Helsetilsynet i Troms, Magnus P. Hald, Regionalt ressurssenter (RVTS), Universitetssykehuset Nord-No mot Tromsø

Avisen Tromsø hadde onsdag 20. september 2006 et nyhetsoppslag over to sider med hovedtittelen «Overtalt til ikke å hoppe» og undertittelen «Politimann fikk tromsøkvinne på bedre tanker».

Et seksspaltet fargebilde viste på avstand en kvinne i 20-årene stående med ryggen til på utsiden av Tromsøbruas midtspenn, mens hun holdt seg i sikringsrekkverket. Av bildeteksten framgikk det at kvinnen var fotografert like før hun igjen kom inn på brofortauet, etter at brannmannskaper hadde fjernet et stykke av rekkverket.

Også to mindre bilder viste kvinnen mens hun ennå befant seg utenfor brorekkverket; det ene tatt mens politiet prøver å overtale henne til ikke å hoppe, og det andre idet hun blir tatt hånd om.

I tillegg til politiets operasjonsleder, uttaler bl.a. kommuneoverlege Anne Helen Hansen seg. Hun er glad for «at også dette tilfellet endte godt», og sier deretter:

«- Mitt inntrykk er at sikkerhetsrekkverket har bidratt til å få ned antall selvmord fra brua. Det er blitt vanskeligere å få utført spontane, uheldige handlinger. Men som gårsdagens hendelse viste – de som ønsker å komme over, klarer det. I den forbindelse vil jeg oppfordre personer til å søke hjelp andre steder enn på brua. Selv om livet er vanskelig, er hjelpeapparatet der. Det er bare å bruke oss, sier Hansen.»

Under mellomtittelen «Ikke for dårlig» het det videre:

«Nils Arne Johnsen i Statens vegvesen tilbakeviser påstanden om at rekkverket på Tromsøbrua ikke har noen hensikt. – Etter at arbeidet var ferdig før jul, har vi fått inn langt færre rapporter om ulykker. Vårt samarbeid med politiet – hvor alle tilfeller registreres – viser en tydelig nedgang i antall selvmord og –forsøk. Det er tydelig at rekkverket virker preventivt og er med på å øke tidsbruken slik at omverden eventuelt kan gripe inn, sier distriktsveisjefen, som får støtte fra politiet om at man ser en nedgang i antall tilfeller.»

KLAGE A:

Klager A er Helsetilsynet i Troms, ved fylkeslege Gerd Ersdal.

Slik klageren ser det, «har man i dette oppslaget ikke tatt hensyn til personen som omtales på bildet og den effekt et såpass omfattende oppslag kan ha på et menneske i livskrise. Det er heller ikke tatt hensyn til mulig smittefare ved i detalj å vise og omtale sted og metode slik Tromsø her gjør. Det vises for øvrig til PFUs veileder for omtale av selvmord, spesielt når det gjelder personvern og mulig smittefare.»

KLAGE B:

Klager B er psykiater Magnus P. Hald, som skriver: «Brua har for ca trekvart år siden blitt sikret med et sikkerhetsrekkverk som i betydelig grad har redusert antall selvmord og selvmordsforsøk fra brua. Reportasjen i ”Tromsø” og ikke minst bildene fungerer nærmest som en oppskrift på hvordan man kan komme forbi dette hinderet. Etter undertegnedes vurdering bryter denne reportasjen med punkt 4.9 i ”Vær Varsom-plakaten”.»

KLAGE C:

Klager C er Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), Universitetssykehuset i Nord-Norge, ved leder Aud Karin Bjørn. Klageren finner bildebruken ”klanderverdig”, og anfører spesielt: «På det store bildet er kvinnen zoomet inn på en måte som kan gjøre det mulig å identifisere henne.»

Også klager C viser til veilederen for omtale av selvmord, der det legges vekt på «forskning som viser at medieomtale kan føre til økning i selvmordsatferd, særlig når metoden er presentert, det er store og gjentatte oppslag, og når det er kjendiser som har tatt livet av seg. «Unge mennesker er særlig utsatt for slik smitteeffekt.»

KLAGE D:

Klager D er talsperson for den omtalte/avbildede unge kvinnen og hennes familie, med deres samtykke til klagebehandling. Også klager D relaterer sin klage til Vær Varsom-punkt 4.9 og veilederen for pressen i selvmordssaker. Hun skriver bl.a.:

«Oppslaget er utvilsomt omtale av et selvmordsforsøk, og måten omtalen er gjort på oppleves ikke å ha karakter av varsomhet. Det var heller ingen i familien som opplevde det som en skånsom behandling da man leste avisa dagen etter hendelsen, og helt uforberedt ble presentert for tekst og bilder. Det var dramatisk, vondt og skremmende, og medførte tilleggsbekymringer i en allerede vanskelig situasjon. (…) Presentasjonen av hendelsen har preg av sensasjon.»

Klageren kan ikke se at hoppsikring av Tromsøbrua rettferdiggjør måten reportasjen er laget på, idet informasjonen om hoppsikring/forebygging bare utgjør en mindre del av artikkelens innhold. «Intervju med avisens redaktør på tv-Tromsø bekrefter for øvrig vårt inntrykk av at det er nettopp de sensasjonspregede bildene som gjør oppslaget til en interessant nyhetssak for avisa.»

«Dersom det vurderes slik at intervju med lege og veivesen bidrar til å legitimere oppslaget, ønsker vi at fagfolk oppfordres til å være svært tilbakeholdne med å gi intervju om tema når det skal kobles til en reportasje om en enkelthendelse, og spesielt når den er så nær i tid.»

I tilknytning til smitterisikoen ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk, skriver klager D dessuten bl.a.:

«I denne reportasjen er metode beskrevet, noe det advares mot i Veilederen. Det finnes risiko for at noen kan ha ”forkastet” denne metoden fordi den er vanskeliggjort ved de nye gjerdene, men at de her blir gjort oppmerksom på at ”hvis du vil, så kan du”. Det kan til og med ligge en viss utfordring i en slik uttalelse. Vi er ikke i posisjon til å si at dette har skjedd eller vil skje, men vi ser ingen grunn til at et slikt budskap skal gis publisitet i en avis. Etter vår vurdering inneha oppslaget flere kriterier for smitteeffekt: 1. Det er vanskelig, men du kan vise at du kan klare det. 2. Du kan oppnå stor publisitet. 3. Og så kan det gå bra til slutt.»

Klager D mener dessuten at reportasjen også er i konflikt med Vær Varsom-punkt 4.1, om å vise saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. «I tillegg vil vi poengtere at bildene har vært tilstrekkelig lite anonymisert til at folk som kjenner vedkommende nå knytter henne til denne hendelsen og reportasjen.»

TILSVARSRUNDEN:

Tromsø har avgitt et felles tilsvar til de fire klagene, og det heter innledningsvis:

«Tromsøbrua har fått en egen selvmordssikring – slik at det skal bli vanskeligere å hoppe. Brua er den viktigste samferdselsåren i Nord-Norge. Trafikken mellom bydelene og til og fra den største byen i landsdelen går hovedsakelig denne veien. Når trafikken stopper opp blir konsekvensene synlige og store. ”Tromsø” har dekket saken om kampen for å få midler til å montere en såkalt selvmordssikring på brua. Bakgrunnen er at alt for mange mennesker har tatt livet sitt etter hopp fra denne brua.»

Avisen har vedlagt kopier av foregående reportasjer om brosikringen.

«Saken som er innklaget er den nest siste i en serie nyhetsreportasjer om temaet, og er valgt fordi saken har stor allmenn interesse. Dette var det første kjente tilfellet hvor en person forserte sikringen etter at rekkverket sto ferdig. Vår vurdering var at bildene kunne brukes fordi kvinnen valgte livet. Hadde hun hoppet, ville det vært uaktuelt å publisere bildene.»

«Når hovedutfartsveien fra byen i tillegg blir stengt som følge av at en kvinne hadde klatret over gjerdet, er det en sak som berører allmennheten i så stor grad at det krever oppmerksomhet. ”Tromsø” har gjengitt virkeligheten i en vellykket redningsaksjon og har publisert bilder av hendelsen.»

«Smittefaren er dratt frem av samtlige klagere. Reaksjonene etter nyhetsreportasjer om selvmord har delt helsevesenet i to. Det er grupper som mener det ikke skal skrives om slike saker og en gruppe som mener denne delen av psykiatrien også bør omfattes av større åpenhet. I over to år har ”Tromsø” skrevet mye om sikringen av brua uten at antall selvmord eller selvmordsforsøk har økt. Hadde det vært slik at smittefaren var overhengende hver gang et nyhetsoppslag med tekst og bilde ble publisert, skulle det ifølge klagernes argumentasjon, ha vært en merkbar økning.»

Angående den påklagede reportasjen skriver avisen videre:

«”Tromsø” laget et oppslag med en kvinne som hadde klatret over gjerdet hvor hun lot seg overtale til å klatre tilbake. Metoden er beskrevet i form av at hun hadde tenkt å hoppe, men at hun valgte livet etter å ha hatt en samtale med en politimann. Det er ikke kjent at denne saken i ettertid har medført noen form for smitte. Bruk av bilder er bevisst fordi det ikke er mulig å gjenkjenne kvinnen, samt at en eventuell smittefare etter dette oppslaget ville ført til noe positivt – nemlig at flere ville velge livet.»

«”Tromsø” har vært under press de siste 10 årene fordi vi ved enkelte anledninger har omtalt selvmord og selvmordsforsøk. (…) Reaksjonene fra familier og enkeltpersoner har vært todelte. Noen har slått fast at dette ikke er et emne det bør skrives om, men en større gruppe har uttrykt glede over at slike saker blir omtalt. Det har skapt rom for mennesker som vil snakke om selvmord – på linje med sykdommer eller psykiske lidelser. (…) At Vær Varsom-plakaten er endret i forhold til samfunnsutviklingen viser en klar endring i dette spørsmålet. (…) Derfor er det ikke akseptabelt å tie i hjel en sak som er kontroversiell.»

Klager A og B har ikke hatt noe å tilføye.

Klager C sier seg enig med Tromsøs redaktør når det gjelder viktigheten av at mediene omtaler selvmord og selvmordsforsøk, «men da på en måte som gir allmennheten presis kunnskap om temaet og hvilke muligheter som finnes for hjelp til mennesker som på ulike måter berøres av denne problematikken».

«Reportasjen i avisa Tromsø mener vi imidlertid går langt utover målsettingen om å gi allmennheten presis kunnskap og informere aktuelle aktører om mulig hjelpebehov. Vi er ikke enige med ansvarlig redaktør i at bildene er av en slik art at det ”ikke er mulig å gjenkjenne kvinnen”.»

Klager C stiller seg også undrende til avisens betraktninger om «manglende smittefare ved oppslag om selvmord og selvmordsforsøk som det i den aktuelle utgaven av Tromsø». «Selv om reportasjen i Tromsø viser til en hendelse som ikke førte til selvmord, viser en både i bilde og tekst til at Tromsøbrua, på tross av sikring, er mulig å benytte som arena for selvmord.» Og klageren tilføyer:

«Hvilken smitteeffekt konkrete oppslag har, er selvsagt vanskelig å bevise, men gjennom forskning vet vi at omtale og illustrasjon av metoder medvirker til økte selvmord og selvmordsforsøk, spesielt blant yngre mennesker.»

Klager D går i rette med avisen når den hevder at den påklagede reportasjen omhandler det første kjente tilfellet der en person forserer brosikringen. Klageren viser til at Tromsø selv omtalte en lignende situasjon i mars 2006. Videre skriver hun:

«Vi kjenner oss ikke igjen i redaksjonens påstand om at klagen baserer seg på et premiss om at all publisering rundt tema selvmord bidrar til smitte. Profil på saker, både innholdsmessig og layoutmessig, er det som er av betydning i den sammenheng. Det etiske spørsmålet går derfor ikke på om et tema innenfor psykiatri/samfunnsproblem skal tabubelegges eller ikke, men når, hvor og hvordan tema tas opp. Det er på dette punktet vi mener avisa har brutt god presseskikk.»

Klager D har vedlagt kopi av en notis Nordlys om den samme hendelsen på Tromsøbrua.

Tromsø har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en tosiders bildereportasje i Bladet Tromsø, der en ung kvinne på avstand var fotografert mens hun befant seg på utsiden av sikkerhetsgjerdet over Tromsøbrua. Under tittelen «Overtalt til ikke å hoppe» framgikk det at hendelsen hadde ført til en timelang trafikkstans før politiet fikk kvinnen «på bedre tanker».

I tillegg til kvinnen og hennes familie klager tre nord-norske faginstanser innen helsevesenet på reportasjen, delvis på grunn av muligheten for identifisering av kvinnen, og delvis som følge av den merbelastning de mener «et menneske i livskrise» og hennes nærmeste er påført. I tillegg viser samtlige klagere til den antatte smittefaren knyttet til medieomtale av selvmord og selvmordsforsøk, særlig når beskrivelse av metode blir for nærgående.

Bladet Tromsø forsvarer oppslaget, primært under henvisning til de store konsekvenser hendelsen fikk for hovedtrafikkåren over Tromsøbrua. Etter avisens mening dreide deg seg om en sak som i stor grad berørte allmennheten, og at det derfor var journalistisk berettiget å gjengi virkeligheten gjennom bilder og tekst. Slik avisen ser det, må reportasjen også sees i lys av at sikkerhetsgjerdet over Tromsøbrua har vært et hyppig tibakevendende tema for lokalpressen over lang tid.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.9, der det heter: «Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»

Utvalget kan i utgangpunktet forstå redaksjonens vurdering av nyhetsverdien i en hendelse som berørte mange. Slik utvalget ser det, var det legitimt av avisen å omtale den mulige selvmordsforebyggende effekten av brosikringen.

Etter utvalgets mening måtte redaksjonen imidlertid skjønne at den sterke bildebruken ville bli opplevd som krenkende. Eksponeringen av hendelsen innebar en urimelig
tilleggsbelastning for de direkte berørte som avisen burde tatt hensyn til. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om blant annet å vise omtanke i innhold og presentasjon.

Slik utvalget ser det, må dette hensynet pressetisk overprøve det infomasjonsbehov publikum generelt måtte ha. Når utvalget tillegger nettopp hensynet til kvinnen og de nærmeste en så stor tyngde, skjer det uavhengig av om oppslaget i tillegg kan antas å ha en suicidal smitteeffekt.

Tromsø har brutt god presseskikk.

Oslo, 30. januar 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller