Advokat Knut-Ove Soltvedt mot Bergensavisen

Bergensavisen hadde 12. februar 2007 en nyhetsartikkel som omhandlet et søksmål mot eiendomsmeglerfirmaet Aktiv Eiendom. Søksmålet var reist av to kjøpere som mente Aktiv Eiendom burde ha opplyst dem om at selgeren var særdeles vanskelig. Oppslaget har overskriften ”Saksøker megler for vanskelig selger”, og illustreres med et bilde av ekteparet som har reist søksmålet. Under bildet står det:

”SKREMMENDE SELGER: Tom-Erik Ingebrigtsen og Kjersti Dahle krever at Aktiv Eiendom skal dekke advokatutgifter og ekstra flyttekostnader på til sammen 95 000 kroner.”

Deretter følger ingressen:

”Kjersti Dahle og Tom Erik Ingebrigtsen saksøker Aktiv Eiendom fordi de mener megleren burde advart dem om at selger, advokat Knut Ove Soltvedt, var særdeles vanskelig.”

I brødteksten redegjøres det nærmere for bakgrunnen for søksmålet. Ifølge avisen la advokat Soltvedt frem en mangelliste med store og små feil under kontraktsmøtet som kjøperne ikke var informert om da de la inn bud. Videre skal han ha unnlatt å fortelle at han selv hadde gått til sak mot arkitekten og byggmesteren med krav om erstatning på 600 000 kroner på grunn av et ødelagt tak. Ved planlagt tidspunkt for overtagelse skal advokaten ikke ha gjort tegn til å flytte ut, og han skal ha unnlatt å informere om at huset var pantsatt for 1,35 millioner kroner. Advokaten skal også ha insistert på å gjennomføre handelen på 5,5

millioner kroner uten kontrakt. Under mellomtittelen ”Følte seg truet”, gjengis blant annet følgende uttalelse fra kjøper:

”- Vi satt med ryggen mot veggen. Soltvedt var både truende og skremmende.”

Sitatet om at Soltvedt var både truende og skremmende er også gjengitt i uthevet, større skrift midt på siden.

Oppslaget har også en undersak med et mindre bilde av advokat Soltvedt. Under overskriften ”Soltvedt: – Jeg er beintøff”, gjengis kommentarer fra advokat Soltvedt om det aktuelle boligsalget:

”- Jeg er beintøff, og det er det som har gjort det litt skranglete for meg av og til, sier den profilerte Bergensadvokaten Knut Ove Soltvedt (bildet). Han mener de aktuelle kjøperne av huset er usedvanlig tverre.”

I den samme saken står det litt om bakgrunnen til advokaten, herunder tidligere saker som skal ha medført at advokaten mistet bevillingen sin.

Lørdag 10. mars 2007 omtalte Bergensavisen utfallet av den tidligere omtalte rettssaken i en større nyhetsnotis på s. 18. Under overskriften ”Vant over Aktiv i retten” og tilsvarende bilde som det som ble publisert i den første artikkelen, står det følgende inngress:

”Retten mener Aktiv eiendom burde advart Kjersti Dahle og Tom-Erik Ingebrigtsen om at mannen de kjøpte hus av var særdeles vanskelig.”

Deretter redegjøres kort for rettsavgjørelsen fra Bergen tingrett, og det informeres om at bakgrunnen for rettssaken var et huskjøp i 2004 som endte med konflikt mellom Dahle og Ingebrigtsen og selger Knut Ove Soltvedt. Artikkelen gjengir også kommentarer fra Aktiv Eiendoms advokat, blant annet at man i den aktuelle saken hadde med en ”særdeles vanskelig selger” å gjøre.

KLAGEN:

Klageren er advokat Knut-Ove Soltvedt som mener Bergensavisen har gitt en uriktig og uryddig fremstilling av hans rolle i saken ved at den i begge de publiserte artiklene fremstiller han som selger av huset, mens hans egentlige rolle var rådgiver for selgeren av huset, som for øvrig var hans kone. Klager hevder at han presiserte dette overfor journalisten fra Bergensavisen som ringte ham for å få en kommentar til saken før den ble publisert første gang, uten at dette ble tatt inn i artikkelen. Klageren mener dette er helt bevisst, og skriver:

”Derimot er det bevisst fra journalisten gjort det stikk motsatte, og oppgi advokat Knut-Ove Soltvedt som selger, slik at gammel historie rundt advokaten kan nyttes i artikkelen på en negativ måte.”

Det understrekes at det å bistå en selger som rådgiver ved salg av bolig, er noe helt annet enn å være en svært vanskelig selger.

Klageren påpeker også at han ikke ble kontaktet før publisering da saken ble omtalt for annen gang i artikkelen om rettsavgjørelsen.

Det anføres at det er helt klart at advokat Knut-Ove Soltvedt ikke var selger av den aktuelle boligen, videre at Bergensavisen ”feilaktig og grovt bevisst har ønsket å ramme advokat Knut-Ove Soltvedt på en negativ måte”, og at det derfor må foreligge brudd på god presseskikk. Klageren viser også til at han etter at den andre artikkelen ble publisert 10. mars 2007, sendte et innlegg til Bergensavisen, men at dette ikke er publisert i avisen eller tatt hensyn til på annen måte. Det aktuelle innlegget hadde overskriften ”Vant over aktiv i retten”, og gjengis i sin helhet:

”Lørdag 10. mars 2007 skriver journalist Kathrine Hammerstad i BA om et hussalg på Nordås, og betegner meg som en særdeles vanskelig selger. Jeg var imidlertid ikke selger, men rådgiver. Når så kjøper opplever meg i prosessen som en ubehagelig juridisk knyttneve, så gjelder det for BA å sende budskapet på en forståelig frekvens. Selger fikk gjennomslag for alle sine synspunkter. Når kjøper og megler nå slåss i retten, er selger for lengst gått i garderoben.

Knut-Ove Soltvedt
Advokat”

TILSVARSRUNDEN:

Bergensavisen tilbakeviser klagen, og viser til at en av kildene i saken var rettsavgjørelsen fra Bergen tingrett der Knut-Ove Soltvedt blir omtalt som eier og selger. Avisen erkjenner at eiendommen tidligere har blitt overført til Knut-Oves Soltvedts ektefelle Bente Morland Soltvedt, men hevder at klageren gjennom hele salgsprosessen opptrådte som eier og selger. Det vises også til at Bergen tingrett i dommen har lagt til grunn at advokat Soltvedt og hans ektefelle var eiere og selgere av den aktuelle boligen.

Bergensavisen mener klageren har fått mulighet til samtidig imøtegåelse. Påstanden om at klageren ikke er eier, men rådgiver, ble ikke referert av flere grunner; – fordi retten har omtalt ham som eier, fordi spørsmålet etter avisens oppfatning ikke er relevant for deres omtale av rettssaken, og fordi opplysningen ville bringe klagerens ektefelle utforskyldt inn i omtalen av rettssaken.

Når det gjelder leserbrevet om den påståtte faktafeilen, ble dette ikke satt på trykk fordi påstanden, slik Bergensavisen ser det, ville ha villedet leserne om hva saken egentlig handlet om.

Klageren viser til opplysningen fra Bergensavisen om at en av kildene til de publiserte artiklene var rettsavgjørelsen i Bergen tingrett, og påpeker at den første artikkelen ble publisert 12. februar 2007, dvs. nesten en måned før dommen falt.

Videre opplyser klageren at han har klaget inn advokaten som var prosessfullmektig for saksøkte (dvs. meglerfirmaets advokat) for disiplinærnemnden for advokater for å ha gitt feilaktige opplysninger til retten om hvem som var reell eier av boligen. Det vises også til vedlagt kopier av utskrift av panteattest og kjøpekontrakt, der det fremgår at Bente Morland Soltvedt sto som eier av boligen. Med dette tilbakevises påstanden fra Bergensavisen om at opplysningen om at advokaten var rådgiver og ikke selger, ikke var relevant for avisens omtale av saken. Klageren understreker at faktiske og feilaktige opplysninger alltid er relevant, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse.

Bergensavisen avviser at datoen for når dommen falt er relevant for den presseetiske vurderingen, idet de omtalte opplysningene i den første artikkelen fremkom da saken var til behandling i tingretten, og ble senere bekreftet da dommen falt.

Det understrekes at klageren konsekvent omtales som selger i dommen. Videre hevdes det at klageren selv, da han ble intervjuet før publisering av den første artikkelen, vekselvis skal ha brukt ”vi-og jeg-form”. Avisen mener innholdet i leserinnlegget er faktisk uriktig, og at det derfor ikke ble satt på trykk.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to nyhetsartikler i Bergensavisen om rettsbehandlingen av og dommen i en rettssak der to boligkjøpere hadde gått til søksmål mot et eiendomsmeglerfirma, som følge av det avisen omtaler som en ”særdeles vanskelig selger”. Klageren er personen som i artiklene omtales som selger. Han mener avisen har brutt god presseskikk ved å formidle feilaktige opplysninger om hans rolle i forbindelse med salget, idet han fungerte som rådgiver, og ikke selger. Videre hevdes det at avisen har brutt god presseskikk ved å unnlate å publisere et innlegg fra klageren som påpeker at han ikke var selger av boligen.

Bergensavisen tilbakeviser klagen på alle punkter, og mener den hadde tilstrekkelig kildegrunnlag for å omtale klageren som selger. Etter avisens vurdering har klageren fått tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse, slik at det ikke forelå noen presseetisk plikt til å publisere innlegget fra klageren.

Pressens Faglige Utvalg mener Bergensavisen hadde helt legitime grunner til å omtale den pågående konflikten mellom meglerfirmaet og huskjøperne, både i forkant av rettssaken og i etterkant da dommen var falt. Utvalget mener også det var helt nødvendig for avisen å omtale klageren i artiklene, ettersom han hadde en helt sentral rolle både i søksmålet og for rettens vurderinger og konklusjon. Når det gjelder anførselen om videreformidling av feilaktige opplysninger, mener utvalget at klageren hadde en så nær relasjon til salget at dette i seg selv forsvarer avisens fremstilling. Sammen med det faktum at også retten omtaler klageren som selger av huset, er utvalget ikke i tvil om at Bergensavisens omtale av saken er presseetisk akseptabel.

Utvalget mener videre at gjengivelsen av den aktuelle rettsavgjørelsen ikke var av en slik karakter at den utløste krav om imøtegåelse etter Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 eller 4.15. Følgelig faller spørsmålet om leserinnlegget fra klageren skulle publiseres, inn under Bergensavisens redaksjonelle valgfrihet.

Bergensavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 22. mai 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller

??

??

??

??