeller vil være presseetisk forsvarlig å identifisere i svært alvorlige straffesaker – ikke å navngi siktede etter en redaksjonell vurdering ut i fra siktedes bakgrunn og livssituasjon. Etter TV 2s oppfatning viser dette at man har utvist tilstrekkelig varsomhet i tråd med de krav som stilles i VVP pkt. 4.6 og 4.7. ”Bruken av begrepet ”advokatsønn” kan i dette tilfellet ikke anses som noe ”klart identifikasjonstegn” på vedkommende.”

Klageren presiserer at klagen ikke gjelder identifisering av hans sønn, men det forhold at de identifiserte ham med ”advokatsønn” og dermed koblet sønnen opp mot klagerens yrke. Det bestrides at allmennheten har behov for å vite hvilket yrke far eller mor til en kriminell voksen person har.

TV 2 understreker at koblingen mot klagerens yrke ikke har noen geografisk tilknytning i de innklagede nyhetssendinger/nyhetsartikler. Det bemerkes videre at klageren – fire dager etter brannen – uttaler til Grimstad Adressetidende: ”Det er ikke mange som ikke vet hvem både min sønn og jeg er. Men jeg har sterke nerver og skal komme gjennom dette”.
TV 2 påpeker også at klageren selv har valgt å framstå i et intervju med TV 2 23. august d.å., hvor han snakker ut om sønnens ugjerning. ”I dette intervjuet er klageren meget åpen og stiller opp med navn og bilde”.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et nyhetsinnslag og to nyhetsartikler henholdsvis på TV 2 og i Nettavisen om en påsatt brann som førte til at to mennesker omkom. Både TV-innslaget og de to nettartiklene opplyser at siktede er sønn av en advokat. Klager er siktedes far, som reagerer på at hans yrke som advokat blir brukt som identifikasjonstegn i omtalen av straffesaken. Klageren ber utvalget vurdere mulig brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om å framheve personlige forhold som er saken uvedkommende, og punkt 4.7, om identifisering av tredjeperson.

TV 2/Nettavisen bestrider å ha brutt god presseskikk, og hevder bruken av begrepet ”advokatsønn” ikke bidro til identifisering ut over den krets som allerede visste hvem både klager og siktede var, eller i større grad enn det klageren selv bidro til. TV 2/Nettavisen understreker også at det var tale om en svært alvorlig kriminalsak.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: ”Det er pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.” Samtidig vil utvalget understreke det presseetiske prinsipp som framgår av Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om å utvise særlig varsomhet ved bruk av identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig tilleggsbelastning for en tredjeperson.

Utvalget mener opplysningen om at faren til siktede er advokat ikke kan karakteriseres som ”privat” eller ”personlig” etter Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, og finner derfor at det ikke foreligger brudd på dette punkt.

Samtidig kan det ikke være tvil om at den samme opplysningen bidro til å identifisere klageren innenfor en begrenset krets. Utvalget kan vanskelig se at dette kan begrunnes i et berettiget informasjonsbehov, og understreker at klagers tilknytning til siktede i denne sammenheng ikke kan sies å ha betydning for klagers utøvelse av sin stilling som advokat. De innklagede redaksjoner kunne derfor med fordel ha unnlatt å videreformidle dette faktum i sin omtale av straffesaken.

Avgjørende for den presseetiske vurderingen blir likevel om identifiseringen er av en slik art at det innebærer brudd på god presseskikk. I denne forbindelse må det tillegges avgjørende vekt at opplysningen kun var identifiserende for en svært begrenset krets, og at identifisering forutsatte en viss forhåndskjennskap til klageren og hans tilknytning til siktede. Når klageren i tillegg før publiseringstidspunktene uttalte seg åpent om hendelsen til andre medier uten å be om anonymisering, mener utvalget publiseringen av opplysningen er presseetisk akseptabel.

TV 2/Nettavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 20. november 2007

Hilde Haugsgjerd,
Sigrun Slapgard, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse