Thorgeir Røer mot Hallingdølen

Hallingdølen brakte 14. juli 2007 en énspaltet nyhetsartikkel med tittelen ”Går ut i protest”. I artikkelen vises det til et brev Thorgeir Røer har skrevet til Gol kommune der han trekker seg fra å være medeier i Gol Reisemål AS. Ifølge artikkelen trekker Røer seg fordi ”han ikkje vil vera medeigar i eit selskap som med opne auge aksepterer eit arbeidspress og miljø som er i ferd med å ta knekken på helsa til dagleg leiar i selskapet.”

Hele den relativt korte artikkelen er satt sammen av ulike deler av brevet fra Røer til Gol kommune.

KLAGEN:

Klager er Thorgeir Røer, med samtykke fra den omtalte daglige lederen i Gol Reisemål AS. Klageren mener Hallingdølen har brutt presseetiske retningslinjer ved å publisere et privat brev som ved en tilfeldighet havnet i Gol kommunes postjournal.

I klagen opplyses det at brevet var skrevet og adressert til samtlige styremedlemmer i Gol Reisemål og at ett brev ble adressert til Gol kommune fordi den ene representanten arbeider der. Klageren konkluderer derfor med at ”Per definisjon er derfor brevet, i henhold til Offentlighetsloven, åpent for offentlig innsyn.” Han mener imidlertid at ”brevet er helt klart
av en bedriftsintern karakter og omtaler bekymring for daglig leders helsetilstand. Dette er opplysninger som, etter min mening, overhodet ikke har offentlig interesse.”

Klageren mener det er ”umoralsk og uetisk å publisere opplysninger om arbeidsmiljø og enkeltpersoners helsetilstand på denne måten.” Han viser til at selv om daglig leders navn ikke ble nevnt, så er det snakk om et lite lokalsamfunn og et lite firma med kun to ansatte.

Videre peker klageren på at det gikk en periode på tre uker fra ble skrevet til artikkelen sto på trykk i avisen. I denne tiden ble ingen av de involverte kontaktet, slik at journalisten kunne forhøre seg om forholdet. Samtidig ”hadde styret iverksatt tiltak og forholdene var alt drastisk forbedret.”

Klageren anfører at han føler seg uthengt gjennom avisens oppslag og mener ”artikkelens karakter har fått mange lesere til å tro at jeg har sendt brevet direkte til Hallingdølen.” På grunn av dette har klageren i etterkant av artikkelen hatt et leserinnlegg i avisen.

Avslutningsvis gjentar klageren at det var ”galt av avisen å trykke informasjonen i utgangspunktet. Det er fullt mulig a journalisten handlet i god tro da han valgte å skrive artikkelen, men jeg finner de kritikkverdig av redaksjonen å godkjenne en omtale av enkeltpersons helsetilstand uten at saken ble grundigere undersøkt.”

TILSVARSRUNDEN:

Hallingdølen avviser klagen og viser til at brevet er ”henta ut via postjournalen til Gol kommune, på vanleg måte.”

Avisen viser til at Gol Reisemål AS er et viktig selskap i lokalsamfunnet og at det ”har som ei av sine hovudoppgåver å drive marknadsføring og skape blest om Gol.” Dette, kombinert med flere aksjeeiere gjør at ”forholda i selskapet er av interesse for mange menneske.”

På grunn av dette mener avisen at ”utspelet frå Røer er etter vårt syn av offentleg interesse, og me kan ikkje sjå at det ligg noko presseetisk klanderverdig i omtalen, som er generell i sin karakter, utan å identifisere nokon person med namn.”

Til slutt skriver avisen at ”den påklaga artikkelen er gjort som ei kort registreringssak, utan kommentar frå nokon part.”

Klageren opprettholder sin klage, og peker på at selv om arbeidsforholdene i bedriften skulle være av offentlig interesse, så er han ”helt sikker på at enkeltpersoners helsetilstand… ikke har noe i lokalavisen å gjøre.”Han mener også at det er svært lett for leserne å skjønne hvem den omtalte personen i artikkelen er, både fordi firmaet er svært lite, og fordi avisen ”to sider senere i samme utgave trykker et kvartsides bilde av daglig leder med navn og tittel i billedteksten.”

Hallingdølen har ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en kort nyhetsartikkel i Hallingdølen, der det refereres fra et brev som en medeier i Gol Reisemål AS sendte til styremedlemmer i selskapet, og som ved en tilfeldighet havnet i kommunens postjournal. I brevet opplyste medeieren at han ville trekke seg ut av selskapet, under henvisning til kritikkverdige arbeidsforhold for daglig leder. Den aktuelle medeieren påklager at Hallingdølen har publisert deler av brevet, der også daglig leders helsetilstand berøres. Etter klagerens mening burde redaksjonen forstått at innholdet i brevet ikke var ment for offentligheten.

Hallingdølen avviser klagen, og mener selskapet er av så stor viktighet i lokalsamfunnet at arbeidsforholdene ikke bare er av bedriftsintern interesse. Avisen viser til betyningen selskapet har for å markedsføre og skape blest om Gol.

Pressens Faglige Utvalg finner det naturlig at et lokalt selskap med en viktig funksjon i lokalsamfunnet får oppmerksomhet i stedlig presse. For Hallingdølen må det også være legitimt å belyse kritikkverdige forhold som kan påvirke driften av det aktuelle selskapet.

Likevel vil utvalget påpeke at korrespondanse som er hentet fra offentlige postjournaler, ofte inneholder informasjon som i utgangspunktet ikke er tenkt for allmennheten. I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at klagerens brev ikke var sendt til kommuneadministrasjonen, men til en ansatt i kommunen som var styremedlem i selskapet. I tillegg inneholdt brevet opplysninger av sensitiv karakter om selskapets daglige leder. Etter utvalgets mening burde avisen forstått at den ikke uten videre kunne videreformidle slik informasjon, uten å undersøke forholdet nærmere med vedkommende. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»

Utvalget registrerer at klageren gjennom leserinnlegg har fått mulighet til å klargjøre prosessen som førte til at avisen fikk tilgang til det omtalte brevet. Imidlertid kan ikke utvalget se at dette opphever den opprinnelige forsømmelsen.

Hallingdølen har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. oktober 2007

Odd Isungset,
Kirsti Nielsen, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Trygve Wyller

ANMODNING OM NY BEHANDLING:

Etter avgitt uttalelse mottok sekretariatet for Pressens Faglige Utvalg et brev fra Hallingdølens redaktør med innsigelser mot PFUs uttalelse, og anmodning om en ny vurdering.

I brevet fra Hallingdølen hevdes det at uttalelsen bygger på følgende to faktafeil:

Faktafeil 1:
Hallingdølen viser til at det i uttalelsen legges til grunn at det gjengitte brevet ikke var sendt til kommuneadministrasjonen i Gol, men til ”en ansatt i kommunen som var styremedlem i selskapet” (Gol Reisemål). Slik Hallingdølen forstår uttalelsen, gis klageren ut fra dette medhold i at redaksjonen burde ha forstått at innholdet i brevet ikke var ment for offentliggjøring.

Avisen bestrider at dette var tilfelle, og viser til at brevet rent faktisk var adressert til ”Gol kommune v/Liv Rosén. Rosén er tilsett i kommunen og oppnemnd som kommunen sin representant i styret til Gol Reisemål. Dette var dermed ikkje et privat brev til Rosén, men eit brev til kommunen som eigar i selskapet”. Det påpekes videre at Rosén (mottaker) selv sørget for at brevet ble journalført på vanlig måte.

Det faktum at Gol kommune bidrar med årlig tilskudd på 5-600.000 kroner til Gol Reisemål, bekrefter ifølge avisen at det er i offentlighetens interesse å få innsyn i interne forhold i selskapet.

Faktafeil 2:
Hallingdølen bestrider at man gjennom omtalen av brevet formidlet ”opplysninger av sensitiv karakter om selskapets daglige leder”, og hevder at det gjengitte brevet ikke inneholder opplysninger av en slik karakter. Videre skriver avisen: ”Røer (avsender, sekr. anm.) har sendt eit brev som er å oppfatte som ei bekymringsmelding. Han har ikkje skrive noko om helsetilstanden til dagleg leiar.” Ifølge Hallingdølen er det disse bekymringene som refereres i artikkelen, og ikke faktiske opplysninger om daglig leders helsetilstand.

I lys av dette hevdes det at henvisningen til punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten, om kildekontroll, ikke kan gjøres gjeldende i Hallingdølens tilfelle, idet dette vil gjøre det umulig å omtale arbeidslivssaker i norsk medier.

Avisen mener videre at uttalelsen vil endre hverdagen for norske journalister, og avgrense offentlighetens rett til innsyn. ”PFU legitimerer at all korrespondanse med det offentlege v/ein namngjeven person er å ansjå som privat og dermed kan unndragast offentlegheit.” Det understrekes at det meste av brev som kommer inn til kommuner og andre offentlige instanser er adressert på samme måte som her var tilfelle.

Halingdølen avslutter:
”Eg er kjent med at PFU til vanleg ikkje tek opptatt saker til ny vurdering, men denne gongen er domen tufta på faktafeil og grove mistydingar. Med dette som bakgrunn ber eg om at PFU tek saka opp til ny vurdering.”

Anmodningen ble lagt fram for Pressens Faglige Utvalg i møte 18.12.2007. Utvalget konkluderte med at klagesaken, som følge av avisens påpekninger, skulle tas opp til ny behandling.

KOMMENTARER FRA KLAGEREN:

I brev av 28.12.2007 informeres klageren om utvalgets konklusjon, og gis samtidig anledning til å kommentere Hallingdølens brev, samt utvalgets beslutning om ny behandling.

I brev av 4. januar 2008 skriver klageren følgende:

Vedr. faktafeil 1:
Klageren bestrider ikke at brevet rent faktisk var adressert til kommuneadministrasjonen og ikke til privatpersonen Liv Rosén. Med henvisning til avsnitt 3 og 4 i brev datert 1. august, samt avsnitt 3 i brev datert 29. august, hevder klageren heller aldri å ha lagt skjul på dette. Videre står det:

”Jeg velger derfor å anta at medlemmene i PFU, som tross alt er informert fra begge parter om at Offentlighetsloven per definisjon ikke er brutt i og med at det aktuelle brevet per definisjon er feiladressert, selv har dannet seg selvstendige meninger ut fra brevets utforming og innhold om at journalisten visste eller burde vite at dette brevet ikke var ment for ettersyn”.

Det bestrides at Rosén selv sørget for journalføring, idet journalføring av brev skjer ved postmottak ”i god tid før det videreformidles til den aktuelle mottaker.” Klageren er forøvrig 100 prosent sikker på at Hallingdølen er inneforstått med denne praksisen for journalføring av dokumenter i kommunen.

Klageren mener uansett at avisen burde skjønt, både ut i fra brevets utforming og innhold, at dette var et internt skriv ment for styrets medlemmer, og ikke til kommunen som deleier i selskapet, eller til Rosén som privatperson. Etter klagerens oppfatning framkommer det ”klart og tydelig at dette er en kritikk av det aktuelle styret grunngitt i arbeidsmiljø og negativ utvikling i daglig leders helsetilstand”.

Klageren har problemer med å forstå den offentlige interessen i ”bekymring vedrørende andre personers helsetilstand grunnet arbeidsmiljø”, selv om det gjelder arbeidsmiljøet i et selskap der kommunen er hovedaksjonær.

Det henvises videre til at avisen, som medeier/aksjonær i selskapet, har full tilgang til årsmeldinger og andre skriv som viser hvem som sitter i styret, herunder at Rosén er styrerepresentant og opplysninger om hvem som er styreleder. Klageren mener det ville vært enkelt for avisen å undersøke brevets innhold med enten avsender, mottaker eller styreleder.

”Dersom journalisten hadde tatt seg bryet med å ringe en av de tre aktuelle personer, ville han blitt underrettet om at tiltak allerede da var iverksett. ”

På bakgrunn av dette mener klageren at avisen visste, eller burde vite, at brevet ikke var ment for offentlig innsyn.

Ad faktafeil 2:
Klageren mener de gjengitte opplysninger i artikkelen er av sensitiv karakter, og viser til følgende sitat fra brevet som er gjengitt tilnærmet ordrett i artikkelen:

”Årsaken til denne avgjørelsen er at jeg ikke vil være medeier, og således også delansvarlig, i et selskap der styret med åpne øyne aksepterer et arbeidspress og arbeidsmiljø som er i ferd med å ta knekken på daglig leders helse.”

Klageren fortsetter:
”Det fremgår riktignok ikke at daglig leder i selskapet på det aktuelle tidspunkt slet med klare tegn på utbrenthet og utmattelse, men jeg mener likevel at dette er informasjon av så sensitiv karakter vedrørende enkeltpersoners helsetilstand og at dette ikke har offentlig interesse.”

Ad punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten
Etter klagerens forståelse oppstiller dette punkt krav til å være kritisk til valg av kilder for på denne måten å forsikre seg om at publisert informasjon er korrekt. Klageren mener publisering av et nesten tre uker gammelt brev uten å sjekke innholdet med noen av de tre omtalte personene, må være et klart brudd på punkt 3.2.
”Jeg velger derfor å berømme PFU for å ha tatt hensyn til dette i den opprinnelige saksbehandlingen og kan ikke se hvordan dette ut fra Hallingdølens resonnement skal ha dramatiske konsekvenser for norske media.”

Ad konsekvenser
Klageren bestrider at uttalelsen vil gjøre det nærmest umulig å omtale arbeidslivssaker eller brev adressert til navngitte personer i offentlig forvaltning, og mener uttalelsen tvert imot handler om at journalister skal/bør undersøke sine kilder for å unngå feilaktig eller uheldig omtale av enkeltpersoner i media.

Klageren er derimot bekymret for konsekvensene hvis uttalelsen endres, idet dette kan legalisere at media fortsatt kan referere brev og annet materiell uten å forhøre seg med de involverte partene. Etter klagers oppfatning kan dette medføre at flere vil unnlate å engasjere seg i ulike saker der kommuner og/eller personer ansatt i kommunen, er involvert. ”Slik jeg ser det, tjener ikke det til samfunnets beste og vil i verste fall være en hemmende faktor for demokratisk praksis”.

Avslutningsvis skriver klageren:
”Jeg stiller meg derfor undrende til PFU sin avgjørelse om å gjenoppta saken, men respekterer selvsagt dette og ser frem til den kommende avgjørelsen”.

SEKRETARIATETS VURDERING:

Avisens reaksjon gjelder påståtte faktafeil i uttalelsen.

Spørsmålet blir om uttalelsen bygger på faktiske feil, og om disse i så fall har hatt avgjørende betydning for utvalgets konklusjon.

Sekretariatet viser til følgende sitat fra uttalelsen:

”I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at klagerens brev ikke var sendt til kommuneadministrasjonen, men til en ansatt i kommunen som var styremedlem i selskapet”.

Det er et ubestridt faktum at brevet var sendt til kommuneadministrasjonen, merket Gol kommune v. mottakers navn. Brevet utgjør derfor en del av kommunens saksdokumenter som er underlagt offentlighetslovens regler om innsyn. Partene har heller ikke bestridt at avisen fikk innsyn i det aktuelle brevet på vanlig måte gjennom kommunens postjournaler. Ut i fra brevets form og innhold mener utvalget avisen ikke kan klandres for å ha lagt til grunn at dette var en del av kommunens saksdokumenter. På bakgrunn av dette konstaterer utvalget at dette premisset i uttalelsen, er feil.

Spørsmålet blir dermed om konstateringen om at brevet ikke var sendt til kommunen, men til en ansatt i kommunen som var styremedlem i selskapet, har hatt avgjørende betydning for utvalgets konklusjon om at avisen har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildekritikk?

Kravet til kildekritikk gjelder også når opplysninger bygger på innsyn i offentlige dokumenter. Som det også er påpekt i uttalelsen, vil offentlige postjournaler ofte inneholde opplysninger som ikke er tiltenkt allmennheten. Mediene har da en presseetisk plikt til å vurdere om det er i tråd med god presseskikk å publisere opplysningen.

Det framgår direkte av uttalelsen at utvalget mener opplysningen var av en slik karakter at den utløste særskilte krav til varsomhet, jf. følgende utdrag:

”I tillegg inneholdt brevet opplysninger av sensitiv karakter om selskapets daglige leder. Etter utvalgets mening burde avisen forstått at den ikke uten videre kunne videreformidle slik informasjon, uten å undersøke forholdet nærmere med vedkommende.”

Utvalgets påpekning av at avisen burde ha undersøkt påstanden om styreleders helse nærmere, før de publiserte opplysningen, gjelder med andre ord uavhengig av om opplysningen kom fra et brev sendt til en privatperson eller om den kom fra et offentlig dokument hentet fra kommunens postjournaler. Sekretariatet finner derfor ikke grunnlag for å endre konklusjonen.

Derimot er sekretariatet enig med Hallingdølen i at uttalelsen må endres i tråd med det faktum at brevet var en del av kommunens saksdokumenter.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en kort nyhetsartikkel i Hallingdølen, der det refereres fra et brev innhentet via kommunens postjournal. Brevet var adressert til Gol kommune, ved et navngitt styremedlem som var ansatt i kommunen. Som følge av dette ble brevet registrert i kommunens postjournal. I brevet opplyser medeier i Gol Reisemål AS at han vil trekke seg ut av selskapet, under henvisning til kritikkverdige arbeidsforhold for daglig leder. Klager er avsenderen, som påklager at Hallingdølen har publisert opplysninger fra brevet angående daglig leders helsetilstand. Klager påpeker at brevet ikke var tiltenkt kommunen, og at redaksjonen burde forstått at innholdet i brevet ikke var ment for offentligheten.

Hallingdølen avviser klagen, og mener selskapet er av så stor viktighet i lokalsamfunnet at arbeidsforholdene ikke bare er av bedriftsintern interesse. I en uttalelse datert 23.10.2007 konkluderte Pressens Faglige Utvalg med at det forelå brudd på god presseskikk.

I etterkant ble utvalget kontaktet av Hallingdølen med anmodning om å ta klagesaken opp til ny behandling, idet uttalelsen inneholdt faktafeil. Det vises spesielt til påstanden om at brevet ikke var sendt til kommuneadministrasjonen, men til en ansatt i kommunen, og til påstanden om at avisen videreformidlet sensitive opplysninger. I møte 18.12.2007 besluttet utvalget at klagesaken, som følge av avisens påpekninger, skulle behandles på nytt.

Pressens Faglige Utvalg finner det naturlig at et lokalt selskap med en viktig funksjon i lokalsamfunnet får oppmerksomhet i stedlig presse. For Hallingdølen må det også være legitimt å belyse kritikkverdige forhold som kan påvirke driften av det aktuelle selskapet.

Utvalget finner det godtgjort at brevet var sendt til kommuneadministrasjonen, og ikke direkte til en ansatt i kommunen. Brevet utgjorde derfor en del av kommunens saksdokumenter som er underlagt offentlighetslovens regler om innsyn. Samtidig må det understrekes at korrespondanse som er hentet fra offentlige postjournaler, ofte inneholder informasjon som kan være presseetisk problematisk å videreformidle. Det må derfor alltid foretas en selvstendig vurdering av om det er presseetisk forsvarlig å publisere de aktuelle opplysningene, herunder om opplysningene må kontrolleres nærmere før publisering.

Utvalget mener opplysningene som ble gjengitt om klagers bekymring for daglig leders helse, var av sensitiv karakter. Etter utvalgets mening burde avisen ha undersøkt forholdet nærmere, før den videreformidlet disse. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»

Utvalget registrerer at klageren gjennom leserinnlegg har fått mulighet til å klargjøre prosessen som førte til at avisen fikk tilgang til det omtalte brevet. Imidlertid kan ikke utvalget se at dette opphever den opprinnelige forsømmelsen.

Hallingdølen har brutt god presseskikk.

Oslo, 29. januar 2008

Odd Isungset,
Ellen Arnstad, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard
Henrik Syse