NN mot Advokatbladet

PFU-SAK NR. 233/06

KLAGER:

NN
ADRESSE:

TELEFON/TELEFAX:

PUBLIKASJON:
Advokatbladet
PUBLISERINGSDATO:
Nr. 10/2006
STOFFOMRÅDE:
Juss
GENRE:
Nyhetsreportasje
SØKERSTIKKORD:
Identifisering, personlige forhold
REGISTRERT:
04.12.2006
BEHANDLET I SEKR.:
04.12.2006; tilsvarsrunden innledet
BEHANDLES I PFU:
27.03.2007
FERDIGBEHANDLET:
27.03.2007
BEHANDLINGSTID:
112 dager
KLAGEGRUPPE:
Privatperson
PFU-KONKLUSJON:
Brudd på god presseskikk
HENVISNING VVPL.:
4.3
RETTSBEHANDLING:

OMTALE/ANONYM.:

MERKNADER:
Anonymiseres ved offentliggjøring av uttalelse

SAMMENDRAG

Advokatbladet, som er et fagblad for jurister og advokater, hadde i utgave
nr. 10-2006 en reportasje som omhandlet en nylig avsagt høyesterettsdom. Under overskriften ”Kostbar utferdigelse av utdrag” ble det redegjort for innholdet i dommen, og hvilke konsekvenser dette hadde for gjeldende rett. Dommen gjaldt juridiske utdrag som advokater pålegges å lage i forbindelse med saker med fri saksførsel.

Ifølge reportasjen innebar høyesterettsavgjørelsen at advokater ikke lenger skulle få dekket kostnader til utferdigelser av denne type utdrag, når arbeidet ikke er gjort ved eget kontor. Som eksempel på hvordan dette vil slå ut, beskrives situasjonen for advokatkontoret til advokat Tormod Christoffersen, som i alle år har benyttet seg av lagmannsrettens sekretærhjelp til å lage utdragene. Advokat Christoffersen er også intervjuet om situasjonen, og blant annet er følgende uttalelse gjengitt i bladet:

”Når man er ankende part så påligger det en å utferdige utdrag. Man får brev fra lagmannsretten om å utferdige utdrag, sammen med dette brevet ligger det et brev fra sekretærene i lagmannsretten som tilbyr å utferdige utdraget. Dette har jeg benyttet meg av i alle år, da dette antas å være den billigste og beste måte å få dette gjort på.”

Som illustrasjon til teksten ble det publisert faksimile av en faktura på utleggstjenester fra en navngitt sekretær i Borgarting lagmannsrett, sendt til advokatkontoret til Christoffersen. I tillegg til sekretærens fulle navn, fremgår kontonummer, personnummer, skatteprosent og personlig adresse, samt telefonnummer. Fakturaen er publisert sammen med følgende illustrasjonstekst:

”På det lille advokatkontoret til Tormod Christoffersen har man i alle år benyttet seg av sekretærhjelp fra Lagmannsretten. Stor var overraskelsen da bare halvparten av utgiftene ble dekket, på tross av at det gjaldt en fri rettshjelp-sak.”

KLAGEN:

Klager er den navngitte sekretæren som klager over publiseringen av fakturaen. Hun bekrefter at hun som sekretær for Borgarting lagmannsrett, også tar private oppdrag fra advokater, slik det er beskrevet i reportasjen. Hun mener likevel at de private opplysningene som er gjengitt gjennom publisering av fakturaen, er saken uvedkommende:

”At min arbeidsgiver i dette oppdraget, advokat Anita Christoffersen, lar advokat Tormod Christoffersen i ettertid klage på at staten ikke dekker utgiftene er greit nok, men dette har ikke noe med meg å gjøre. At jeg blir hengt ut på denne måten etter oppdraget opplevde jeg som meget ubehagelig og jeg har tatt det veldig hardt og det ga meg følelsen av maktesløshet.”

Klager viser til at hun etter oppfordring fra førstelagmann Nils Erik Lie i Borgarting lagmannsrett, har fått en beklagelse per e-post fra redaktøren i Advokatbladet, der det fremgår at ingen i redaksjonen så hva som sto i fakturaen før saken kom på trykk. Klager finner det meget kritikkverdig at redaktøren ikke utviser større kvalitetskontroll, og mener saken som ble omtalt hadde båret seg fint uten illustrasjonen med fakturaen.

Avslutningsvis understreker klageren at hun ikke ønsker noen beklagelse i bladet.

TILSVARSRUNDEN:

Advokatbladet understreker innledningsvis at det kun få dager etter at den påklagede artikkelen var publisert, ble sendt en uforbeholden beklagelse til klager.

Det påpekes imidlertid at reportasjen omhandler et tema som er av stor interesse for bladets lesere. Dette gjelder både den omtalte rettsavgjørelsen og det faktum at sekretærer ved Borgarting lagmannsrett har som bigeskjeft på privat basis å lage slike juridiske utdrag, og at tilbud om slike tjenester kommer sammen med brevet fra lagmannsretten.

Bladet hevder kopi av fakturaen ble brukt som illustrasjon først og fremst fordi den var et sentralt dokument i saken. Ettersom tilbudet fra sekretærene i Borgarting er åpent til advokater, antok man at fakturaen var et dokument som kunne offentliggjøres. Advokatbladet hevder videre at de ”firmaopplysningene” som fakturaene inneholdt, ble antatt å være av en slik art at det ikke var behov for sladding, og at ingen hadde sett at fakturaen inneholdt opplysninger av mer privat karakter:

”Hvis vi hadde finlest fakturaens nederste linjer, hadde vi trolig sladdet personnummeret. Vi beklager derfor at vi offentliggjorde klagerens personnummer på denne måten.”

Advakatbladet understreker at det i tillegg til beklagelsen er uttrykt overfor klageren at bladet vil stå til tjeneste for å hjelpe dersom offentliggjøringen av hennes personnummer medfører problemer. I tillegg har bladet publisert et innlegg fra førstelagmann Lie, som blant annet påpekte det uheldige i illustrasjonen til den påklagede artikkelen.

Klageren står fast ved at kopi av hennes faktura ikke var nødvendig å offentliggjøre, og sier hun ikke legger noen vekt på beklagelsen fra redaktøren. I denne forbindelse vises det til at beklagelsen kom på e-post, noe klager finner svært enkelt og upersonlig. I tillegg kom beklagelsen etter sterk oppfordring fra førstelagmann Lie. Klager mener det ikke kan være slik at pressen kan trykke det den vil og i ettertid skylde på at man ikke så hva som sto der. Klager finner det meget urimelig og uheldig hvis en ”uforbeholden beklagelse” skal være løsningen på redaktørens dårlige arbeid.

Advokatbladet påpeker at fakturaen ville blitt benyttet som illustrasjon til artikkelen, selv om de personlige data hadde vært sladdet. Idet dette anses å være et redaksjonelt valg, drøftes ikke nødvendigheten av den konkrete illustrasjonen. Det understrekes imidlertid at bladet vil komme tilbake med en bredere begrunnelse, hvis utvalget mener det har betydning for saken. Fagbladet synes det er leit at klageren ikke legger vekt på den beklagelse hun har mottatt, og stiller spørsmålet om hva mer redaksjonen kunne ha foretatt seg i denne saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje publisert i fagbladet ”Advokatbladet”, der en nylig avsagt høyesterettsdom angående fakturering av sekretæroppdrag, ble omtalt. Som illustrasjon til saken ble det gjengitt en faksimile av en faktura der det fremgikk navn, personnummer, kontonummer og personlige adresse til den sekretæren fra Borgarting lagmannsrett som hadde sendt fakturaen. Sekretæren har påklaget reportasjen, idet hun mener faksimilen gjengir personlige opplysninger om henne som er saken uvedkommende.

Advokatbladet har beklaget forholdet, og hevder ingen i redaksjonen så at de nevnte opplysningene fremgikk av fakturaen før reportasjen gikk i trykken. Dersom dette hadde blitt oppdaget, ville personnummeret trolig blitt sladdet. Det understrekes imidlertid at saken er av stor interesse for bladets lesere, og at fakturaen ble gjengitt som et sentralt dokument i saken. Videre påpekes det at bladet i ettertid har publisert et innlegg fra Borgarting lagmannsrett som også tar opp det uheldige i illustrasjonen i den påklagede artikkelen.

Pressens Faglige Utvalg mener den aktuelle faksimilen var høyst relevant som illustrasjon i en sak som omhandlet fakturering av sekretæroppdrag. På den annen side mener utvalget de personlige opplysningene om sekretæren fra Borgarting lagmannsrett, var saken uvedkommende, og derfor skulle vært sladdet. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det heter: ”Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende. ”

Utvalget merker seg positivt at Advokatbladet har tatt selvkritikk og iverksatt flere tiltak for å beklage forholdet overfor klageren, men finner likevel ikke at dette opphever det faktum at artikkelen strider mot publiseringsreglen i Vær Varsom-plakatens punkt 4.3.

Advokatbladet har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mars 2007

Odd Isungset,
Ellen Arnstad, Halldis Nergård, Kirsti Nielsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse

??

??

??

??