Barneombudet på vegne av barna mot Dagbladet

Dagbladet.no hadde 2. januar 2007 et nyhetsoppslag om en mann som var tiltalt for å ha knivdrept en kvinne mens hun lå og sov, og for å ha voldtatt et barn med et annet barn til stede. Saken har overskriften ”Tiltalt for overlagt drap”. Under et bilde som viser deler av oppkjørselen og huset der hendelsen skal ha skjedd, står billedteksten:

”DREPT HJEMME: YY ble funnet død i sitt hjem. En 34 år gammel mann er nå tiltalt for overlagt drap og grov voldtekt.”

Detter følger ingressen:

”Drepte YY (34) (..) før han voldtok [et barn], mener politiet”.

I brødteksten redegjøres for tiltalen og det antatte hendelsesforløpet. Tiltalen mot mannen står i uthevet skrift, det samme gjør også et utdrag fra tiltalen om hvordan drapet skal ha skjedd.

Deretter gjengis flere detaljer fra antatt hendelsesforløp rundt voldshandlingene.

KLAGEN:

Klager er Barneombudet som klager inn saken på vegne av barna med de foresattes samtykke.

Klageren påpeker at det til tross for at artikkelen er kort, ikke er spart på detaljer.
(Eksempler på dette). Barneombudet mener det ikke var nødvendig å gi offentlig innblikk i så presise deler av et antatt hendelsesforløp.

Videre mener klageren Dagbladet.no er å anklage etter Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, fordi de gjengir opplysninger som barna har fortalt til politiet:

”For barn har politiet en spesiell betydning. De barna det her dreier seg om, hadde nettopp vært gjennom en forferdelig opplevelse som de har fortalt om til politiet. Dette er opplysninger som er gitt i tillit til politiet. Etter det som har fremkommet i pressen, var barna de eneste vitnene til hendelsene. Det er problematisk at barn som forteller ting til politiet opplever at konsekvensen er at opplysningene er gjengitt i flere medier i etterkant. Det er lett å oppfatte disse oppslagene som et tillitsbrudd for de barna som saken gjelder. Dette er viktig å ha i mente når man senere gjengir den påtalen som politiet har utformet.”.

Selv om det erkjennes at den private sfære vil være innskrenket i en straffesak som denne, og at private opplysninger kan være saken vedkommende, mener klageren Dagbladet.no ikke har utvist tilstrekkelig varsomhet i sin omtale av disse.

Klageren mener artiklene innebærer flere brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.7.

Først og fremst hevdes det at artikkelen gjengir opplysninger som etter klagerens oppfatning langt på vei identifiserer de barna det er snakk om. Det vises i denne forbindelse til opplysningene kjønn, alder og relasjon, i tillegg til at det er publisert et bilde som viser deler av huset og oppkjørselen der drapet skjedde. De nevnte opplysninger, sammen med navn og alder på avdøde, bidrar slik klager ser det, til en unødvendig identifisering av barna. Selv om det alltid vil være enkelt for nærmiljøet å få rede på denne type opplysninger, legitimerer ikke dette ”den utlevering av identifiserende detaljer som vi ser her”, skriver klageren.

Deretter hevder klager at saken befinner seg på et på et tidlig stadium av etterforskningen, før den kontradiktoriske prosessen har funnet sted, noe som maner til ekstra varsomhet etter punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten:

”Det er naturlig at politiet bl.a. baserer seg på de opplysningene som stammer fra barna. Det er ikke like naturlig at pressen igjen baserer seg direkte på den påtale som er begjært. Det er som nevnt uimotsagte opplysninger det dreier seg om, men det viktigste er at det er barnas opplysninger. Dermed bærer barna indirekte ansvaret for det som er gjengitt i avisen. Dette tilsier at pressen bør være ekstra varsom når den lager en sak ut av det faktum at påtalen har kommet. Barneombudet konstaterer at media ikke har forklart hva en påtalebeslutning er. De har derved heller ikke forsøkt å forklare vekten av de opplysninger som fremkommer i artiklene.”.

Klageren mener også oppslaget ikke har tatt tilstrekkelig høyde for den tilleggsbelastningen den identifiserende omtalen innebærer for barna. Det vises spesielt til at det her er snakk om omtale av barn, og at hendelsen som omtales, er dramatisk både for de barna som opplevde dette, og for miljøet rundt barna. Ifølge klageren har oppslaget medført at skolen må involveres ytterligere for å ta seg av barna. Klageren mener også at de detaljerte og grusomme opplysningene i oppslagene, vanskeliggjør støtteapparatets arbeid med å mobilisere trygg og god støtte og veiledning til barna som kommer direkte og indirekte i befatning med saken.

Klageren mener artikkelen innebærer et klart brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 om omtale av barn:

”Ombudet mener oppslagene det her vises til i høy grad forstyrrer den beskyttelse ethvert barn har krav på i en slik sårbar situasjon. (…) Medias håndtering bærer preg av mangel på respekt for barna og den opplevelsen barna har vært igjennom. Barneombudet mener media i denne saken har tatt for lite ansvar for å behandle barna så omtenksomt som mulig.”

Det understrekes også at barna ikke ble varslet om oppslagene på forhånd, noe som i seg selv etter Ombudets oppfatning må føre til at det stilles ekstra krav til varsomhet fra pressens side fordi barna ikke får muligheten til selv å velge om de ønsker å lese artiklene.

Det anføres videre at man ved omtale av barn i denne type saker må se hen til den totale nyhetsdekningen, som i denne saken innebærer en uheldig komplettering. Klageren mener hver redaksjon har et ansvar for det totale mediebilde de er med på å skape:

”Barneombudet mener at det foregår en uheldig komplettering av nyhetsbildet i denne saken. Dersom man holder de innklagede artikler (Dagbladet, Bergens Tidende, iBergen og Bergensavisen; sekr.anm.) her sammen, sitter man med et utfyllende identifikasjonsmateriale, et detaljert skissert hendelsesforløp og flere bilder av åstedet. Når avisene skal vurdere de mulige konsekvensene en artikkel har for barna, må de også ta det komplette nyhetsbilde med i vurderingen.”

Klager mener også det faktum at saken vil komme til å versere i rettssystemet i en lang periode, bør føre til ekstra varsomhet fra medienes side slik at ikke pressen bidrar til å forsterke marerittet for bana. Det vises til at drapet skjedde i juli 2006, og at den først skal behandles i retten denne våren, og at den kan bli anket videre.

Avslutningsvis understrekes det at Barneombudet er kjent med den redaksjonelle frihet, og at det selvsagt er tilhenger av at allmennheten blir opplyst, også i denne type saker.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet.no beklager sterkt sin reportasje, og mener at den bryter både med Vær Varsom-plakaten og Dagbladets egne etiske husregler.

Etter den innklagede redaksjons oppfatning er ikke identifikasjon av drapsofferet problematisk, problemet er bruken av offerets navn kombinert med opplysningen om den angivelige voldtekten på [barnet]: ”Dermed er vi uten noen spesiell grunn for nær ved å røpe barns identitet (4.8), og det er feil både i forhold til Var Varsom Plakaten og våre interne regler”.

Dagbladet.no oppgir at det inntrufne vil benyttes til intern opplæring, og at man selvsagt vil følge interne og eksterne etiske retningslinjer i den videre dekningen av saken.

Når det gjelder klagerens anførsel om komplettering av nyhetsbildet, finner Dagbladet.no dette interessant ut i fra at den selv er en nettavis med utstrakt bruk av lenking, men bestrider at lenkingen i seg selv kan innbære brudd på god presseskikk:
”Vi ser ikke at vært redaktøransvar blir med ut i lenkingen, men mener at dette eksempelet gir grunn til en dypere redaksjonell vurdering av hvilken lenking vi skal praktisere i tilfeller der andre nettsteder for eksempel går lenger enn oss i publiseringen av problematiske detaljer i krim- og rettsreportasje.”

Klageren setter pris på Dagbladet.nos beklagelse og erkjennelse av brudd på god presseskikk, men understreker at det er mer enn bare identifiseringen som er problematisk i artikkelen. Klagen opprettholdes på alle punkter.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetssak som ble publisert på Dagbladet.no. Saken omhandlet tiltalen mot en antatt gjerningsmann i en tidligere omtalt draps- og voldtektssak. Artikkelen inneholdt detaljerte beskrivelser rundt det antatte hendelsesforløpet, herunder opplysninger om involverte barn. Klageren er Barneombudet, som mener redaksjonen har tatt for lite hensyn i sin omtale av barna. Konkret gjelder klagen identifisering, omtale av saken på et tidlig stadium, gjengivelse av opplysninger som er saken uvedkommende, og komplettering av nyhetsbildet gjennom omtale i flere medier.

Dagbladet.no beklager sterkt sin reportasje, og mener selv at den bryter både med Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 om omtale av barn, og Dagbladets egne etiske husregler.

Pressens Faglig Utvalg vil på generelt grunnlag påpeke at omtale og åpenhet rundt pågående straffesaker er en sentral del av pressens samfunnsrolle, og et viktig bidrag for å ivareta rettssikkerheten.

I det påklagede tilfellet står man overfor tiltale om en drapshandling og en voldtekt som begge deler, indirekte og direkte, har fått konsekvenser for barn. I denne type saker er det spesielt viktig at pressen tar inn over seg de krav som er nedfelt i Vær Varsom-plakaten punkt 4.8, om å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Det understrekes at selv om saken er over etterforskningsstadiet, må opplysningene som gjengis være nødvendig saklig informasjon, innenfor rammen av en akseptabel nyhetsformidling.

Utvalget ser at omtale i flere medier kan være belastende for de pårørende, og at det i noen tilfeller kan bidra til en uheldig komplettering av fakta. Likevel er det den enkelte redaksjons fremstilling som er relevant i en presseetisk vurdering. Dette betyr også at eventuelle presseetiske overtramp fra ett medium, ikke flytter grensen for hva som er presseetisk akseptabelt for de andre.

Utvalget er enig i at det var nødvendig å omtale de aktuelle voldshandlingene som grunnlag for tiltalen, men mener den innklagede artikkelen, både i tekst og overskrift, gjengir unødige detaljer om hva som skal ha skjedd. Her utviser redaksjonen etter utvalgets oppfatning for lite omtanke både i innhold og presentasjon. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1. Dette, sammen med at barna i stor grad er identifisert i lokalmiljøet, fører til at saken er omtalt på en måte som strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, om å utvise særlig varsomhet ved omtale av barn. Utvalget merker seg positivt at Dagbladet.no selv mener deler av omtalen strider mot god presseskikk, og at redaksjonen har beklaget dette sterkt, men finner ikke at dette fullt ut oppveier det etiske overtramp som ble begått ved publiseringen.

Dagbladet.no har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. april 2007

Hilde Haugsgjerd,
Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen
??

??

??

??