Barneombudet på vegne av barna mot Bergens Tidende

Bergens Tidende hadde 2 januar 2007 et nyhetsoppslag om en mann som var tiltalt for å ha knivdrept en kvinne mens hun lå og sov, og for å ha voldtatt et barn med et annet barn til stede. Under overskriften ”Kan bli sperret inne på livstid” står følgende ingress:

”NN (34) er tiltalt for å ha knivdrept YY mens hun lå og hvilte. X og Z var vitner til [drapet].”

Etter en beskrivelse av hvordan drapet skal ha skjedd, står det følgende:

”YY dør(…). X og Z blir vitner til at hun ligger (…) på sofaen. Deretter skjer marerittet for Z som blir voldtatt på grovt vis.”

Under mellomtittelen ”21 års forvaring” redegjøres nærmere for tiltalen. Deler av de faktiske forhold som ligger til grunn gjengis også, blant annet en beskrivelse av hva som etter tiltalen skal ha skjedd med barna.

Resten av artikkelen omhandler omstendigheter rundt den siktede, herunder tidligere kriminelle handlinger han skal ha begått. Siste avsnitt gjengir uttalelser fra de pårørendes bistandsadvokat om familiens tilstand. Artikkelen illustreres med et arkivfoto fra drapsdagen som viser deler av huset der drapet skjedde, sikringen av området og personer som arbeidet på åstedet. Det er også tatt med en faktaboks om omstendigheter rundt den drapssiktede den dagen drapet skjedde.

Bt.no hadde 3. januar 2007 tilnærmet samme artikkel, med identisk overskrift og tilnærmet samme brødtekst. Faktaboksen er ikke gjengitt i nettutgaven, derimot publiserer nettutgaven to ekstra bilder; ett fra begravelsen som viser kisten med blomster og presten, og ett av den drepte kvinnen.

KLAGEN:

Klager er Barneombudet, som klager inn saken på vegne av barna med de foresattes samtykke. Klagen gjelder både papirutgaven og nettutgaven, som klageren finner å ha ”tilnærmet samme tekst.”

Artiklene hevdes å være detaljfokusert utover hva som er nødvendig av hensyn til allmennheten. Totalt sett mener klageren at saken ville vært godt nok opplyst uten de opplysningene som omfatter barnas grusomme opplevelser, slik at fremstillingen strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 om saklighet og omtanke.

Videre mener klageren avisen og nettutgaven av avisen er å anklage etter Vær Varsom-plakatens punkt 4-3, fordi de gjengir opplysninger som barna har fortalt til politiet:

”For barn har politiet en spesiell betydning. De barna det her dreier seg om, hadde nettopp vært gjennom en forferdelig opplevelse som de har fortalt om til politiet. Dette er opplysninger som er gitt i tillit til politiet. Etter det som har fremkommet i pressen, var barna de eneste vitnene til hendelsene. Det er problematisk at barn som forteller ting til politiet opplever at konsekvensen er at opplysningene er gjengitt i flere medier i etterkant. Det er lett å oppfatte disse oppslagene som et tillitsbrudd for de barna som saken gjelder. Dette er viktig å ha i mente når man senere gjengir den påtalen som politiet har utformet.”.

Selv om det erkjennes at den private sfære vil være innskrenket i en straffesak som denne, og at private opplysninger kan være saken vedkommende, mener klageren de innklagede redaksjoner ikke har utvist tilstrekkelig varsomhet i sin omtale av disse.

Klageren mener artiklene innebærer flere brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.7.

Først og fremst vises det til at artiklene etter klagerens oppfatning langt på vei identifiserer de barna det er snakk om. Det vises til at det i begge artiklene gjengis opplysninger om kjønn, alder og relasjon, i tillegg til at det er publisert et bilde som viser deler av huset og oppkjørselen der drapet skjedde. Det anføres at de nevnte opplysninger, sammen med navn og alder på avdøde, bidrar til en unødvendig identifisering av barna. Selv om det alltid vil være enkelt for nærmiljøet å få rede på denne type opplysninger, legitimerer ikke dette ”den utlevering av identifiserende detaljer som vi ser her”, skriver klageren.

Deretter hevder klager at saken befinner seg på et tidlig stadium av etterforskningen før den kontradiktoriske prosessen har funnet sted, noe som maner til ekstra varsomhet etter punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten:

”Det er naturlig at politiet bl.a. baserer seg på de opplysningene som stammer fra barna. Det er ikke like naturlig at pressen igjen baserer seg direkte på den påtale som er begjært. Det er som nevnt uimotsagte opplysninger det dreier seg om, men det viktigste er at det er barnas opplysninger. Dermed bærer barna indirekte ansvaret for det som er gjengitt i avisen. Dette tilsier at pressen bør være ekstra varsom når den lager en sak ut av det faktum at påtalen har kommet. Barneombudet konstaterer at media ikke har forklart hva en påtalebeslutning er. De har derved heller ikke forsøkt å forklare vekten av de opplysninger som fremkommer i artiklene.”.

Klageren mener også oppslagene ikke har tatt tilstrekkelig høyde for den tilleggsbelastningen den identifiserende omtalen innebærer for barna. Det vises spesielt til at det her er snakk om omtale av barn, og at hendelsen som omtales er dramatisk, både for de barna som opplevde dette, og for miljøet rundt barna. Ifølge klageren har oppslaget medført at skolen må involveres ytterligere for å ta seg av barna. Klageren mener også at de detaljerte og grusomme opplysningene i oppslagene, vanskeliggjør støtteapparatets arbeid med å mobilisere trygg og god støtte og veiledning til barna som kommer direkte og indirekte i befatning med saken.

Klageren mener artiklene innebærer et klart brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 om omtale av barn:

”Ombudet mener oppslagene det her vises til i høy grad forstyrrer den beskyttelse ethvert barn har krav på i en slik sårbar situasjon. (..) Medias håndtering bærer preg av mangel på respekt for barna og den opplevelsen barna har vært igjennom. Barneombudet mener media i denne saken har tatt for lite ansvar for å behandle barna så omtenksomt som mulig.”

Det understrekes også at barna ikke ble varslet om oppslagene på forhånd, noe som i seg selv må stille ekstra krav til varsomhet fra pressens side fordi barna ikke får muligheten til selv å velge om de ønsker å lese artiklene.

Det anføres videre at man ved omtale av barn i denne type saker må se hen til den totale nyhetsdekningen, som i denne saken innebærer en uheldig komplettering. Klageren mener hvert mediet har et ansvar for det totale mediebilde de er med på å skape:

”Barneombudet mener at det foregår en uheldig komplettering av nyhetsbildet i denne saken. Dersom man holder de innklagede artikler (Dagbladet, Bergens Tidende, iBergen og Bergensavisen; sekr.anm.) her sammen, sitter man med et utfyllende identifikasjonsmateriale, et detaljert skissert hendelsesforløp og flere bilder av åstedet. Når avisene skal vurdere de mulige konsekvensene en artikkel har for barna, må de også ta det komplette nyhetsbilde med i vurderingen.”

Klager mener også det faktum at saken vil komme til å versere i rettssystemet i en lang periode, bør føre til ekstra varsomhet fra medienes side slik at ikke pressen bidrar til å forsterke marerittet for barna. Det vises til at drapet skjedde i juli 2006, og at saken først skal behandles i retten denne våren, og at den kan bli anket videre.

Avslutningsvis understrekes det at Barneombudet er kjent med den redaksjonelle frihet, og at det selvsagt er tilhenger av at allmennheten blir opplyst, også i denne type saker.

”Det er også i Ombudets interesse at barn og kriminalitet er et tema i media. Barneombudets poeng er at det er store variasjoner på hvordan man velger å formidle slike hendelser og mener det er mulig å opplyse allmennheten tilstrekkelig uten at dette går på bekostning av de involverte parter slik det har gjort her. Dette bør vurderes ekstra nøye når det er barn i bildet(…). De innklagede avisartiklene er etter Ombudets mening særdeles velegnet til å statuere et eksempel, ettersom de er unødvendig detaljerte og spekulativt grusomme i sin fremstilling.”

TILSVARSRUNDEN:

Bergens Tidende hevder den har tradisjon på å legge stor vekt på hensynet til de involverte og pårørende i mediedekningen av denne type saker, spesielt når mindreårige er involvert, og mener dette ble gjort også i omtalen av denne konkrete saken. Avisen mener den kjenner sine lesere godt nok til å vite at de ikke setter pris på ”aggressiv” krim-journalistikk, slik at det ikke eksisterer en ”kommersiell tyngdekraft som drar i motsatt ende av de journalistfaglige og etiske vurderingene i slike saker”.

Når det gjelder avisens/nettavisens omtale av saken, vises det til at det ble valgt en vinkling som gikk på at statsadvokaten varslet påstand om forvaringsstraff for tiltalte. Ettersom bakgrunnen for påstand om forvaring var forbrytelsens særdeles grove karakter, ville det være svært vanskelig å omtale denne utviklingen i saken, som etter avisens oppfatning også var av stor offentlig interesse, uten å redegjøre for hva gjerningsmannen var anklaget for.
Avisen hevder den ikke har gjengitt de detaljerte beskrivelsene av hendelsesforløpet som fremgår av tiltalebeslutningen, men kortfattet oppsummert hva tiltalte risikerer å bli dømt for når han møter i tingretten. Det vises også til at det ikke fokuseres på denne siden av saken i titlene.

Avisen hevder at detaljene som er tatt med, er tatt med fordi de var relevante for påtalemyndighetens vurderinger av hva som er straffeskjerpende, for eksempel det faktum(…). Det erkjennes imidlertid at det kan diskuteres hvor viktig det var å ta med nettopp denne opplysningen, men at det var redaksjonens vurdering at leserne vanskelig kunne forstå forbrytelsens karakter og dermed bakgrunnen for påstanden om lovens strengeste straff, dersom dette ikke var nevnt på en eller annen måte.
Det vises for øvrig til at de nevnte opplysninger var kjent på publiseringstidspunktet, slik at de innklagede artiklene etter avisens vurdering ikke representerte noen ”grenseforskyving i forhold til dekningen i dagene etter drapet.”

Bergens Tidende har vanskelig for å forstå påstanden fra klageren om at de gjengitte opplysninger fra tiltalebeslutningen kan bidra til å svekke barnas tillit til politiet, og mener barnas rolle var så sentral i denne saken, at den vanskelig kunne vært omtalt uten å komme inn på deres versjon av hendelsesforløpet. Det vises til at de samme opplysningene vil bli lagt frem for åpen rett under hovedforhandlingene.

Når det gjelder identifiseringen, mener avisen at barna er anonymisert i så stor grad som mulig, både i billedbruk og i teksten. Det bestrides at opplysningene som fremgikk av artiklene bidro til en ytterligere identifisering utover det som allerede var tilfelle i dekningen av saken på det aktuelle tidspunktet. Innklagede opplyser at man fant det riktig å skrive at det var avdødes datter og venninne som ble rammet i saken, for å unngå misforståelser om hvem og hvor mange som var involvert i saken.

Det bestrides at man ved påtale er på et tidlig stadium i saken, og det anføres at klageren har misforstått intensjonen bak dette punktet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.7. Innklagede mener det er søkt å hevde at barna indirekte bærer ansvar for avisomtalen.
Det bestrides også at avisens og nettavisens omtale har bidratt til en ekstrabelastning for elevene på skolen til de to barna, idet forbrytelsen må antas å være godt kjent i lokalmiljøet før artiklene ble publisert.

Til påstanden om at barna ikke hadde blitt varslet i forkant for oppslaget, hevder avisen at det ble forsøkt å ta kontakt med de pårørende, men at de ”av forståelige grunner ikke ønsket kontakt med mediene”. Det vises imidlertid til at kontakt med barnas bistandsadvokat, som også uttaler seg i de påklagede artiklene, dagen før publisering. Etter avisens oppfatning hadde bistandsadvokaten god anledning til å varsle barnas nærmeste for artiklene kom på trykk.

Avslutningsvis viser avisen forståelse for at medienes samlede dekning av en sak er et relevant poeng for de pårørende, men det bestrides at dette er relevant i en presseetisk vurdering. ”Vi kan vanskelig ta ansvar for annet enn det vi selv gjør”.

Bergens Tidende skriver at de imøteser behandlingen av saken i PFU med stor interesse.

Klageren bestrider at det faktum at opplysningene er kjent fra før, kan brukes som unnskyldningsgrunn for Bergens Tidendes dekning av saken på nett og i papirutgaven, og mener heller dette burde føre til at det ble stilt spørsmål ved om avisen så seg nødt og berettiget til å fortsette på samme måte. Etter Barneombudets syn representerer artiklene en fortsatt krenkelse for barna i saken. Videre bestrides det at det er sikkert at de samme opplysningene vil legges frem for en åpen rett, med henvisning til muligheten til å lukke dørene og nedlegge referatforbud fra rettsmøter.

Bergens Tidende har ikke hatt noe å tilføye etter dette.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetssak som ble publisert i Bergens Tidende og bt.no. Saken omhandlet tiltalen mot en antatt gjerningsmann i en tidligere omtalt draps- og voldtektssak. Begge artiklene inneholdt detaljerte beskrivelser rundt det antatte hendelsesforløpet, herunder opplysninger om involverte barn. Klager er Barneombudet, som mener redaksjonen har tatt for lite hensyn ved sin omtale av barna. Konkret gjelder klagen identifisering, omtale av saken på et tidlig stadium, gjengivelse av opplysninger som er saken uvedkommende, og komplettering av nyhetsbildet gjennom omtale i flere medier.

Bergens Tidende tilbakeviser klagen, og hevder det ble iverksatt flere tiltak før publisering, nettopp for å ivareta hensynet til barna. Avisen mener de gjengitte opplysningene var helt sentrale for å forklare påtalemyndighetens påstand om forvaring. Det understrekes videre at opplysningene var kjent fra før, og det bestrides at de innklagede artiklene bidro til en identifisering og informasjonsspredning utover det som var tilfelle på publiseringstidspunktet.

Pressens Faglig Utvalg vil på generelt grunnlag påpeke at omtale og åpenhet rundt pågående straffesaker er en sentral del av pressens samfunnsrolle, og et viktig bidrag for å ivareta rettssikkerheten.

I det påklagede tilfellet står man overfor tiltale om en drapshandling og en voldtekt som begge deler, indirekte og direkte, har fått konsekvenser for barn. I denne type saker er det spesielt viktig at pressen tar inn over seg de krav som er nedfelt i Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 om å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Det understrekes at selv om saken er over etterforskningsstadiet, må opplysningene som gjengis være nødvendig saklig informasjon, innenfor rammen av en akseptabel nyhetsformidling.

Utvalget ser at omtale i flere medier kan være belastende for de pårørende, og at det i noen tilfeller kan bidra til en uheldig komplettering av fakta. Likevel er det den enkelte redaksjons fremstilling som er relevant i en presseetisk vurdering. Dette betyr også at eventuelle presseetiske overtramp fra ett medium, ikke flytter grensen for hva som er presseetisk akseptabelt for de andre.

Utvalget er enig i at det var nødvendig å omtale de aktuelle voldshandlingene som grunnlag for tiltalen, men mener de innklagede artiklene gjengir unødige detaljer om hva som skal ha skjedd. Her utviser redaksjonen etter utvalgets oppfatning for lite omtanke både i innhold og presentasjon. Det vises her til Vær Varsom-plakaten punkt 4.1. Dette, sammen med at barna i stor grad er identifisert i lokalmiljøet, fører til at saken er omtalt på en måte som strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, om å utvise særlig varsomhet ved omtale av barn.

Bergens Tidene/bt.no har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. april 2007

Hilde Haugsgjerd,
Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen