Advokat Per Danielsen (p.v.a. klient ) mot VestNytt

VestNytt hadde 12. april 2007 et oppslag som omhandlet en angivelig konflikt mellom Sanden velforening og rutebåtselskapet BNR (Bergen Nordhordland Rutelag).

Ifølge artikkelen har BNR den fylkeskommunale konsesjonen på båtruten mellom Hellesøy og øyene lengst nord i Øygarden kommune, noe som inkluderer rute til Sanden kai, en privat kai som er eid av Sanden velforening.

Under overskriften ”Vil ikke legge til kai ved Sanden” følger ingressen:

”Den nye rutebåten på Hellesøy vil ikke gå til kai ved Sanden. – Båter har lagt til kai her i 13 år, sier en forarget Nils Sanden.”

Videre i artikkelen framgår det at BNR har fått konsesjon på båtruten etter å ha vunnet en anbudsrunde.

I artikkelen gjengis flere uttalelser fra navngitte hyttebeboere på Sanden:

” – Vi har fått vite at grunnen er at kaien ikke er sikker. BNR sier at kaien må oppgraderes. De sier den er for liten, for lav og rett og slett utrygg. Det betyr mange tusen kroner i utgifter og enormt mange dugnadstimer for oss, sier Nils Sanden til Vestnytt.”

En annen hytteeier hevder overfor avisen at beboerne aldri har fått noen klager på denne kaien tidligere.

En tredje hytteeier sier at han er overrasket over behandlingen av denne saken fra BNRs side, og viser til at han selv har vært med på å bygge og vedlikeholde den 13 år gamle kaien:

”– Vi kan ikke ta disse kravene for god fisk. Om kaien må utbedres, er det så sin sak. Men båten må legge til kai i mellomtiden, sier han bastant. ”

Artikkelen inneholder også uttalelser fra en representant fra Hordaland fylkeskommune, som sier følgende til avisen:

”- I utgangspunktet er kaispørsmålet overlatt til operatør av rutebåt og kaieier. Det viser seg at operatør har funnet kaien på Sanden problematisk slik den er i dag. Det er ikke så mye vi kan gjøre, og det er vanskelig å overprøve saken når BNR mener kaien utgjør en fare for fartøypassasjerer og mannskap.”

I en undersak, med tittelen ”– Kaien er for dårlig”, kommer administrerende direktør i BNR og leder i Sanden velforening, til orde. Førstnevnte sier at BNR har gitt velforeningen beskjed om at kaianlegget er for dårlig, og at dette bygger på vurderinger gjort i samråd med skipperen av båten, teknisk sjef i BNR og øvrige ledelse i rederiet:

”Kaien er vurdert som en stor sikkerhetsrisiko for personer og materiell. Rutebåtene er blitt påført en rekke skader på grunn av at kaien er for kort og lav. Den er også for dårlig fendret opp, sier Trygve Tønnessen til Vestnytt”

Det opplyses også at direktøren mener BNR har strukket seg langt i den omtalte saken. Videre står det:

”Tønnesen kan også fortelle at fylkeskommunen har sendt brev til velforeningen med krav om å utbedre kaianlegget på Sanden. Ifølge kilder i fylkeskommunen er det ikke sendt ut et slikt brev.”

I et nytt avsnitt med mellomtittelen ”Hvem skal betale”, opplyses det at leder for velforeningen er klar over at kaien må forbedres, men at hun stiller spørsmål om hvem som skal betale regningen:

”Båten vil ikke gå til lands hos oss, og vi har fått beskjed om å utbedre kaien. Vi har sagt at vi skal stille med dugnadshjelp, og BNR har lovet å frakte materialene gratis. Spørsmålet er hvem som skal betale gildet. Her kommer det en ny båt, som ikke kan legge til kai, og så sitter vi igjen med utgiftene. Det synes vi i velforeningen er urimelig, sier Kari Sanden Kronstad.”

KLAGEN:

Klager er BNR, som gjennom advokatfirmaet Danielsen & Co AS hevder avisen har brutt flere bestemmelser i Vær Varsom-plakaten, og at artikkelen er skrevet med et konfliktskapende formål:

Klagepunkt 1: Punkt 3.3 om å klargjøre premissene i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter:

Grunnlag:
Klageren hevder journalisten som kontaktet ham med spørsmål om saken, ga feilaktige opplysninger om at det var velforeningen som hadde tatt kontakt med pressen om saken. Som dokumentasjon på dette henvises det til vedlagte lydblogger fra opptak av samtalen mellom journalisten og adm.dir. Tønnessen. Ifølge klageren var dette av avgjørende betydning for at han valgte å uttale seg om saken:

”På grunn av den åpne og gode dialogen mellom Sanden velforening og BNR om å finne en løsning på problemet med utbedring av kaianlegget, ville ikke Adm.dir. Tønnessen uttalt seg i denne saken dersom Flatekvål (journalisten; sekr.anm.) hadde sagt at det var han selv som hadde kontaktet medlemmer av Sanden velforening.”

Det anføres at avisen gjennom sin framgangsmåte har forledet partene til å uttale seg, og forsøkt å framprovosere en konflikt mellom dem.

Klagepunkt 2: Punkt 3.2, om kontroll av faktiske opplysninger

Grunnlag:
Det vises til vedlagt e-postkorrespondanse mellom klageren og journalisten, samt ansvarlig redaktør i avisen, i forbindelse med oversendelse av utkast til artikkelen før publisering. Klageren viser til at han hadde innvendinger mot utkastet, noe han ga klart uttrykk for gjennom skriftlige innspill til teksten.

”Ser en på vedlagt mail fra Flatekvål og mail fra adm.dir Tønnessen, og sammenligner med det publiserte i VestNytt 12.04.2007, ser en at det ikke har blitt tatt hensyn til Tønnessen sine innvendinger og endringer.”

Klageren finner følgende spesielt krenkende:
”Tønnessen kan også fortelle at fylkeskommunen har sendt brev til velforeningen med krav om å utbedre kaianlegget på Sanden. I neste avsnitt skriver Flatekvål, ”Ifølge kilder i fylkeskommunen er det ikke sendt ut et slikt brev.”

Klageren hevder at det ble presisert overfor journalisten at direktøren satt med brevet fra Hordaland fylkeskommune, slik at publisering av disse opplysningene blir spesielt kritikkverdig. Klageren har lagt ved kopi av brevet fra fylkeskommunen, der det framgår at brevet var adressert til BNR og sendt i kopi til Sanden velforening. I brevet står det blant annet:

”Dersom BNR vurderer at kaia på Sanden ikkje er i forsvarleg stand og dermed utgjør ein tryggleiksrisiko, må anløp til kaia opphøyre inntil forholdet er utbetra. (…) Ettersom ansvaret for kaianlegg ligg hjå operatør, føreset vi at BNR i samråd med kaieigar snarast syter for at forholda vert utbetra slik at anlegget kan nyttast.”

Det opplyses at BNP har sendt to brev til ansvarlig redaktør med anmodning om at avisen publiserer et godt synlig oppslag ”der VestNytt innrømmer og beklager de ovenfor nevnte kritikkverdige forholdene, slik at den urett som er begått mot BNR og adm.dir. Tønnessen kan bli rette opp.” Det vises til vedlagte brev fra avisen, der det framgår av avisen ikke har ønsket å imøtekomme en slik anmodning.

Avslutningsvis viser klager til straffeloven, Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten, der det framgår at redaktøren er ansvarlig for mediets innhold. Klager mener det må tillegges vekt at man i forkant av publisering var i kontakt med ansvarlig redaktør, og gjorde henne klar over situasjonen.

TILSVARSRUNDEN:

VestNytt opplyser at avisen, etter oppfordring fra PFU-sekretariatet, tok kontakt med klager for å finne en løsning, men at klager henviste til sin advokat, samtidig som han informerte om at en politianmeldelse snart forelå. Avisen fant det ikke formålstjenelig å ta kontakt med klagers advokat igjen, ettersom man allerede hadde hatt en prosess på dette.

Vedrørende klagepunkt 1:

VestNytt bestrider at klager ble forledet i intervjusituasjonen, og skriver:

”Da Tønnessen da spurte om det var Sanden velforening som hadde tatt kontakt, ble det aldri bekreftet av Svellingen Flatekvål, selv om Tønnessen stilte dette spørsmålet flere ganger. Det ble en rotete dialog fordi spørsmålet ble gjentatt mange ganger. Journalisten bekreftet at det var medlemmer av velforeningen som hadde uttalt seg i saken, men ikke tatt kontakt med avisen.”

På bakgrunn av ovenstående benekter avisen at det foreligger brudd på punkt 3.3 i VVP, og hevder premissene ble gjort klare i intervjusituasjonen.

Vedrørende klagepunkt 2:

VestNytt viser til at klager fikk tilsendt utkast til artikkel for sitatsjekk før publisering. Ifølge avisen var svaret fra klager en ”total forandring av både innhold og opplysninger Tønnessen først hadde gitt journalisten. ”

Det fastholdes av Tønnessens første uttalelse om brevet fra Hordaland fylkeskommune var at HFK hadde sendt et brev til Sanden velforening med et direkte krav om utbedring. Da journalisten spurte HFK om dette, ble det opplyst at det ikke var sendt et slik brev til velforeningen. Brevet som var sendt fra HFK ang. bryggen, var sendt til BNR med kopi til Sanden velforening, og dette inneholdt ikke noe direkte krav om utbedring.

”Journalisten og deretter redaktøren vurderte at avisen hadde plikt til å gjengi det Tønnessen først sa, nettopp fordi Tønnessen brukte dette brevet for å få avisen til å snu i saken, og ikke skrive om den.”

Det påpekes også at flere i avisen har opplevd klager som aggressiv og truende, og at journalisten som skrev artikkelen også følte seg truet privat da klager ringte og ba om adressen til vedkommende, tilsynelatende fordi han ville politianmelde han. Avisen har vedlagt en artikkel som ble skrevet to dager etter den innklagede artikkelen, og som også omhandlet kaisaken.

Klageren reagerer på avisens tolkning av korrespondansen mellom partene, og viser til at det fra klagers side er gjort flere henvendelser for å komme fram til en minnelig løsning, også før klagesaken ble et faktum. Klager mener det var et rimelig krav fra BNRs side at VestNytt publiserte et oppslag der den ”innrømmer, beklager og retter opp den urett som er begått mot BNR”, og at avisen dekket klagers advokatutgifter som har påløpt i forbindelse med klagesaken.

Klager tilbakeviser på det sterkeste at han skal ha vært truende mot journalisten eller andre i VestNytt, og viser til utskrifter fra telefonsamtalene.

Videre mener klageren å kunne bevise at journalisten bekreftet overfor Tønnessen at det var medlemmer i velforeningen som kontaktet VestNytt, og viser til utskrift fra den første telefonsamtalen:

”TT (klager, sekr.anm.): Et spørsmål: er det Sanden velforening som går ut med dette, eller er det privatpersoner?
KF(journalisten, sekr.anm.): Der er privatpersoner som er medlem i velforeningen.

TT: Så dette utspillet er fra velforeningen?
KF: Dette utspillet er fra privatpersoner som er medlem i velforeningen

TT: Jo, men altså …
KF: Er du interessert i å diskutere med meg om saken eller er du interessert i å …

TT: Nei, det er litt viktig å vite dette.
KF: Nå har jeg sagt det.

TT: Ja, for grunnen til at det er viktig å vite er at det har vært særdeles god dialog med velforeningen i Sanden.
KF: Ja, dette er medlemmer av velforeningen. Så velforeningens navn er nevnt i saken.

TT: Okay, nei men greit, da vet jeg hvordan jeg skal forholde meg til dine spørsmål.”

Videre henvises det til utskrifter fra de neste telefonsamtalene, der journalisten bekrefter at det ikke var medlemmer fra velforeningen som hadde tatt initiativet til samtalen.

Når det gjelder innholdet i artikkelen, fastholder klageren at omtalen av brevet fra Fylkesmannen ikke samsvarer med faktum. Det understrekes at brevet var sendt i kopi til Sanden vel, og at det inneholdt en klar oppfordring til foreningen om å utbedre kaien. Klageren mener journalisten skulle ha tilpasset innholdet i artikkelen etter Tønnessens korrigering, eventuelt underøkt kildene sine bedre. På bakgrunn av dette anføres brudd på VVP 3.8, om korrigering av faktiske feil, sammen med tidligere nevnte 3.2.

VestNytt understreker at det fra avisens side ikke har kommet noe tilbud om å publisere en beklagelse av artikkelen, men at dette ble diskutert på generelt grunnlag. Det påpekes videre at klager kun har lagt ved et begrenset utvalg av utskrifter fra de telefonsamtalene som har vært mellom journalisten og klageren.

VestNytt mener punkt 3.3. i Vær Varsom-plakaten ikke oppstiller noen plikt til å oppgi hvem som er kilde, og stiller spørsmål ved hvordan pressen i så fall skulle ha vernet om sine kilder.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsreportasje i VestNytt om en angivelig konflikt mellom kaieiere og et båtselskap om behov for utbedring av den aktuelle kaien. I artikkelen gjengis blant annet uttalelser fra direktøren for det omtalte båtselskapet, og uttalelser fra velforeningen som eier kaien. Klager er båtselskapet, som klager via advokat idet man mener administrerende direktør i båtselskapet ble intervjuet på feilaktige premisser, at det er faktafeil i artikkelen og at den er skrevet med et konfliktskapende formål. Konkret viser klageren til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, 3.3 og 3.8.

VestNytt tilbakeviser alle påstander om brudd på god presseskikk, og bestrider at journalisten ga feilaktige opplysninger om premissene for intervjuet. Avisen hevder også at innholdet i artikkelen var en korrekt gjengivelse av avgitte uttalelser, og at publiseringen for øvrig ligger innenfor den redaksjonelle frihet.

Pressens Faglige Utvalg mener VestNytt gjennom den innklagede artikkelen har tatt opp en viktig sak for lokalbefolkningen i Hellesøy, og ikke minst for hyttebeboere på Sanden. Det kan derfor ikke være noen tvil om at VestNytt hadde legitime grunner for sin omtale.

På et generelt grunnlag vil utvalget påpeke at intensjonene som ligger til grunn for Vær Varsom-plakatens punkt 3.3. tilsier at villedende opplysninger om premissene for intervjuet kan være i strid med god presseskikk.

I dette tilfellet kan imidlertid utvalget ikke se at journalistens opplysninger til klageren i forkant for intervjuet, var av en slik karakter. Etter utvalgets oppfatning ligger journalistens redegjørelse innenfor de krav som følger av Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om å klargjøre premissene i en intervjusituasjon.

Videre mener utvalget det var presseetisk forsvarlig å gjengi uttalelsen fra klageren om at det var sendt et brev fra fylkeskommunen med krav om utbedring av kaien. Avgjørende for utvalget i denne vurderingen er at sitatet er en korrekt gjengivelse av hva som faktisk ble sagt i den første samtalen, og at det ikke er sendt et slikt brev fra fylkeskommunen til velforeningen. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.8, som fastslår at endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil, og at ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redaksjonelt materiale.

Utvalget anser for øvrig at VestNytt har bredde og relevans i sitt kildeutvalg, slik at det heller ikke foreligger brudd på de krav som stilles til kildebruk og kildemateriale i Vær Varsom-plakaten punkt 3.2.

VestNytt har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. oktober 2007

Odd Isungset,
Kirsti Nielsen, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Trygve Wyller