Tvers Kommunikasjon AS v. daglig leder Bjarne Hiis mot Agderposten

Agderposten hadde onsdag 13. desember 2006 hovedoppslag på første side med tittelen «Millionjobb for samfunnsbygger». Under et større foto fulgte henvisningsteksten:

«Her sitter Bjarne Hiis på møte i Arendal samfunnsbyggerprosjekt. Gjennom to år har reklamebyrået han leder, og er medeier i, fått kommunale oppdrag for til sammen 1, 2 millioner kroner. Flere av oppdragene er nært knyttet til samfunnsbyggerprosjektet, der Bjarne Hiis selv er deltaker. Kommuneleder Kjell Sjursen mener dette er uproblematisk.»

Inne i avisen er hovedtittelen «Millionregning fra samfunnsbygger». Ingressen:

«Samtidig med at Bjarne Hiis har vært deltaker i kommunens samfunnsbyggingsprosjekt, har reklamebyået han leder og er medeier i hatt oppdrag for Arendal kommune for vel 1,2 millioner kroner.»

Videre i brødteksten:

«Oppdragene har strukket seg over en periode på vel to år, og har ikke vært gjenstand for anbudsbehandling. Tvers Kommunikasjon AS innledet samarbeidet med Arendal kommune i oktober 2004. Frem til november i år har reklamebyrået fakturert kommunen for til sammen 1,22 millioner kroner, viser en oversikt fra kommunens regnskapsavdeling. Daglig leder Bjarne Hiis i Tvers Kommunikasjon
AS opplyser til Agderposten at firmaet har hatt oppdrag for kommunen for til sammen 975.000 kroner, eksklusiv moms. Av dette er ifølge Hiis to oppdrag for til sammen 270.000 kroner, eksklusiv moms, knyttet til samfunnsbyggingsprosjektet.»

Senere i artikkelen blir Hiis spurt om han opplever det som problematisk å ta oppdrag for kommunen samtidig som han er engasjert i samfunnsbyggingsprosjektet.

«- Nei, alt vi har gjort har vært på oppdrag fra kommunen. Vi har vært og er aktive og tar initiativ. Vi i Tvers opplever samarbeidet med samfunnsbyggingsprosjektet, og Arendal kommune som så dann, som givende, både som profesjonell og frivillig aktør.»

En underartikkel har tittelen: «Sjursen: – Kunne ikke forutse omfanget», og ingressen:

«Kommuneleder Kjell Sjursen mener det er uproblematisk at Bjarne Hiis har vært sentral i samfunnsbyggerprosjektet, samtidig som han har fakturert kommunen for store beløp.»

Videre i teksten:

«- Da vi engasjerte Bjarne Hiis og Tvers i første omgang, var det umulig å forutse hvordan prosjektet ville utvikle seg og at det dermed ville komme flere oppdrag. Hvert av de oppdragene som er utført, er godt innenfor det kommunen kan kjøpe uten å legge oppdragene ut på anbud, sier Kjell Sjursen, som mener det er helt urimelig å legge sammen summen av alle oppdragene Tvers har fakturert kommunen for i denne perioden.»

I direkte tilknytning til underartikkelen forekommer følgende uthevede sitat: «Vi i Tvers opplever samarbeidet med samfunnsbyggingsprosjektet, og Arendal kommune som givende. Bjarne Hiis, daglig leder Tvers Kommunikasjon.»

I en annen underartikkel, med tittelen «- Initiert av gruppa», forteller eiendomsinvestor Are Skindlo at det var han som brakte Tvers inn som en mulig leverandør, og at han hele tiden har vært oppmerksom på «at Bjarne Hiis har sittet i samfunnsbyggingsprosjektet samtidig som hans firma Tvers AS har fått en leverandørrolle».

En ytterligere underartikkel har tittelen «- Har reist spørsmålet». Her er flere næringslivsdeltakere intervjuet om rollene Tvers og firmaets leder har i prosjektet. Felles er at ingen av dem er direkte kritiske. En av dem sier: «- I bransjen er det ingen som betviler Tvers’ spisskompetanse på dette området, men det har vært stilt spørsmål ved om aktiviteten er innenfor grensen for offentlig anbudsinnbydelse.»

Reportasjen er illustrert med et større foto der den omtalte Hiis orienterer om prosjektet. Bildetekst:

«DELTAKER OG LEVERANDØR: Her legger daglig leder i Tvers AS, Bjarne Hiis, frem prosjektet ”Av Arendal for Arendal” for samfunnsbyggingsprosjektet i september 2004».

KLAGEN:

Klager er firmaet Tvers Kommunikasjon AS ved daglig leder Bjarne Hiis. I klagebrevets innledning heter det: «Tvers Kommunikasjon er urettmessig brukt som eksempel og instrument for å bevise Agderpostens tese om uryddige kommunale innkjøpsrutiner, til tross for at tesen viser seg ikke å holde vann. I en tid hvor det er store fokus på kameraderi, juks og korrupsjon ved innkjøp til det offentlige, er det ekstra belastende å bli brukt som illustrasjon på slike mistanker.»

Klageren hevder Agderposten har skadet firmaets omdømme ved slett journalistisk arbeid, og hevder at avisen har fordreid og underslått fakta, misbrukt sitater, konstruert problemstillinger og opptrådd lite hederlig. Det hevdes fra klagerens side at det påklagede oppslaget etterlater et inntrykk av at firmaet Tvers og dets leder har utnyttet sin posisjon til å «tiltuske oss oppdrag på bekostning av våre konkurrenter, og utenom det kommunale systemet for anbudsutlysing». Det anføres at artikkelen bygger på en tese om at det har foregått noe ureglementert, og at tesen opprettholdes selv om fakta viser seg å fortelle noe annet.

Angående summen på 1.2 millioner kroner viser klageren til at fakturaer knyttet til samfunnsbyggingsprosjektet kun utgjør ca. 270.000 kroner, og av dette har man honorert underleverandører med ca 70.000, slik at det som er oppgitt å være 1.2 millioner i realiteten kun er 200.000, «men sakens vinkling bærer ikke preg av å ha tatt hensyn til dette».

Klageren mener seg misbrukt i sitatsammenheng ved at eksempelvis daglig leder Hiis’ uttalelse om at man finner samarbeidet givende, brukes i en annen sammenheng enn den var uttalt som til avisens journalist. Videre anføres det at uttalelser fra kommunelederen som ville satt klageren i et annet lys, ikke er viderebrakt leserne.

Klageren avslutter med å be Pressens Faglige Utvalg vurdere om Agderpostenhh «ved sin bruk av redaksjonelle virkemidler (vinkling, bruk av titler, sitatbruk, billboard, bildebruk og omfang saken er gitt), (har) utvist god presseskikk».

TILSVARSRUNDEN:

Agderposten avviser klagen. Avisen finner det formålsløst å gå inn i en diskusjon om bruken av ordet «givende», om moms skal inkluderes og om kommunalsjefens uttalelse er et relevant faktum. Avisen viser til at det er en del av samfunnsoppdraget å belyse aktiviteteten som skjer i forbindelse med prosjekter som det omtalte. I forbindelse med arbeidet med en bred gjennomgang av samfunnsbyggingsprosjektet fant man i Agderpostens redaksjon det naturlig å se nærmere på forholdet mellom kommunen og Tvers. Videre i tilsvaret:

«Mens samfunnsbyggerprosjektet er profilert som en «samfunnsdugnad», viste det seg altså at Bjarne Hiis har spilt en sentral rolle i prosjektet – parallelt med at hans nyetablerte reklamebyrå Tvers på kort tid har solgt inn tjenester for betydelige beløp til Arendal kommune uten noen forutgående anbudsprosess.» Avisen viser til at en gjennomgang av regnskapsbilag og fakturaer viser at Tvers har fakturert Arendal kommune for 1,2 millioner kroner i den angitte perioden. «Sett i lys av at flere av disse oppdragene er direkte relatert til samfunnsbyggerprosjektet, samtidig som andre av oppdragene bærer preg av å være ”spin offs” fra det samme prosjektet, mener vi at vi var i vår fulle rett til å belyse forholdet.»

Det anføres ellers at klageren ikke har påvist faktiske feil i den påklagede artikkelen. Avisen mener det var full dekning i stoffet for de to titlene «Millionjobb for samfunnsbygger» (forsiden), og «Millionregning fra samfunnsbygger» (inne i avisen). Det anføres dessuten at alle relevante parter har sluppet til med sine synspunkter.

Klageren presiserer i sitt tilsvar at klagen ikke kun handler om de to nevnte titlene, men om den totale presentasjonen av saken.

Agderposten viser i sitt siste tilsvar til at avisen har hatt en rekke artikler om samfunnsbyggerprosjektet, og at PFU ikke bør se oppslaget om Tvers Kommunikasjon isolert fra øvrige artikler.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et oppslag i Agderposten om at reklamebyrået Tvers Kommunikasjon AS har fakturert Agder kommune for 1.2 millioner kroner samtidig som byråets leder satt i en sentral rolle i et såkalt samfunnsbyggingsprosjekt. Prosjektet er et samarbeid mellom en rekke samfunnsaktører med sikte på å skape vekst og utvikling i kommunen.

Klageren, det omtalt reklamebyrået ved daglig leder, mener Agderposten gjennom den påklagede artikkelen har skapt et inntrykk av at byrået har skaffet seg oppdrag ved å sitte i en dobbeltrolle, og at oppdragene har gått utenom normale anbudsrutiner. Klagen gjelder både manglende saklighet og omtanke, og titler som klageren mener går lengre enn det er dekning for i teksten. Det understrekes at det er oppslagets form det klages over.

Agderposten avviser klagen, og viser til at det ikke er påvist faktiske feil i den aktuelle reportasjen. Avisen mener også å ha dekning for sin tittelbruk, og viser ellers til at alle parter har sluppet samtidig til med sine kommentarer.

Pressens Faglige Utvalg mener at Agderposten var i sin fulle rett til å sette søkelys på det faktum at klageren hadde en sentral rolle i det omtalte prosjektet parallelt med at han hadde et forretningsmessig forhold til kommunen. Utvalget konstaterer for øvrig at klageren ikke har påvist faktafeil i den påklagede artikkelen.

Klagen gjelder inntrykket omtalen kan ha skapt, særlig på avisens forside. Etter utvalgets mening tilligger det en presseetisk vurdering for en redaksjon også å ta hensyn til dette når avisen redigeres. I det påklagede tilfellet hevder klageren at avisens tittelbruk skaper et inntrykk av at klageren har utnyttet sin rolle til å skaffe seg millionoppdrag. Selv om avisen i artikkelen klargjør hva disse oppdragene gikk ut på, mener utvalget at kombinasjonen av ordene million og samfunnsbygger ikke har dekning i teksten, slik det forutsettes i Vær Varsom-plakatens punkt 4.4.

På dette punkt har Agderposten brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mars 2007

Odd Isungset,
Ellen Arnstad, Halldis Nergård, Kirsti Nielsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse