OBOS mot TV 2

TV 2s forbrukermagasin «TV 2 hjelper deg» hadde torsdag 16. november 2006 et reportasjeinnslag som av programleder Solveig Barstad ble introdusert slik:

«Konseptboliger kan by på ekstreme priser og høy risiko. Men forteller mekleren deg dette?»

«I et brennhett boligmarked strømmer det på med tilsynelatende forlokkende tilbud til unge førstegangskjøpere. Små andelsleiligheter med svært lave innskudd, men med høy fellesgjeld og lang nedbetalingstid. Før du slår til på tilbudet, se kveldens Oppdrag X.»

Selve innslaget startet slik, med reporter Janne Seime Siler:

«Vi skal på visning i boliger med én ting felles: En pris de fleste har råd til, lekkert annonsert. Men kan vi stole på at de som selger disse boligene forteller oss sannheten om hva de virkelig koster? Svaret får vi når vi snart skal snakke med flere meklere. Men først: En som overvåker markedsføringstriksene.»

Så følger et intervju med forbrukerombud Bjørn Erik Thon, som advarer mot salgsmetoder der bare deler av informasjonen kommer fram, eller framkommer på en vanskelig forståelig måte. Intervjuet avsluttes slik:

Reporter: «Ja, det er mye å sette seg inn i for førstegangskjøpere. Men hvem skal egentlig fortelle dem alt dette?»

Thon: «Alt dette bør du få vite av eiendomsmekleren. Hvis ikke du gjør det, så vil det være villedende, og da kan det også være et brudd på markedsføringsloven.»

Videre, reporteren:

«Sånn. Da gjenstår det bare å se om meklerne forteller oss alt. Vi skal på vår første visning som ung førstegangskjøper. Flere av leilighetene i Fjordbyen annonseres med egen utleiedel med garantert leieinntekt på 4700 kroner. Og ellers lave felleskostnader.»

Reporteren besøker deretter fire ulike visninger, hele tiden med skjult kamera. Hun stiller meklerne spørsmål, og deres svar gjengis. Meklerne er sladdet. Deres utsagn blir kommentert av forbrukerombud Thon, som sitter sammen med reporteren og ser de skjulte opptakene i studio. Meklerutsagnene er for øvrig tekstet. I ett av tilfellene er det ingen visning, og samtalen med mekler blir gjennomført via telefon.

Etter «skjult opptak»-delen av reportasjen blir de fire meklerbedriftene konfrontert med hva de svarte på spørsmålene fra reporteren som opptrådte som vanlig potensiell boligkjøper. To av bedriftene (Bymegleren og Deal Eiendom) avgir kommentarer, mens de to andre ikke ønsker å kommentere. Om dette sies det i programmet:

Reporteren:

«Exact Eiendomsmegling vil ikke møte oss i et intervju, men sender oss videre til storebror OBOS. Her inne var vi på visning med OBOS-megleren. Her var mekleren mer opptatt av utsikten enn å snakke om risiko. At vi ville dokumentere det med å filme, ble så dårlig likt at…..

Giganten OBOS, Norges største boligbyggelag, vil heller ikke møte oss til intervju.»

KLAGEN:

Klager er OBOS. Klagebrevet er undertegnet av OBOS’ administrerende direktør, samt av selskapets informasjonssjef. Klagen dreier seg om to forhold: At TV 2 gjorde opptak hos Exact Eiendomsmegling og OBOS-megleren ved hjelp av skjult kamera og skjult identitet, samt at TV 2 i reportasjen unnlot å oppgi grunnen til at OBOS ikke ønsket å gi kommentarer.

OBOS viser i klagen til at selskapet selv har vært blant de første som har påpekt «den problematikk slike boliger kan føre med seg», men understreker at klagen altså ikke gjelder programmets innhold. OBOS bestrider heller ikke TV 2s rett til å rette et kritisk søkelys mot den omtalte problemstillingen.

Klageren viser til at TV 2 aldri ga seg til kjenne under visningene, at seansene ble filmet på skjult vis og at TV 2 aldri gjorde noe forsøk på å etterspørre opplysningene på annet vis før man gikk til bruk av skjult identitet og skjult kamera. Klageren mener også at det må anses som ubestridt at TV 2 foretok de skjulte opptakene med tanke på senere offentliggjøring. Klageren viser også til at selv om ansiktene til de involverte fra meklerbedriftene var sladdet, vil de være fullt gjenkjennelige for familie og bekjente.

Da OBOS fikk henvendelsen fra TV 2 om å kommentere det som framkom under de skjulte opptakene, så ble dette avslått. I klagen heter det: «OBOS reagerte sterkt på at man i dette tilfellet hadde foretatt skjulte opptak og avslo på rent prinsipielt grunnlag å medvirke i noe intervju.»

OBOS mener saken i seg selv ikke er av slik viktighet at den forsvarer bruk av skjult kamera. Det vises til at Vær Varsom-plakatens punkt 3.10 forutsetter at dette virkemidlet kun skal brukes i unntakstilfeller og der dette er det eneste virkemiddel som kan avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Slik klageren ser det er ingen av kravene oppfylt i denne saken. Det vises i klagen til at TV 2 i dialog med klageren har opplyst at tv-kanalen rutinemessig bruker skjult opptak for å lage sine programmer. Klageren tillater seg å ha en oppfatning om at metoden primært brukes for å lage ”godt teater”. Det anføres videre i klagebrevet at det er viktig å skille mellom hva som er av offentlig interesse og hva som er av vesentlig samfunnsmessig betydning, og anfører at emnet i den påklagede reportasjen må plasseres i første kategori.

Angående klagepunktet om tilsvarsrett heter det i klagen:

«Vi er selvsagt innforstått med at vi gjennom å avslå å stille opp til et etterfølgende intervju selv har valgt å avstå fra en mulighet til å inngi tilsvar. Denne nektelsen var imidlertid basert på at vi på prinsipielt grunnlag ikke ønsket å medvirke til et program som etter vår vurdering bygger på et brudd på reglene om god presseskikk, noe som etter vår vurdering må anses som saklig. Når man utsettes for noe man mener er et overtramp fra TV 2, kan det ikke være slik at man er forpliktet til å ”spille med” etter de premisser TV 2 legger.»

Videre opplyses det fra klager at man hadde en omfattende dialog med TV 2 om dette spørsmålet, «der vi etter vårt skjønn på en ryddig og grei måte forklarte og begrunnet vårt standpunkt. Vi ba i denne anledning uttrykkelig om at vår begrunnelse for ikke å stille til intervjuet ble gjengitt i programmet. Dette ble ikke etterkommet. Riktignok hadde man en henvisning til at vi ikke likte å bli filmet, men dette blir i denne sammenheng noe lettvint.»

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 avviser klagen og opplyser at det heller ikke har vært aktuelt å innlede samtaler om en minnelig løsning av saken. TV 2 mener alle krav som stilles i Vær Varsom-plakatens punkt 3.10, om bruk av skjult kamera og skjult identitet, er oppfylt. I tilsvaret bruker tv-kanalen betydelig plass på å beskrive bakgrunnen for hvorfor man valgte å sette fokus på såkalte konseptboliger, der inngangsprisen er lav, fellesgjelden høy, og risikoen for boligkjøper likeså. Tv-kanalen mener det ikke kan være noen tvil om at dette er en problemstilling av vesentlig samfunnsmessig betydning.

Med hensyn til metodevalget anføres det at redaksjonen ikke ser annen mulighet til å dokumentere hvilken informasjon meklere «faktisk gir til interesserte forbrukere enn ved bruk av skjult kamera/mikrofon.» Det vises til at «(R)eportasjen søker å undersøke hvordan en forbruker oppfatter situasjonen hos aktøren, ikke hvordan en journalist behandles av aktøren for åpent kamera.» TV 2 viser videre til at spørsmålene som ble stilt var et forsøk fra journalisten på å få forklart og utdypet opplysninger fra det foreliggende muntlige materialet.

TV 2 understreker at man selvsagt vurderte de presseetiske problemstillingene metodevalget impliserer, og var også klar over, før sendingen, at klageren har en annen vurdering. Med hensyn til imøtegåelsesretten heter det i tilsvaret. fra TV 2:

«Nettopp å gi en samtidig imøtegåelse i samsvar med VVP 4.14 og 4.15 har OBOS blitt oppfordret til og gitt mulighet til gjentatte ganger. At OBOS ikke ønsket å delta – og deres grunn til dette – ble da kommunisert på en dekkende måte.» TV 2 kan for øvrig heller ikke se at Vær Varsom-plakatens punkt 4.15 inneholder noen plikt for mediene til å formidle begrunnelsen for at en aktør ikke ønsker å benytte seg av tilsvarsretten.

OBOS opprettholder klagen og sine begrunnelser for hvorfor man mener TV 2 har brutt god presseskikk. I tilsvaret bestrider ikke OBOS at temaet som ble behandlet i det påklagede innslaget har offentlig interesse, men mener at det ikke kan falle inn under betegnelsen «vesentlig samfunnsmessig betydning», slik det forutsettes i Vær Varsom-plakatens punkt 3.10.

Klageren anfører videre at TV 2s tilsvar «bekrefter at TV 2 ikke på noe tidspunkt har vurdert alternative metoder for å belyse saken, før man gikk til det ytterliggående skritt å benytte seg av skjult kamera og skjult identitet». I tillegg stiller klageren spørsmål om hva TV 2 egentlig har oppnådd ved å bruke skjult kamera, utover å avdekke at meklere gir mer eller mindre gode svar på spørsmål de har fått i en hektisk salgssituasjon.

Ellers fastholder klageren at TV 2 på en ryddig og redelig måte kunne ha referert begrunnelsen for at OBOS ikke ville stille til intervju, slik det ble bedt om.

TV 2 gjentar i sitt siste tilsvar at poenget med reportasjen var å vise hvilken informasjon man som kjøper fikk når man møtte på visning av en såkalt konseptbolig. Det anføres fra
TV 2s side at man ved å bruke levende bilder/opptak, gir forbrukerne/seerne selv muligheten til å vurdere og etterprøve det som framkommer. Dette i motsetning til eventuelt å unnlate å gjøre opptak, men bare referere det som ble sagt under visningen. Det avvises ellers fra tv-kanalens side at «TV 2 hjelper deg» rutinesmessig bruker skjult kamera, og det anføres at i 2006 ble metoden brukt i seks av ca. 120 reportasjer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder TV 2s (TV 2 hjelper deg) bruk av skjulte opptak i forbindelse med et innslag om hvilken informasjon potensielle boligkjøpere får under visning av såkalte konseptboliger. Selv om slike boliger har lavt innskudd, anses kjøp å innebære en betydelig økonomisk risiko for unge mennesker som skal inn på boligmarkedet.

Klageren, OBOS, mener TV 2 brøt god presseskikk ved å bruke skjult kamera og skjult identitet. Det anføres at temaet verken var av vesentlig samfunnsmessig betydning eller at de skjulte metodene var den eneste muligheten til å avdekke forholdene. Klagen omfatter også TV 2s mangelfulle opplysning i sendingen om hvorfor klageren ikke ønsket å stille til et intervju i programmet.

TV 2 avviser klagen på alle punkter, og anfører at bruken av skjulte metoder var nødvendig for vise hvilken informasjon en vanlig potensiell kjøper får på en boligvisning. Det vises i klagen til at det ikke var hensikten å vise hvordan en journalist ville bli behandlet foran åpent kamera. Tv-kanalen mener ellers at man på en tilfredsstillende og presseetisk akseptabel måte opplyste hvorfor OBOS ikke ønsket å la seg intervjue og dermed ta til motmæle.

Pressens Faglige Utvalg mener det i visse tilfeller kan være legitimt å bruke skjulte opptak i forbrukersaker. Men utvalget understreker at en redaksjon må ha svært gode grunner for å gjøre slike opptak, og at en mulig publisering av skjulte opptak påkaller ekstra varsomhet.

Når man bruker skjult kamera, er det viktig at redaksjonen selv nøye vurderer hvordan dette virkemidlet oppleves av de som blir utsatt for denne type integritetskrenkelse. Kringkasting av skjulte opptak oppleves alltid som svært belastende for de som blir utsatt for det. Også av denne grunn er dette er virkemiddel som kun bør brukes i unntakstilfeller.

Utvalget mener salg av såkalte konseptboliger til unge boligkjøpere er et tema av samfunnsmessig betydning. Utvalget ser imidlertid ikke at den samfunnsmessige betydningen oppfyller vesentlighetskravet.

Når det gjelder TV 2s opplysning i programmet, om hvorfor klageren ikke ønsker å benytte muligheten til samtidig imøtegåelse, mener utvalget denne med fordel kunne vært formulert både tydeligere og sakligere.

Når det gjelder metodebruken, blir spørsmålet om kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 3.10 er oppfylt, dvs. om skjult opptak var eneste metode til å avdekke det aktuelle forholdet. Slik utvalget ser det, kunne temaet vært belyst på et utall ulike måter, uten at man fra tv-kanalens side trengte å ta i bruk kontroversielle metoder. Utvalget mener derfor, i motsetning til TV 2, at bruken av slike metoder ikke tilfredsstiller kravet som stilles i punkt 3.10. Utvalget mener at den integritetskrenkningen metodebruken innebærer ikke rettferdiggjør dokumentasjonen metoden i dette tilfellet har framskaffet, selv om både kravet til personvern er ivaretatt, og de kritiserte fikk mulighet til samtidig imøtegåelse.

TV 2 har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mars 2007

Ellen Arnstad,
Halldis Nergård, Kirsti Nielsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er et klageorgan for norske medier, mener TV 2s forbrukerprogram «TV 2 hjelper deg» brøt god presseskikk da det ble brukt skjult opptak i et innslag som satte søkelys på omsetningen av såkalte konseptboliger. Utvalget påpeker at opptak med skjult kamera er en integritetskrenkende metode som bare skal brukes i unntakstilfeller. Et absolutt krav er at det må være eneste måte avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Utvalget finner at metodebruken i dette tilfellet ikke rettferdiggjør den dokumentasjon som ble framskaffet, selv om kravet til personvern og muligheten til imøtegåelse ble ivaretatt.»