Adv. Egil Jarslett (p.v.a. Niels A.B. Bugge) Advokatfirmaet Hjort DA mot Finansavisen

Finansavisen hadde mandag 30. oktober 2006 som oppslag på førstesiden:

Hovedtittel:
«Tapte i retten: Bugge-bråk»

Undertitler:
«Brøt seg inn i leilighet
Stjal inventar
Bygde om ulovlig»

Henvisningstekst:
«Bugge-selskaper må ut med 1,6 millioner i erstatning etter ufine medoder. SIDE 10 og 11»

Titler og henvisningstekst var montert inn i et femspaltet portrettbilde av Niels A.B. Bugge.

Under hovedtittelen «Ulovlig ”Bugge-bygg”» het det i innsideingressen:

«Tidligere finansmann, advokat og eiendomsbaron Niels A.B. Bugge har gjenoppstått fra sin personlige konkurs. Ifølge en tidligere leieboer går han nå over lik for å tjene penger.»

Og videre i artikkelen:

«Nok en gang har Niels A.B. Bugge havnet i bråk på eiendomsmarkedet. Siste nytt er at Oslo tingrett har dømt selskapene hans til å betale 1,6 millioner kroner i erstatning til Knut Nordskog, en tidligere leieboer i et av Bugges siste eiendomsprosjekter.

-Bugge har ulovlig brutt seg inn i leiligheten, verkstedet, lageret og bodene til Nordskog. Der fjernet han eiendelene og bygget om leiligheten slik at det ble umulig å oppfylle leieretten, sier Nordskogs forsvarer, advokat Øyvind Solberg.»

Under mellomtittelen ”Kjører på videre»:

«Knut Nordskog er en av dem som har lidd mest tap på Bugges siste satsinger. Han ble involvert i bråket gjennom en spesiell leieavtale han gjorde med den tidligere eieren av Vogts gate 11, som Bugge senere overtok. Avtalen mellom Nordskog og den tidligere eieren var at han betalte 1.200 kroner i måneden for 62 kvadratmeter og ni boder, mot at leietakeren var vaktmester i blokka.

-Jeg vet det var helt unikt, og umulig å finne tilsvarende i denne byen. Derfor skrev vi under på en avtale om at jeg kunne bo der resten av mitt liv, forteller Nordskog.

Da huseieren døde, solgte arvingene hans eiendommen Vogts gate 11. Nordskog var blitt god venn med avdøde, og ble arving på lik linje med de andre. Han fikk en sjettedel av oppgjøret. Nordskog ønsket også å bo der videre, noe som ble godtatt og tatt hensyn til da taksten ble satt til rundt 4 millioner. Bugge kjøpte imidlertid blokka for det dobbelte.

-I dette tilfellet har Bugge kjøpt opp en gammel bygård til overpris, tvunget beboerne til å flytte på uriktige grunnlag, tatt opp offentlige lån, mottatt tilskudd som overstiger kjøpesummen og stiftet borettslag for å selge det til det mangedobbelte av kjøpesummen, sier advokat Øyvind Solberg.

Dette er likevel bare en brøkdel av Knut Nordskogs erfaringer med Niels A.B. Bugge.

Ulevelige forhold (mellomtittel).

Ifølge Nordskog var planene til Bugge klare hele tiden; å kaste ut samtlige leieboere, uansett hva det måtte koste. Han sier at de fleste lot seg kue etter Bugge stanset lys, post, vann, renovasjon og strøm. Nordskog sto derimot på sitt.

-Først reiv han ned min del av kjeller og loft, før han strippet leiligheten min for inventar. De få gjenværende opplevde så hærverk, innbruddsforsøk, oversvømmelse og forsøk på brann. Dette gjorde ikke Bugge selv, men et par leietakere han tok inn; noe som gjorde folk redde. Problemet mitt var at det var vanskelig å bevise at han gjorde noe grovt ulovlig, siden leilighetene var blitt tømt så elegant som mulig var.

Dette fikk Bugge, ifølge advokat Solberg, mulighet til gjennom en midlertidig kjennelse på at Knut Nordskog skulle flytte ut. Dette på grunn av at Plan- og bygningsetaten hadde gitt byggetillatelse.

-Plutselig fikk jeg beskjed av en bekjent om at mange av mine eiendeler sto utenfor bygningen, og at noen av dem var kastet i containere, forteller Nordskog.

Til slutt ble presset for stort på Nordskog, og han valgte å flytte. Niels A.B. Bugge pusset så opp hele borettslaget, og ga Nordskog et offisielt tilbud om å flytte tilbake i samme leilighet for i overkant av 18.000 kroner i månedsleie.

Må ut med erstatning (mellomtittel)

På grunn av at Bugge selv er personlig konkurs, opererer han gjennom de familieeide selskapene Bugge Forvaltning AS og Bugge Vest ANS. Sammen med Vogts gate 11 Borettslag og Kaseca ANS må de ut med 1,5 millioner til Nordskog for erstatning av tapt bolig. I tillegg må Bugges selskaper betale 100.000 for tapt inventar.

-Jeg ønsker ikke å uttale meg om saken, da jeg bare representerer selskapene, sier Niels A.B. Bugge.

-Knut Nordskog har gått til sak mot fire parter. Vi representerer bare Kaseca ANS, og anker på vegne av dem, sier Peter Grape, prosessfullmektig for Kaseca ANS, som eies av familien Carl Preben Høegh. Selskapet var deleier i Vogts gate 11 DA.

-Vi er trukket inn på lik linje som de andre partene og mener vi ikke skulle ha blitt trukket inn i det hele tatt. Derfor mener vi dommen er feil, og vil ikke uttale oss om ytterligere forhold, sier Grape.»

I en egen ramme, med tittelen «Bugges merittliste», opplyste Finansavisen om konkurser og erstatningskrav Niels A.B. Bugge har vært involvert i siden 1987. Også Bugges tap av advokatbevillingen i 1995 inngikk i oversikten. Til slutt framgikk det at Bugge i 2006 «må betale 1,6 millioner i erstatning til Knut Nordskog.»

To portrettbilder av Bugge («Før» og «Nå») og ett av Nordskog illustrerte oppslaget.

KLAGEN:

Klager er Niels A.B. Bugge, via advokat Egil Jarslett. Klagen retter seg særlig mot Finansavisens førstesideoppslag, med bl.a. formuleringen «Brøt seg inn i leilighet».

Etter advokatens mening kan utsagnet «vanskelig oppfattes som noe annet enn en påstand om at klager har gjort seg skyldig i et straffbart innbrudd, jf. Straffeloven § 147. Det er intet grunnlag for en slik påstand.» «Det gis ingen signaler på førstesiden om at det dreier seg om en kommentar fra en advokat som representerer en av partene i en ikke avsluttet rettstvist, ikke en faktisk opplysning.» Og advokaten fortsetter:

«Slik Finansavisen presenterer saken på førstesiden, gis det inntrykk av at klager også har stjålet inventar, jf. undertittelen ”Stjal inventar”. (…) «Også på dette punkt står vi overfor en påstand om straffbar opptreden… som er uten grunnlag i sakens faktum.»

«Det står ikke helt klart for klager hva Finansavisen her sikter til, idet avisen i sin øvrige omtale av saken ikke synes å insinuere at Bugge skal ha stjålet noen av Nordskogs gjenstander eller inventar. At Bugge skal ha stjålet gjenstander eller inventar, synes ikke en gang å være hevdet av Bugges motpart i den aktuelle tvisten.»

Også den tredje undertittelen («Bygde om ulovlig») reageres det på: «Heller ikke denne påstanden – som må leses som en påstand om at ombyggingen av Vogts gate 11 har skjedd uten de nødvendige tillatelser eller i strid med offentligrettslige regler – har dekning i sakens faktum.» Det vises til en rekke vedlegg, herunder ferdigattest fra august 2003. «At det har versert en tvist med en leietaker og tidligere medeier i gården, gir ikke grunnlag for å hevde at kjøperne av gården har bygd den om ”ulovlig”.»

Og dessuten heter det om hovedtitlene på førstesiden og inne i avisen («Bugge-bråk/Ulovlig ”Bugge-bygg”):

«Titlene fokuserer strekt på klager som person, de inneholder bokstavrim som spiller på klagers navn, og i alle fall den ene overskriften går lenger enn det er dekning for i stoffet.»

Advokaten skriver videre om innholdet i innsideartikkelen:

«Saken, som tar utgangpunkt i en verserende rettstvist hvor klager fungerer som prosessfullmektig, er viet to hele sider inne i avisen. (…) Oslo tingrett har avsagt dom i saken (vedlagt), men denne dommen er ikke rettskraftig. Finansavisens omtale av saken er imidlertid i liten grad basert på selve dommen. I stedet har avisen i hovedsak nøyd seg med å gjengi uttalelser fra Nordskog og hans advokat, Øyvind Solberg.»

Advokaten reagerer på gjengivelsen av flere uttalelser og påstander fra Nordskogs side, foruten ingressformuleringen om at Bugge «går… over lik for å tjene penger». Spesielt vises det til disse to avsnittene i artikkelen:

«Ifølge Nordskog var planene til Bugge klare hele tiden; å kaste ut samtlige leieboere, uansett hva det måtte koste. Han sier at de fleste lot seg kue etter Bugge stanset lys, post, vann, renovasjon og strøm. Nordskog sto derimot på sitt.»

«-Først reiv han ned min del av kjeller og loft, før han strippet leiligheten min for inventar. De få gjenværende opplevde så hærverk, innbruddsforsøk, oversvømmelse og forsøk på brann. Dette gjorde ikke Bugge selv, men et par leietakere han tok inn; noe som gjorde folk redde. Problemet mitt var at det var vanskelig å bevise at han gjorde noe grovt ulovlig, siden leilighetene var blitt tømt så elegant som mulig var.»

Advokaten sammenfatter så langt med å hevde at avisen har brutt med Vær Varsom-punktene 3.2, om kildekritikk, 4.1, om saklighet og omtanke, 4.2, om skille mellom faktiske
opplysninger og kommentarer, og 4.4, om dekning i stoffet for titler og ingresser. Dessuten skriver advokaten:

«Mangelen på saklighet og omtanke i omtalen av klager underbygges også av den innfelte saken på side 11. I faktaboksen gir Finansavisen – under overskriften ”Bugges merittliste” – en selektiv og lite presis oversikt over tidligere rettsprosesser som klager har vært involvert i. Den inneholder også direkte uriktige opplysninger, blant annet om at Bugge Eiendom AS gikk konkurs i 1987.»

Avslutningsvis heter det for øvrig: «At klager avstod fra å gi kommentarer da han ble kontaktet av Finansavisens journalist, må ses i lys av hans tidligere dårlige erfaringer med avisen.» Klagerens advokat viser her til en tidligere PFU-klage fra Niels A.B. Bugge mot Finansavisen (sak 012/05), der han fikk medhold i at god presseskikk var brutt (kopi vedlagt).

TILSVARSRUNDEN:

Finansavisen, via advokat Kyrre Eggen, avviser klagen på alle punkter. I tilsvaret skriver avisens advokat bl.a.:

«Artikkelen omhandler en rettstvist i en sak av allmenn interesse. Finansavisen har i artikkelen belyst hvilke metoder klageren har vært villig til å benytte for å tjene penger på sin eiendomsutvikling – metoder som på ulovlig vis har rammet privatpersonen Nordskog. Det faktum at dette har kunnet skje ved hjelp av og skjermet av offentlige støtteordninger, underbygger sakens allmenne interesse. (…) Finansavisen har ved artikkelen utøvd det som er pressens kjerneoppgave – å avdekke privat eller offentlig misbruk av makt som rammer privatpersoner.»

«Finansavisen hadde et uvanlig godt kildegrunnlag for artikkelen. Foruten de åpne kildene Nordskog og hans advokat, som står frem med korrekt siterte uttalelser, har Finansavisen dekning for artikkelens innhold i tingrettsdommens premisser. I tillegg har Finansavisen basert seg på brev som hadde versert mellom Bugge og Nordskog og annet skriftlig bevismateriale som hadde blitt brukt i rettssaken. Videre har Finansavisen kontaktet Bugge og de andre involverte partene i rettstvisten for å få deres syn på saken. I den grad Finansavisen fikk svar, er slike syn gjengitt i artikkelen.»

«Bugge står selvsagt fritt til å være uenig i tingrettens vurdering av Nordskogs og egen troverdighet, men i forhold til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 er det sentrale at Nordskogs fremstilling bekreftes av tingretten.» «Tingretten har med andre ord utrykkelig uttalt at den har funnet Norskogs fremstilling av de faktiske forhold er bevist.» «Dette utgjør etter Finansavisens syn et meget sterkt kildegrunnlag for å anta at Nordskogs fremstilling er korrekt.»

Tilsvaret viser her til konkrete utdrag fra tingrettsdommen.

Avisens advokat mener Bugge «baserer mye av sin klage på å fortolke artikkelen annerledes enn det som faktisk står i den, ut i fra en nokså konstruert lesning av førstesideoppslaget
løsrevet fra resten av artikkelen.» «Det er etter Finansavisens syn feil å fokusere på enkeltord løsrevet fra resten av teksten, slik Bugge gjør i klagen.»

«Klare eksempler på dette er når Bugge hevder at ”Brøt seg inn i leilighet” betyr en påstand om straffbart innbrudd og ”Bygde om ulovlig” betyr påstand om brudd på offentligrettslige regler, mens enhver leser av artikkelen vil forstå at disse overskrifter viser til at Bugges selskaper ulovlig brøt seg inn i en leietagers leieobjekter og at ombyggingen var ulovlig fordi den krenket leietakers rettigheter. (…) Hovedoverskriften ”Tapte i retten: Bugge-bråk” har utvilsomt dekning i stoffet.»

For øvrig anfører avisens advokat:

«Det er riktig at Finansavisen ikke eksplisitt opplyser at saken er anket. Årsaken er at Finansavisen ikke var kjent med denne informasjonen da artikkelen ble trykket. Imidlertid fremgår det av artikkelen at advokat Peter Grape er sitert på at han ”anker på vegne av” sin klient Kaseca. Leseren får ved dette beskjed om at iallfall en av Nordskogs motparter kommer til å anke dommen.»

Klagerens advokat kan ikke se at avisens tilsvar rokker ved hans syn på saken. «I tilsvaret søkes det å gi inntrykk av de grove beskyldningene mot Bugge som preget hele Finansavisens førsteside mandag 30. oktober 2006, har dekning i tingrettens dom av 22. september samme år. Dette medfører ikke riktighet. I tingrettens dom står det ikke noe sted at ? Niels A.B. Bugge har brutt seg inn i en leilighet ? Niels A.B. Bugge har stjålet inventar ? Niels A.B. Bugge har bygget om ulovlig.»

Advokaten fastholder at førstesiden «etterlater et bestemt inntrykk av at det er Bugge personlig – og ingen andre – som har tapt en sak i retten. Dette selv om Finansavisen var klar over at halvparten av eiendommen var eid av Carl Preben Høegh gjennom det ansvarlige selskapet Kaseca ANS. Det er derfor ikke riktig at ”Bugge-selskaper” må ut med 1,6 millioner kroner i erstatning.»

«Innklages tilsvar inneholder for øvrig opplysninger som gir grunnlag for å stille spørsmål ved om Finansavisens journalist har fått med seg at Bugge bare var prosessfullmektig i den aktuelle tvisten, ikke part.»

«Avslutningsvis skal det bemerkes at oppslaget i Finansavisen 30. oktober 2006 vanskelig kan leses uavhengig av de mange andre negative og sterkt personfokuserte sakene om Bugge i Finansavisen i de senere år. Avisen har gjennom flere år gitt Bugge en behandling som har vært få andre til del.»

Finansavisens advokat går i et kort siste tilsvar i rette med at det skulle være presseetisk galt å fokusere på Bugge personlig. «Det er helt normalt at media fokuserer på de fysiske personer knyttet til næringsvirksomhet når det er grunnlag for å rette et kritisk søkelys på næringsvirksomheten. I denne saken var Bugge utvilsomt den sentrale personen.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et førstesideoppslag og en innsidereportasje i Finansavisen, der søkelys ble satt på tidligere finansmann Niels A.B. Bugges rolle i forbindelse rettssaken om et leieforhold i en bygård i Oslo. I konstaterende titler, og i intervjuer med saksøkeren og dennes advokat, ble Bugge personlig anklaget for konkrete ulovligheter som blant annet innbrudd og tyveri.
Bugge klager via sin advokat over avisens ensidige og ukritiske saksframstilling uten hold i den foreliggende tingrettsdommen, som dessuten var anket. Klageren reagerer også på direkte uriktige opplysninger i en faktaboks om hans tidligere «meritter».

Finansavisen avviser klagen på alle punkter, idet man mener det har allmenn interesse å få belyst hvilke metoder Bugge har vært villig til å benytte. I motsetning til klageren mener avisen å ha dekning for oppslaget og reportasjen i tingrettsdommens premisser, i tillegg til de åpne kildene og annet skriftlig bevismateriale. Finansavisen peker for øvrig på at Bugge, i likhet med øvrige involverte i rettstvisten, ble gitt mulighet til å komme med sitt syn på saken, men avsto. Avisen finner det ellers legitimt å personfokusere på klageren, selv om han i tingretten formelt opptrådte på vegne av selvstendige familierelaterte eierselskaper.

Pressens Faglige Utvalg mener Finansavisen var i sin fulle rett til ta for seg rettssaken der Bugge-selskaper, sammen med et annet av bygårdens eierselskaper, ble dømt til å betale et stort beløp i erstatning til saksøkeren.

Utvalget konstaterer imidlertid at avisen i sterk grad har vinklet oppslag og reportasje opp mot klagerens person alene, til tross for at flere eierkonstellasjoner var involvert i tvisten. Selv om det i tingrettens bemerkninger framkommer sterk kritikk av Bugge-selskapenes håndtering av forholdet til saksøkeren, og det der brukes samlebetegnelsen «Bugge» om de dømte selskapene klageren representerte, finner utvalget at avisen har gått unødig langt i sin personfokusering.

Utvalget finner dette særlig klanderverdig fordi klageren, gjennom konstaterende tittelbruk, kobles til påstander om konkrete lovbrudd som utelukkende fremsettes av saksøkeren og hans advokat. Etter utvalgets mening kan ikke innholdet i rettens bemerkninger trekkes så langt at også disse skulle utgjøre et holdbart kildegrunnlag for så sterke konklusjoner. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger, og til punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Finansavisen har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mars 2007

Odd Isungset,
Ellen Arnstad, Halldis Nergård, Kirsti Nielsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse