NN mot Dagens Næringsliv

SAMMENDRAG:

Dagens Næringsliv (DN) brakte lørdag 23. september 2006, i sin magasindel, en featurereportasje over seks sider med hovedtittelen «Guruen i granskogen» og denne ingressen:

«Da bergenseren Tor Opheim flyttet med et førtitall disipler til Hedalen og kalte seg opplyst mester, svartnet det for enkelte i bygda. Noen trodde han var en Kristus. Andre mente han var en ren bløff.»

Og i brødteksten, under mellomtittelen «Mirakelet fra Bergen»:

«Det er ikke mange i Hedalen som har sett Vasant Swaha (55) i levende live, eller Tor Opheim, som guruen het før han fikk sitt nye navn. Til tross for at han er bygdas mest omdiskuterte innflytter, mannen bak millionbedriften Vassfarfoten Hyttetun og den som har æren for at husprisene i den fraflytningstruede Valdres-bygda har gått til himmels, blander han seg aldri med bygdefolket.»

Reportasjen skildrer detaljert hvordan Opheim i ungdommen dro utenlands og kom i kontakt med guruen Osho. «I India ble Tor Opheim en del av den spesialtrente ”samuraistyrken” som voktet guruens privatbolig. Oshos livvakt. Han kalte seg Tor Swaha Opheim.»

Videre tar DN for seg Osho-bevegelsens Big Muddy Ranch-prosjekt i Oregon i USA på 1980-tallet. «Ifølge flere av hans tilhengere var Tor Swaha Opheim en av de mange tusen som fulgte med for å bygge opp Oshos amerikanske utopia», eller «det som skulle bli en av de mest totalitære, paranoide og undertrykkende gårdsbruk verden hadde sett». «Osho ble arrestert og kastet ut av USA.»

«I 2001 fikk Opheim og et knippe av vennene hans høre om et konkurstruet hyttetun ved Vassfaret. ”This is a good place. I’m tired of travelling around the world; let the seekers come here from now on”, skal Opheim ha sagt i dette skjebnesvangre øyeblikk. Hyttetunet ble til Mystic Mountain. Ifølge reklamen skulle stedet bli til en oase av kjærlighet og fred, et meditasjonssenter hvor guru og den opplyste mester Tor Swaha Opheim skulle dele “den evige sannhet” på lett forståelig engelsk. Osho var kommet til Valdres. Nå kalte han seg bare Vasant Swaha.»

«Det gikk ikke lang tid før det første mirakelet skjedde i den fraflytningstruede bygda med 800 innbyggere. Husprisene gikk til himmels da et førtitall unge menn og middelaldrende, mange enslige kvinner, begynte å by over hverandre for å sikre seg en bolig i nærheten av guruen. De kom fra Finnmark, Vestlandet, Østlandet, og Vasant Swaha ga dem navn som Shakti, Bansi, Bhakta, Dhama og Sumeru. Alle var kommet for å være i nærheten av guruen. I flere og flere av de gamle trehusene i Hedalen ble det rigget opp husaltere hvor bilder av bergensguruen og hans læremester Osho strålte i glansen av parfymerte telys. Der det før hadde vært tømmerhogst, ble det lagt tarotkort.»

«De fleste hedølingene tok innflyttingen med fatning. Mange var glade for at det var kommet lys i husene.»

Under mellomtittelen «Det lykkelige ekteskap» fortelles følgende historie:

«-Allerede etter hennes første møte med guruen merket jeg forandringer. Hun brydde seg ikke lenger om dagligdagse oppgaver, å følge Vasant Swaha ble viktigere enn alt annet, sier en middelaldrende mann.

Hans tidligere kone flyttet til Hedalen for å være i nærheten av Vasant Swaha og Mystic Mountain. Da hun flyttet, la hun igjen en cd, ”Letters from Mystic Mountain”, med lydopptak av Vasant Swaha som satt i satsang og svarte på skriftlige spørsmål fra disiplene. Et av spørsmålene kom fra mannens tidligere kone:

”Dear Swaha. Først takk for gårsdagen. Når du så inn i mine øyne, var det som jeg forsvant og bare mine øyne var tilbake. Kan du kommentere det for meg? With love, (personens navn).”

Vasant Swaha svarer:

”With Love Swaha. Har du ikke hørt at øynene er sjelens vindu? Når alt forsvinner, hva er da tilbake? Bare dette: kjærlighet (Latter). Noen ting kan du ikke kommentere. (Latter i forsamlingen). Dette er veldig bra fordi det betyr at du er klar for at alt
forsvinner, og bare det virkelige er tilbake. Da er det bare fokus på det virkelige, og du glemmer alt det uvirkelige. Det virkelige er det som er her hele tiden, det som ikke er virkelig kommer og går. Når du blir fortrolig med det, vil du aldri forlate det. Det er det lykkelige ekteskap.”

Kvinnen, som nå har fått et nytt navn, treffer ungene sine i ferier og i helgene. Hun sier hun ikke føler å ha sviktet andre ved å følge Vasant Swaha. –Jeg føler jeg er i et godt fellesskap, og har aldri hatt det bedre enn nå, sier hun.

Dagens Næringsliv har vært i kontakt med andre personer som sier de har mistet kontakten med slektningene sine etter at de flyttet til Hedalen.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte kvinnen, som mener Dagens Næringsliv har brutt med Vær Varsom-punktene 3.9, 4.3 og 4.8. Det heter i klagebrevet:

«CDen med et personlig brev som jeg skrev til Vasant Swaha i januar 2003 som er gjengitt i DN, kan kun kjøpes fra Mystic Mountain (MM) av personer som var tilstede på den gjeldende satsang. Det er ikke riktig, som DN skriver, at jeg la igjen denne CDen da jeg flyttet fra min eks-mann, – min eks-mann tok den, og seinere kopierte den uten min viten eller mitt samtykke mens vi fortsatt bodde sammen.»

«Det er heller ikke riktig, som DN skriver, at jeg ser barna mine kun i ferier og helger. (…) Dette fortalte jeg også til journalisten i DN. Jeg er ikke omtalt med navn i DN. Men det er bare to andre kvinner med tilknytning til MM som bor i Hedalen og som har barn der faren har hovedomsorgen, og jeg er den eneste som passer i resten av beskrivelsen i DN. Dette betyr at hvem som helst enkelt kan finne ut hvem som er omtalt.»

Klageren opplyser at hun «første og eneste gang» ble kontaktet av DNs journalist 22. september, dvs. dagen før reportasjen ble publisert. «Jeg sa to ganger at jeg var opptatt på jobb og at jeg ikke hadde tid til å snakke med ham akkurat da, men at han kunne ringe meg seinere på dagen. Han sa at han ikke hadde tid til å vente, så han gikk rett over til å lese opp fra mitt personlige brev som var på CDen min eks-mann hadde tatt og kopiert.»

Her viser klageren til Vær Varsom-punkt 3.9, idet hun anfører at «en skilsmisseprosess er en sorgprosess der de fleste går igjennom faser med bitterhet, mistenksomhet og aggresjon». «DN fremstiller det som om jeg har forlatt mann og barn som en følge av å ha funnet Vasant Swaha og Mystic Mountain. Dette er også hva min eks-mann tror/vil tro – og DN har tydeligvis tatt hans ord for det, uten å ta hensyn til hvilken komplisert, mangesidig og sårbar prosess en skilsmisse er.»

Under henvisning til VV-punkt 4.3 anser klageren at hennes privatliv er blitt utlevert. «Etter siste setning som omhandler meg, går DN direkte over til å skrive: ”Dagens Næringsliv har vært i kontakt med andre personer som sier de har mistet kontakten med slektningene sine…”. Jeg har ikke mistet kontakt med slektninger – så hvorfor har DN brukt trykksverte på å omtale mitt privatliv?»

Dessuten viser klageren til VV-punkt 4.8, og skriver: «Mine barn omtales igjennom omtalen av min skilsmisse og mitt samvær med dem. Når jeg i saken er indirekte identifisert, så er selvfølgelig også mine barn det. Foreldrenes skilsmisse er en stor påkjenning for barn allerede i utgangspunktet, om ikke også skilsmissen, bitre følelser og samvær med barna skal omtales i en av Norges største aviser. Reportasjen har fått konsekvenser for barna, da den har ført til en tilspissing av kommunikasjonen mellom min eks-mann og meg, og fordi den ytterligere forvansker samarbeidet mellom oss.»

Til slutt skriver klageren:

«Jeg opplever det som et brutalt overtramp på mitt privatliv, å gjengi noe som for meg er dypt personlig og kan likestilles med en side fra min dagbok. Og det er meg helt ufattelig at to erfarne journalister fra DN ikke stiller spørsmålstegn ved den pågående skilsmisseprosessen som finner sted her, og hvilke følelser og impulser en slik prosess frembringer. De velger i stedet å fortelle min eks-manns side av saken og benytte seg av hans ensidige informasjon.»

TILSVARSRUNDEN:

Dagens Næringsliv opplyser at avisens medarbeidere, under reportasjebesøket i Hedalen, kom over flere CD-opptak fra satsanger («åndelige samlinger») med guruen Vasant Swaha. «Satsanger er åpne for alle som ønsker å være med, mot betaling. Enkelte av opptakene fra disse satsangene kan blant annet kjøpes gjennom Mystic Mountain. Opptakene var av interesse fordi de viser hvordan deltakerne kommuniserer med ”den opplyste mesteren”, og viceversa. Opptakene viser også på en god måte den autoritet ”den opplyste” blir tillagt av sine tilhengere.»

«Dagens Næringslivs journalister plukket ut en samtale med Vasant Swaha og en kvinne. Avisen kjente til at denne kvinnen hadde flyttet til Hedalen for å være i nærheten av sin mester. Flere slektninger hevdet overfor avisen at familiemedlemmer hadde brutt med familien for å følge Vasant Swaha og Mystic Mountain.»

«Journalistene tok først kontakt med kvinnens tidligere ektemann, som ønsket å fortelle sin historie. Han fortalte sin versjon ganske detaljert: Etter møtet med Vasant Swaha skal hans tidligere ektefelle ha blitt mer og mer opptatt av å gjøre det som kun var riktig for henne. Hun ble mindre opptatt av jobb, åpnet ikke posten, fraskrev seg ansvar og levde et liv basert på tilfeldigheter, ifølge sin tidligere ektefelle.»

«Han oppfattet Mystic Mountain som et voldsomt egoistisk prosjekt. Vi valgte å ikke trykke mannens detaljerte beskrivelse fordi vi mente de var for private. Vi nøyde oss med å bringe videre hans klare oppfatning om at det å følge den opplyste mester Vasant Swaha etter hvert ble så overordnet for hans tidligere kone, at hun nedprioriterte dagligdagse oppgaver. Dette mente vi var relevant når man skal vurdere følgene av en åndelig leder som hevder å forvalte ”Sannheten”.»

«Etter samtalen med kvinnens tidligere ektemann, kontaktet vi klageren for å få hennes versjon av saken. (…) Klageren signaliserte ingen innvendinger mot at vi brukte hennes
brev til mesteren, eller hans svar. Klageren ble også presentert for påstandene om at hun skal ha sviktet andre ved å følge Vasant Swaha. Hennes kommentar til dette var at hun ikke følte å ha sviktet andre ved å følge Vasant Swaha, og at hun følte at hun var i et godt fellesskap, og aldri har hatt det bedre enn nå. Hun signaliserte at det var viktig for henne å fortelle nettopp dette.»

DN påpeker at klagerens svar ble lest opp for henne, og godkjent. Klageren skal også ha sagt at hun satte pris på at navnet hennes ikke ble brukt. «Avisen er inneforstått med at årsakene til en skilsmisse kan være mange, og oppleves forskjellig. Avisen har følgelig heller ikke hevdet at skilsmissen skyldtes Vasant Swaha.»

Når det gjelder klagerens beskrivelse av kontakten med journalistene, hevder DN at denne er feil. «Avisens journalister hadde i et par dager forsøkt å komme i kontakt med henne, uten å lykkes. Da journalistene endelig fikk tak i henne, orienterte de henne grundig om bakgrunnen for henvendelsen. Det var en rolig samtale, og hun markerte ikke noe ubehag knyttet til å kommentere saken.»

DN tilbakeviser at avisen skal ha hevdet at klageren mistet kontakten med sine slektninger. «Tvert i mot skriver vi at hun har samvær med sine barn i helgene og i ferie – altså det som er betraktet som ”vanlig samvær” med barna for den av foreldrene som ikke har hovedomsorgen.» Og avisen tilføyer her:

«Utgangspunktet for artikkelen består i at en gruppe mennesker har forlatt sine normale liv for å følge en åndelig leder. Dette har konsekvenser for andre nærstående. Avisen mener derfor at dette er ”private forhold” som i en viss utstrekning har relevans i offentligheten.»

DN understreker igjen at «lyd- og filmopptak fra Vasant Swahas satsanger i Hedalen, er tilgjengelig i et stort miljø og blir solgt videre på cd-er.» «Klager har åpent fortalt sin skilsmissehistorie, blant annet i offentlig ”Satsang”. Denne er også kopiert og solgt. På disse opptakene blir Klager navngitt med sitt nye indiske navn. DN har helt utelatt å bruke dette navnet – og hennes opprinnelige navn – av hensyn til hennes anonymitet.»

«Klager hevder i sin klage at ”hvem som helst” kan identifisere henne ut fra omtalen i DN. Dette mener vi er feil. Siden både hun og hennes nærstående er anonymisert, kan kun personer som står paret nær og som allerede kjenner deres historie identifisere Klager.»

På samme måte avviser DN at man skulle ha røpet barnas identitet, og tar derfor avstand fra at avisen skulle ha brutt med VV-punkt 4.8.

Klageren mener avisens tilsvar røper at DN er forutinntatt i sin forståelse av hva det vil si «å bryte med det gamle», som om det bare betyr å bryte med familien. «Å bryte med det gamle kan for eksempel innebære å bryte gamle, psykologiske mønstre…». «Det kan være å ta et oppgjør med sine egne fordommer, sine egne holdninger – alt som skjer på Mystic Mountain handler om å se på seg sjøl.»

Videre tolker klageren avisens tilsvar dit hen at hennes historie «var det nærmeste DNs journalister kom i å finne noe som var relevant i forhold til ”splittede familier”. Og allikevel hevder altså DN at de ikke mener Swaha er årsaken til min skilsmisse… Forstå det den som kan.»

Etter klagerens mening burde avisen «kanskje ha stilt seg spørsmålet om hvilken interesse og hvilke motiver min eksmann hadde for å fortelle dem sin side av saken… Jeg antar at journalistene i DN i hvert fall har forstått at min eksmanns villighet til å utlevere vår skilsmisse, neppe skyldes ”hensynet til barna”.» «Jeg kjenner meg ikke igjen i fremstillingen min eksmann har gitt av hvordan jeg fungerte i den perioden jeg begynte å gå på Mystic Mountain…».

«DN poengterer i sitt brev at jeg ikke protesterte på at de ville skrive om meg. Jeg har ingen erfaring med media og hadde ikke noe grunnlag for å vite hva jeg eventuelt har rett til å kreve fra journalister. Jeg fryktet at om jeg hadde protestert eller nektet å svare – så ville de bare blåst saken enda større opp og brukt mot meg. (…) Det er ikke jeg som er fagekspertisen, det er det journalisten som er – og han informerte meg ikke om rettigheter og spurte heller ikke om hva jeg syntes om at de ville trykke mitt personlige brev og skrive om min skilsmisse.»

«DN hevder at bare personer som står meg og min eksmann nær, kan forstå hvem jeg er ut ifra artikkelen. Jeg kan informere om at tre kvinner som har flyttet til Hedalen pga Mystic Mountain har barn der faren har hovedansvaret. Av disse er jeg den eneste som begynte å gå på Mystic Mountain mens jeg fortsatt bodde sammen med barnefaren – og som meldte flytting forholdsvis kort tid etter at jeg tok ut skilsmisse.»

Dessuten viser klageren til at Hedalen er «en liten bygd med rundt 800 innbyggere» og at hun har «fått mange bekreftelser på at personer har forstått at det er jeg som er omtalt i artikkelen». «Da er selvfølgelig heller ikke mine barn anonyme.»

Angående avisens henvisning til lyd- og filmopptak som er til salgs, skriver klageren til slutt i tilsvaret: «Men det materialet som kan kjøpes fra Mystic Mountain inneholder ikke personlige utleveringer som er skrevet i brev til Swaha, slik som tilfellet er med mitt brev til ham. Lydopptak av slike personlige brev kan bare fåes av involverte.»

Dagens Næringsliv fastholder at journalistene gjorde det klart for klageren «at avisen ville bruke innholdet i ”brevet” til Vasant Swaha – og hans svar». DN vektlegger på ny at klageren ikke hadde noen innvendinger, og at kommentarene hennes ble lest opp og godkjent. «Hun ba ikke om noen betenkningstid, men signaliserte tvert imot at hun var bekvem med det svaret hun hadde gitt. Klager gjorde det også klart at det var viktig for henne å få gi nettopp dette svaret.»

«Dagens Næringsliv mener at premisset for intervjusituasjonen er gjort klart – også ut fra at Klager ikke er profesjonell kilde. Avisen mener også at imøtegåelsesretten er ivaretatt på en forsvarlig måte.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen har tilknytning til en bredt anlagt kritisk lørdagsreportasje i Dagens Næringsliv (DN) om meditasjons- og kursstedet Mystic Mountain (MM) i Hedalen. I reportasjen intervjues en mann anonymt om sin fraskilte ektefelles kontakt med MM-guruen Vasant Swaha, og avisen gjengir utdrag av en brevveksling mellom kvinnen og guruen. Kvinnen påklager at hun og barna angivelig blir indirekte identifisert gjennom eksmannens misvisende omtale av henne og bakgrunnen for skilsmissen. Klageren beskriver DNs handlemåte som et brutalt overtramp i forhold til hennes privatliv.

Dagens Næringsliv opplyser at de gjengitte brevutskriftene er hentet fra en CD som kan kjøpes via Mystic Mountain. Avisen kontaktet klagerens eksmann etter å ha fått kjennskap til at kvinnen hadde flyttet til Hedalen for angivelig å komme nærmere guruen. Etter intervjuet med eksmannen ble også klageren gitt mulighet til å uttale seg. Ifølge DN hadde hun den gang ikke hatt innvendinger mot at brevvekslingen ble gjengitt, og de svar hun ga avisen, skal hun ha godkjent etter opplesning. For øvrig anser avisen at den i tilstrekkelig grad har anonymisert klageren.

Pressens Faglige Utvalg mener omtalen av klageren og den bakenforliggende historien må vurderes i lys av avisens helhetlige formål med reportasjen, nemlig å beskrive så mange sider som mulig ved Mystic Mountains virksomhet og ringvirkninger i Hedalen.

Selv om utvalget har forståelse for at klageren i etterkant kan oppleve omtalen som ubehagelig, må det legges til grunn at hun på en presseetisk akseptabel måte ble kontaktet og gitt anledning til samtidig å komme til orde med sin versjon.

Utvalget kan ikke se at framstillingen av klagerens situasjon er av urimelig nærgående karakter, idet opplysningene som gis må betraktes som relevante opp mot reportasjens tema. Dessuten finner utvalget det godtgjort at avisen på forhånd fikk klagerens aksept for gjengivelse av brevvekslingen med guruen. Imidlertid legger utvalget avgjørende vekt på at verken klageren eller eksmannen er navngitt, og at informasjonen som framkommer neppe gjør noen gjenkjennelige ut over den krets som uansett vil ha kunnskap om forholdene slik de beskrives. Utvalget vil også påpeke at avsnittene som gjelder klageren, bare utgjør en mindre del av den omfattende reportasjen, og på ingen måte er framhevet.

Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. april 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen