Jan-Inge Lakså mot Harstad Tidende

Harstad Tidende brakte 4. november 2006 en nyhetsreportaje inne i avisen med tittelen ”Lakså-nabo må rive veranda”. I ingressen står det:

”Naboene til areal- og byggesakssjef i Harstad, Jan-Inge Lakså, har fått beskjed om å rive verandaen. Den er ulovlig, sier kommunen.”

I brødteksten kommer det fram at verandaeierne blant annet skriver følgende i et brev til kommunen:

”- Vi føler oss totalt overkjørt, invadert og trakassert av Laksås oppførsel overfor oss.”

Videre står det at bråket startet etter at grensene mellom eiendommene ble gått opp på nytt i 2005, og dessuten:

”I tillegg hevet Bergsmo (verandaeieren; sekr. anm.) gulvet på verandaen. I etterkant av dette sendte Lakså et brev til sin egen etat, areal- og byggesakstjenesten, der han påpekte ting på naboeiendommen. Blant annet at verandaen var bygd helt ut til eiendomsgrensen, noe som er i strid med regelverket. (…) Lakså ba så om at Harstad kommune ordnet opp i forholdet.”

Det går fram at kommunen har kommet til at verandaen må rives, blant annet fordi den ikke oppfyller branntekniske krav til bygg på naboeiendom. Lakså synes, ifølge avisen, det er
”pinlig å havne i denne striden”, særlig grunnet sin stilling, men han understreker sin rett til å påpeke mulige brudd på loven som privatperson.

Av en undersak går det fram at Harstad kommune ikke har vært inhabil, noe som er fastslått av Fylkesmannen i Troms etter en vurdering. I samme undersak ”bedyrer” Lakså at han ”ikke har hatt noe med saken å gjøre, ei heller at han har sett brevene”.

I kjølvannet av reportasjen brakte avisen også en blogg, hvor leserne kunne kommentere saken. Her skriver en anonym innsender blant annet:

”Lakså har tydeligvis behov for oppmerksomhet, og Harstad kommune har tydeligvis behov for å gi inntrykk av hvor komplett inkompetente de er… (…).”

Og videre fra en annen blogger:

”Et godt eksempel på hvordan byråkratene utøver sin makt til sin egen fordel.”

Nok en anonym person skriver:

”[J]eg [synes] det er helt uakseptabelt måten Lakså går fram på. På godt norsk kalles dette maktmisbruk.”

En fjerde skriver:

”Har med den største forbauselse lest om VERANDAEN og den ’skrullete’ kommunemannen (…). Fytti-grisen for en tulling…!!!”

I nok et anonymt innlegg står det:

”Jan Inge Lakså (…) bør søke avskjed umiddelbart, dem har ingenting på et offentlig kontor å gjøre.”

En navngitt innsender skriver:

”Skal virkelig vi som bor i Harstad betale skatt for at folk som Lakså skal få holde på og terrorisere innbyggerne i kommunen på dette viset?”

Lakså blir videre kalt blant annet ”en skam for kommunen” og ”komplett udugelig”.

8. november fulgte avisen opp saken med et videoinnslag på sin nettside. Her følges rivingen av den omstridte verandaen. Det går fram at folk fra nabolaget har møtt opp på dugnad for å hjelpe til med rivingen. Verandaeieren blir intervjuet i innslaget, og han sier blant annet:

”Man føler seg jo overkjørt, fullstendig overkjørt av en institusjon som kan… jeg hadde håpet var der for å ivareta våres interesser i stedet for å motarbeide innbyggerne i kommunen sine interesser.”
Når reporteren spør om han ikke forstår ”han stakkaren som mener at altså rett er rett og galt er galt, en strek er en strek”, svarer verandaeieren følgende:

”Livet er ikke så enkelt. (…) [D]et er også noe som heter skjønn, som er noe som strekker seg langt utover paragrafene, som krever kanskje mer enn det å kunne paragrafer. Det krever mot og det krever integritet. (…) Det er jo trist å rive noe som fungerer og som ikke er til sjenanse for noen andre (…).”

Til slutt i innslaget holder verandaeieren tale og takker for at folk stilte opp i dugnaden. Her sier han blant annet:

”Det her vitner om at det finnes veldig mye hyggelige, ålreite folk i denne byen, og det må vi ikke glemme. (…) Det er forferdelig… forferdelig synd at man skal bruke tid på det, når man er travelt opptatt med andre ting. (…) [S]i takk og farvel til vett og forstand (…).”

KLAGEN:

Klageren er Jan-Inge Lakså. Han skriver blant annet at byggingen på naboens eiendom var ”hinsides i forhold til alle brannsikringsregler” og at ”gjerde, trapp og mur var plassert 1 m inne på min eiendom. Verandakonstruksjonen var heller ikke omsøkt og godkjent (…)”. Videre skriver klageren om bloggen på avisens nettside:

”Utover de 28 negative karakteristikkene, ble det også ytret ønske om at jeg burde skytes. Ved direkte telefonisk kontakt med redaktør Bård Michalsen ble denne ytringen strøket. Jeg mener at HT her har forbrutt seg mot reglene for god presseskikk – da spesielt artikkel 4.1(…).”

Om det første oppslaget skriver klageren:

”I oppslaget (…) refererer HT påstander om at jeg både har overkjørt, invadert og trakassert mine naboer (…).”

Klageren reagerer på at han ikke ble forelagt disse påstandene da han ble intervjuet til saken, og skriver:

”Dersom disse trakasseringsopplysningene hadde vært kjent for meg i forkant (…) – hadde disse selvfølgelig blitt imøtegått på det kraftigste av meg. (…) Jeg har aldri overfor Bergsmo [verandaeieren; sekr. anm.] verken hevet stemmen, kommet med krenkende personbeskrivelser eller annen uhøvisk oppførsel. (…) [J]eg har aldri krenket Bergsmo – og slettes ikke trakassert dem!”

Klageren mener avisen her har brutt mot Vær Varsom-punkt 3.2.

Videre reagerer klageren på at ”journalist Godø i HT som omgangsvenn til både verandabyggerne (…) og senere verandaeier fikk lov til å lage både oppslag, video og blogg”.

Han utdyper hva slags grunnlag han har for påstanden om vennskap, og viser til Vær Varsom-punkt 2.2.

Avslutningsvis konstaterer klageren at avisen har utelatt faktaopplysninger, blant annet om at gjerde og trapp lå på hans eiendom, slik at naboen ikke hadde anledning til å gå rundt verandaen på egen eiendom. Han mener avisens korrigering av dette i en notis halvannen uke senere, ikke er tilstrekkelig til å rette opp den opprinnelige utelatelsen.

Til slutt skriver klageren:

”Jeg mener saka viser at HT har bestemt seg for vinkling hvor man vanskelig kan se andre intensjoner enn å ta maktpersonen, enhetslederen og privatpersonen Jan-Inge Lakså. (…) Hva saka egentlig dreier seg om, er for HT tydeligvis ikke viktig. Det er både urettferdig og uanstendig.”

TILSVARSRUNDEN:

Harstad Tidende skriver:

”Lakså påstår det er brudd på Vær varsom-plakaten at journalisten ikke eksplisitt skal ha bedt ham kommentere karakteristikker som ’invasjon, trakassering og overkjøring’. Hvilke spørsmål som eksakt ble gitt av journalisten, er det ikke mulig å erindre lenge etter at intervjuet ble foretatt. Uansett synes det klart at premissene for intervjuet var klare og at Lakså fikk anledning til å presentere sine anførsler av faktisk art.”

Avisen skriver videre at notatene fra intervjuet ble kastet, ”fordi Lakså lørdag formiddag 4. november i epost til journalisten skrev: ’Helt OK oppslag. Synes du greide å ivareta mine private interesser på en ryddig måte.’”

Dessuten skriver avisen om videoopptaket fra verandarivingen og habiliteten til journalisten:

”Integritetsforhold er alltid vanskelige å vurdere i en småby som Harstad, hvor ’alle kjenner alle’. Knut Godøs [journalisten; sekr. anm.] kone arbeider sammen med Runa Bergsmo [en av verandaeierne; sekr. anm.]. I forlengelsen av dette kollegaforholdet har familiene Bergsmo og Godø tidvis møttes i sosiale sammenhenger. Byens størrelse og sosiale liv tatt i betraktning kan ikke vi se at dette rammes av integritetsbestemmelsene i VV 2.2.”

Om ytringene på bloggen skriver avisen:

”Vi innser at noen av utsagnene på bloggen i det aktuelle tilfellet er i en gråsone for hva som bør kunne tillates. Da diskusjonene pågikk, var det også et publisert utsagn i retning av ’bør skytes’. Dette utsagnet fjernet vi øyeblikkelig på Laksås anmodning.”

Og helt avslutningsvis:

”Nabostriden (…) er av vesentlig offentlig interesse. Det spesielle er at det er lederen av kommunens areal- og byggesakstjeneste som har bedt en nabo rive en veranda. Saken dreier
seg for allmennheten ikke om hva som er rett og galt i juridisk forstand, men om rimelighet og godt skjønn.”

Klageren står ved sin klage, og skriver:

”Harstad Tidende kan ikke tolkes annerledes enn at man erkjenner i sitt tilsvar at Knut Godø med frue pleier sosial omgang med de tidligere verandaeierne.”

Klageren beskriver videre hvordan han, 27. januar, ble invitert til redaksjonen for å delta i et møte for å diskutere saken, men partene kom ikke til enighet. Klageren mener videre å huske meget godt hvordan det opprinnelige intervjuet foregikk, og skriver:

”Jeg avga klinkende klare opplysninger (…) – nemlig at verandaen lå i eiendomsgrensen og at gjerdet sto 1 meter inne på min eiendom. (…) Det å bevisst utelate disse opplysningene underbygger min påstand om at HT her hadde igangsatt bakholdsangrep og kupp mot meg.”

Klageren mener også at journalisten i ettertid har innrømmet at han fikk disse opplysningene. Han gjentar videre at han mener premissene for intervjuet var uklare, ettersom han ikke ble forelagt naboens påstander om trakassering, overkjøring og invadering.

Klageren hevder e-posten han skrev til journalisten i etterkant av saken, dreide seg om artiklene om habiliteten til klageren, ikke om oppslaget generelt.

Om bloggen skriver klageren:

”Bård Michalsen (redaktøren; sekr. anm.) påstår at diskusjonen gikk friskt i bloggen. Utsagnene og sjikanen av meg i bloggen har ingenting med diskusjon å gjøre. Jeg henges ut på det groveste (…). Alle blogg-innlegg har siden månedsskiftet november/desember 2006 blitt stengt av på en slik måte at de må godkjennes av redaksjonen før de publiseres. Verandabloggen er nok grunnen til at HT endret oppsettet av bloggen!”

Klageren skriver avslutningsvis at han mener avisen snarere burde satt søkelyset på de som i sin tid bygget den ulovlige verandaen og solgte huset uten å opplyse om dette.

”Det jeg erindrer, er at journalist Røli i det nevnte møtet uttrykte tvil og tro om hva som eksakt ble sagt i telefonintervjuet.”

Klageren opplyser følgende i en ny korrespondanse:

”Jeg har i dag fått opplyst kl 10:15 fra SIKRE kilder i redaksjonen til Harstad Tidende at redaktør Bård Michalsen deltok i rivinga av verandaen.”

Når han så får bekreftet denne opplysningen fra avisen, skriver klageren at han synes det er alvorlig, og:

”[J]eg er DYPT sjokkert over at redaktøren ikke har opplyst overfor meg at han faktisk var mye STERKERE involvert i saka enn han har fortalt meg.”

I versaler skriver han så:

”Verre bedriten oppførsel har jeg til dags dato ikke opplevd!!!!!!! Klagen min hadde vært skrevet totalt annerledes dersom jeg hadde blitt gjort kjent med dette tidligere.”

Harstad Tidende, ved redaktøren, skriver til dette:

”Undertegnede var til stede under deler av den såkalte verandarivingen.  Jeg var invitert til seansen av Trym Ivar Bergsmo [verandaeieren; sekr. anm.], som jeg har kjent gjennom noen år. (…) I etterpåklokskapens klare lys ser jeg at det neppe var noe sjakktrekk av meg å være til stede. Ikke fordi min tilstedeværelse har influert på hvordan vår avis har dekket denne saken, men fordi noen kan tro at tilstedeværelsen har betydning for de redaksjonelle vurderinger som er gjort.”

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel, en nettvideo og en blogg publisert av Harstad Tidende. Sakens kjerne er en ulovlig oppført veranda, som må fjernes etter at naboen til eierne av huset med verandaen, som også er areal- og byggesakssjef i Harstad, har bedt kommunen se på saken. Det går frem av artikkelen at areal- og byggesakssjefen ikke har hatt noe med saken å gjøre i jobbsammenheng.

Klageren er den omtalte areal- og byggesakssjefen. Han mener avisen har brutt god presseskikk ved å bringe karakteristikker fra naboen som han ikke får imøtegå, ved å bruke en journalist som pleier sosial omgang med verandaeierne, og ved å tillate sjikanøse utsagn på bloggen. Dessuten anfører klageren at avisens redaktør har vært personlig involvert i det omtalte forholdet

Harstad Tidende mener å ha gitt klageren tilstrekkelig anledning til samtidig imøtegåelse, og anfører at forholdet mellom journalisten og verandaeierne ikke kan rammes av integritetsbestemmelsene i Vær Varsom-plakaten, byens størrelse tatt i betraktning. Avisen innser at noen innlegg i bloggen lå i en gråsone for hva som bør tillates, men påpeker at de på oppfordring fra klageren fjernet et spesielt grovt utsagn. Redaktøren bekrefter sitt nære forhold til verandaeieren, men avviser at dette har påvirket avisens dekning av saken.

Pressens Faglige Utvalg mener Harstad Tidende hadde grunn til å følge saken, særlig på bakgrunn av mulige habilitetsspørsmål knyttet til klagerens arbeid.

Utvalget forstår at klageren reagerer på utsagnene fra naboen, men mener disse meningsutspillene ligger innenfor grensen av det som må kunne aksepteres. Det legges her vekt på at avisen tydelig skiller mellom faktiske opplysninger og kommentarer. Utvalget konstaterer videre at det står ord mot ord når det gjelder hvorfor enkelte faktaopplysninger har blitt utelatt, men kan ikke se at dette har fordreid saken nevneverdig.

I forbindelse med bindingene mellom journalisten og verandaeierne mener utvalget avisen med fordel kunne valgt en annen journalist til å dekke denne saken. Når det også går frem at redaktøren, som bekjent av verandaeieren, var invitert til og deltok i rivingen, mener utvalget avisen har brutt med Vær Varsom-plakatens punkt 2.2, som pålegger redaksjonen og dens medarbeidere å verne om sin integritet.

Når det gjelder bloggen har utvalget tidligere slått fast at det skal være stor takhøyde i debatter. Allikevel minner utvalget om at sterke personangrep alltid bør undertegnes med fullt navn. Utvalget viser videre til Vær Varsom-plakatens punkt 4.17, der det blant annet heter: ”Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk”. I dette tilfellet mener utvalget at avisen har gått for langt i å tillate anonyme kommentarer som særlig bryter med prinsippet om saklighet og omtanke, som er nedfelt i Vær Varsom-plakatens punkt 4.1.

Harstad Tidende har brutt god presseskikk.

Oslo, 22. mai 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller