NN mot Dagsavisen

PFU-sak 184/06


SAMMENDRAG:

Dagsavisen hadde fredag 29. september 2006 et oppslag med tittelen «Flinke studenter blir dårlige lærere». Ingressen:

«Lærerutdanningen i Oslo tiltrekker seg de mest skoleflinke studentene, og har lærerkreftene med høyest kompetanse. Likevel klarer de ikke å utdanne de beste lærerne, viser en ny rapport.»

Artikkelen viser til rapporten, som blant annet har funnet at hver fjerde student slutter før endt utdanning. Dekan ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo avviser noen av påstandene, og forklarer årsaken til andre. I tillegg til artikkelen sto en tabell over strykprosenten ved de ulike lærerutdanningene, som viser Oslo omtrent ”midt på treeet”.

En underartikkel på samme side hadde tittelen «Varierende undervisning». Artikkelen gjengis her i sin helhet:

«En lærer som spiller gitar i timene og studenter som bytter klasse i håp om bedre lærere, er hverdagen ved Høgskolen i Oslo.
De tre studentene Anthony Csuja, Jørgen Walderhaug Jensen og Magnus Vestby går på fjerde året av lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo. De synes ikke de har fått det de ventet seg av utdanningen. Undervisningen har vært varierende, og de tror ikke noe på at høyskolen skal ha de beste lærerne.
– Det er ganske morsomt. Flere av lærerne underviser i hvilke metoder man skal bruke når man lærer bort, men de bruker dem ikke selv, forteller Anthony Csuja. De kjenner studenter som har byttet klasse fordi de har hørt at det er bedre lærere i de andre klassene. – Jeg hadde en norsklærer i første klasse som var glad i å spille gitar. Det var greit, det, men vi lærte ikke så mye pensum, sier Anthony.
Guttene mener deler av undervisningen har vært rettet for mye mot barneskolen, og at forklaringene ble vage når undervisningen kom inn på det mer avanserte. De er opptatt av hva som gjør en lærer god eller dårlig, og mener at mye av lærerens egenskaper må ligge i personligheten. De tre er snart klare for å ta fatt på læreryrket, men synes det er skremmende å tenke på hvor stor variasjon det kan bli i kvaliteten blant lærerne.»

KLAGEN:

Klageren er ansatt ved Høgskolen i Oslo (HiO). Han skriver, med henvisning til underartikkelen som er gjengitt over:
«Min undervisning omtales på en måte som gir inntrykk av at jeg er en svak lærer som spiller gitar i stedet for å gi studentene det de har krav på av faglig formidling og oppfølging.»

Klageren mener han er lett identifiserbar fordi han er den eneste «gitarspillende norsklærer på første årstrinn ved Almennlærerutdanninga, HiO». Han mener avisen burde forstått dette og gitt ham mulighet til å forsvare seg og komme med sin versjon. Klageren mener det ikke er noe formildende i at studenten som uttaler dette, er navngitt.

Fra klagerens siden anføres det videre at ingressen til underartikkelen er formulert på en slik måte at den rammer alle som driver undervisning ved HiO. Det refereres her til formuleringen ”…er hverdagen ved Høgskolen i Oslo”, og klageren skriver:

«Avisa legger på denne måten en tilfeldig students utsagn til grunn for udokumenterte anklager om slett undervisningskvalitet og studentflukt i lærerutdanninga, en anklage som rammer alle faglig ansatte.»

Det vises til at ingen lærere får anledning til å ta til motmæle, og at den intervjuede dekanen i hovedartikkelen aldri ble konfrontert med studentens utsagn.

TILSVARSRUNDEN:

Dagsavisen opplyser innledningsvis at et forsøk på å oppnå en minnelig ordning ikke har ført fram. Videre anføres det fra avisens side at «(D)et er vanskelig å se at dette utsagnet (om den gitarspillende læreren; sekr. anm.) er injurierende. Sitatet ble heller ikke vurdert som så anklagende at det uten videre er behov for samtidig imøtegåelse. Spesielt fordi utsagnene fra studentene langt på vei er en forlengelse av kritikken mot utdannelsen i evalueringen, som får en fyldig imøtegåelse fra dekan Sissel Østberg i hovedartikkelen.»

Avisen mener derfor at det sentrale er at institusjonen fikk anledning til å imøtegå evalueringsrapporten, og ikke at enkeltutsagn fra studentene ikke ble spesifikt imøtegått «så lenge det ikke er snakk om spesielt sterke beskyldninger». Avisen opplyser ellers at det ikke er mottatt noen ønsker fra klageren om plass til tilsvar, noe man ville vært åpen for.

Avisen mener ellers at klageren neppe er identifiserbar for andre enn de han har hatt som elever, samt hans kolleger på skolen. Dagsavisen avviser ellers alle påstander om brudd på god presseskikk.

Klageren sier seg uenig med Dagsavisens anførsel om at uttalelsen om en lærer som spiller gitar slik at studentene ikke lærer pensum, ikke er en alvorlig beskyldning. «Eg meiner det er det, ikkje minst i den tekstlege ramma den står i, nemleg ein kritisk omtale av kvaliteten i lærarutdanninga….»

Til klagepunktet om identifisering sier klageren at det er alvorlig nok å bli identifisert på egen institusjon, særlig i en så kritisert utdanning som i dette tilfellet. Klageren opplyser ellers at han har for vane å begynne undervisningsøktene med en sak knyttet til den norske skoletradisjonen, og framhever særlig Mads Bergs Songbok. Han anfører at han aldri har merket noen misnøye med en slik start på dagen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, som er lærer ved lærerutdanninga ved Høgskolen i Oslo, mener Dagsavisen brøt god presseskikk i en artikkel om en evaluering av kvaliteten ved landets lærerutdanninger. I en underartikkel kritiserte en student utdanningen ved å fortelle om en lærer som spiller gitar i stedet for å undervise fra pensum. Læreren mener seg identifisert og krenket.

Dagsavisen avviser klagen, og anfører at omtalen ikke har en form og et innhold som utløser retten til samtidig imøtegåelse. Avisen kan heller ikke se at klageren er identifisert utover de som allerede er kjent med at han spiller gitar som innledning til undervisningsøkter.

Pressens Faglige Utvalg mener Dagsavisen var i sin fulle rett til å omtale en rapport om undervisningskvaliteten ved landets lærerutdanninger, og som konkluderte med at blant annet utdanningen ved Høgskolen i Oslo ikke er blant de aller beste. Utvalget mener videre at det ikke var unaturlig for avisen i denne sammenheng også å innhente spontane kommentarer fra studenter med fersk erfaring fra den relevante undervisningen.

Utvalget kan se at en replikk som kanskje ikke var krenkende ment, kan bli oppfattet slik av en som opplever at det gjelder ham. Utvalget mener imidlertid at kritikken som framføres tross alt må oppfattes som generell, og at klageren må akseptere å bli brukt som eksempel. Fordi klageren er anonymisert utover de som allerede vet at han av og til spiller gitar i timen, utløses heller ikke retten til samtidig imøtegåelse.

Dagsavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. februar 2007
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller